Så egentlig var det nok i oldtiden jeg var en av Kattarussen i Trondheim. På gamle og ærverdige Trondheim Katedralskole hadde jeg tråkket rundt i tre år, og så var den der.

Russetiden.

Det var den gangen vi hadde bokmålseksamen 14 mai og sidemålseksamen 15 mai, og så begynte festen. Først tok vi på oss luene nede på Marinen før vi for avgårde til party i Devlebukta. Jeg kan huske det var en skrekkelig kald natt. Jeg og venninnen gikk oss varme fra Lade til Byåsen, sov noen timer, og rett på frokost på festningen, så tror jeg vi duppet av på Sentrum Kino, før vi fortsatte festen på Lerkendal, hvem som spilte er meg ukjent, hva resultatet ble er vel enda mer ukjent, jeg har ikke vært der verken før eller siden. Etterpå stod Samfunnet for tur før vi tidlig på morgenen ble transportert i en gammel lastebil for å vekke lærere. Vi satt på lasteplanet, og vi pådro oss mer eller mindre grad av whiplasj hele gjengen, men vi var vel såpass bedøvd at vi kjente lite til det. Så bar det avgårde til skikkelig frokost hjemme hos en klassekamerat, før vi vandret ned til byen og barnetoget. Etterpå tok jeg fram trompeten og spilte i toget på hjemplassen før vi gikk det berømmelige russetoget, som selvfølgelig var tidenes beste. Etterpå sovna jeg, men ble dratt opp i stående stilling og transportert til Leangen, for der var det visstnok en russefest, men jeg ga opp ganske fort og kom meg hjem til senga. Jeg sov i 20 timer i strekk, og så var russetida over. Kort og hektisk. Nesten ingen penger brukt.

Det var den tiden vi sydde våre egne russedresser. Det var den tiden vi ikke gikk rundt i slikt tøy i en hel måned. Jo, det var nok i oldtiden.

Men en ting har de fortsatt i Trøndelag. De holder seg til russefrakken. En fin-fin tradisjon. Selvfølgelig har ingen noen sinne hatt like fin russefrakk som min. Jeg hadde en tegning av Zsa Zsa Gabor sittende i et champgneglass båkpå ryggen min. Den var bare lekker.

Har du ikke hørt om russefrakk, sier du? Da er du ikke trønder.

Jeg lar være å kjøpe Dagbladet i dag.  Det er merkelig kanskje, men det er meg revnende likegyldig om Bergstuen har vært utro.

Men jeg måtte bare liksom si det.  Det er vel fordi jeg mener slike tabloide nyheter passer best i Se&Hør&Her&NÅ.

En god bok å ha i veska og å slå opp i innimellom er "Oups - Sol i hjartet" av Kurt Hörtenhuber og Conny Wolf.

Oups viser hvordan vi kan se lysere på livet, selv på tunge dager. Oups fra den fredelige Hjarteplaneten ønsker å lære menneskene hvordan de kan gjøre dårlige dager om til gode. Derfor foreslår han for den nedtrykte vennen Mats at de skal ta seg en spasertur i frisk luft. Boka får meg til å smile, og så liker jeg tegningene i den. En helt enkel og søt bok, nesten litt naiv i sin enkelhet, men den får meg til å tenke. Og så blir jeg litt lysere til sinns.

Ellers ønsker jeg meg flere bøker å slå opp i. Hvis noen har lyst til å gi meg "Storeulvsyndromet" av Thomas Hylland Eriksen og "Modum Bad 150 år" av Catharina Jacobsen og Ketil Bjørnstad, så hadde jeg faktisk blitt ganske glad.

Men det er også mye jeg ikke liker. Jeg kan ikke si at jeg misliker det, for det er jo ganske sjarmerende. Pengestystemet med alle småmyntene er jo egentlig ganske søtt. Og det at de kjører på feil side av veien, får vi jo bare leve med. Det viser jo bare at de har bodd alt for lenge på sin egen lille øy. Og så har vi de der stikkontaktene. Husk alltid å ha med adapter!

Men det verste - det verste er altså blandebatteriene. Det er ikke sjarmerende en gang. De er bare fullstendig tåpelige.

Hvordan er det mulig at slikt noe kan hende? At ingen ser. At ingen tar seg tid til å se. At ingen lurer. Hvordan bygger man en jordkjeller? Og hvordan i alle dager får man et badekar inn i en jordkjeller? Og hvordan legger man inn strøm? Og vann? Og hvordan lager man mat når det ikke er ventilasjon? Og hvordan ser man ut etter 24 år i en jordkjeller? Og hvordan har man det inni seg? Hvordan formes man som menneske når man ikke får lov til å være et menneske?

Er jeg selv et slikt menneske? Er jeg selv helt uten dårlige egenskaper?

Dagen i dag er en dag for oppsummering av vonde følelser, en dag for å omfavne sin egen sårbarhet, en dag for å se det urettferdige i hele verden. Jeg lever et liv så rikt og flott med mange fine mennesker rundt meg. Jeg trives med meg selv og med mitt, og lengter ikke etter noe annet. Allikevel har jeg siden nyttår opplevd en del trasige hendelser jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg er lei meg, og vet at det skal mye til før denne følelsen vil forsvinne helt. En av mine dårlige egenskaper er at jeg kan bli så fryktelig lei meg, jeg kan bli så veldig såret, jeg kan føle meg så tråkka på, så forferdelig dårlig behandlet. Dette kan skje når jeg føler jeg blir utsatt for arroganse, sjalusi, undertrykking, taushet, feighet, løgn, ignoranse, intoleranse, utydelighet og uærlighet.

Dette er egenskaper jeg mener jeg selv ikke har, og det er egenskaper jeg ikke har noe til overs for. Av og til opplever man at personer man har hatt tillit til besitter noen av disse egenskapene, eller skal vi kalle det lyter. En slik oppdagelse kommer ofte overraskende fordi man trodde dette mennesket bare var godt. Jeg har vanskelig for å takle slike opplevelser, men likevel må opplevelsen takles, man må gå videre med hevet hode, med stolthet, med visshet om at man selv har opptrådd annerledes, selv om den oppførselen heller ikke har vært noe å skryte av. Jeg har også oppført meg dumt, men oppdagelsen gjør at jeg egentlig føler en slags befrielse. Man har fått bekreftet en vond følelse. Og det er ikke noe nederlag. Jeg må venne meg til den tanken: det er ikke noe nederlag. Personen var ikke helt lytefri, det tok bare en stund før jeg oppdaget det.

Likevel ønsker jeg å si unnskyld. Jeg ønsker å tilgi. Jo, jeg tilgir for at det ble som det ble. Vi har begge skyld i det. Han sa til meg en gang: "Du skal ikke angre på det du gjorde. Du skal angre på det du ikke gjorde." Derfor er det en befrielse å skrive disse ordene.

Fødselsdagenes 10 på topp
1. juli 14 621
1. april 14 500
15. april 14 394
21. mars 14 280
10. april 14 276
5. mai 14 237
6. april 14 140
5. april 14 127
18. april 14 124
22. april 14 106

I følge SSB har 419 596 personer bursdag i april, fulgt av 417 477 i mars og 412 950 personer i mai måned. De minst populære fødselsmånedene er desember med 355 691 fødte, så februar med 360 617 personer og oktober med 364 746 personer.

Så har vi dagen i dag da. 20 april. Noen kjendiser fant på å komme til verden på denne dag: Hele Norges Gro er 69 år i dag. Kristin Clemet har bursdag, Stian Barsnes Simonsen, ja - til og med Vibeke Skofterud. Dessuten var Hitler født denne dagen, men han kan vi passere i stillhet.

I hele Norge har 14 538 stykker bursdag 20. april. I Hordaland er det 1 467.

Fortalte jeg at jeg har bursdag i dag?

• alltid stå bak sine ansatte og dele ansvaret
• være åpen for medarbeidernes ulike måter å løse oppgaver på
• lytte og lære av de ansatte
• delegere oppgaver og gi støtte og ansvar
• være tilgjengelig
• informere
• gi feedback og oppmuntring
• lytte
• være i dialog
• tørre å ta konflikter

Det var det hun skulle. Fra medarbeider til sjef på no time. Problemet var at hun bare kunne sjefe over seg selv og sin egen tid. Hun hadde ingen hun kunne være sjef for. Hun aner fortsatt ikke når nye medarbeidere er på plass. Det er det sjefer over henne som bestemmer.

I dag er bloggen lagt ned. Det er bare en blogg, sier du til meg. Ja, det er bare en blogg, en radiohode-blogg.

Men mennesket bak bloggen - han finnes også. Et ærlig, redelig og interessant menneske. Mennesket bak bloggen skal behandles med verdighet.

Nå leser hun nok ikke moteblogger, men hun har funnet noe annet på internett som fungerer som min barndoms papirdukker. Men der jeg hadde ti papirdukker og tegnet klærne selv, har hun et helt arsenal av kjendiser i alle utgaver. Hun kan klikke på en tegnet kjendis - Britney Spears eller hun Gabriellafiguren i High School Musical eller Halle Berry - og så kan hun kle på dem. Sette sammen klær- og fargekombinasjoner. Fiffe opp med litt parykker og assesories og sånt. Dette kan hun sitte med i timevis. Og hun opparbeider seg jo til slutt en viss kjennskap og kunnskap om klær og moter.

Nå aggerer hun motepoliti ovenfor sin egen mamma. Jeg driver og pakker koffert. Ikke et rødt plagg er å se nede i den kofferten. Ingen rød kjole, så jeg blir nok ikke ballets dronning denne gangen heller.

Hva er det du ønsker deg mest av alt? spør hun meg så. Der må jeg nok tenke lenge og vel, svarer jeg henne. Vet du hva jeg ønsker meg mest av alt? sier hun. Jeg vil sitte i en limo sammen med en popstjerne eller noe. Nei, jeg vil ta limo sammen med Kathrine Sørland. Hjelp, tenker jeg, hva har jeg gjort? Hun er bare ei dokke, sier jeg (fy, for en mamma jeg er). Niåringen ser på meg lenge; lurer nok på hva jeg mener med det. Men hun snakker jo, kommer det etter en stund. Ei snakkedokke da, sier jeg. Og ei gådukke, og poseringsdokke, og modelldokke (nå vet jeg at oppdragerrollen min ikke er verdt mye).

Hun er en veldig fin dame, sier det niårige motepolitiet. Og hun har rød kjole.

Det var den langfredagen seint i april, ja så seint i april langfredag kan komme, det var bursdagen min, sånn ca rundt 20 april, på datoen faktisk, og jeg ble 13. En merkedag, sånn sett.

Ikke se deg i speilet. Jeg lå der i overkøya på hytta, denne bittelille to-roms hytta, der vi jentene og mamma fikk soverommet mens pappa måtte nøye seg med sofa i stua. Til gjengjeld våknet han tidlig og kunne varme opp hytta for oss.

Ikke se deg i speilet. Plutselig stirret de på meg alle mann, og jeg forstod at det jeg kjente også var synlig for andre.

Denne hytta i Trollheimen hadde vært utgangspunkt for daglige skiturer hele denne påsken. Været var fantastisk med skyfri himmel og strålende sol, og denne sola gjorde som soler ofte gjør i påskefjellet sent i april. Den brente. Og jeg var spesielt utsatt for brannen.

Selvfølgelig så jeg meg i speilet. Jeg kunne ha sagt "litt for mye botox?" til det fjeset, som med vidåpne øyne stirret tilbake på meg. Hadde jeg som 13 åring visst om dette stoffet, vel og merke. Sola hadde vært min botox. Den hadde skint på meg, jeg hadde blitt svett, jeg hadde gnidd meg inn med snø. Dette hadde ført til det jeg nå både kjente og så. Leppene mine fylte ansiktet mitt, og jeg fikk dem ikke fra hverandre mer enn akkurat så mye at jeg kunne tre et sugerør inn der. Det var umulig å snakke rent. Haken var full av blemmer, hvite og væskefylte.

Der stod jeg ved speilet på min trettenårsdag og gråt. Ute var det fantastisk langfredagsvær. Jeg krøp til køys og gjemte meg under dyna.

Det var liksom ikke ei kvise der på haka, det var 20 blemmer. Og det var ei gedigen leppe, så voldsom at den skulle hatt medisinsk hjelp.

Medisinsk hjelp fikk jeg ikke. Kun mammas medbrakte remedier. Og det var ikke stort å skryte av. Jeg husker likevel vidundermiddelet - Elizabeth Arden Eight Hour Cream. Det var i alle fall det som ble ansett som vidundermiddel i min familie, tatt med fra parfymeriet midt i Trondheim sentrum.

Det ble en usedvanlig snål 13 års dag. Tatt i betraktning at jeg ikke kunne åpne leppene, ble det så som så med kakespising. Som sagt fikk jeg et sugerør inn og kunne derfor suge i meg suppe og drikke.

Utpå kvelden var nok leppene gått ned noe. Jeg husker egentlig ikke. Men det jeg husker, var at blemmene begynte å klø da det gikk hull på dem. Jeg fikk streng beskjed om ikke å klå på blemmene. Ettersom jeg ikke har arr i fjeset, holdt jeg meg nok til den beskjeden.

Det som siden hendte var at min alltid "ikke-tenke-før-du-snakker"-farmor kunne fortelle meg at det virkelig ikke så ut som jeg hadde vært med på påsketur i det hele tatt - aill dæm andran e jo så brun, men du sjer jo itj ut som du har vært utom døra, du. Det er liksom slik man snakker til 13 år gamle jenter, i følge min farmor i alle fall, og som også er en av årsakene til at denne påsken sitter spikret.

Da jeg som 13 åring fikk naturens egen botox. Litt for mye brennende sol.

Sverige. O, lykkeland. Du med dine åpne butikker. Du med ditt åpne Systembolag.

Men, hva er det vi hører. Strømstad liker ikke nordmenn. Nordmenn lager bråk, sies det.

Under Skärtorsdagen är det tradition att många bilburna ungdomar från Norge gästar Strömstad för att fira vårens ankomst. Baksidan av denna tradition har varit att vissa ungdomar ägnar alkoholen alltför stor uppmärksamhet. Bråk och fylleri har förekommit, trafikstockningar och nedskräpning har varit andra problem. De tillkommande kostnaderna för kommunen och polisenhar varit betydande.
Kommunen och Polismyndigheten har utarbetat rutiner för hur skärtorsdagsinvasionen skall hanteras. Trafiken i Strömstad regleras genom enkelriktningar och avstängningar. Polisen förstärker sin personalstyrka i Strömstad under dagen. Säkerhetsarbetet är koncentrarat på att undvika olyckor och andra negativa effekter under dagen.

Vi vet ikke helt hva vi skal synes om det her, vi. Dette er jo innarbeida tradisjoner som Strömstad kommun nå bare bryter sånn tvert av. Kan det være noe mening i det da? Systembolaget har de stengt også, hører vi. Vi som i årevis har tenkt på "at der skulle vi ha vøri Karl", vi blir sittende her vi, med skjegget i postkassa. Her får vi ikke dra til Sverige en gang for å "ta han" helt ut. Hva skal TV fylle tiden sin med nå da når det ikke blir noe Skjærtorsdagsfeiring i Strömstad? Og hva skal vi gjøre, vi stakkars Vestlendinger som ikke får være med på morroa? Bingo på Danskebåten blir liksom ikke helt det samme, synes vi.

Men i alla fulla fall - God påske!

15- åringen har, tross sin hang til amerikanske legeserier, ikke tenkt å bli lege. Ikke har hun tenkt å bli sykepleier heller. Mulig hun skal bli psykolog. Eller detektiv. Eller forfatter. Eller bussjåfør i Los Angeles. EllerVG-journalist. Hun leser i alle fall VG, og i dag har hun bitt seg merke i hun som fikk skiftet en nyre, og fikk ny intelligens på kjøpet. Dette synes 15-åringen er så fascinerende at hun leser det om og om igjen. Fra kjendisblader til Dostojevskij, leser hun. Fra såpeopera til Egyptiologi.

Plutselig står vi foran en revolusjon her, ser jeg. Er du heldig, kan du motta et organ fra et matematisk geni, og du vil framstå som nyintelligent. Fra å være totalt blottet for matematiske kunnskaper, til professorlignende tilstander.

Men, var det ikke det jeg visste! Selvfølgelig. Faglig skepsis - skjønt - ekspertisen avviser det ikke helt. 15-åringen fascineres som sagt, og har fått noe nytt å tenke på.

Hva er da vitsen med mine joggeturer, mine sit-ups og styrketreningen for bryst, rygg og armer? Dette kan jeg jo nå droppe, til fordel for den mørke sjokoladen.

Og et lengre liv er jo heller ikke å forakte.

Og dersom jeg ved fast inntak av den mørke sjokoladen også kan få økt sexlyst som også vil vare livet ut, som nå vil bli lengre enn forventet, da er det vel bare å hive innpå?

I dag skal jeg reise hjem til min egen mamma.

En mamma er en mamma.

Jeg er helt sikker på at jeg ikke er kjerring. Dermed er det ingen vits å ta testen, men ettersom Randi og radiohode har utfordret meg, kan jeg vel egentlig bare trå til. Dessuten - må jo motbevise at jeg er en fordomsfull og nedlatende kjerring - ja, nå skal jeg jaggu reise kjerringa en gang for alle.

Reglene er visstnok slik: Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langt fra er noen kjerring. Treff på 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 - 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon (det er forsåvidt ganske vanskelig ettersom pensjonsalder ikke oppnås før om en god del år).

Du bruker mer penger i uka enn i helgene: Høyst sannsynlig bruker jeg mere penger i løpet av fem dager enn i løpet av to. Fikk jeg et JA-svar her mon tro?

Du har duk og blomsterpotte på TV-en: Det husker jeg ikke :-) Er veldig sjelden til stede foran TV-en. I så fall har blomsten visna. Det går faktisk ikke an å ha blomst på min TV.

Du rydder jevnlig i dypfryseren: Det gjør mannen min hvert jubelår, og da så det monner.

Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”: Det tror jeg nok ikke.

Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag: Jeg burde kanskje det? Vet ikke engang på onsdag hva jeg skal ha på onsdag. Dessuten kan det være at noen andre lager middagen.

Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær
: Definitivt - jeg er en kløpper i gjærbakst.

Du synes middag kl 19.00 er sent: Nei, vet du hva!

Du har fem kasser med julepynt: Hvor store er de kassene? Jeg har en del esker, men de er lagt i en kasse.

Du kjøper julepynt på salg i januar: Det gjør jeg nok ikke. Jeg kjøper ikke julepynt.

Du snakker helst med kvinner på fest
: Hvis det er en damefest så. Ellers menger jeg meg med hankjønnet.

Du blir lykkelig over en ny kjele: Skiftet nylig til induksjonskomfyr og da måtte kjelene skiftes ut. Hvis noen vil gi meg ei skikkelig stor og god gryte blir jeg nok glad, men ikke akkurat lykkelig.

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester: Jeg liker verken pudding eller grateng. Rester går i komposten.

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer: Ikke siden 1990 da morfar døde. Han hadde kamfer i lomma.

Du spiser alltid rekecocktail til forrett: Jeg spiser reker og loff, men aldri rekecoctail. Finnes så mye annet spennende.

Du synes det er festlig med fiskekabaret: Det synes jeg virkelig ikke.

Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor: Svigermor strikker bare sokker.

Du har ferdiglagede middager med på påskeferie: Hvorfor skulle jeg ta meg bryet med å lage middager før jeg dro på påskeferie?

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter: Jeg bryr meg ikke stort om hva Sonja har på seg.

Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt: Nehei!

Du har tellekant på trusene: De rekker ikke å komme fra klesstativet før de igjen er i bruk og deretter i vaskemaskinen. Noe sånt. Kommer de til skapet blir de lagt pent sammen, men ikke i tellekant.

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe: Man burde vel, rent miljømessig?

Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger: Alle pol er selvbetjent.

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben: Praktfulle?

Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino: Nei, det er passe.

Du får såpe i julegave: Ikke som jeg kan huske.

Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker: Fra ukjente? Nei.

Du bruker samme tepose to ganger: Det er ekkelt.

Du har med pute når du skal kjøre langt i bil: Hva menes med det? Til å sitte på? Må nok si nei.

Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset: Jeg melder meg ikke inn i bokklubb, dessuten har jeg kaffeservise.

Du har våtservietter i bilen: Da ungene var små.

Du soler deg i vanlig BH: Særlig!!

Du danser swing til all slags musikk: Gud bedre! Jeg har da rytme.

Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret: Det går ikke an å bade/svømme uten å dukke hodet under.

Du kjøper “gode” sko: Alle mine sko er gode. Fjellskoa er best.

Du har paraply i håndvesken: Hvor bor jeg? Av og til må regnjakke og støvler byttes ut, og da er paraply god å ha. Er det "kjerring"?

Du tar selv initiativ til slektsstevne: Nei. Men ser ikke bort fra at jeg kommer med i en slik slektsstevnekomité en gang.

Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass: Nei. Det blir bare rot.

Du bruker sukkerbit til kaffen
: Fysj og fy!

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap: Ikke noe av dette jeg kunne tenkt meg. Dessuten liker jeg andre former for selskap.

Med litt godvilje klarer jeg å telle 4 JA. Det var det jeg visste! Jeg reiste kjerringa så lett som bare det.

Vil man derimot ha litt BH-historie, kan man jo følge med på denne leksjonen. Så får man vite hvorfor kvinner bruker BH.  Kan være greit det og.

"Hvis ikke han får uføretrygd, skjønner han ikke hvem som skal få det". Ingen steder i artikkelen finner jeg noe som antyder at Pål Enger lider av skade, sykdom eller lyte som har ført til nedsatt inntektsevne.

Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse

• Hovedreglen er at du må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.
• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
• Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.
• Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent

Tror den menige mann at det er så lett "å få" uførestønad? Slenger man bare ut av seg slikt? Joda, jeg har sett avisreportasjer om at det er alt for mange på uførepensjon her til lands. Og ja, jeg har sett folk hevde at det er alt for lett å få uførepensjon. Allikevel, slike uttalelser er et hån mot dem som sliter, som har sykdom, som går gjennom en byråkratisk kvern, og som til slutt sitter der med papiret. Med vedtaket.

Før vedtaket ligger der har de aller, aller fleste av disse gått sykmeldt over lengre tid, de har vært medisinsk "gjennomlyst" og utlevert seg til leger og byråkrater, de har prøvd seg i arbeid, de har kjørt et attføringsløp. Og de har ikke greid det. De kommer ikke lenger.

Og så skal man høre og lese ordene: "Hvis ikke han får uføretrygd, skjønner han ikke hvem som skal få det". Jeg blir nesten flau over en slik stupid tankegang.

En trygdesjef i Nord-Trøndelag sa en gang disse ord:  "Vi må aldri har ambisjon om å kunne tiltre brukerens livsverden for å forstå brukeren og hans problemer, fordi vi lever i en helt annen og tryggere livsverden, eller rettere:  vi lever i en systemverden.  Vi må derfor etter beste evne sette oss inn i hans situasjon og i fellesskap med brukeren forsøke å løse hans problem.  Vår utfordring er å forene vår systemverden med brukernes livsverden.  Dette gir et optimalt grunnlag for de vedtak vi fatter, og i denne sammenheng er brukerens kompetanse en klart undervurdert ressurs."

Når telefonen ringer og damen i andre enden har en vond dag, når hun føler hun utnytter systemet og ikke vil ta i mot stønad.  Hun har vært syk i fire år, en voksen oppegående dame som har vært et arbeidsjern.  Sykdom har satt henne helt ut, både fysisk og psykisk.  Folk ser meg ikke, sier hun.  Jeg går her bare, ingen finner ut av noe som helst.  Jeg ser deg, sier jeg, jeg vet at du har store plager, jeg har det medisinsk dokumentert, jeg ser det på deg, du er ikke den samme som du var før, jeg er her for deg og skal hjelpe deg.

Jeg sitter her med lovverket mitt, i min verden.  Hun sitter der med sykdommen sin, i sin verden.  Hun får rehabiliteringspenger etter en unntaksregel, en unntaksregel jeg har vridd og vendt på slik at den skal passe henne.  For jeg ser at hun ikke kan puttes inn i boksen, hun kan ikke overlates til seg selv, det har jeg ikke samvittighet til, og selv om jeg har diskutert saken opp og i mente med kolleger og rådgivende lege, står jeg på mitt, og nå vet jeg at jeg har rett.

Jeg utnytter systemet, sier hun.  Nei, du gjør ikke det.  Du har rettigheter, men også noen plikter.  Men vi tar et steg av gangen, selv om det går fryktelig sakte. 

Min systemverden.  Din livsverden.  Her oppstår de personlige møtene.  Jeg bruker det for hva det er verdt.

De tenkte nok det skulle bli en gutt, mine godeste foreldre.  De må jo ha blitt fryktelig skuffet da den nyfødte viste seg å være av hunkjønn.  Hva i alle dager skulle de kalle henne?  Vibeke, sa pappa.  Hun skal hete Vibeke.  Ingen diskusjon.  Det ble jo ingen Jørgen slik de hadde blitt enig om.  De fikk faktisk aldri kalle barna sine Jørgen, Espen og Petter.  De fikk tre jenter.

Jeg er i dag en av 4452 i dette land som har Vibeke som eneste fornavn.  Navnet ligger på 121 plass.  Jeg liker navnet mitt, og så liker jeg at ikke alle og enhver går rundt med samme navn.  Jeg har aldri gått i samme klasse med noen med samme navn, og det er veldig sjelden jeg treffer på noen med navnet mitt.

Statisitisk Sentralbyrå offentliggjør i dag listene over de mest brukte navn, og her er det bibelske navn som går igjen, særlig på guttesiden.  Mathias, Jonas, Lukas, Markus, Elias.  Fine navn, det er ikke det, men skal annenhvert barn gå rundt å hete det samme?  Navn går jo i bølgedaler, og det som var populært i en periode er plutselig ikke populært en annen periode, og så kommer de tilbake igjen.  Selv synes jeg mine barn har fine navn, selv om ingen av dem topper navnelisten, verken i popularitet eller antall med akkurat det navnet. 

Heter du Sara og Mathias er du altså ikke de eneste, men det finnes navn som ikke har vært i nærheten av en navneliste.  Hva med Årolilja, Sylvklar, Veneros, Villgård.  Det er navn fra folkeviselitteraturen, og trenger du hjelp til å finne et utradisjonelt navn, er det bare å lete i disse visene.

Her på min lokale kirkegården står det en gravstein med navnet Øllegård.  Det finnes i dag fire jenter med dette navnet i Norge.

"Vedtakelsen av forelegget er frivillig. Ønsker De ikke å akseptere tilbudet om forenklet forelegg, vil saken bli overført til ordinær straffesaksbehandling".

Tilbud og tilbud. 2600 kroner.

Men jeg tråkket for hardt. Det skal jeg aldri gjøre mer.