(Klikk på bildet for stort bilde)

Bind må visst være en populær kar, som har et helt leksikon for seg selv!

En av jentene stillte et spørsmål til Oprah som lyder omtrent sånn:

Når du ser jeg sitter her og ser meg sånn jeg er - synes du jeg er bra nok? 

Dette spørsmålet gjorde at jeg hadde problemer med å sove i natt. Jeg tenker at dette er et spørsmål som veldig mange i dag stiller seg. Den fattige jenta hvis store drøm er å få lov å gå på en skole tenker det. Vi i Norge som ser på det å gå på en skole som en selvfølgelighet - og "uffer" oss ofte over hvor forferdelig det er, tenker nok også det samme. Men det er noen vesentlige forskjeller i tankegangen...

For de fattige små jentene er det å gå på en skole en drøm. For dem er selv en myk seng å sove i en drøm. For dem er drømmer en del av overlevelsen. Det er nok drømmen om det som kan synes uoppnåelig som er drivkraften til å kjempe for overlevelsen - til tross for at familiemedlemmer dør av aids, eller blir myrdet kaldblodig utenfor døren til hjemmet, et hjem som er uten vann, uten mat - et blikkskur som ikke tåler engang et regnskyll. Det disse barna lærer seg er ydmykhet. INGENTING er en selvfølge. Det er deres egen innsats som avgjør hvor de lander. Det er ydmykhet å spørre - synes du jeg er bra nok?

Barn og unge - vel, voksne også - i Norge spør seg nok ofte det samme. ER JEG BRA NOK? Jeg spør meg selv dette hele tiden. Men det er en vesentlig forskjell her.

Vi i Norge vet knapt nok hva fattigdom er. Vi lever trygt og stort sett alle våre behov er dekket. Ja MER enn dekket. Vi lever i et overflodssamfunn. Mange ville ikke bøyd seg ned for å plukke opp en tier engang. Vi gidder ikke. Når vi synes vi er fattige så er det fordi vi ikke har råd til å kjøpe oss den dyreste mobiltelefonen, eller ha mulighet til å kjøpe flatskjermtv. I Norge har vi en fattigdomsgrense og går vi under den blir vi plukket opp og sørget for. At dette systemet mange ganger føles urettferdig er vel egentlig også et luksusproblem...

Når vi i Norge spør oss selv, er vi bra nok? - så handler det om vi er bra nok i forhold til naboen, i gjengen, i familien, på skolen, på jobben. Overflodsamfunnet har gjort oss hensynsløse i kampen om å bli best, rikest, ha best karriære, ha de fineste og dyreste moteklær, de fineste kroppene. I den hensynsløse klatringen på suksessstigen blir vi blindet for de andre rundt oss. De som prøver å klatre sammen med oss men som ikke makter farten, "bråket" og jaget, blir liggende rundt oss som ensomme, syke, redde enkeltindivider. Vi klatrer hensynsløst alene og vi detter ned igjen alene og blir ofte liggende igjen alene. Individualismen står sterkt i Norge. Vi skiller oss når ekteskapet blir kjedelig - det er lett. Vi dytter barna våre imellom oss og snakker dritt om x-mannen/kona til barna våre - det er lett. Vi sender mor og far på gamlehjem - det er lett. Vi skyver alle andre som ikke har samme karriæremål som oss vekk fra oss og tråkker over dem på vår vei - det er lett.

Vi er iferd med å skape et suksessskillesamfunn. Mange er bra nok - veldig mange er ikke bra nok. Definisjonen på suksess er penger og makt - OG mangel på ydmykhet.

Slik tenker jeg...

Jeg er klar over at jeg kanskje overdriver veldig i det jeg skriver ovenfor. Kanskje gjelder dette bare noen få - noen få hensynsløse. Vi kan jo heller ikke tenke oss hvordan denne jenta i Sør-Afrika egentlig har det. Vi ser henne på vår flatskjermtv, gråter litt og tenker så trist - for mange av oss er dette underholdning. Vi skifter kanal og ser "Vil du bli millionær" i stedet. Selv Oprah Winfrey lager underholdning av dette og ikke bare det - hun tjener masse penger på det.

Jeg vet ikke hva jeg vil med det jeg skriver. Jeg vet bare at jeg vet at jeg ofte stiller meg dette spørsmålet selv; ER JEG BRA NOK? Jeg spør meg dette fordi jeg er tykk og nærmest konstant går og tenker på at jeg burde være slankere. Jeg spør meg dette fordi jeg er homofil og går hver dag og hører at jeg ikke er like bra menneske som andre. Jeg spør meg det fordi jeg ofte går og føler meg blakk og har ikke råd til å kjøpe meg dette drivhuset som jeg VIRKELIG drømmer om og som jeg tenker er det som er igjen for at jeg virkelig skal føle meg lykkelig. Jeg spør meg om det fordi jeg ofte sliter med nerveproblemer, panikkangst og depresjoner - hvorfor har jeg det når jeg går og føler at jeg ikke egentlig har noen grunn til å ha angst eller depresjon.. Jeg spør meg det fordi jeg vet at til høsten må jeg ut i jobb igjen etter å ha vært syk i mange år. ER JEG BRA NOK? VIL JEG KLARE DET?

Jeg føler at jeg er ydmyk. Men jeg vet at noen vil si at jeg ikke er det. Det føler jeg er fordi noen mener at jeg ikke er bra nok.. Det gjør meg syk.

Framtidig reiseprogramleder? Sør-Afrika. Februar. 2007.

Bildet er fra Warwick University Learning Grid.

Dersom bibliotekene i læringssektoren ikke bidrar til ny kunnskap og bedre ferdigheter, er det kroken på døra, over og ut. Det gjør det - vil jeg tro - lettere å bryte opp fra fortidas praksiser. De som ønsker reform har vinden i ryggen. Mens folkebibliotekene diskuterer sin identitet kan fagbibliotekene konsentrere seg om sine verktøy.

I dag ble jeg oppløftet av rapporten om åpen publisering fra HiO - og av Guardians fengslende spesialbilag om de britiske universitets- og høyskolebibliotekene. Britene har drevet systematisk utviklingsarbeid rundt IKT i fagbibliotek helt siden Follettrapporten (1993) - og artiklene i Guardian vitner om en trygghet - basert på mye erfaring og mange diskusjoner - i selve fagdebatten.

Sett fra Storbritannia virker deler av den norske debatten nærmest ubehjelpelig. Men det er kanskje kjerringa mot strømmen som inspirerer til kamp mot ord som laeringssenter og trender som Bibliotek 2.0.

Not invented her i bygda?

Ressurser

• Noa Aharony. Web 2.0 in U.S. LIS Schools: Are They Missing The Boat?

VEDLEGG

"Until recently, academic libraries operated within a stable, print-dominant environment," says Anne Bell, chair of the Society of College, National and University Libraries (Sconul) and a librarian at Warwick University.

"The physical library building and its stock literally defined the library, encapsulating its place as a trusted information source for students and academics."

Now library curators post their own blogs, libraries podcast, and learners are urged to post interpretative content around library collections and catalogue entries.

Examples of these new library web 2.0 interactions include student group assign ments using wikis that allow them to work at different times from different locations.

Quiet revolution

Orddelingsmafiaen fant for en stund siden en orddelingsfeil i en norskbok for skoleelever. Vi trengte ikke lete lenge før vi fant enda en, med en enda verre feil i tillegg: en n for lite i kunnskap.

Ja, da er tiden kommet og jeg er nå i praksis. Jeg var så heldig(?) å få praksis på Ulefoss der mamma og pappa bor. Hvilket betyr at jeg får spart litt penger nå da ;) Jeg har praksis i et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede! Dette er en jobb som gir like mye som den krever :) Jeg lærer mangt om mennesker som er psykisk utviklinghemmede. Dette er mennesker som gleder seg over det lille, altså; ser gleden i de små ting! Vi har mye å lære av dem. De tar livet med ro og gir oss mye!

Og nå om dagen er det mange tanker som svirrer rundt i mitt hode. Tanker som; er det dette jeg vil jobbe med? , klarer jeg denne jobben? , har jeg noe å gi brukerene? .... Vi får se :)

Bildet er hentet fra NRK.no og den er da selvfølgelig postet på Orddelingsmafiaen.

Psst: Følg med på Orddelingsmafiaen, vi har en skikkelig godbit i morgen tidlig!

Jeg er så glad for at jeg er kommet så godt i gang med min praksisrapport om Den kulturelle spaserstokken. Alt stoffet er innsamlet og nå har jeg bare igjen å samle trådene, analysere og svare på problemstillingen.

Jeg tror også at jeg nå har klar problemstillingen:

1. Hvilke kulturaktiviteter finnes for eldre i Skien Kommune
2. Hvordan er kulturbegrepet definert av de forskjellige aktørene/etatene og danner disse begrepene et godt nok grunnlag for nyttig samarbeid mellom de kommunale etatene og til det beste for de eldre i Skien.

(Tar gjerne imot synspunkter på denne problemstillinge.)

Praksisperioden ved Kulturavdelingen i Skien var en travel men fantastisk tid. Jeg har vært utrolig heldig med praksisstedet og jeg er veldig takknemmelig for tilliten de har vist meg. Jeg savner de eldre som jeg var så heldig å møte - jeg savner dansen, sangen og ordene - og ikke minst samtalene. Det har gitt meg inspirasjon til å skrive denne rapporten. Den blir viktig for meg fordi det er den siste innleveringen jeg har i min utdannelse i Kultur - arrangering, formidling og forvaltning, bachelor ved Høgskolen i Telemark. Jeg er stolt og glad for at jeg har klart meg så godt. Det ER en utfordring å begynne en høyskoleutdannelse som 40 åring - men en utfordring jeg er glad for at jeg tok. 

GAMMEL UNGDOM

Ennå er jeg ung av sinn
om kroppen står for fall
Og ikke lenger har den kraft
som kanskje kreves for å kjempe
Mot tidens vær og vind.
Men ennå kan jeg se med egne øyne
Om blikket ikke lenger er så klart
og sansene for øvrig er blitt sløvet,-
forstanden er dog ennå blitt bevart.

Ennå er det skjulte lenglser der,
like mange som de engang var,
og mine drømmer er de samme, like rotete og meningsløse
Uten sammenheng med livet som det er.
Og ennå kan jeg kjenne duft
av bjerk i vårlig skrud
og høre trostens lokkesanger
til den som vil bli brud

Ja, ennå er min sjel så ung,
sov var jeg født i går,
og uten rynker vil jeg tro, -
At mitt ansikt bærer livets preg
er en byrde mer lett enn tung,
for så lenge mine rynker er i huden
og jeg føler glede ved mitt liv,
Da kan jeg fortsatt elske det
Om jeg er gammel som et tørket siv.

Otto Authèn

Skauli skriver om det han kaller "Opplevelser omkring det å ta i bruk IKT og verktøy for
multimodal tekstproduksjon, i en norsk grunnskole". Oppgaven er interessant i minst to perspektiv; 1) det pedagogiske, og 2) det IKT-faglige.

Det er fort gjort å overse at Skauli faktisk forteller mye om hva lærere kan, selv om fokuset er problemorientert. Mange lærer lykkes i å ta i bruk digitale læremidler i undervisningen. Når det er sagt går artikkelen i Digi langt i å spisse poenget om at lærere kan oppleve å bli forbigått av sine elever hva digital kompetanse angår. Skaulis funn kort oppsummert:

• Læreren opplevde at elevene i hovedsak henter sin datakunnskap fra helt andre felter enn skolen.
• Undersøkelsen fant ikke at elevene hadde en presis formening om hva de produktene de laget med IKT på skolen, skulle brukes til.
• Undersøkelsen fant ikke IKT baserte elevprodukter presentert i det felles rommet, gjort til gjenstand for respons, dialog og / eller evaluering, eller i noen særlig grad anvendt i annen undervisning.

Satt på spissen innebærer dette at læreren ikke har noe å bidra med som oppleves relevant av elevene, eller læreren selv. Til tross for dette, gjennomføres det undervisning med digitale læremidler. Og resultatet går i søpla.

Elevene på sin side, dekker sin etterspørsel etter digitale læremidler andre steder.

Det finnes unntak
Unntaket, det Skauli kaller den autentisk lærer, var en lærer som tok ansvar for å utvikle sin egen kompetanse ved å forstå, og delta i det digitale rommet elevene brukte privat. Presentasjonen av funn gir en definisjon av den autentiske lærer på side 14. Her er den:

1. lærer som vil noe, - en personlig intensjon.
2. et personlig engasjement som fanger opp elevene – en helhjertethet.
3. respekterer elevene som frie og selvstendige mennesker.
4. evner å tilrettelegge / påvirke rammene for sitt arbeid.
5. Et godt forhold til sine kollegaer.
6. Evne å få gjennomført i det minste NOE av det hun vil!
7. Tar ansvar for egen utvikling.

Det er oppsiktsvekkende at undersøkelsen kun fant én lærer ved skolen som møtte kriteriene gitt i definisjonen. For negasjonen av denne definisjonen, som en lærer, kan best beskrives som sosiopat; én som ikke vil noe og mangler personlig intensjon (kun følger læreplanen?), mangler personlig engasjement i arbeidet - halvhjertet, uten respekt for elevene som selvstendige mennesker. Dette er en lærer som ikke evner å påvirke rammene for sitt arbeid, som har et dårlig forhold til sine kollegaer, uten evne til å gjennomføre NOE av det hun vil. Til slutt, er dette en lærer som ikke tar ansvar for egen utvikling, men venter på at andre skal tilrettelegge.

Nå er ikke verden svart/hvit. Og skolen er full av mange flotte mennesker, men alt er ikke som det skal være, når det å lykkes koker ned til deltakerens personlige egenskaper.

Hva kan være roten til utfordringene?
En grunnleggende problemstilling bør være å finne en måte å endre den digitale adferden til lærere flest. Stedet dette gjøres er i læreplaner, gjennom kompetanseheving, bedre rekruttering, i lærerutdanningen, og i de enkelte kommuners og skolers målsetninger.

Se for eksempel på Plan foir utvikling av digital kompetanse for alle, vedtatt av Sør-Odal kommunestyre.

Hold deg fast, for dette er morsom lesning. Og det skyldes ikke innholdet, men at planen er skrevet i danskebåt-fonten Comic Sans MS ;-)

Her er delmålene:

1. Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet.
2. Det skal innen 2006 være etablert nettverk regionalt og lokalt som sikrer hensiktsmessige læringsarenaer for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Lærerutdanningene skal spille en sentral rolle som nettverksledere. Nettverkene skal bidra til at skolene som deltar blir lærende organisasjoner.
3. Innen utgangen av 2008 skal faglig og pedagogisk personale i utdanning/opplæring – herunder skoleledere, være digitalt kompetente.
4. Lærerutdanningen skal sørge for at norske lærerstudenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse gjennom grunnutdanningen.
5. Innen utgangen av 2008 skal lærende ha utviklet en bevisst og kritisk holdning til innhold på Internett fra de blir kjent med mediet. Søketeknikker, kildekritikk og sikkerhetsregler er sentralt for at bruk av Internett skal være motiverende og positivt i læringsarbeidet.
6. Innen utgangen av 2008 skal lærere og lærende grad inneha den nødvendige digitale kompetansen for å kunne etterspørre, utnytte og være medutviklere av digitale læringsressurser.
7. Innen utgangen av 2008 skal digital kompetanse være satt inn i et eborgerperspektiv.

Med ett unntak (6), skal alle lære å bruke Internett som om det var et oppslagsverk.

Uten en større gjennomgang bør man spesielt legge merke til delmål 7: Innen utgangen av 2008 skal digital kompetanse være satt inn i et eborgerperspektiv. Dette gjelder også lærerstudentene...

Det visjonære eborgerperspektivet
Ambisjonsnivået tar utgangspunkt i UFDs Program for Digital kompetanse 2004 – 2008. Og det er her eborgerperspektivet introduseres.

Det kan virke som om ambisjoner og mål utformes først og fremst med tanke på hva alle minst skal kunne innen 2008. Når kompetansen til brorparten av lærerne ikke overstiger dette minimumskravet, vil selvsagt elevenes kompetanse overgå dette innen kort tid.

Det såkalte eborgerperspektivet setter et så lavt ambisjonsnivå for digital kompetanse - lavere enn datakortet - at det knapt egner som mål for å komme ut av en digital Paleolitikum.

En visjon bør ikke kun omtale minstemål, og minimumskrav. Skal lærerne klare å ta ledelsen i å utvikle elvenes digitale kompetanse, må det stilles mye høyere krav til deres egenkompetanse. Kravene til lærerne bør være at de skal bli ledende i å ta i bruk nye verktøy, være misjonærer for anvendelse av nye samarbeidsformer, og utfordre elevene til å samarbeide på skolen, slik de samarbeider i andre arenaer.

Paleolitikum regnes som den første perioden i steinalderen. Den begynte da hominider som for eksempel Homo habilis først tok i bruk steinredskaper for ca. 2 000 000 år siden. Perioden varte frem til mennesket begynte med jordbruk, i mesolitikum.

eborgerperspektivet forteller om hvilke verktøy man minst skal kunne bruke som digitalt kompetente borgere, men sier ingen ting om mulighetene som ligger i samarbeidsformene som muliggjøres av verktøyene. Elevene som gruppe er klassiske early adopters av nye verktøy. Det må være lærernes oppgave å opptre som elev hva adopsjon av verktøy angår, og aktivt gjøre bruk av de nye samarbeidsformene verktøyene muliggjør i undervisningen.

Studiet tar sikte på at studentene:

Videreutvikler forståelsen av ulike teorier om læring og kunnskap i forhold til didaktisk arbeid i skole og annen utdanning

Med andre ord: generell pedagogisk teori.

Utvikler kunnskap og ferdighet i å håndtere ulike undersøkende og elevaktive arbeidsformer

Opplæring i praktisk organisering av prosjektarbeid og andre aktive læringsformer.

Tilegner seg kunnskap og ferdighet i forhold til videre (fortsettende) leseopplæring

Praktisk organisering av leseopplæring.

Utvikler kompetanse i å søke, avgrense, kildekritisk vurdere og bearbeide informasjon for å utvikle ny og egen kunnskap.

Dette er vel den sentrale betydning av ordet "informasjonskompetanse" i de flestes forståelse. Men er det ikke dette en historiker - eller en hvilken som helst samfunnsforsker, driver med: å søke, avgrense, kildekritisk vurdere og bearbeide informasjon for å utvikle ny og egen kunnskap?

Utvikler kompetanse i å veilede elever i informasjonsprosessen spesielt, og i undersøkende arbeidsmåter generelt.

Her skifter fokus fra egen til andres læring. De kompetansene det er snakk om, spenner åpenbart bredt. Ser vi bort fra klassisk kateterundervisning, dekker beskrivelsen nesten alt annet praktisk-pedagogisk arbeid.

Utvikler kompetanse i å ta skolebiblioteket i bruk for å finne læringsressurser tilpasset den enkelte elev.

Det dreier seg like mye om å ta det digitale nettet som det fysiske skolebiblioteket i bruk.

Bibliotek på banen

Systemene for produksjon, organisering og formidling av læringsressurser er midt i en dyp og omstridt endringsprosess. Forlag, læringsportaler, NDLA, Nasjonalbiblioteket, Wikipedia og mange andre aktører prøver å posisjonere seg med tanke på framtidas læringsproduksjon.

Bibliotekene bør gjøre seg høyt og tydelig gjeldende på denne banen. Det å finne ressurser, er viktig. Det å produsere ressurser, er kanskje like viktig. Det å utforme spillereglene for produksjon og gjenfinning er imidlertid det aller viktigste.

Utvikler kompetanse i å presentere et emne/tema/fagområde for andre ved hjelp av multimedia.

Gode ferdigheter i presentasjon og formidling er en nødvendig del av de nye læringsformene - og må også læres. Om vi skal regne presentasjonsteknikk og argumentasjonsteori for informasjonskompetanse, er en smakssak.

Læring som produksjon

Det denne planen forteller er rett og slett at Agder har valgt å gå bredt ut. Dette kurset, som jeg tror blir et utmerket tilbud, fanger i grunnen opp det meste av den oppdateringen lærere og pedagogisk innstilte bibliotekarer vil trenge de nærmeste årene.I Agders perspektiv er ikke informasjonskompetanse en ferdighet som er typisk for bibliotekarer, men et bredt spektrum av kunnskaper og ferdigheter som både lærere og bibliotekarer vil trenge i sin digitaliserte praksis.

Det viser igjen at ABM er en haltende konstruksjon.

Den ekspanderende kunnskapsøkonomien bygger på læring som produksjon. Derfor blir det riktigere å si: arkiv, bibliotek og museer tilhører ABML-feltet: arkiv, bibliotek, museum og læring.

Ressurser

• Education around the world - how to educate our school librarians?.

Forslaget støtter opp om SkolebibliotekLøftet - og peker framover. Men det vi sier om "hvordan verden er", bør begrunnes bedre. Ved å vise til konkrete studier, statistikk og analyser, får argumentasjonen større kraft.

Sympatiske meninger er ikke nok. Skal bibliotekfaget bli tatt på alvor av andre profesjoner, må vi også utfordre fagets talemåter - det som alle tar for gitt uten å undersøke om påstandene faktisk stemmer. Doxa heter det hos Bourdieu. Der det er nødvendig å etablere mer kunnskap, må vi sørge for at dette blir gjort - både ved å bestille, og ved selv å gjennomføre, undersøkelser i feltet.

Skolebibliotekenes betydning

Jeg kommenterer forslaget med kunnskap - det vil si behovet for kunnskapsbasert praksis - som utgangspunkt:

Norsk Bibliotekforenings landsmøte, samlet i Bergen 5. mars 2008, vil understreke skolebibliotekenes sentrale betydning for kulturell utvikling, læring, tilegnelse av informasjonskompetanse og utjevning av sosiale forskjeller. Tilgang til en god bibliotektjeneste er et viktig tiltak for å få en bedre norsk skole.

Jeg håper alt dette er riktig - men vi har svært lite dokumentert kunnskap om sammenhengen mellom satsing på skolebibliotek, på den ene siden, og "kulturell utvikling, læring, tilegnelse av informasjonskompetanse og utjevning av sosiale forskjeller" på den andre.

Hvordan de økte ressursene blir brukt, har antagelig stor betydning for virkningen.

Tynn statistikk

Tilstanden for skolebibliotekene er urovekkende. En opprustning er helt nødvendig.

Skolebibliotekstatistikken forteller meg at samlingene er for store - og trolig for gamle. Men ABM-utvikling publiserer bare en meget nødtørftig statistikk - på fylkesnivå. Jeg oppfordrer derfor skolebibliotekene - bistått av skolemyndigheter, fylkesbibliotekene og ABMU - til å dokumentere tilstanden langt mer systematisk enn de gjør i dag.

Hvor gamle er samlingene (aldersfordeling)? Hvilke deler av samlingen blir brukt? Hvordan fungerer innkjøpsordningen? Hva skiller de beste og mest effektive skolebibliotekene fra de øvrige (benchmarking)?

Lærere og bibliotekarer

Skolebibliotekene må integreres i grunnutdanningene og utvikles som bidragsytere for å nå målene i Kunnskapsløftet.

Skolebibliotekene bør selvsagt integreres tettere i grunnutdanningene. Alternativet er å definere dem som pustehull og fristeder litt på siden av skolens hovedoppgave - nemlig læring.

Men dette har bibliotekarene krevd i en generasjon. Det å få til integrasjon mellom bibliotek og utdanning er faktisk en vanskelig oppgave. Fromme ønsker har liten politisk effekt.

NBF bør ikke si til politikerne: "løs problemet for oss!" Vi bør peke på konkrete tiltak som vi har sett (eller mener) kan virke.

Skolebibliotekene er en helt sentral faktor når det gjelder utvikling av leseferdigheter – og leseglede.

Og når de er så sentrale, må det være lett å dokumentere betydningen ...

Måling og midler

De nedslående resultatene fra PISA- og PIRLS-undersøkelsene tilsier at noe mangler i den norske skolen.

PISA og PIRLS splitter skolemiljøet - både på høyre og venstre fløy i politikken. Resultatmåling av konkrete kunnskaper settes opp mot allmenndannelse og sosiale ferdigheter.

Venstresida har lenge identifisert seg med enhetsskolen og sosialpedagogikkens "frihet, likhet og brorskap" i skolen. Pedagogikken fra syttiåra har virket. Det tok sin tid, men jeg har med glede sett at de nyeste kullene av bibliotekstudenter.er mer taleføre enn tidligere.

Skole-elevene har lært å snakke for seg. Men prosentregning kan de ikke. De retoriske ferdighetene har erstattet de tre klassiske R-er: reading, 'riting, and 'rithmetic.

Høyresida har benyttet PISA til å komme på offensiven. Den nivellerende enhetsskolen har spilt fallitt. Nå er det kunnskapsskolens - og næringslivets - tur. Norge trenger utdannet arbeiskraft.

Venstresida trenger ikke akseptere kritikken av syttiåras reformer. Men SV og DNA må også integrere PISA-resultatene i sin skolepolitikk. Når basiskunnskapene mangler, dropper elevene ut av normalsamfunnet. Ikke kommer de videre i utdanningen og ikke får de faste jobber.

Dagens produksjonsliv gir lite rom for ufaglært arbeidskraft. Høyresida vil ha mange dyktige kunnskapsproletarer, og venstresida vil unngå en varig marginalisering av skoletaperne. Bibliotekene kan spille på begge hester.

Informasjonskompetanse?

Norske skoleelever må bli mer informasjonskompetente – de må få ferdigheter som er nødvendige for å kunne nyttiggjøre seg informasjonen som tilflyter oss hver eneste dag.

Dette er ingen selvfølge. Jeg minner om de omfattende studiene til Louise Limberg og Niels Ole Pors. Hvilke spesifikke ferdigheter er det snakk om? Har lærerne disse ferdighetene? Bibliotekarene?

Lærere og bibliotekarer må gå sammen og bruke hverandres kompetanse til beste for elevene. Bibliotekarer sitter på en unik kompetanse innen feltet.

Møreforsknings store undersøkelse av skolebibliotek viser at lærerne i svært liten grad samarbeider med bibliotekarene om undervisningsoppleggene. Forestillingen om at bibliotekarene - så å si automatisk - sitter på en unik kompetanse innen feltet, tviler jeg på.

Ideen om de informajonskompetente bibliotekarene kan fort bli en sovepute.

Gunhild Salvesens viktige empiriske studier av referansearbeidet i norske folkebibliotek kan tyde på at kompetanseen - hvis den foreligger - ikke blir utnyttet. Det jeg selv har sett av konkrete svar (på noen tusen referansespørsmål fra skole-elever) viser en varierende kvalitet - der spørsmål knyttet til humanistiske fag ofte blir langt bedre besvart enn spørsmål om teknikk og naturvitenskap.

Begrepet "informasjonskompetanse" brukes ofte svært lettvint - som om det var en allmenn ferdighet nokså uavhengig av hvilket fagområde man opererer innenfor. Etter noen års erfaring som lærer i informasjonssøking for samfunnsvitere og bibliotekarer (1972-) , heller jeg i motsatt retning.

Store ord

Informasjonskompetanse har lett for å bli en samleterm for "alt som er bra".

Information literate people, sier The Australian and New Zealand information literacy framework (2004):

• engage in independent learning through constructing new meaning, understanding and knowledge
• derive satisfaction and personal fulfilment from using information wisely
• individually and collectively search for and use information for decision- making and problem-solving in order to address personal, professional and societal issues
• demonstrate social responsibility through a commitment to lifelong learning and community participation.

Ingen kan være uenig i disse glimrende verdiene. Festtaler har også sin misjon. Men hva skjer i klasserommet? Hvor mye dreier seg om personlig tilfredstillelse og hvor mye dreier seg om å levere i tide?

Som lærer på feltet foretrekker jeg en mer jordnær tilnærming. Informasjonskompetanse dreier seg om konkrete ferdigheter knyttet til bruk av informasjonskilder (tekster) i praktiske og produktive sammenhenger.

IK er først og fremst en fag- eller domenespesifikk ferdighet. Vi lærer IK i kontekst - innenfor biologi, historie, medisin/helse, språk, osv.

Kampanjens mål

SkolebibliotekLøftet er en nasjonal kampanje i regi av NBF og 14 andre organisasjoner. Kampanjens mål er at

· det skal lages en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek
· det må lages nasjonale kvalitetskriterier for skolebibliotek
· skolebibliotekarene tilføres mer kompetanse
· det opprettes et nasjonalt senter for skolebibliotek
· skolebiblioteket kvalitetssikres som kulturarena for leseglede og opplevelse
· det må komme en endring i forskriftene til opplæringsloven vedrørende skolebibliotek og om mer effektive samarbeidsformer på bibliotekområdet

I mai 2007 lovte Kunnskapsministeren å sette i gang et program for skolebibliotekutvikling fra 2008. Utredningen Bibliotekreform 2014 foreslår et slikt program med 5 millioner i nasjonale midler i programmets første år (2008), 10 millioner året etter (2009) og deretter 25 millioner årlig i 4 år.

NBF krever at det lovede utviklingsprogrammet må realiseres så snart som mulig.

Dette er det lettere å støtte uten videre.

Her kommer det tydelig fram at vi har en jobb å gjøre. Skolebibliotekarene trenger mer kompetanse - og hva den skal inneholde, må utvikles - med utgangspunkt i dagens og morgendagen læringsmiljø.

Det vi hittil har sett av digital pedagogikk i skolen, er bare en sped begynnelse.

Dagens ungdom vokser opp i et nytt informasjons- og kommunikasjonsunivers. Deres digitale ferdigheter er svært ujevne. De er selvsikre ekvilibrister og hjelpeløse amatører på samme tid. Noe av problemet er at de ikke kjenner sine svakheter.

Det samme gjelder bibliotekarene ...

Men jeg tror det er viktig å gi skolebiblioteket en lærings- og kunnskapsprofil. Dersom skolebiblioteket faktisk skal integreres i skolens pedagogiske målsetting, bør ikke rollen som kulturarena for leseglede og opplevelse overbetones. Da blir budskapet - som jo er til utvortes bruk - svekket.

Ressurser

• SkolebibliotekLøftet. Den sentrale bloggen fra kampanjen.
• Informasjonskompetanse og skolebibliotek. Bloggen til Niels Damgaard, Maren Brit Baadshaug og Johan Koren
• Skolebiblioteket. Utdanningsdirektoratets utmerkede nettsted
• Maren Brit Baadshaug og Siri Ingvaldsen. Skolebibliotekenes kunnskapsrolle. Kronikk i Nationen, 1.1.08
• Møreforskning (2007). Kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring
• Maren Brit Baadshaug. Skolebiblioteket utfordrer alle. NBF-nytt
• Louise Limberg and Olof Sundin (2006). Teaching information seeking: relating information literacy education to theories of information behaviour. Information research, vol. 12, no. 1, October 2006.
• Niels Ole Pors (2005). Studerende, Google og biblioteker. En undersøgelse af 1694 studerendes brug af biblioteker og informationsressourcer. PDF-fil.
• Mikael Alexandersson og Louise Limberg (2004). Textflytt och sökslump - infrmationssökning via skolbibliotek. Myndigheten för skoleutvikling (Forskning i fokus, 18). Kan kjøpes på papir eller lastes ned gratis fra Myndigheten för skoleutvikling
• Annette Skov. Information literacy and the role of public libraries. Rikelig med definisjoner ... SPLQ, nr. 4, 2004
• Informasjonskompetanse. Universitet i Agder tilbyr dette videreutdanningskurset (30 stp over tre semestre) med oppstart høsten 2008. Samlet pris: kr. 22.000.

Plinius

• Fra portal til arena
• Biblioteket i det digitale skolemiljøet
• Digital kompetanse i skolebibliotek
• Platon og Sokrates på biblioteket
• Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket
• NDB: Bibliotek og læring. Kommentar til “Tilgjengelig-prosjektet”

VEDLEGG

For å illustrere den offisielle diskursen rundt skolebibliotek, har jeg tatt med et avsnitt fra det nye (og positive) forslaget til handlingsplan for skolebibliotek i Nordland.

2.4 Lesekompetanse

To sentrale begreper i vårt informasjonssamfunn er lesekompetanse og informasjonskompetanse.

"Lesekompetanse kan innebere:

• grunnleggjande teknisk dugleik (avkoding og elementær forståing, evne til å forme bokstavar og skrive ord og setningar)
• funksjonell lesekompetanse, dvs. å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksrettleiingar, aviser, bøker osv.)
• såkalla «critical literacy» eller skriftspråkleg danning; kunnskap om sjangrar og verkemiddel og ha ei medviten og kritisk haldning til bodskapen i teksta”

(Neon 8 studiebok, norsk for ungdomsskolen).

Begrepet lesekompetanse har i tillegg et sosialt og kulturelt betinget aspekt. Å kunne ”lese” i agens kompliserte samfunn krever ikke bare lesekompetanse, men også en kulturell kompetanse (Jf. Gi rom for lesing s. 12-13).

Lesekompetanse er altså en nødvendig forutsetning for å tilegne seg kunnskap, informasjon og opplevelser gjennom tekster, og er også nødvendig for at elevene skal kunne fungere i et moderne samfunn. Ifølge leseferdighetsundersøkelser, er det en for stor del av ungdomskullet, som er i ”risikosonen”, uten tilstrekkelig leseferdighet (Gabrielsen 2006). Ikke minst er det minoritetsspråklige elever som trenger hjelp til bedre leseferdigheter. Lesekompetanse er en
nødvendig forutsetning for informasjonskompetanse.

2.5 Informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse – engelsk: information literacy – er et begrep det legges mer og mer vekt på i dagens samfunn. Det kan ha mange definisjoner, men innholdet er nokså likt:

”En samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene” (Store Norske Leksikon, 2006).

”Evne til å identifisere et informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjonen man trenger, å vurdere informasjonen kritisk, å tilegne seg den og kunne tillempe den for egne behov" (Rasch 1999), sitert i Innst. til St.meld. nr. 268 (2003-2004), grunnlaget for Kunnskapsløftet.

Informasjonskompetansen henger nøye sammen med de fem grunnleggende ferdighetene. Vi kan i dag snakke om digital dannelse:

”Dannelsesbegrepet står sterkt i norsk skolehistorie og er bærende i Generell del av læreplanen. Innholdet i digital dannelse må derfor knyttes til det generelle dannelsesbegrepet og bruk av IKT må i størst mulig grad bidra til utviklingen av hele personligheten hos eleven”. (Strategisk plan for digital kompetanse s. 13.)

I et samfunn med informasjonsoverflod, er det problemer med å velge ut og med å kunne bruke informasjonen. Å ha utviklet informasjonskompetanse er en viktig del av dannelsen i dagens samfunn. Her har skolebibliotekaren en viktig rolle, sammen med læreren.

Kilde: S. 8 i Handlingsplan skb Nordland jan-08 (PDF/Adobe Reader-fil - 89,6 kB)

Nylig "prøvekjørte" Plinius Jobbfebers informasjon om de sju universitetene i Norge. Den er kortfattet, forvirrende og full av feil.

Og dette gjelder altså informasjonen om selve toppen av det norske utdanningssystemet. Det som måtte stå om høgskolene orker jeg ikke å grave i ...

De sju institusjonene som nevnes, er:

1. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU
2. Tannlegehøyskolen, UiO avd. Det odontologiske fakultet
3. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås
4. Universitetet i Bergen, UiB
5. Universitetet i Oslo, UiO
6. Universitetet i Stavanger, UiS
7. Universitetet i Tromsø, UiT

Her mangler vårt syvende universitetet - i Agder - som ble opprettet 1. september 2007. Tannlegehøyskolen er et fakultet, og burde ikke stått på listen. Informasjonen er forøvrig preget av manglende konsistens, foreldede opplysninger, meningsløse detaljer og direkte feil - som det framgår av dokumentasjonen i vedlegget

Jeg har tidligere sett på yrkesinformasjonen. Den var heller ikke god.

Men Jobbfeber brukes likevel som en sentral kilde av Kunnskapsdepartementets ambisiøse utdanningsportal:

- Utdanning.no skal være en nasjonal fellesportal som gir enkel tilgang til all relevant informasjon om utdanning, karriere, læring og utdanningssystemet.

Utdanning.no konkurrerer dermed "head-on" med Utdanningsdirektoratets portal Skolenettet.no.

- som retter seg mot elever, lærere og skoleledere, foreldre og andre som er interessert i skole og læring og som har lenker, nyheter, artikler og lærer- og læringsressurser for hele det 13-årige opplæringsløpet.

Hensikten med denne dobbeltkjøringen skjønner jeg ikke. Siden KD er sjefen - il Capo di tutti capi - for begge prosjektene, er det naturlig å spørre de nye kunnskapsministrene hva de - i praksis deres rådgivere - tenker om dette.

Og jeg kan på forhånd si: SANU er ikke svaret. SANU er en del av problemet.

Begge portalaktørene mangler elementære ferdigheter i kunnskapsorganisering. De utviser heller ingen særlig interesse i å skaffe seg denne kompetansen.

Store digitale utviklingsprosjekter - som koster titalls millioner i året - blir satt i gang av en forvaltning som mangler teknologisk innsikt - og gjennomføres av teknologer uten forståelse av brukeratferd og de sosiale prosessene rundt teknologien. De gjennomfører brukerundersøkelser, står det i møtereferatene - men de offentliggjør ikke resultatene.

Har man en kniv og et laken, er det bare å begynne som kirurg ...

Departementet finansierer villig vekk. Siden ingen offentlig instans vil innrømme at de noen gang tar feil, klarer de heller ikke å lære av sine feil. Og millionene ruller ...

Da kan det jo være en trøst at andre land har det likedan. Nyeste nummer av The Economist (16-22. februAR 2008) har en utmerket spesialseksjon om Technology and government.

Probably the worst way to put technology into government is for politicians to announce a revolutionary scheme with a loud fanfare, after which inexperienced and timid civil servants hurriedly draw up a tender and award it to the lowest (but probably not the most competent) bidder.

Work starts, but political pressure causes the specification to change, so costs spiral and disillusion grows. The project either limps into life, infuriating everyone by its poor performance, or is expensively buried.

Kilde

And so it goes.

VEDLEGG

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU

Adresse: Studieavdelingen, Opptaksavdelingen, 7491 Trondhjem
Telefon: 73596700
Informasjonsepost: studentservice@adm.ntnu.no
http://www.ntnu.no/

Annen info:

Studenter 18500 NTNU har en teknologisk og naturvitenskapelig hovedprofil. Samtidig har universitetet et bredt fagtilbud i medisin, samfunnsvitenskap, humaniora og kunstfag. NTNU vektlegger tverrfaglighet i forskning og undervisning.

Utdanning til følgende yrker [?] tilbys ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU :

• Master i teknologi (Sivilingeniør) : http://www.ntnu.no/.
• Bachelor i ingeniørfag - Marinteknikk : http://www.ntnu.no/
• Bachelor i ingeniørfag / maskin (Maskiningeniør) : http://www.ntnu.no/
• Skipsmegler : http://www.ntnu.no/

De fire yrkene er utstyrt med lenker. Bare lenken til Skipsmegler fungerer. De tre andre tar deg til Adjunkt.

Tannlegehøyskolen, UiO avd. Det odontologiske fakultet

Adresse: Geitmyrsveien 71 Pstboks 1109, Blindern, 0317 Oslo [Fakultetet oppgir selv: Geitmyrsveien 69/71, Boks 1142 Blindern, 0317 Oslo]
Telefon: 22852254 [Fakultetet oppgir: Sentralbord: 22852000, Administrasjonen: 22852241
Informasjonsepost: eksp-iob@odont.uio.no [Fakultetet oppgir: infoskranke@odont.uio.no]
http://www.odont.uio.no

Annen info:

Studieprogrammer: Odontologi master 5år, tannpleie bachelor 3 år, spesialutd. 3-5 år.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås

Adresse: Postboks 5003, 1432 Ås
Telefon: 64965000
Informasjonsepost: postmottak@umb.no
http://www.umb.no

Annen info:

Universitetet for miljø og biovitenskap Fagområder: mat, miljø, genetikk, bioteknologi, landskapsarkitektur, arealplanlegging, næringsutvikling Bachelor, master, PhD, etter/videreutd.

[Selv sier UMB: Undervisning og forskning omfatter i dag arealplanlegging og eiendomsfag, plantevitenskap, husdyrfag, karttekniske fag, landskapsarkitektur, naturforvaltning, naturvitenskapelige fag, matvitenskap, skogfag, teknologiske fag, økonomi- og ressursforvaltning og akvakultur..

Bare to av disse fagområdene - landskapsarkitektur og arealplanlegging - står også i jobbfebers liste ....]

Universitetet i Bergen, UiB

Adresse: Parkveien 9, Postboks 7800, 5020 Bergen
Telefon: 55580000
Informasjonsepost: opptak.ua@uib.no, ekspedisjon.ua@uib.no [Lenken spenner over begge adressene]
http://studera.uib.no/

Annen info:

Studenter 17000 Estetiske fag, kunst- og musikkfag, historie, religion, idéfag, informasjonsteknologi og informatikk, jus, matematikk og naturfag, mediefag, bibliotekfag og journalistfag, medisin, odontologi, helse- og sosialfag, samfunnsfag, psykologi, språk, litteratur, økonomi og administrasjon.

Årsstudium, bachelor, master.

Listen over studietilbud er ikke oppdatert. Den omfatter nå (februar 2008): Estetiske fag, kunst- og musikkfag; Historie, religion, idéfag; Informasjonsteknologi og informatikk; Jus; Lærar- og lektorutdanning; Matematikk og naturfag; Mediefag og journalistfag; Medisin, odontologi og helsefag; Pedagogiske fag; Samfunnsfag, psykologi; Språk, litteratur; Teknologi; Økonomi

Universitetet i Oslo, UiO

Adresse: Opptakssentralen, Postboks 1072, Blindern, 0316 Oslo
Telefon: 22855050
Informasjonsepost: informasjon@uio.no
http://www.uio.no/

Annen info:

Studenter 32000

Fagområder: Administrasjon, markedsføring og økonomi | Fiskeri og akvakultur | Helse og sosialfag | Informasjonsteknologi | Ingeniør og tekniske fag | Juridiske fag | Kunst- og håndverksfag | Media og informasjon | Musikk, dans og drama | Pedagogiske fag | Realfag | Samfunnsvitenskapelige fag | Service- og næringsmiddelfag | Språk | Teologi Administrasjon, markedsføring og økonomi Administrasjon, markedsføring og økonomi Organisasjons- og ledelsesstudier

Administrasjon, markedsføring og økonomi forekommer tre ganger. Listen over fagområder virker merkelig. Fiskeri og akvakultur? Kunst- og håndverksfag? Musikk, dans og drama? Service- og næringsmiddelfag? Ved UiO?

Universitetet i Stavanger, UiS

Adresse: Kitty Kiellands hus, Kristine Bonnevies vei 30, 4021 Stavanger
Telefon: 51831000
Informasjonsepost: post@uis.no, opptak@uis.no
http://www.uis.no/

Annen info:

Studier:

Helse- og sosialfag, historie og religion, hotell- og reiselivsfag, lærerutdanninger, medie-, kultur og samfunnsfag, musikk og dans, språk og litteratur, teknisk-, naturvitenskapelige fag, økonomiske fag, doktorgradsprogram.

[Listen er ikke den nyeste versjonen]

Bachelor, master, doktorgrad.

Universitetet i Tromsø, UiT

Adresse: optakskontoret, Hansine Hansens vei 14, 9037 Tromsø
Telefon: 77644000
Informasjonsepost: postmottak@uit.no
http://www.adm.uit.no

[lenken fører deg på villspor]

Annen info:

Studenter 6350

Ex.phil , yrkesrettede studier, jus, medisin, farmasi, psykologi, fiskerifaglige studier, sivilingeniørstudiet, lærerutdanning, fakta om yrkesrettede studier [!], frie fagstudier, historisk-filosofiske fag, samfunnsfag, realfag.

Klipp og lim - uten korrektur ... .

Her er presentasjonen vi gikk igjennom. I tillegg hadde Erling Løken Andersen, gründer fra Biip.no et innlegg om hva som skaper et vellykket nettsamfunn.

[slideshare id=271863&doc=pr-og-sosiale-medier-1203436244786320-2&w=425]

Enda det var tidlig på morgenen, og studentene var travelt opptatt med innspurten i kampanjefaget PR Campaign Strategies, var det flere som møtte opp - og alle virket interessert i hva vi hadde å fortelle. Vi husker fra vår egen tid på BI at det pensumkapittelet som ofte ble kuttet i undervisningen, var kapittelet om Internett.

Internettet, slik pensumbøkene vi hadde beskrev det, er dødt. Lenge leve nettet. Nå er vi inne i en helt annen generasjon, hvor man må forholde seg til totalt ulike prinsipper. Bevisst kommunikasjon og aktiv deltakelse, samt erfaring og kunnskap om egenskapene til denne kanalen, vil vise seg å bli verdifull investering for enhver student i årene fremover.

Og bare et lite hint til BI: Dere vil få veldig attraktive studenter på arbeidsmarkedet, dersom dere lærer dem å beherske og kommunisere effektiv i sosiale medier. Her er en video, med noen små argumenter til hvorfor. I dette blogginnlegget, stiller en student spørsmålet: Should PR students blog?

Til de som heller vil se en fin introduksjonsvideo til Web 2.0 (som sosiale medier er en del av), så anbefaler vi dere å ta en titt på denne videoen:

Presentasjonen er ikke et designet fruktfat, men vi håper og tror at studentene fikk noe nyttig ut av den. Vi har sørget for å legge ved linker til de ulike videoene og diverse, slik at det skal bli lettere for dere å finne det igjen. Hva synes dere om presentasjonen? Er det noe dere savner, eller gjerne ville hørt mer om?

Utdanning.no mener åpenbart ja. Den stolte trillingmora dukket opp på første side med treff da jeg prøvde portalens nyhetssøk for noen dager siden (søndag 10. februar). Hun måtte jo sette sine egne utdanningsplaner til side.

Gjenfinningen i nyhetsdatabassen er med andre ord basert på ren fulltekstsøking, blant alle slags nyheter. Dersom ordet utdanning forekommer i teksten, spretter artikkelen opp som et "utdanningstreff".

Det gjør søkeverktøyet som utdanningsportalen tilbyr svært lite brukervennlig. Av de første ti treffene, vurderer jeg bare to som relevante for norsk skole- og utdanningsmiljø:

1. Den første nyheten gjaldt utdanningsmessen i Lillestrøm. Relevant
2. Den andre handler om første bind i Sjømannsforbundets historie. Tatt med pga setningen: Etter artium i 1956 ved gymnasiet i Mandal, visstnok som den første i sin familie, var min mor fast bestemt på å ta utdanning som radiotelegrafist og deretter seile ut i verden. Irrelevant
3. Den tredje dreier seg om sakprosaforfatternes vilkår ved årsskiftet: - Etter Jens Stoltenbergs nyttårstale er mye spalteplass viet debatter og reportasjer om kvaliteten i norsk skole og utdanning. Irrelevant
4. Argumenterer for å legge et nasjonalt kompetansesenter - for barn og unge med nedsatt funksjonsevne - til Valnesfjord helsesportsetner. Det bør ha Egen FoU-enhet med fokus på forskning, utvikling, utdanning og dokumentasjon. Irrelevant
5. Tale om helsearbeiderfaget ved statssekretær Rigmor Aasrud. Relevant - men gammel (publisert 23.08.2007)
6. Linda C. Hofstad Helleland (H) reagerte sterkt da hun leste saken om Carl Erik Sagård som i likhet med 8000 norske fedre nektes pappapermisjon på grunn av arbeids- eller utdanningssituasjonen til barnets mor. Irrelevant
7. Samtidig prøver me å hjelpe elevar økonomisk slik at dei kan få seg ei høgare utdanning, noko som faktisk ikkje kostar oss meir enn 75 kroner per elev i året, fortél han. Irrelevant
8. Fremskrittspartiet i Vest-Agder vil neste uke ta opp mangelen på sikkerhetsbelter i skolebussene med utdanningssjefen og lederen i hovedutvalget for kultur og utdanning i Vest-Agder fylkeskommune. Irrelevant
9. 403 av de 550 folkevalgte stemte for en grunnlovsendring som fastslår at alle har rett til lik behandling fra statlige institusjoner. Like mange stemte for en endring som sier at «ingen kan fratas sin rett til høyere utdanning». Lørdagens avstemning var den andre og siste i nasjonalforsamlingen og baner høyst sannsynlig vei for en grunnlovsendring som opphever forbudet mot å bære skaut på universitetene. Irrelevant
10. - Det krevde meg heilt og fullt. Alt anna måtte setjast til side, som planane om å ta utdanning, seier mamma, som er litt stolt over at ungane har lært å oppføra seg som folk og kan gå på besøk utan å riva ned huset. Irrelevant

Kvalitet og relevans

Brukeren kan i og for seg velge andre søketermer enn defaultverdien utdanning* (trunkert term). Men da trenger hun eller han ferdigheter i boolsk søking - og blir fortsatt sterkt hemmet av at fulltekst (+ søking i overskrift/ingress) er eneste mulighet.

Portalen ønsker at:

Målgrupper som elever, lærlinger, studenter og lærere/instruktører, media, foreldre/foresatte og læremiddelutviklere, partene i arbeidslivet og andre utdannings- og kompetansetilbydere skal via Utdanning.no finne kvalitetssikret og relevant informasjon, tjenester og ressurser.

Portalens nyhetstjeneste - som også beszkrives som "vår nyhetstjeneste", er rett og slett en helt generell tjeneste, som Utdanning.no abonnerer på. Den kan like gjerne brukes for søking etter artikler om sport, kirke, utenrikspolitikk eller Lofoten.

Den innleide tjenesten, som kommer fra Opoint AS, tilfredstiller i liten grad utdanningsfelltets krav til kvalitet og relevans. Grunnen til dette er åpenbar.

Fulltekstsøk er billig. Søking i strukturerte metadata ville kreve en helt annen - og langt mer kostbar - tilrettelegging fra leverandørens side. Da må lærings- og utdanningsfeltet kunnskapsorganiseres og nyhetene kodes - ved hjelp av bibliotekarisk ekspertise.

Kvalitet og relevans koster. Utdanning.no har valgt en billig løsning.

Det samme gjelder forøvrig mye av utdanningsinformasjonen - som kommer fra den lille dugnadsportalen Jobbfeber.no (Se Store mål og små aktører).

Men Kunnskapsdepartementet ser ikke ut til å bekymre seg ....

VEDLEGG

De aktuelle nyhetsartiklene var:

1. Fisker etter it-hoder.
   Asker og Bærums Budstikke - Forsiden 10. feb. 20:31
2. Fortellinger med saltsmak. Om skipsfart og...
   Prosa på Nett - Anmeldelser 10. feb. 20:04
3. Norske sakprosaforfattere
   Prosa på Nett - Anmeldelser 10. feb. 20:04
4. Nasjonalt kompetansesenter til Valnesfjord...
   Vesterålen Online - Forsiden 10. feb. 18:50
5. Helsearbeiderfaget
   Helse- og omsorgsdepartementet - Nytt fra departementet 10. feb. 17:47
6. Opprettholder fars B-status
   Nettavisen - Forsiden 10. feb. 13:56
7. Vil aldri gløyme Filippinane
   Bømlo-nytt - Forsiden 10. feb. 13:45
8. Vil ha belter i bussene
   NRK - Sørlandet 10. feb. 13:08
9. Vil oppheve forbud mot skaut i Tyrkia
   Asker og Bærums Budstikke - Forsiden 10. feb. 12:58
10. Tøft å vera trillingmor
    Nordhordland - Puls 10. feb. 09:12

VEDLEGG 2

Fra forsiden kommer jeg til siden Utdanningsnyheter.

Gjennom vår nyhetstjeneste kan du følge med på alt som skjer på utdanningsfronten. Her gir vi deg siste nytt fra både media, skoleeiere, offentlige instanser, skoler og andre institusjoner i sektoren. Tjenesten er åpen for alle.

På søkesiden står følgende i høyre kolonne:

Prøv nyhetssøket! Her finner du norske og utenlandske nyheter fra 2002 til i dag.

Selve søkegrensesnittet sier

Søk i norsk dagspresse og norske etermedier

og viser - som default - at du kan søke fra 10. november år 2000 til dags dato.

Ressurser

• Sabotasje i Lofotakvariet. NRK 15. februar 2008. Funnet på første treffside ved bruk av nyhetssøket .
• Kommentar fra LAG Multimedia, som leverer den tekniske løsningen til Jobbfeber.no

Plinius

• Konkurranse om kursdata
• Delingskultur i praksis
• KORG på ville veier
• Store mål og små aktører
• En liten test av utdanning.no
• En liten test av Skolenettet
• Portaler med problemer

VEDLEGG 1

Styret i Utdanning.no - som jeg håper engasjerer seg i kvalitetssikringen - består av

• Petter Korseth, Utdanningsdirektoratet
• Dag Rune Ramstad, Norgessuniversitetet.
• Sigurd Trageton (SiU)
• Tom Skovdahl (Forleggerforeningen)
• Bjørn Jan Monstad (UiA)

Ramstad er styreleder - og sitter også i SANU. Kunnskapsdepartementer er representert ved en observatør, Guri Skoklefald.

Medlemmene av SANU og av styret i Norgesuniversitetet finner du i vedlegget til Pliniusposten Fra styring til læring, som ser på digital organisering av lærings- og utdanningsressurser i et bredere perspektiv.

Skolen ser ut til å få mest oppmerksomhet ved å gjøre begge deler. De misfornøyde viser skolens mangler - og dermed behovet for mere penger. De fornøyde viser skolens muligheter - slik at det er verdt å investere pengene.

Sviktende naturfag og matematikk

Når det gjelder skolen, er befolkningen

• Godt fornøyd med fagene engelsk, kroppsøving og kunst og håndverk
• Middels fornøyd med samfunnsfag og norsk
• Lite fornøyd med naturfag og matematikk

Spørsmålet som ble stilt, var

Hvor god eller dårlig mener du kvaliteten på følgende fag er i norsk skole når du tenker på elevenes kunnskaper og prestasjoner.

De prosentvise svarene var

• I engelsk: 54% fornøyd mot 19% misfornøyd
• I kroppsøving: 48% mot 22%
• I kunst og håndverk: 43% mot 17%
  .
• I samfunnsfag: 40% mot 19%
• I norsk: 38% mot 33%
  .
• I naturfag: 32% mot 29%
• I matematikk: 21% fornøyd mot 50% misfornøyd (!)

Det første tallet viser hvor mange som syntes kvaliteten var Meget + ganske god. Det andre tallet viser hvor mange som syntes kvaliteten var Litt + meget dårlig

Moralen er ...

Bibliotekene pleier bare å vektlegge det publikum er fornøyd med.

Kan det være et poeng å lære av skolen? Og å bruke statistikk til å argumentere med?

Ressurser

Plinius

• Skolene, PISA og bibliotekene

Ekstern

• NHO. Én av tre mener norsk skole er dårlig. Tallene er fra kortversjonen av rapporten (18 s).

VEDLEGG

SV og Høyre på hver sin fløy

Partiene fordeler seg slik:

• SV og SP er mest fornøyd med skolen
• KrF, V og AP er middels fornøyd
• FrP og H er minst fornøyd

Tallene var

Godt fornøyd

• Vil stemme SV: 64% fornøyd ............... (91% interesse)
• Vil stemme SP: 53% ..............................(78%)

Middels fornøyd:

• Vil stemme KrF: 39%..............................(75%)
• Vil stemme V: 37%.................................. (76%)
• Vil stemme AP: 36%................................(63%)

Lite fornøyd

• Vil stemme FrP: 29%..............................(58%)
• Vil stemme H: 27%..................................(67%)

Det første tallet viser hvor stor prosent som svarte Meget eller ganske god på spørsmålet:

Alt i alt, hvor god eller dårlig mener du kvaliteten på norsk skole er når du tenker på elevenes kunnskaper og prestasjoner?

Tallet i parentes viser interessen for skolepolitikk. Det angir prosenten som svarte Meget eller ganske interessert på spørsmålet

Hvor interessert vil du si du er i skolepolitikk?

Ved de tyske faglige høyskolene (Fachhochschulen) har de gamle studieløpene (diplom; magister) blitt erstattet av bachelor- og masterstudier. De siste kullene "etter gammel ordning" ble tatt opp i 2006.

Men arbeidsgiverne er foreløpig nokså usikre på hva de kan forvente av de nye "akademiske" bibliotekarene. Derfor startet KIBA - den tyske sammenslutningen av bibliotek- og informasjonsutdanninger, kampanjen "pro bachelor".

Hva kan en akademisk bibliotekar?

Hensikten er å synliggjøre de nye kandidatenes faglige kompetanse. Samtidig vil KIBA gå opp grensene mellom bibliotekarer og andre, mer yrkesrettede utdanninger i medie- og informasjonsfeltet. På arbeidsmarkedet konkurrerer bibliotekarene blant annet med fagutdanninger for Fachangestellten für Medien- und Informationsdienste og for Fachwirte.

Det KIBA er redd for, er at arbeidsgiverne vil foretrekke yrkesorienterte kandidater - med lavere lønnskrav - framfor profesjonelle bibliotekarer med høyere forventninger til lønn og selvstendige arbeidsoppgaver.

Ti argumenter

Professor Ursula Gregory, som leder KIBA, underviser i informasjonsforvaltning i Køln. Med tanke på de nye bachelorene har hun formulert en egen argumentliste i ti punkter:

1. Bare et akademisk orientert studium gir mulighet til å delta aktivt i utviklingen av framtidas bibliotek- og informasjonsvitenskap (LIS)
2. Høyskolestudiet setter kandidatene i stand til å utvikle nye produkter og tjenester. Det gir dem gode muligheter til å få framtidsrettede stillinger.
3. Bare et høyskolestudium gir innsikt i vitenskapelig metodikk.
4. Studiet gir studentene kvalifikasjoner som har bred anvendbarhet.
5. Studiet gjør det lettere å delta i internasjonalt samarbeid.
6. Høyskolestudiet kvalifiserer i høy grad for lederoppgaver.
7. Høyskolestudiet styrker studentenes evne til praktisk samarbeid og problemløsning.
8. Studiet styrker studentenes akademiske status på arbeidsmarkedet.
9. Studiet øker sjansen for å få godt lønnede stillinger.
10. Fasit: et akademisk studium vil være helt nødvendig i framtida.

Hven venter vi på?

Artikkelen (på tysk) utdyper alle disse punktene. Og jeg er fristet til å si: kan vi lage noe tilsvarende i Norge? Eller må vi styrke selve utdanningen først?

Flere og flere blir formelt godkjente bibliotekarer med bare to års bred utdanning i kunnskapsorganisering, litteratur- og samfunnsfag - kombinert med et årsstudium av helt andre fag. Skal vi vente til mastergraden blir det normale - eller bør vi også styrke grunnutdanningen?

Og hvem venter vi egentlig på? Giske på sin hvite hest?

Ursula Gregory. Das bringen nur Akademiker fertig. BuB. Forum Bibliotehek und Information , nr. 10., 2007, s. 714-715.

Les testen fra PC world. Den står til en M+ i vår bok.

Colt testet ut Ning for et par måneder siden. Vi valgte å ikke la den ligge åpent eller offentlig, siden vi bare testet ut nettsamfunnstjenesten. Det som slo oss som veldig interessant var muligheten til å customize nettsamfunnet, slik at du så og si kan få det visuelle uttrykket og designet du ønsker, samt at Ning inneholder alt du trenger av standard-widgets og applikasjoner. Det er med andre ord mulig å bygge opp din egen miniatyr av Facebook. Det som begrenser er tiden du selv ønsker å investere i utviklingen, samt at du må bruke litt tid på å tenke over hva du vil bruke nettsamfunnet til.

Tjenesten er gratis, og passer spesielt godt for mindre organisasjoner, idrettslag, skoleklasser osv.. Når det gjelder skole, er det ekstra interessant å tenke nettsamfunn og sosiale nettverk, som en del av utdanningen og skolegangen. Man kan opprette egne forum, raskt formidle beskjeder, læreren kan for eksempel legge ut lekser eller oppgaver her, og elevene kan samarbeide digitalt om løsningen. Det samme gjelder for mindre bedrifter, som kan ha stort utbytte av en slik nettsamfunnsløsning.

Colts nettsamfunn på Ning kommer nok ikke til å være aktiv med det første, på grunn av at vi har veldig mye spennende på gang akkurat nå. Når det er sagt, er dette noe vi synes er veldig spennende og mest sannsynlig kommer til å eksperimentere mer med i løpet av vinteren.

I denne perioden skal jeg jobbe blant annet med min Bacheloroppgave hvor jeg har valgt temaet "Den Kulturelle Spaserstokken".

Den kulturelle spaserstokken skal gi eldre et bedre kulturtilbud, på samme måte som den kulturelle skolesekken gjør det for elever. Den skal bidra til å gi gode kunst- og kulturopplevelser til eldre mennesker på eldresentre, sykehjem og ulike kulturarenaer.

Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal Den kulturelle spaserstokken legge til rette for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet. Prosjektene skal ha en sterk lokal forankring.

Mål:

• Alle eldre mennesker skal ha de samme mulighetene som yngre til å motta og til å delta i

kulturelle aktiviteter ut fra sine forutsetninger

• Hverdagen til eldre mennesker i institusjon skal preges av et mangfold av kulturopplevelser og

kulturelle arrangementer

Målgruppe:

Målgruppen er først og fremst eldre mennesker som i dag i liten grad har tilbud om kulturelle

aktiviteter eller som ikke klarer å nyttiggjøre seg slike tilbud. Etter hvert kan målgruppen utvides

til andre grupper som er i lignende situasjon som for eksempel mennesker med psykiske lidelser

og mennesker med psykisk utviklingshemming.

I første fase vil målgruppen være:

• Beboere i alders- og sykehjem
• Hjemmeboende eldre som deltar i aktiviteter i eldresentre

 Jeg vil veldig gjerne komme i kontakt med mennesker som har erfaringer med eller meninger om Den kulturelle spaserstokken eks:

- ansatte i institusjoner for eldre (aldershjem, eldresenter, eldreråd, helse og omsorg osv..)

- eldre

- politikere

- artister, kunstnere, de som har erfaringer for underholdning for eldre.

- kulturarbeidere

- andre kulturinteresserte

Du kan enten svare her eller kontakte meg på mail kjemo@online.no så tar jeg kontakt igjen.

Jeg er interessert i alle slags reelle tanker og meninger rundt temaet "underholdning/kulturtiltak for eldre" eller Den kulturelle spaserstokken.

Jeg er selvfølgelig også interessert i tips om konkrete problemstillinger, institusjoner, personer, kommuner eller tips om hvor jeg kan finne info, råd og veiledning om dette emnet.

Jeg er takknemmelig for meninger og tanker fra alle - unge som gamle!