Hver epoke sine helter og heltinner. Agyness Deyn hylles som «det nye store» innen modellverden, med en look som kombinerer klassisk skjønnhet med androgyn styling.

Født Laura Hollins 16. feb. 1979, Agyness er i dag kjent for sitt korte, gutteaktig hår og maskuline klær, i god 80-talls ånd. På 80-tallet hadde alle småslemme piker kort, platinablondt, spiky hår og et unisex-hjørne i garderoben fullt av fiskebeinsfrakker, DocMartins, mohairgensere med abstrakte geometriske figurer, long-Johns og herredressjakker. Slik er det også i vår, selv om plaggene og tilbehørene har gått gjennom en grundig oppussing siden sist. 

THE NEXT BIG THING IS NOW …

For et år siden,  mai 2007, var hun på forsiden av amerikanske Vogue, sammen med modellene Doutzen Kroes, Caroline Trentini, Raquel Zimmermann, Sasha Pivovarova, Jessica Stam, Coco Rocha, Hilary Rhoda, Chanel Iman og Lily Donaldson, som de nye stjerneskuddene innen modellverden – og hun er blitt kalt «Den nye Kate Moss›, til tross for at vi fremdeles sliter med den gamle. Hun har vært tilknyttet Models 1 siden hun var 18, og har gjort kampanjer for Burberry, Mulberry, Vivienne Westwood, Giles Deacon og Armani, og har vært på coveret til magasiner verden rundt. Hun har vært sammen Josh Hubbard fra rockebandet The Paddingtons siden 2004.

MOTE OG MUSIKK

Musikk og mote går igjen hånd i hånd i 2008, med butikkene fulle av new-wave-inspirerte trender, blant annet ovesized slagord-T-skjorter, kraftige boots, rocka leggings, PLO- og frynseskjerf, herrehatter, herredresser, bukseseler og crispy, hvite skjorter.  Miks det opp med én del punk og én del ny-rave, og du har en potent oppskrift for sommermoten.

ANDROGYNE DAMER GJENNOM TIDENE

Men Agyness er ikke den første som har satset på en androgyn, eller kjønnsnøytral, stil for å skille seg ut fra massene (med stor suksess). Under, er flere eksempler på kjente navn som har har fulgt samme oppskrift. Mange av dem hadde, ikke overraskende, sin storhetstid på 80- og begynnelsen av 90-tallet. Samme epoke som både motebildet og Agyness henter sine referanser fra. Et par av dem oppdaget den androgyne stilen allerede på 50-60-tallet ...

Twiggy (født Lesley Hornby, 19. sept. 1949) veide bare 41 kilo da hun ble «oppdaget» som 16-åring, derav kallenavnet. Hennes formløse figur og androgyne look har blitt kopiert av generasjoner etter henne.   

Også hjemlige artister og stilikoner har satset på en skarp og kort, blond frisyre og en kjølig, androgyn stil. Bertine Zetlitz (født 9. april 1975) fikk mye medieoppmerksomhet på slutten av 90-tallet og første halvdel av dette tiåret, for sine spesial-designede scenekostymer og stilsikre covere.

Debbie Harry (født 1. juli 1945) har alltid vært en trendsetter, både innen mote og musikk. Det startet med en folk-rock gruppe i 1968 og utviklet seg til punk og new-wave på 70- og 80-tallet.  

David Bowie (født 8. jan. 1947) har alltid lekt med kjønnsroller, spesielt i sin androgyne Ziggy Stardust-periode. David Bowie er blant de få mannlige artister som har holdt seg populær gjennom mer enn 40 år, ved å stadig redesigne seg selv. Den catchy plata «Modern Love» kom ut i 1983. Plutselig skulle alle ha kort hår og Bowie-dresser.

Madonna (født 16. aug. 1958) var 27 år gammel i 1985. Like a Virgin gikk til topps på hitlistene, og hun spilte inn filmen «Jakten på Susan», som fikk stor innvirkning på motebildet. Madonna har satset beinhardt på jernvilje og store muskler gjennom en lang karriere, og har i likhet med Bowie hatt mange hamskifter underveis – og ofte eksperimentert med det maskuline. 

Britiske Kajagoogoo med frontfiguren Limahl slo igjennom med hit-singelen «Too Shy» i 1983, med en unisex-look, som var like grei å kopiere for gutter som jenter. Spiky hår og fårete jentesmil var hovedingredienser.  

Britiske Kim Wilde (født Kim Smith, 18. nov. 1960) entret musikkverden i 1981 med new-wave klassikeren «Kids in America». Nok en jente som ble kjent for sin rocka guttejente-look, som igjen er på moten i sommer. De røde leppene og den klassiske motor-sykkeljakka er igjen i plass i motebildet.

Annie Lennox fra Eurythmics hadde looken. Kort, blondt hår, knallblå øyne og en supermodellfigur med bein herifra til himmelen. Et av hennes favorittantrekk var herredressen. Duoen var stor på 80-tallet, men denne samleskiva kom i 1991.

Tank Girl, tegnet av Jamie Hewlett, ble først lansert på midten av 80-tallet, og fikk sin faste serie i tegneseriebladet Deadline i 1988. Tank Girl er fremdeles en jente med store cojones.

Jamie Lee Curtis (født 22. nov. 1958) er en guttejente i ordets rette forstand, siden hun er født hermafroditt. Hun debuterte i 1978 med skrekkfilmen «Halloween». Siden ble hun stilikon og hard-body i filmen «Perfect» med John Travolta (1985).

Sharon Vonne Stone (født 10. mars 1958) fikk braksuksess med «Basic Instinct» i 1992. Hennes kjølige rollefigurer har ofte et maskulint preg. Hun er mange femtiårige kvinners store beauty-forbilde, men motemessig er hun i utakt med samtiden.

Eminem (født Marshall Bruce Mathers III, 17. okt. 1972) er manges favorittblondine, og inspirerer både musikalsk og stilmessig. Men Eminem spiller ikke bare på machismo, han har også en myk og følsom side ... purr ... 

Blues, jazz- og soulsangerinnen Etta James (født 25. jan. 1938) høynet temperaturen på dansegulvene gjennom hele 50- og 60-tallet, med klassiske hits som «At Last» og «Good Rockin' Daddy». Det blonde håret og herreklærne var hennes signatur-look.  

Victoria Beckham, (født Adams, 17. april 1974) relanserte seg som moteikon og blondine, etter at sagaen om Spice Girls tok slutt rundt tusenårsskiftet. Damene fascineres av henne, gutta synes hun er blant klodens mest usexy. Maskulin? Yessurrie.

Kommer du på flere stilikoner med kort, blondt hår og en androgyn look? Skriv dem inn! :)  

Hvem har den beste, androgyne looken?
( polls)

Som jeg såvidt teaset i går, så jeg en veldig bra doku om punkens historie på SVT i helgen. Masse sjeldne opptak fra konserter på 70- og 80-tallet med gjenlevende medlemmer fra band som Clash, Sex Pistols, Siouxsie Sioux, Flack Flag, Ramones, Dead Kennedys, The Slits, The Screamers m.m. Halvveis inn i dokumentaren slår det meg at det er store forskjeller mellom amerikansk og britisk punk...

Ja da, de snakker om noen av forskjellene i dokumentaren... En amerikansk gitarist sier bl.a.: «Britisk punk handlet om kaos og anarki, men de hadde ingen selvironi. De bare skrek ut om alt de hatet ved samfunnet, men tilbø ingen løsninger. De amerikanske bandene filosoferte og ironiserte litt mer over tingenes tilstand, og tekstene ga ofte et glimt av håp om forandring.»

IRONISKE AMERIKANERE? 

Nå er vel ikke akkurat amerikanerne kjent for å være så innmari selvironiske, så vi får nesten ta det utsagnet med en klype salt. Og mange vil vel dessuten si «Hæ, amerikansk punk – punken oppstod jo i London med Sex Pistols!». Uansett, for begge leirene var den tidligste punken UTEN hanekam, sikkerhetsnåler og svarte søppel-sekker som kjole.

Sarah Harding fra Girls Aloud i en søppelsekkjole på veldedighetsgalla i London i vår. Det finnes mye sen-punk og new-wave i moten om dagen, men vennen, det der er bare så 1979!

Hanekam og bondage-stilen var, i følge Mick Jones fra The Clash, en look som ble manet frem av mediene. Den tilhørte andregenrasjonspunkerne – de som haddde lest om punkbevegelsen i avisene, og gjerne ville være med på moroa.

THE LOOK OF LOW

De britiske så mer ut som unge, hjemløse i fillete T-skjorter og bustete hår. De amerikanske var mer image-conscious, og hadde litt mer puddel, glæm og tidlig Madonna over seg.

Men den ALLER STØRSTE FORSKJELLEN???? Tenna selvfølgelig! Det spiller nesten ingen rolle hvor hardt du har vært på kjøret i USA, du har likevel falsetter som skinner som juveler, mens England er et folk som hovedsaklig er kjent for fem ting: Diana, øl, fotball, punk og dårlig tannhelse. Se bildene under og døm selv ... ;)

AMERIKANSK PUNK: (f.v.) Jello Biafra fra Dead Kennedys, Rancid-plakat og Henry Rollins fra Black Flag, med perlerad.

BRITISK PUNK: Johnny Rotten fra Sex Pistols, Mick Jones og Paul Simonon fra The Clash. Ikke gratis tannpleie i England, nei!?

Ah, jeg gleder meg til i morgen (eller kanskje det blir i kveld?). Jeg har samlet en mengde herrrlige bilder fra punkens glansdager, etter å ha oppdaget noe SUPERVIKTIG om de ulike forgreningene innen sjangeren, i en knallbra punk-doku på svensk TV 2 forrige helg.

Sjekk inn igjen senere! :D

Det tidligere sexsymbolet Brigitte Bardot er i mediene igjen. Denne gangen for å ha ertet på seg fransk presse, myndigheter og muslimske folkegrupper med sine fremmedfiendlige utsagn.

«Fire ganger er 73-åringen ilagt bøter for å ha kommet med rasistiske uttalelser, og nå er en domstol i Frankrike i gang med en ny sak mot henne etter at hun påsto at muslimene i Frankrike 'ødelegger oss, ødelegger landet og påtvinger oss sine handlinger'», rapporterer Dagbladet/Kjendis.no

Tidligere har hun kommet med liknende utspill mot homofile, og selvfølgelig mot dyreplageri av enhver art. Brigitte ble født 28. september 1934 i Paris, og var særlig hot på 50- og 60-tallet. Hun har flere ganger havnet på listene over tidenes vakreste kvinner, senest i fjor – da hun ble inkludert i Empire's «100 Sexiest Film Stars».

Brigitte var danser og modell, før hun ble skuespiller, popstjerne og moteikon. Hun landet sitt første moteshow i 1949, prydet coveret av franske ELLE året etter, og ble oppdaget av en lovende, ung filmregissør, Roger Vadim. Det fikk selvsagt fart på filmkarrieren. Mellom 1952 og 1956 dukket hun opp i hele 17 filmer!

FØR: Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd, etter å ha vist seg frem på Cannes filmfestival i 1953. Da skrev filmkritiker Ivon Addams: «She is every man's idea of the girl he'd like to meet in Paris.»

 

ETTER: I dag ville man kanskje ikke skrevet det samme...

↓

↓

↓

↓

↓

↓

↓

↓

Og kanskje særlig ikke i et trangt smug, etter mørkets frembrudd ...

↓

↓

↓

↓

↓

↓

↓

↓

Og i hvert fall ikke om om man er muslim ...

↓

↓

↓

↓

↓

↓

↓

↓

eller er i ferd med å slakte et dyr ... ?

Og med tanke på hvor glad hun er i katter, er det kanskje ikke så rart at Brigitte har valgt å eldes naturlig i stedet for å legge seg under kniven for å likne dem, og dermed se ut ... ehrm, som en slakta katt. Ladies & Gentlemen, I bring you – Jocelyn «The Cat Woman» Wildenstein! The craziest cat alive.

Illustrasjon & grafisk design var fremtredende elementer i reklame og trykksaker på 50, 60 og 70-tallet. Her et utvalg artwork fra magasinannonser, brosjyrer, postere, logoer m.m. fra denne perioden, hentet fra Flickr. Ahh, lekkert.

        

 

 

 

 

 

 

Newsweek skrev for et par dager siden om en ny bildebok som forklarer småbarn hvorfor mamma «trenger» (ehrm ...) kosmetisk kirurgi av typen fettsuging, boob- og nosejob. Ikke overraskende er det en amerikansk bok vi her snakker om.

I «My Beautiful Mummy» blir en liten jente med mamma til kirurgen. Mamma forklarer hvordan hun snart kommer til å bli penere, viser fram bandasjene og det ferdige, «perfekte» produktet. Som i et ekte eventyr ender det hele bra med en lykkelig mamma og en lykkelig datter. Dr. Michael Salzhauer fikk ideen til boken etter å ha sett flere kvinner komme inn på kontoret hans med barn på slep. Han sier til Newsweek at det mystiske besøke til doktoren kan virke skremmende på barn. Helten i boken er den plastiske kirurgen Dr. Michael som ser ut som en superhelt og gir mammaen både fettsuging, nesereduksjon og brystimplantat, skriver AbcNyheter.no.

I boken forklarer mammaen situasjonen til sin lille datter slik:

«Du skjønner det at da jeg ble eldre så ble kroppen min strukket og jeg passet ikke inn i klærne mine lenger. Dr. Michael skal hjelpe meg med å fikse det og få meg til å føle meg bedre». «My Beautiful Mummy» er rettet mot barn mellom fire og syv år. 

Les også om et online-spill med tilsvarende tema, beregnet på jenter fra 9 år og oppover. 

For en syk, syk verden vi lever i! 

En venn av meg mailet meg dette bildet av et stykk Fredriksen med spørsmålet: "Hvor mye Restylane finner du i dette andenebbet?" Jeg tror det er Cecilie Fredriksen som er avbildet her, og mener å huske at bildet sto på trykk i enten VG eller Dagbladet i forbindelse med hennes nye stilling på farens kontor.

FRA FERSKVAREDISKEN

Det er vel ikke helt usannsynlig at det finnes Restylane her, tilsvarende vekta på to blanke, små kyllingbryst, men jeg synes ikke vi skal mobbe Fredriksen-damene! Jeg synes det er forfriskende at vi har to rike, unge, tilsynelatende gløgge (og til og med "behagelige"), ekte blondiner her til lands som virker som de har annet å foreta seg enn å gjøre alt de kan for å havne i helgeavisene og sladderbladene. Antakeligvis fordi de faktisk HAR annet å gjøre og ikke TRENGER å være på forsida for å få seg en strøjobb. Og jeg både regner med og håper at de er smarte nok til å på å huske Fjellvettregel nr. 8: "Vend i tide. Det er ingen skam å snu."

FASHION FAUX PAS

Hvis vi nå i tillegg kan få slippe å se damer i tjueårene som kler seg som mora si, så ville hele Norge bli et vakrere sted. Det finnes ikke noe mer sørgelig ufresht og uinspirerende enn en en ung jente som styler seg i samme klær og frisyrer som mora si. Det eneste dét avstedkommer er at mora di ser yngre ut, mens en selv ser ut som en dragartist.

Se det, dette har Fredriksen-døtrene også fått med seg! Thank you, girls! :)

Online-spillet Missbimbo.com, fikk nylig kræsj på serveren etter at en rekke land og aviser skrev om de noe spesielle oppgavene du får utdelt i spillet. Blant annet blir du oppfordret til å ta kosmetisk kirurgi for å oppnå flere «bimbo poeng» og «bimbo attitude». Du kan også gå til psykiater. Og frem til nylig kunne du også kjøpe slankepiller på spillets virituelle supermarket. Spillet er beregnet på småjenter fra 9 år og oppover, og krever tilsynelatende tillatelse fra spillerens foreldre om du er under 18. Men selv trengte jeg ikke akkurat mine foreldres underskrift for å logge meg på som den 17-årige spilleren DeeLuxe!

TRAVEL UKE
I løpet av den siste uka, har jeg ikke fått spist mange pillene på MissBimbo, men jeg har fått meg en sugar daddy – en «gammel skuespiller», som gir meg 50 Bimbodollar om dagen, bare for å være deilig. Jeg har fått masse nye poeng, bl.a. fordi jeg har vært litt i terapi, og kjøpt meg masse bimboklær. Jeg har sultet meg, men har likevel gått opp i vekt, så nå sparer jeg til medlemskort på fitness klubben. Jeg har også arrangert garderobeskapet mitt en rekke ganger, og fått meg 2-roms kåk med middels sosial status. 

Her er teksten nettsiden har satt opp etter et ras av klager fra fortvilte foreldre over hele verden: 

Dear Players,

Due to unforseen worldwide interest in Miss Bimbo we have had difficulty in maintaining our game in the manner players have become accustomed. We are sorry for this inconvenience and can assure you that our game will be up and running as soon as possible.

As a result of this rather surprising media attention we have decided to remove the option of purchasing diet pills from the game. We apologise to any players whom this may inconvenience but we feel in light of this weeks proceedings it is the correct action to take.

We would also like to sincerely apologise to our players for the media comparison of Miss Bimbo and Paris Hilton. We feel that this does a dis-service to the players whom send their bimbos to university, tea parties or chess tournaments.

At this time we would also like to remind players that the Miss Bimbo team assume no responsibility or liability for any fashion faux pas, hair style disasters or boob jobs incurred in real life as as a result of playing the Miss Bimbo game.

The Miss Bimbo Team.

« The gypsy woman told my mother, before I was born, you got a boy child comin', he's gonna be a son of a gun. He's gonna make pretty womens jump and shout. Then the world wanna know what this all about ...» MUDDY WATERS

Det er en opplest og vedtatt regel at noen liker mora, mens ande liker dattera.  Samtidig er det ikke til å stikke under en skrukkete hudfold, at mange småjenter lengter etter å bli voksne, mens de store damene helst vil være små igjen. Slik er det også for menn. Smågutter ser opp til sine foreldre og vil gjerne bli som dem, mens de gamle gubbene savner ungdomstida og dametekket. Gresset er alltid grønnere på den andre siden osv. Greit nok.

ROLLEBYTTE 

... OG FOR EVIG UNGDOM! 

Ja, da er vel «ungdomskilden» og «gubbekilden» samme sak.
Begge vil bli noe den andre er. Og det interessante er at begge tror de har oppnådd det, ved hjelp av samme «verktøy». Men hva sier egentlig bildene?

Det er kult å se at de norske designerne får stadig større bredde, med stadig flere ulike bruksområder for klærne. I dag har vi designere som spesialiserer seg på alt fra strømlinjeformet undertøy og retrofuturistisk redesign til freshe skiklær og haute couture selskapskjoler. En vesensforskjell, fra den norske moteindustriens spede barndom en gang på åttitallet (da vi måtte tåle svært mange dekonstruerte vikingmoter i svart vadmel), er at det i dag ser ut til å dukke opp stadig flere designere som satser på røde løper-kjoler med detaljert håndverk og supersarte silkestoffer.  Flotte draperinger, vakkert fall, flagrende skjørt, sobre farger osv. Kjoler verdig en hver Mette, Marit eller Mette-Marit på ball.

• Leila Hafzi sin kolleksjon er særlig verdt en kikk.

• Og du kan også se på dette.

Men selv om slike kjoler selvfølgelig skal være ultrafeminine, er det ikke fritt for at jeg av og til savnet litt mer baller bak noen av couture-prosjektene. Selskapskjoler kan også være sexy, sjokkerende, skulpturelle, dramatiske, utenomjordiske – de trenger ikke alltid å bare være pene, dekorative og vakkert sydd.

Men en stor honnør til alle de involverte for flott håndverk! Det får kolleksjoner, der trådene henger løst fra oppleggen på kåper og kjoler, til å blekne. Det går dessverre ut over helhetsinntrykket, når man ser løse tråder, sikkerhetsnåler og teip på catwalken, selv når designet er aldri så fett.

Ellers var det mye 80- og 90-talls street wear å spore i third hand-kolleksjonene, og fremdeles mye 40- og 50-talls moter blant kåper og (cocktail-)kjoler. Og veldig mye dekonstruksjon overalt. Jeg sitter igjen med en inntrykk av en broket moteuke, med mange nye navn, og stort frafall av de vi ble kjent med for bare et par-tre år siden. De kommersielle fortsetter å kjøre safe, mens de eksperimentelle sliter med å finne sitt hull i markedet. Jeg håper klesdesign snart får status som business, og tiltrekker samarbeidspartnere som kan bistå de norske designerne med økonomisk rådgiving, langsiktig prosjektering og markedsføring mot inn- og utland. Så vi kan konkurrere mot de store gutta – og damene! :D

P.S. Jeg håper å komme tilbake med bilder fra OFW i løpet av få dager.