For eksempel bør nettbaserte kurs tilrettelegge for følgende typer kommunikasjon

Student-to-content interaction, which pertains to the ease with which students can access new concepts and interact with the learning material.

Student-to-student interaction, such as communication via instant message, chat, and message boards.

Student-to-instructor interaction, involving everything from ePortfolios to messaging.

I mine wiki-leverte kurs ivaretas dette på forskjellige måter. Du kan se eksempel på det i kurset eGovernment.

Interaksjon med innholdet ivaretas gjennom å bruke nettbaserte tekster, wiki som forbedres eller skapes av deltakerne. Student til studentinteraksjon gjøres gjennom blogger og kommentarer på andres blogger, samt ved diskusjonssiden i wikien. Det kan du se et eksempel på her, der deltakerne diskuterer om en video skal være del av teksten de skriver sammen til eksamen eller ikke. Og i eksamenswikien, der 30 personer sammen skal skrive en tekst, der finner en det kanskje beste eksempelet på samarbeid mellom studentene. Mens student-lærerkontakt ivaretas gjennom spørsmål-svar-sider, gjennom epost/telefon og på disse kursene særlig gjennom fysiske samlinger. Dette er altså mer et eksempel på det som kalles blended learning enn på et rent nettbasert kurs.

Jeg arbeider imidlertid med å gjøre disse kursene mer egnet til full leveranse over nettet, men det tar utrolig mye tid å få til i praksis. Derfor er det kanskje ikke på lufta før til neste år.

Se det hele her
[slideshare id=366415&doc=messeskolelillestrm08-1208855051659933-8&w=425]

Østli er tidsskriftets redaktør og har skrevet en reportasje med tittel Spesialpedagoger i østerled:

– Det er nødvendig med holdningsendringer og spesifikk kunnskap. Vi trenger læremidler og tilpasning av skolene, bl.a. for å gjøre skolene tilgjengelige for fysisk funksjonshemmede. De skolene som er involvert i prosjektet er modellskoler som kan vise hvordan vi best kan gå videre. Forhåpentligvis kan de bli en form for ressurssentra etter hvert. Når resultatene fra pilotprosjektet er klare, vil vi ha en bakgrunn for videre steg, fremholder hun og legger til at hun håper at det skal bli mulig å forlenge prosjektet, dvs. en implementering på nasjonalt nivå. Tatja Pachkoria legger også vekt på å skape oppmerksomhet om inkludering blant folk flest. Det er utarbeidet informasjonsmateriell, og det satses på å gjøre massemediene interessert i temaet.

Elin Kragset Vold er kommunikasjonsrådgiver ved Lillegården kompetasesenter. Hennes artikkel heter Største hindringen er holdningene:

– Jeg har lyst å reise verden rundt, sier 15 år gamle Salome. Hun snakker flere språk, elsker musikk og har lyst til å lære. Smilet viser hvor usannsynlig hun synes tanken er. Hun kan jo ikke engang komme ut av leiligheten i fjerde etasje, ikke har hun lyst heller. Jeg har ingen frihet, sier hun pragmatisk. Men, det gjelder jo ikke bare meg. Alle jeg kjenner som sitter i rullestol har det sånn.

Les artiklene:
Spesialpedagogikk nr 1 - 2008 (pdf)

Den 10. desember gi Kristin Clemt svar på tiltale: "Gudleiv Forr gjør et lite vellykket forsøk på å analysere årsakene til de dårlige resultatene for norsk skole ifølge den såkalte PISA-undersøkelsen. [...] PISA-undersøkelsen har studert ferdighetene til et representativt utvalg av de som var 15 år i 2006. Dette er ungdommer som begynte på skolen i 1997 og altså har blitt undervist etter læreplanen av 1997, L97 (eller Reform 97). Dermed kan ikke Reformen Kunnskapsløftet  være årsaken til 15 år gamle elevers svake prestasjoner samme år" Les hele Clemet's innlegg her.

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag.

Utgangspunktet for debatten var strategiplanen Skapende læring, som kom fra Kunnskapsdepartementet sommaren 2007. 

Les innleggene i debatten på NMH's hjemmeside!

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag

Den nye meldingen gjør rede for evalueringen som ble foretatt i september 2006 og den påfølgende høringsrunden. Videre omhandler meldingen videre utvikling av Den kulturelle skolesekken i årene som kommer, inkludert utvidingen til å omfatte prosjekter for vidaregående opplæring.

Les mer om dette på Kultur- og kirkedepartementets sider.

Helle Karine Stølevik, Etter- og videreutdanningsenheten ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag.

I artikkelen slår de fast at det er hevet over enhver tvil at DKS- prosjekter har gitt tusenvis av barn og unge gode kunst- og kulturopplevelser, og et kjærkomment avbrekk i hverdagen. Men er dette nok?

Riis og Sti peker på at en av intensjonene bak DKS-prosjektene var at kunstopplevelsen skulle inngå i ett eller flere av skolens læringsmål. Dette krever at læreren legger til rette for både for- og etterarbeid, noe som igjen krever innsikt i det kunstpedagogiske kunnskapsfeltet. Men lærerutdanningen er i dag lagt opp slik at en lærerstudentene i praksis velge kunstfagene helt bort. Dette får den naturlige konsekvens at målsettingene til DKS vanskelig kan realiseres. 

Det er paradoksalt at politikerne vil at DKS skal innlemmes i skolens læringsmål, samtidig som de har laget en lærerutdanning som ikke sørger for at lærerstudenter får et minimum av estetisk kompetanse, skriver Riis og Sti videre.

Les innlegget her!  

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag

Tittelen er: IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av
sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet.

Man kan laste ned rapporten her:

http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/96/1/hefte9-07.pdf

HER FØLGER ET LITE SAMMENDRAG AV RAPPORTEN

Intensjonen med rapporten er å gi en oversikt over tenkningen bak begreper
som blir brukt i det skolerelaterte IKT-feltet.

I kapittel 1 spør jeg om man egentlig kan måle en læringseffekt av IKT. I
dette første kapittelet retter jeg et kritisk søkelys både mot innholdet i
effektorienterte forskningsrapporter og fremstillingen av resultatene i
norske medier.

I kapittel 2 drøfter jeg innholdet i digital kompetanse som begrep. Jeg
spør om bruk av IKT kan være positivt i seg selv.

I kapittel 3 drøfter jeg innholdet i begrepet digitale skiller. Noen
forskere har ment at det er viktig å sikre alle barn de samme
dataferdighetene. Her belyser jeg denne problematikken både sett ut fra
norske og internasjonale forhold.

I kapittel 4 spør jeg om IKT kan bidra til god undervisning. Noen forskere
har håpet at IKT ville virke som katalysator for nye arbeidsformer i
skolen. Jeg viser et par eksempler på dette. I andre del av kapittelet
drøfter jeg om man heller bør sette bruk av IKT i sammenheng med lærerens
didaktiske grunntenkning.

I kapittel 5 spør jeg om IKT kan fungere som en katalysator for
organisasjonsendringer. Forskere har ment at IKT kan ”sprenge”
eksisterende systemer. I lys av denne enkle tenkningen spør jeg om vi
trenger flere kritisk-historiske analyser av IKT.

Du finner mer om planen her. Pressemelding og selve planen.

Innføringen av Kunnskapsløftet er i full gang og Utdanningsdirektoratets årlige publikasjon "Utdanningsspeilet" gir et bilde av opplæringen i reformens første år. Den slår blant annet fast at det er høyt utdanningsnivå blant lærere i videregående skole. Vil du vite mer kan du gå inn på skolenettet.no

Helle Karine Stølevik, EVU ved HiO, avd Est

Det jobbes nå på spreng for å finne løsninger på de digitale forventningene. Les mer her.

Helle Karine Stølevik, EVU ved HiO, avdeling for estetiske fag

I samarbeid med Den kulturelle skolesekken arrangerer festspillene en rekke skoleforestillinger under navnet Nystemt, fra 29. til 31.mai. her tilbys også seminarer for lærere. Les mer her

lagt inn av HiO, avd est Liv K.D og Line P.K

Professor Liv Merete Nielsen ved HiO, avd est, mener nedgangen skyldes dårlig informasjon. Planene kom for sent og hverken rektorer eller lærere har forstått hva endringene innebærer.

les mer på Utdanning sine nettsider

Lagt inn av HiO, avd est Liv KD og Line PK

-          Systematisere og formidle kunnskaper og erfaringer

-          Bidra til et bedre beslutnings- og kunnskapsgrunnlag

Aktivitetene i planen skal bidra til å legge til rette for dialog og læring om digital kompetanse.

Program for digital kompetanse favner grunnopplæring, høyere utdanning og voksnes læring i et livslangt læring-perspektiv, ofte kalt eBorger-perspektiv. Planen er i første omgang rettet mot dem som har ansvar for å planlegge, koordinere og gjennomføre tiltak innen grunnopplæringen, høyere utdanning og voksnes læring i et eBorger-perspektiv. Arbeidet retter seg, som Program for digital kompetanse, mot skoleeier (fylkeskommuner, kommuner), fylkesmenn ved utdanningsavdelingene, skoleledelse og ansatte, UH-sektoren, arbeids- og næringsliv.

Planen kan lastes ned i pdf-fil her 

Lagt inn av HiO/avd est, Liv KD og Line PK 

23.-24. mai arrangeres en konferanse i Drammen om arkitektur knyttet til kunnskapsløftet. Arkitektur er et sentralt fagområde som berører en rekke fag i skolen. Arkitekturfaget inneholder langt mer enn estetisk innsikt og forståelse, det handler om samfunns- og kulturforståelse, bruk og opplevelser av vårt bygde miljø, byer og steder; det handler om økonomi og ressurshushold, om teknologien rundt oss, om økologien og energien – og livet vi lever. Arkitektur er derfor særdeles godt egnet som tema for prosjektundervisning og flerfaglighet i skolen. 

Konferansen skal oppsummere erfaringer fra Sandefjordprosjektet Arkitektur i skolesekken, være en møteplass for lærere/skolefolk og arkitekter med interesse for arkitekturfagets plass i undervisning og formidling.

For mer informasjon og/eller påmelding les her

Lagt inn av HiO/avd.est Liv KD og Line PK

Et eksempel til etterfølgelse: "The way forward should have been clear enough. For the past fifty years the south aisle of the unfinished cathedral had housed a 300-foot-long scale model of the structure, in effect the artist's impression of what the cathedral should look like once finished. The problem was that the model included an enormous dome - a dome that, if built, would be the highest and widest vault ever raised. And for fifty years it had been obvious that no one in Florence - or anywhere in Italy, for that matter - had any clear idea of how to construct it. The unbilt dome of Santa Maria del Fiore had therefore become the greatest architectural puzzle of the age. Many experts considered its erection an impossible feat. Even the original planners of the dome had been unable to advise how their project might be completed: they merely expressed a touching faith that at some point in the future God might provide a solution and that architects with a more advanced knowledge would be found."

lRoss King: Brunelleschi's Dome, Pimlico, London 2000

Program for skoleutvikling vokser og skifter navn, mange har ventet på den nye utlysningen av midler fra
Program for skoleutvikling.

Programmet har fått nytt navn, men det er få innholdsmessige endringer.

For å gi skoler og skoleeiere tilstrekkelig tid til å utvikle gode prosjekter er søknadsfristen satt til 1. mars 2007.

Se her for mer informasjon .

Lenke til Utdanningsdirektoratet udir.no/fraordtilhandling