De siste dagene har politiet hatt en aksjon utenfor Oslo S der de tauer inn narkomane og "rydder" gatene. Dette er jo typisk "ute av syn, ut av sinn" fremgangsmåte, og etter min mening vil ikke løse noenting. Antagligvis vil det skje det samme som når det ryddet opp på Plata; miljøet ble spredt og mindre oversiktelig, men det reduserte ikke antall narkomane. Flere ganger har det vært aksjoner mot steder med mye salg av narkotika, og hver gang har miljøet oppløst seg bare for å komme tilbake ett annet sted. De narkomane blir bare "dytta" rundt omkring i byen.

Jeg syntes fokuset bør settes på bedre behandlingstilbud for narkomane. I dag regjerer veldig lange ventelister, og mange dør og setter overdoser før de får den hjelpen de trenger. Jeg syntest det er provoserende at så lite blir gjort med behandlingstilbud og forebyggende tiltak når overdosestatestikken bare vokser og vokser. Istedenfor arbeider de for rydde vekk og gjemme bort mennesker som trenger help, så den gode borger skal få slippe å se på samfunnets bitre realiteter og problemer.

Når det er sagt, er det positivt at noe blir gjort for å gjøre gaten tryggere og forebygge rekruttering av nye narkomane. Men jeg har ingen tro på at denne metoden vil fungere. Jeg skulle bare ønske det ble satt i gang en aksjon som gav de narkomane utenfor Oslo S muligheten til behandling, istedenfor ei natt eller to på glattcelle.

Vi vet at tre av fire voldepisoder og et stort antall overgrep, ulykker og drap skjer i forbindelse med alkoholrus. Vi vet også at den mest effektive måten å begrense skadene, er å begrense forbruket, og det gjøres best ved hjelp av lav tilgjengelighet og høy pris.

Man snakker også om at drikkingen som foregår hjemme er mer ukontrollert enn den som er på byen. Det høres fint ut, men er feil. Faktum er at alkohol kjøpt ute på byen fører til fire til fem ganger så mye vold som det som drikkes hjemme.

Utelivet pleier å trekke fram dårlig belysning, trengselen drosjekøene og kebabkø som det store problemet. Faktum er at eksempelvis vold i drosjekø bare utgjør omtrent 3 % av det totale voldsbildet. I England ble det gjort et forsøk på å fjerne all trengsel ved å oppheve alle skjenketider: Resultatet ble enda mer vold, spredt over hele natta.

Utelivsbransjens reaksjon er forutsigbar. De samme argumentene har kommet i alle byene der det har blitt foreslått innstramminger. Bransjens massive motstand mot forslaget grunner i frykten for å miste omsetning, og det i seg selv er et sikkert tegn på at innstramminger vil føre til mindre omsetning på byen, mindre fyll, mindre vold og et tryggere uteliv i en tryggere by.

Innstramminger alene vil imidlertid ikke løse problemene. Begrensninger på skjenketider inngår som en viktig del av pakken av restriksjoner. 80 % av ungdom som har prøvd, har fått kjøpe alkohol ute på byen, og forbudet mot å selge til synlig berusede personer blir på langt nær håndhevet slik det skal. Det er nødvendig å styrke skjenkekontrollen - men ikke i stedet for kortere skjenketider. Det er først når flere tiltak brukes samtidig, at de hver for seg har noen nytte.

«Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil.» 1,5 millioner nordmenn blir hvert år plaget av fulle folk på offentlig plass. Hva politimester Bastian sier til det, kan man selv tenke seg til, og det er grunn til å høre etter når politiet over hele landet mer eller mindre unisont ber om innstramminger i skjenketidene.

Store deler av politiets ressurser brukes i dag på å være barnevakt for fulle voksne nattestid. Det er ren sløsning med fellesskapets penger. I stedet burde politiet få bruke mer tid på å gjøre noe med kriminaliteten resten av uka. Jeg syns det er vel verdt å gå hjem en time tidligere i helgene, om det kan gi et tryggere samfunn hele uka.

AMPARO PANADERO

Camps, Barberá, Rus y el arzobispo García Gascó han viajado al Vaticano. La imagen enseña como rodean al Papa y le entregan un libro conmemorativo del encuentro mundial de la Familia de Valencia. El álbum de fotos ha tenido que pasar la censura porque uno de los participantes, tocado con el kit del peregrino, es Rodrigo de Santos el concejal de Palma de Mallorca que acudiera con los kikos baleares y el obispo de la zona. El mismo que rezaba en su despacho, que se negó a casar a homosexuales, el mismo cuya confusión a la hora de pagar con visa sus varios placeres y adicciones le ha condenado al destierro político. Y esto, ya saben, hoy es pecado. Gastar dinero público para uso personal, hacerse rico a costa de los demás.

Regreso a esa imagen bucólica del Vaticano y veo una huída a Roma, quizás a buscar el perdón y absolución de culpa, o al pago de bula que exima a los dirigentes católicos valencianos porque, a lo mejor como diría Zaplana, están pecando. (El mismo día, en Valencia, convertían en senador a un alcalde en apuros con la Justicia, aunque no lo contara Canal 9).  

Y aquí en Castellón lo que dice la derecha confesional va a misa. Vivimos de ilusiones, -regadas de dinero público- y ya no sabremos a quien darle la capitalidad provincial con tanta ciudad temática. Si a la Ciudad de la Euforia, de la Alegría, a la de la Magia, a la de las Lenguas o a Marina d’Or que esta última es la única que no es virtual. Nuestro mapa político geográfico es así de ocurrente y de Mundo Ilusión también se vive. Seguimos pagando estudios de viabilidad, eufórica alternativa para estudiosos y asesores. Y desde el Vaticano Camps hace magia y se saca unos millones. Mientras, en la otra orilla, aún hay algunos, por suerte minorías, que se rasgan la izquierda de sus vestiduras. ¿Para qué tanto parque temático si ya somos una tierra temática?.

De ruslidende som ikke får hjelp da Norge har for få plasser og når de først får hjelp, så er det ikke noen kontinuitet i det. Først inn til avrusning i 14 dager, og så er det ikke ledig for videre behandling. Ja så er det inn igjen med hospits og rus og ingen behandling før man er blitt avruset igjen. Hallo sier nå jeg. Her brukes det faktisk noen kroner. Penger som man like godt kunne kastet ut av vinduet, siden det ikke er noen oppfølgning eller tanke bak det hele.

Hva tenker politikerne på? Hva med å samarbeide? Hva med å planlegge.

Planlegge så de har nok bemanning, så bestemor får dusje og kanskje en rødvin på lørdagskvelden. Tross alt hun betaler for dette, og har nesten aldri gjort annet enn betale og investere. Takknemlighet er blitt et fremmedord, dessverre.

Planlegge så folk ikke blir så psykisk syke at de blir en utgiftspost for AS Norge hele sitt liv. Planlegge så det er en viss kontinuitet når det gjelder rusomsorgen. Så folk får hjelp over tid og ikke stykkevis og delt. Planlegge så behandlingen er behandling og ikke oppbevaring.Tenk også på alle de som ikke tør å gå ut etter at det stod i avisen at det er tryggere å gå rundt i New York enn i Oslo by. Hva med å sette inn litt penger til politiet så de igjen kan synes i bybildet og folk kan føle seg trygge. Jeg vil bare si at den regjeringen vi har i dag ikke har vært til mye hjelp, men heller satt oss tilbake. Alle vil mele sin egen kake og snakke høyest. Flytte vetrinærhøyskolen til Ås? Ja det var Åslaugs kommune. Sv, nei hjelp! Det partiet demonstrerer faktisk mot seg selv. Ja da har vi Jens da. Kommet svekket ut? Ja jeg syntes han blir mindre og mindre og kvinnene tar makta. Jeg må bare komme med et budskap! Bruk penger på de trengende her hjemme på berget, for det trengs. Ikke send alt vi har ut av landet eller sylt det ned. Bruk noe på de som har bygd opp vårt land og på svake, så de har en mulighet.

Det er nå snart ett år siden jeg først tok opp kampen for å bli rusfri, og jeg har tatt to tilbakefall i denne perioden. Begge gangene begynte det med alkohol. Alkohol "trigger" avhengigheten, og gjør at jeg får ett unormalt drikkemønster; benektelsen min er veldig sterk, og det tok meg lang tid å innse at jeg faktisk ikke har kontroll i det hele tatt.

Jeg er ikke den eneste rusavhengige som sliter med dette. Alkohol er lovlig og sosialt akseptert, og mange har ett ønske om å kunne være som andre og ta seg en fest i ny og ne; det har iallefall jeg. Mange rusmisbrukere bytter ut narkotika med alkohol, eller mister dømmekraften på fylla og sprekker. Jeg har gjort begge deler.

Bare se på det siste tilbakefallet mitt. Jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg kunne ta en øl; det kunne da umulig skade. Såpass kontroll hadde jeg vel. I etter tid når jeg ser realistisk på dette, blir jeg nærmest skamfull over meg selv; for jeg har da aldri i hele mitt liv tatt en øl bare for smakens skyld. Jeg drakk for å bli full, ferdig med det. Det tok bare noen timer før jeg satt i parken med ett skudd herion. Så fort gikk det. Det var dette som gjorde meg klar over at alkoholen må ut av livet mitt.

Jeg har hatt mange unnskyldninger for å dekke over drikkingen min. På universitetet så overbeviste jeg meg selv at jeg var jo student, det var meningen jeg skulle feste så mye som jeg gjorde. Selv når det gikk utover studier, jeg var full på forelesninger og mange av mine venner tok avstand fra meg, ville jeg ikke innse at det var drikkingen som var problemet. Jeg skyldte på alt mulig annet rundt meg.

Det er også det vanskeligeste å holde seg bort fra. Alkoholen er jo "overalt", og mange av mine rusfrie venner liker godt å ta seg en tur på byen avogtil, eller venninnekvelder med en god flaske vin. Ølflaskene står fint til utstilling på butikken når jeg skal handle, og det hender at jeg tar meg selv i å sende dem ett langt blikk. Men det blir bare med blikket; jeg vet hvor den ene ølen ender, og det er i parken med sprøyten i armen.

Mogen we ooit nog eens in oorlog met Rusland komen voor gas en olie, weten we in ieder geval dat we een kans hebben!

Flauw...

Elke jaar verwonder ek my aan die voertuie met bote en woonwaens en jetski's en visstokke wat met 'n hengse vaart deur ons ou dorpie sleep.  Hulle stop gou by die motorhawe, loop 'n draai, koop 'n koeldrank en woessh! daar gaan hulle weer. Oppad na St Lucia of verder op noord.  Vreemde mense - Besigge mense - Kyk nie links of regs nie, is so haastig dit lyk of hulle eerder wil opstyg as verder ry.  Dan wonder ek waar gaan dit alles eindig!

Almal soek rus.  Dink dat 'n vakansie of 'n wegbreek naweek die verskil gaan maak.  Kom dan moeër terug as wat hulle gegaan het.  Kan dan eenvoudig nie verstaan hoekom hulle so uitgemergel voel nie!

Miskien is die antwoord daarin dat ons tot die kern van Paasfees moet terugkom.  Hoekom hou ons Paasfees?  Om te onthou dat daar Een was wat ons belangriker geag het as rykdom en roem, ja, belangriker as Sy eie lewe.  Een wat tot die dood toe gehoorsaam was. Een wat vir ons RUS wil gee!!  Leer ons nie al klein-klein "Na waters waar rus is lei Hy my heen..." nie. 

Soms is dit nodig om bietjie stock te vat.  Dis nie altyd lekker nie, maar baie nodig.

Baai-baai

Jeg har lært at jeg må fylle dette tomrommet selv, og gi meg selv den gleden som kommer innenfra. Jeg har stadig forsøkt å være lykkelig ved ytre faktorer eller basere min egen verdi på andre mennesker sin oppfatning av meg.

Å stå på egne ben handler om mer enn å bare være voksen og ansvarlig; det handler om å bli glad i seg selv og kunne finne glede innenfra seg selv. Dette er fullstendig nytt for meg, og nå jobber jeg med min egenverdi.

Vær kveld sier jeg til meg selv at jeg er glad i meg. Jeg er verdt noe; jeg betyr noe. Jeg søker ikke lengre bekreftelser fra andre; når jeg føler behovet, ser jeg meg i speilet og sier til meg selv hva jeg trenger å høre. Selv om det føles ut som jeg lyver, så gjør det godt allikevel. Jeg prøver å bli hel.

Regulating carbon. Can states do it? EPA thinks no. States think yes. Court cases ensue. EPA head administrator Stephen Johnson is one beleagured man. His staff agrees with the states. CSMonitor updates us on this issue. Reminder: all the presidential candidates currently support implementing carbon regulation.

Vote trading. That's really not a pretty phrase. Gov. Sebelius came up with an even un-prettier one, though - "auction" (Wichita Eagle). She accuses House Speaker Melvin Neufeld of - well, in effect, horsetrading votes in perhaps not the most democratic manner.

Sebelius said she is "stunned" by talk that supporters expect to get enough votes by making trades on other issues. House Speaker Melvin Neufeld, a strong supporter of the bill, said opponents will "let me know what they want" on the budget and other issues.

"He seems to be inviting a legislative auction on a very important policy decision," Sebelius told The Associated Press. "I think their constituents would be disappointed that they would be playing 'Let's make a deal' with energy policy."

If this whole shebang falls through (ie, if the House is not able to override the Governor's veto of the Holcomb/energy bill) Sebelius is willing to open up negotiations with Sunflower once more, for the terms of her original deal.

I also found a blog response to the vote trading from the other side - a self-identified red blogger who warns the legislature not to bloat the budget in an effort to get votes for Holcomb (blog.stayredkansas.com).

RUS financing drama. More news outlets are picking up on the story that the RUS program has been temporarily suspended for 2008 and 2009 proposals (ENS). Remember, this is the USDA rural development funding mechanism that supports financing for rural coal-fired power plants. This story goes more in depth into the Sunflower financing, which was approved in 2007.

EDITS: A few updates before I head off to meetings (that are scheduled to take place nowhere near the Capitol)- no plans for live blogging today, BTW.

Climate change - there are legislators who are listening. The other day, the Senate Public Health and Welfare Committee heard testimony from a former KDHE director on the impact that climate change would have upon KS. He spoke at the invitation of Sen. Jim Barnett (KHI News Service). Quotable from the story:

Barnett said he wanted members of his committee to hear about the science and health consequences of global climate change instead of the rhetoric surrounding the coal plant controversy. Previous hearings on the coal plants focused mostly on the economic consequences and the state’s energy needs with relatively little heard about global warming and what scientists believe it will mean for the environment and human health.

Neufeld responds to Governor's charge of "auctioning" votes - The LJWorld carries House Speaker Neufeld's response.

--- Maril Hazlett, www.climateandenergy.org

Hvordan nå frem til en rusavhengig? Dette er ett vanskelig spørsmål, og jeg kan bare svare for min egen del. Jeg var lenge i sterk benektelse. Jeg innbildte meg at jeg var i full kontroll, på tross av at jeg ikke mestret mitt eget liv. Når jeg ikke klarte å innrømme overfor meg selv at jeg hadde ett problem, så klarte jeg det ikke for andre heller. Jeg følte meg også meget skamfull.

Prøvde noen å konfrontrere meg om mitt problem, spesielt da familien, ble jeg veldig aggressiv og avvisende. Jeg visste at de gjerne ville få slutt på denne selvsentrerende og sårende oppførselen min, men jeg var ganske enkelt ikke klar til å ta imot hjelp.

Jeg tror en rusavhengig må nå sin bunn før tilfriskning er mulig; dette stemte iallefall for meg. Videre så tror jeg at bunnen er nådd når den rusavhengige inderlig ønsker og ber om å få hjelp. Derfor var det ikke mulig å presse eller snakke med meg om min avhengighet, fordi jeg gikk automatisk i forsvar og ville beskytte rusingen min. Men da jeg hadde fått nok bank der ute, da jeg var desperat etter å få hjelp, da gikk jeg til min familie og venner og innrømmet mitt problem og ba om hjelp.

Og hvor stod familien i forhold til rusingen min? Det er veldig vondt å innrømme, men rusen kom foran absolutt alt i livet mitt. Når jeg var en aktiv rusavhengig, så gikk rusingen min foran familien. Selv om dette gjorde vondt, både for meg og familien, så hadde jeg ingen kontroll i det hele tatt til å gjøre noe med det, en rusavhengig vil alltid være fullstendig maktesløs overfor rusmidler.

Men som en pårørende må du ikke la deg utnytte, du må tenke på deg selv og ikke la deg tråkke på. En pårørende kan bli noe som er kalt medavhengig; jeg selv er medavhengig både på min far og på en eks-kjæreste. Det jeg kan virkelig anbefale er at du tar kontakt med Al-Anon; der kan du finne den hjelpen du trenger.

Lykke til.

Suposo que haureu vist més d'un tutorial, doncs bé, aquests russos tenen una forma força original de fer-ho. Enlloc de fer captures de pantalla, les fan ells mateixos amb cartrons i rotuladors. Està molt aconseguit.

Hver dag går jeg på oppdagelsesferd, og det jeg utforsker er meg selv og min personlighet. Jeg aner jo ikke hvem jeg er, jeg har rust vekk alle ekte tanker og føleleser og tanker jeg har hatt. Jeg har ikke hatt noen meninger, og har ikke hatt noen interesser eller hobbyer siden rusen alltid stod i fokus. Musikken jeg hørte på avhang av hva stoff jeg brukte.

Og nå skal alt dette finnes ut av og jeg leter etter meg selv. Alt fra reaksjonsmønstre og følelsesliv, til hvilken musikk jeg hører på og hvilke filmer jeg vil se på. Hva gjør meg sint? Hva får meg engasjert? Hva føles meningsfylt å bruke tiden min på? Dette er utrolig spennende. Samtidig som å oppdage alt det nye, er jeg også igang med å endre det gamle; gamle mønstre må brytes, og nye løsninger på problemer må finnes.

Absolut toti oamenii care au fost adusi de Nastase in partid, si care, NIMENI fiind, au fost unsi cu functii, devenind peste noapte lideri marcanti, personaje cu aplomb, indivizi cu greutate, au luat cuvantul spunand ca da, desigur, daaaaar, avem o problema de imagine .

Incredibil!

Au o problema de imagine. Cine? Cine sunteti voi? Ce ati facut in viata? Ce meserii reale aveti? Chiar asa, cine mama dracului sunteti voi?

Buna lectie de viata ia Nastase, daca indivizii nimenisti pe care i-a impus in partid au o problema de imagine odata cu revenirea lui la conducerea partidului.

Sa ne amintim oare de afacerile pe care le-au gestionat cata vreme era Nastase Prim Ministru? Atunci nu aveau o problema de imagine? Cand nu le mai ajungea lumea la nas de ministri ce erau nu aveau o problema de imagine?

La multi dintre oamenii astia eu am tinut si, chiar si dupa ce am plecat de la PSD i-am salutat cordial si le-am intins mana cu civilitate si cu respect in privire. Acum mi-e greata sa ma uit la ei. Trebuie, totusi, sa existe si in politica, oricat de mizerabila si de mahala ar fi ea, o limita pe care sa ti-o dea bunul simt.

Doar ca, se pare, bunul simt este ceva despre care nu prea au informatii.

RUSINE!

Pe blogul sau, Vasile Dancu povesteste cate ceva despre avatarurile sale in PSD. Vorbeste cum ca acum vreo 10 ani a fost invitat de Rus la biroul sau de la partid si ca a mers furisandu-se, pentru ca era o rusine sa fii membru de partid pe atunci...

Asa este, Vasile, dragule, dar iti aduc aminte ca exact acum vreo 10 ani eram la Cluj in delegatie cu Iliescu, am fost la o fabrica si muncitorii au indraznit sa ne spuna ceea ce tu si viitorii puternici din PSD nu aveati curajul sa spuneti. Pe atunci eu tineam kalasnicovul in mana si umpleam paginile ziarelor, Caramitru adunase lumea teatrala in frunte cu celebrul actor care distribuia hartie igienica si organiza darea afara a subsemnatului din teatrul romanesc. Unde erai tu, unde era Rus al tau, unde erau cei care, iata, la Pitesti, au declarat ca daca revine Nastase au o problema de imagine?

Erati pitulati sa nu va vada guvernarea CDRista, iar cand a venit Rus la putere, ministru de interne, l-a arestat pe Dan Erceanu, un artist, directorul Bibliotecii Nationale, si l-a dus in arest cu catuse la maini. Cand m-am revoltat, mi-a scris o scrisoare de amenintare pe care o pastrez si o voi publica in viitoarea mea carte despre voi. Nu esti cumva membru al Comisiei pentru Cultura, Domnule Senator? Daca da, atunci cum ti se pare gestul colegului si prietenului dumitale, celebrul aranjeor de tradari in partidul ce  cu onoare si functii reprezentati, mister Rus? Dintre toti parlamentarii comisiilor de cultura ale Parlamentului Roman, sunt singurul care am strigat, restul aveau probleme. Poate probleme de IMAGINE?

Es ist ein Zusammenspiel aus technischen und grundlegenden wissenschaftlichen Gegebenheiten. Zu den technischen zählt, dass eine Optimierung der Verbrennung im Brennraum optimiert wurde. Die Common - Rail - Technologie in Verbindung mit der Turbolader - Technik tragen insbesondere dazu bei. Aber auch die werkstofftechnischen Errungenschaften wie hochfester Leichtbau. Hierdurch wird die Masse des Fahrzeugs erheblich vermindert, was einen geringeren Kraftstoffverbrauch und somit auch weniger Schadstoffemissionen mit sich bringt.

Grundsätzlich basieren alle technischen Wunderwerken auf der Chemie und Physik. Insbesondere im Motorraum die Chemie. Alles ist irgendwie im Gleichgewicht - jede chemische Reaktion. Manchmal liegt das Gleichgewicht allerdings auf der Produktseite - und manchmal mehr auf der der Ausgangsstoffe. Bedingt durch die hohe Temperatur im Brennraum und dem hohen Luftgehalt (14 Teile Luft zu einem Teil Kraftstoff) existiert auch sehr viel Stickstoff und Sauerstoff im Zylinder. Bei hohen Temperaturen verbinden sich diese Elemente zu Stickoxiden, die wiederum bodennahes Ozon verursachen können. Die hohen Temperaturen haben aber den Vorteil, dass der Kraftstoff nahezu vollständig verbrennt. Was tun?

Eine Möglichkeit ist es, die Verbrennungsspitzentemperatur zu senken. Dazu wird hinter dem Auslasskrümmer (siehe MIG II) ein Teil des Abgasstroms der Frischluft zugeführt. Dadurch befindet sich im Zylinder Abgas, das sich inert verhält. Das bedeutet: es nimmt nicht an der Verbrennung teil - also wird dadurch die Temperatur und damit auch die NOx - Emission gesenkt. Allerdings wird der Kraftstoff ungünstig verbrannt - es entstehen aufgrund der geringen Temperatur mehr Rußpartikel.
An dieser Stelle ist im Grunde die Grenze der motorinternen Möglichkeiten zur Emissionsminderung erreicht.

Man sieht also: das Zusammenspiel von chemischen und physikalischen Gesetzen in Kombination mit Werkstoffwissenschaften geht mit der Entwicklung neuer Technologien einher. - Alles beinflusst sich gegenseitig, steht im Gleichgewicht.

Da er det godt å være i behandling og ha trygge rammer rundt seg. På primærbehandlingen fikk vi fire timer med gruppeterapi for dagen, for å snakke om og lære å stå i disse følelsene, tankene og minnene som kommer.

Jeg sliter enormt med skam for hva jeg har gjort for rusen. Når jeg ser hvor langt jeg har gått for å få tak i rus, hvordan det har skadet meg selv og alle rundt meg, så gremmes jeg. Den prisen er jeg virkelig ikke villig til å betale lengre, konsekvensene er for stor.

For å hjelpe oss til å innse galskapen og hvor langt vi har gått, måtte vi gjennomføre en konsekvens oppgave - skrive ned alt vi har gjort, alle konsekvensene vi har fått, fra rusingen og fremføre det forann terapauten og gruppen. Det var skikkelig tøft. Jeg hadde ikke innsett hvor gale det var før jeg gjorde dette, og jeg ble fysisk kvalm og dårlig av å se hvor langt ute jeg har vært.

Terapien har også gjort meg klar over hva jeg må jobbe videre med. Det føles som jeg kom inn med ett problem, men kom ut med hundre. Rusavhengigheten har dominert hvert eneste aspekt av min personlighet og mitt liv, og alt må byttes ut - lekeplassen, leketøyene og lekekameratene. For ikke å snakke om de traumaene og vonde sårene jeg har fått av å leve det livet og leve i det harde miljøet.

Heldigvis finnes det en vei ut og en redning - behandlingstedet har vist meg det. Jeg har mitt 12-trinns program, og jeg har fått mange, nye verktøy å bruke for ikke bare å overleve livet som rusfri, men for å ha det godt som rusfri.

Fürchtegott: „Wenn die Lichtlein angezündet sind, wird mir immer ganz komisch zumute.“

Lybella: „Was erzählst du für'n Scheiß ? Ich liebe Kerzen über alles !“

Wismut: „Mit Kerzen kann ich relativ wenig anfangen. Ähmm... „

Wunibald: „Mir ist aufgefallen, dass sich in einem Raum brennender Kerzen ein anderes Kleinklima entwickelt, das man auch riechen kann.“

Eva-Annedore: “Die Duftkerzen mag ich besonders. Wenn Papa längere Zeit vor'm Fernseher ohne Latschen ...“

Lybella: “Wäre wohl besser, die Kerzen anderswo zu handhaben...“

Pottmilian: „Eure Kraut-und-Rüben-Diskussion geht mir uff'm Docht !“

Pottmilian hat uns wieder in die richtige Spur gebracht. Ein wesentlicher Bestandteil der Kerzen ist der Docht.

Lybella: „Docht's ich mir ! Hahahaa !“

Kuschelgott: „Wenn die Kerzen einen zu langen Docht ...“

Elfriede-Babsi: „Hahahaaa! Ick hol mir nich mehr ein !“

Kuschelgott: „Also, wenn die langen Kerzen dochten.. ähmm, - du kannst
mich mal !“

Eva-Annedore: „Kuschel meint, man sollte die Kerzen beschneiden, bevor sie rumgiften können.“

Emma-Fredfania: „Ja, ab in die Schneiderei! Jup !“

Ivan: „Ihr seid einfach nur schrecklich !“

Pickelfriede: „Das musst ausgerechnet du sagen...“

Mit Anzüglichkeiten kommen wir mit dem Stoff nicht weiter. Ich bitte daher, das Thema ernsthafter anzugehn.

Jorge Jesus: „ Reinhard Heß ist gestorben !“

Sadina Maria: „ Wir sprechen hier über Kerzen und nicht über Sprungelemente.“

Efriede-Babsi: „ Ick kann sojar im Bett die Kerze machen, obwohl ick da mir nich lang halten kann. Aba Umkippen macht ooch Laune. Echt geil !"

Konzentriert euch endlich. Wenn wir so weiter machen, packen wir das Thema heute nicht mehr.
Kommodore: „Bisher habe ich ja noch nichts gesagt, aber ...“

Pickelfriede: „Das reicht ! Setz' dich.“

Wunibald: „ Kerzen erzeugen Rauch und deshalb sind die Dinger esundheitsschädlich. Man sollte die Dochte klein halten, damit die erzen nicht rußen. Die Schadstoffe setzen sich als Schwarzstaub im Raum b, weshalb man vor Jahren den Vatikan generalüberholen musste.“

Fürchtegott: „ Ich meine, das war wegen des Weihrauchs, der die Kunstschätze gefährdete.“

Emma-Fredfania: „ Glaub schon, dass wir die Rußpartikel schlucken. Mir is sogar schon mal schlecht geworden.“

Pottmilian: „Du musst nicht unbedingt bei Kerzenschein in deinen Spiegel gucken ! Hahaha! „

Lybella: „Was soll das ? Klar, wir atmen die Schadstoffe ein und müssen uns nicht wundern, wenn uns davon übel wird. Am besten gar nicht erst anbrennen. „

Jörg Jesus: „ Der Kerzenschein hat auch eine sinnliche Bedeutung und gerade in der Adventszeit sollte ...“

Pickelfriede: „...man die Dinger im Schrank lassen !“

Eva-Annedore: „Die Adventskerzen haben auch einen herrlichen Duft. Jedenfalls ich mag sie. “

Wunibald: „ Ruß ist ein Produkt der unvollständigen Verbrennung von Kohlenwasserstoffen. Der Bildungsprozess, im besonderen die Umwandlung von niedermolekularen Kohlewasserstoffen zu hochmolekularen Agglomeraten, ist ein komplizierter Prozess. Diese Abfolge von komplizierten chemischen und physikalischen Prozessen, von Bildung und Wachstum großer aromatischer Moleküle über deren Kondensation zu flüssigen Partikeln, die durch Karbonisierung in feste Primärpartikel und durch Koagulation zu Rußagglomeraten umgewandelt werden...“

Wuni ! Du hast die Alarmanlage ausgelöst. Wir besprechen das Thema in der Freistunde !“

Først vil jeg si takk for alle de fine kommentarene jeg har fått på bloggen, og for all støtten. Det varmer godt, så stor klem til dere alle sammen! Kjempefint å logge seg på her nå og lese det.

Primærbehandlingen var tøff denne gangen. Jeg kom inn og fikk beskjed at jeg måtte igjennom hele programmet på nytt igjen, og denne gangen la jeg inn mye hardere arbeid. Jeg har møtt meg selv i døren så mange ganger, og i terapien har jeg jobbet meg igjennom mye vonde hendelser som jeg har ruset meg på tidligere.

Jeg føler endelig at jeg begynner å bli voksen og tar mer ansvar. Det er noe vi lærer og må jobbe med her nede på halveis. Som rusmisbruker så tok jeg ikke ansvar i det hele tatt og var avhengig av andre mennesker for å kunne leve. Nå lærer jeg meg endelig å stå på egne føtter, og det føles befriende.

Det er en spennende tid. Jeg har bestemt meg for å bli boende her nede i Vestfold, og behandlingsenteret kommer til å hjelpe meg å finne en leilighet og gi meg den hjelp jeg eventuelt trenger for å kunne etablere meg her. Det er betryggende.

Men det får være alt for nå. Jeg kommer igjen om noen dager med nytt innlegg. Ha en fortsatt fin uke! Store klemmer fra Villkatta!

Noen ganger grubler jeg på mer seriøse ting, som rusproblemer. Ting man ikke bare kan google, ting det ikke finnes noe konkret svar på. Sånt kan jeg lett bli litt opphengt i, som da jeg kom over en tilfeldig episode av dokumentarserien "Intervention", og endte med å ta opp og se hver eneste episode siden. Serien følger personer med forskjellige typer avhengigheter over tid, til de på slutten har en intervention, hvor familie og venner kommer sammen og forteller sine tanker om hva som skjer, gir tilbud om rehab, og konsekvenser om man ikke drar. Det er en fin serie, fordi den utfordrer vårt syn på alkohol og rusproblemer. Vi ser gjerne på det som noe som gjelder en egen gruppe mennesker. Er man alkoholiker så er man alkoholiker, man gjør ikke noe annet. Er man narkoman så er man narkoman, sover ute og tigger penger, man vet da hva en narkoman er, de finnes i Oslo dem. Velfungerende mennesker har ikke problemer. Vi glemmer at de vi ser på gata ikke var født sånn, at det sannsynligvis ikke skjedde på en dag. Vi glemmer at det finnes mellomstadier. Glemmer, eller vil helst ikke vite.

En ting som slår meg når jeg ser denne serien er at disse menneskene har hatt problemer i årevis. Noen er yngre enn meg og har vært avhengig siden lenge før jeg hadde smakt øl, andre er eldre og har hatt et normalt liv til ganske nylig. Det som er felles er at uansett har det vært mange år med avhengighet som ikke har påvirket livet deres på utsiden nevneverdig, og at så lenge det ikke har vært et problem for andre så er det ingen som har reagert. Ingen vil tro at deres datter/sønn/kone/venn osv har et problem, og det finnes utallige unnskyldninger. Jeg tenker hva om noen hadde reagert før? Hadde det ikke vært mye lettere å gjøre noe med før det ble så ille? Før man ødela så mye for seg selv? Det er enkelt å si om andre, men hva gjør man egentlig? Jeg kjenner også folk som er i gråsonen, og det bekymrer meg, men etter utallige episoder og grubling, så aner jeg ikke om jeg kan gjøre noen forskjell.

Jeg har en venninne med et alkoholproblem. Jeg kjenner henne gjennom en felles venninne, som altså har kjent henne lengre og bedre enn meg, likevel tenkte hun aldri tanken. En positiv og snill jente, som er flink i jobben sinn, kjempesunn og pen, det er ikke mulig at hun har problemer, hun er bare glad i å feste. Det er ikke så lett å oppdage, for hun er super fleksibel når det gjelder hva vi skal gjøre eller hvor, så lenge det inkluderer alkohol. Og hva kan ikke inkludere alkohol når man er ung? I over ett halvt år har det vært målet mitt å tilbringe en dag med henne uten at det inkluderer drikking, siste par månedene har jeg vært avholds selv, det har fortsatt ikke skjedd til tross for iherdige forsøk. Jeg er sta, hennes behov for alkohol er staere.

Naboen min er narkoman, dama som bor i leiligheten under. Siden jeg flyttet inn har jeg foret familien min med historiene. Om hvordan hun er dopet hver kveld, kjærestene som kommer og går og etterhvert nærmer seg befolkningen i et lite land, hvordan hun kan repetere ting om og om igjen, sier ting som ikke gir mening, har fester hver helg med de merkeligste folk, om da hun kom opp og spurte om det var greit at søsteren røykte inne for hun hadde blitt banka opp, om mannen som kastet møbler rundt seg hver gang han var sinna og ropte at hun var heldig som hadde ham for "most guys would rob you and beat you", om da hun la an på kompisen min til han ble skremt, mens ukas kjæreste satt ved siden av, og listen er uendelig. Så kom familien på besøk og var sjokkert, for det var ikke sånn de hadde forestilt seg henne. Man forventer ikke at hun reiser på jobb edru hver morgen, at hun er pen for alderen, nyvasket og sminket, lager hjemmelaget middag som lukter ubeskrivelig godt, og har den fineste og ryddigste leiligheten. Er dette dama som doper seg hver kveld, og som ikke har foreldrerett til datteren sin? Man kan være ganske så normal utad og likevel ha problemer, det er ikke så mange årene siden jeg så smått begynte å skjønne det, og forstå vil jeg nok aldri.

Det er dette med å forstå som er så vanskelig. Hver gang jeg føler jeg ser ett mønster i intervention så skjer det noe uventet. Det er mange som har opplevd incest eller voldtekt tidligere i livet tenker jeg, så plutselig kommer den vellykkede blonde beauty queenen som begynte med crystal meth etter en veldig ordinær skilsmisse i en alder av 25. 21 åringen som hadde brukt samme stoffet siden hun var 10 drar til rehab og ender opp stoff-fri og lykkelig, den bortskjemte jenta med "bare" en gambling avhengighet nekter å dra, og ender opp verre enn før. Disse personene er så forskjellige, og det samme er avhengigheten, det eneste de har til felles er at de sjelden er stereotypen vi har. Den gjennomsnittlige rusmisbruker bor ikke under en bro. Og skrekk og gru, de har folk som bryr seg om dem.

Det jeg har lært er hvor vanskelig det er å komme seg ut av, og hvor viktig det er å ha folk rundt som støtter man, men som ikke er naive for deres del. Det er få ting jeg har så stor respekt for som dem som kommer seg ut av rusproblemer, og å ta initiativ til det selv viser en enorm karakterstyrke. Jeg beundrer Virrvarr som tør å skrive ærlig om sitt forhold til alkohol, og Villkatta, som har tatt det vanskelige valget. Det er tøft nok å tørre når man blir nærmest tvunget av sine nærmeste, å ta ansvar selv er over all forventning. Et relapse er ikke til å unngå tror jeg, det er nesten en del av det, det viktige er hvordan man takler det. Vilkatta skriver "Jeg har ødelagt mye. Kanskje ett forhold, tilliten til mine foreldre igjen og ikke minst min egen selvrespekt." Men når man skjønner selv at dette var feil, og ene og alene innrømmer og søker hjelp for at det ikke skal skje igjen, da har man all grunn til å være stolt. Og det gir et godt grunnlag for tillit, ikke det motsatte. Jeg kommer aldri til å fullstendig forstå meg på rusproblemer, men så mye vet jeg.

Update: Her har kommentarfeltet blitt nesten en samling av innlegg i seg selv, tusen takk alle sammen, det er sånt som gjør blogging så fantastisk! (Og personen i illustrasjonsbildet har ikke rusproblemer, bare så det er nevnt).