Jeg har skrevet 2 oppgaver tidligere i studiet ved Institutt for spesialpedagogikk som jeg har fått veldig bra karakterer på og som jeg linker til denne meningsytringen. Jeg vil dele det jeg har skrevet der i forhold til temaet jeg tar opp her.

• I den første oppgaven tar jeg for meg atferdsvansker og ser på forebyggende og reduserende tiltak i hjem og skole.
• I den andre oppgaven tar jeg for meg evaluering og ser på viktigheten av å gjøre kontinuerlige evalueringer innenfor dagens skole og den pedagogiske virke.

I de to oppgavene tar jeg opp andre mer spesifikke ting også som er med på å bedre dagens skole, bl.a.:

• lærerrollen
• læringsmiljøet
• gode relasjoner
• god kommunikasjon
• samarbeid skole-foreldre
• samarbeid skole-PPT

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Slutt med den sytingen og bli heller med på å bidra til forbedring, ingen ting blir gjort av seg selv! Kanskje vi alle må gå i oss selv å se på hva er det jeg bidrar med, er det til forbedring eller bare syting og forverring. Det er kanskje ikke nok at det er bare skolen som må gjøre noe, men at vi alle må være med å bidra for at vi skal få til en forbedring i skolen.

Mye bra blir gjort i dagens skole. Det finnes tiltak, modeller og annet som er med på å bidra til forbedring, men det er jo slik i dagens samfunn at vi hører bare om det som ikke er bra. Det handler om å gjøre det som virker og slutte å gjøre det som vi vet på forhånd ikke virker, men som ofte blir iverksatt. Jeg vil utfordre lærere, skoleledelse, PPT, kompetansesentrene, foreldre, politikere og myndighetene til å se på ”Hva er vi flinke til” og ”Hva er det vi får til som er bra”. Hadde vi klart det ville vi ha kommet veldig langt.

Her ligger det mange og store utfordringer og ikke minst ansvar for alle i samfunnet for å kvalitetsutvikle undervisningen og å heve kunnskapen og kompetansen til alle som jobber med, innenfor og opp mot dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Organisatorisk er det lagt sterke føringer sentralt og kravet er at skoleeierne forplikter seg til å være med å spre kunnskap fra prosjekt som gjennomføres. Verktøy som blir utviklet sentralt og i kompetansemiljøa, skal plantes og brukes lokalt. Alle prosjekt skal baseres på forskning, både teori og i praksis ved å være koplet mot et eksternt kompetansemiljø. Skoleutviklingsprogram blir administrert og fulgt opp av Utdanningsdirektoratet.

Det overordna målet med et slikt nasjonalt system er å medvirke til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa, med sikte på tilpasset opplæring og bedre læringsutbytte for hver enkelt elev.

Det er definert tre klare krav til kunnskapsløftet:

• Skoleeierne være aktive og involvert i porsjektene.
• Prosjektideen skal forankres bredt på hver enkelt skole.
• Prosjektene skal knyttes til seg et eksternt kompetansemiljø som sikrer både pedagogisk og organisatorisk utvikling.

Det er noen overordna forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Skoleeierne må ha evne og vilje til å organisere prosessene slik at lærerne, instruktørene og lederne opplever at det dekker behova deres. Opplæringsloven § 13-10 forplikter skolene og skoleeierne til å følge opp og få til dette.

For å fremme lærings og utviklingsprosessene i skolen er det noen sentrale organisatoriske forutsetninger som må være på plass:

• Lærerne og skoleeierne må engasjere seg.
• De som leder utviklingsarbeidet, må ha innsikt i lærings- og utviklingsprosesser.
• Utviklingsarbeidet må settes i sammenheng med andre endringsprosesser på lærerstedet.
• Det må være ekstern faglig støtte.

Opplæringsloven støtter oppunder dette, i § 9-1 står det: Hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Dette er tiltak som myndighetene, politikerne og Utdanningsdirektoratet har iverksatt for å bedre dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

• mellom lærer og lærer
• lærer og ledelsen
• skole og skole
• skole og PPT
• skole og kompetansesenter
• PPT og kompetansesenter

LP-modellen kan være et tiltak for å bedre dagens skole i sin helhet, og en modell jeg mener alle skoler bør gå inn for.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.