Nous sommes ici sur la route 112 ouest, en direction de Magog, depuis Sherbrooke, et la bretelle que l'on voit permet de prendre l'A-10 est/A-55 nord, pour retourner vers Sherbrooke ou Drummondville. Au loin, on voit le viaduc sous lequel passe la route 112, à la suite duquel...

...on retrouve l'accès, via la bretelle, à gauche, à l'A-10 ouest/A-55 sud, vers Montréal, ou la frontière américaine. Par la suite, la route 112 est parallèle à l'autoroute, sur une distance d'environ 5 kilomètres.

On retrouve, ici, un viaduc, sous lequel on peut changer de direction.

Cette fois, nous sommes à la fin des voies de service. La bretelle, à droite, mène vers l'A-10 ouest/A-55 sud, alors que si l'on garde les voies de gauche, on se retrouvera sur le boulevard Bourque, en direction d'Omerville, et de Magog.

J'imagine bien le développement futur de l'A-15, vers le nord, entre Sainte-Agathe-des-Monts et Mont-Tremblant, fait de cette façon, car il faudra bien que cette autoroute se réalise un jour. D'ailleurs, plusieurs indices permettent de croire que cela va se produire, d'ici les prochaines années. D'abord, la route 117 fut reconstruite, ces dernières années, à la hauteur de Mont-Tremblant (Saint-Jovite), avec des échangeurs étagés, auxquels on a accolé des numéros qui sont tout simplement la suite de ceux des sorties de l'A-15. Ensuite, le même genre d'amélioration a été effectuée à Saint-Faustin--Lac-Carré, soit un échangeur étagé, avec numéro de sortie correspondant. Je crois que le reste de la distance ne sera qu'une question de temps, et bien sûr, de budget.

Maintenant, allons plus à l'ouest, sur l'A-10, pour voir l'avancement de quelques chantiers.

Nous sommes ici sur ce qui était la route 112, à l'ouest de Magog. On est à reconfigurer complètement l'échangeur de la route 112, qui correspond à la sortie 115 de l'A-10. D'ailleurs, ce viaduc, sur lequel circulaient les véhicules en direction ouest, va disparaître,...

...tout comme celui-ci, en direction est, que l'on voit au loin, et sur lequel passait une voiture, au moment de la prise de la photo. C'est que ces deux viaducs font partie des 135 structures à dalle épaisse, qui furent inspectés d'urgence par le MTQ, à l'automne de 2007. Comme on voulait refaire tout l'échangeur, on a donc décidé de les raser au sol, ce qui sera fait dans les prochaines semaines, à moins que ça ne le soit déjà, au moment où vous lisez ces lignes.

On voit ici le chemin temporaire, qui mène à la route 141, vers le mont Orford, et la bretelle, à droite, qui conduit vers l'A-10 ouest. Par contre, je n'ai aucune idée de la nouvelle configuration de l'échangeur. Je mets donc cette image à titre d'illustration seulement.

À une quinzaine de kilomètres plus à l'ouest, nous pouvons voir les travaux de la sortie 100, à la hauteur de Saint-Étienne-de-Bolton, qui sera transformée, probablement à l'automne, en un échangeur complet. La sortie, en direction ouest, commence à prendre forme,...

...alors que l'entrée, en direction est, semble plus avancée, encore.

Bon, que me reste-t-il, parmi les choses à vous montrer? On commence à passer au travers, là. Il me reste l'A-55, entre Drummondville et Sherbrooke (oui, oui, l'ancienne A-51), et les travaux de l'A-15, entre Blainville et Saint-Jérôme. Mais ne craignez rien; je me mettrai à la chasse d'autres merdes du MTQ très bientôt!

Des nouvelles de la blogue-mobile

Ma nouvelle acquisition m'a fait chier faux-bond, vendredi dernier. Je voulais l'utiliser pour aller passer le week-end dans les Laurentides, mais une fois à Laval, sur l'A-15 nord, en plein bouchon de circulation, le moteur s'est mis à chauffer au-delà de la normale. De plus, je me suis retrouvé sans pédale d'embrayage, à cause d'une petite fuite dans le circuit d'embrayage, à moins que les 11 mois de remisage ont fait en sorte que de l'humidité se soit installée dans le liquide du circuit. J'ai donc dû rebrousser chemin, et mettre plusieurs heures pour ramener la bête à la maison, question de ne pas endommager le moteur.

J'ai remplacé le thermostat, hier (lundi), mais le problème est toujours présent. L'étape suivante sera donc le radiateur, puisque je n'ai détecté aucune fuite en provenance de la pompe à eau. Le fait qu'il s'agisse d'un deuxième véhicule, que je compte utiliser de façon occasionnelle seulement, me met beaucoup moins de pression que s'il s'agissait de mon seul véhicule. Aussi, mon unique frustration est que je suis arrivé dans le nord vers les 23h15, alors que je voulais arriver là-bas avant 19h00.

Alors pourquoi avoir quitter? Et bien probablement par amour du défis, les choses étaient devenues trop simples ches PwC, tout les projets tournaient bien, les nouveaux projets se mettaient vite en place, les gens étaient satisfaits de ce que je faisais... cela devenait lassant. J'avais depuis quelques mois une envie de plus en plus forte de me lancer dans des projets ambitieux, plus important pour mon employeur, des projets dans lesquels j'allais devoir utiliser toutes ces compétences acquisent avec le temps et aussi en apprendre des nouvelles pour être certain de continuer à être performant. Alors voilà, j'ai repris ma vie en main et j'ai décidé d'aller de l'avant, en prenant un risque? peut-être, mais je sais que PwC m'a appris à avoir confiance en mes capacités alors si rique il y a, et bien il sera maitrisé.

Voici la fin actuelle de l'A-50, dans la municipalité de l'Ange-Gardien, au nord de Gatineau (Buckingham). On peut voir, au loin, qu'après le gravier, et le viaduc barricadé, il y a de l'asphalte.

Voilà pourquoi le viaduc du chemin Doherty est barricadé. Les joints de dilatation ne sont pas encore installés.

Le même viaduc (les bonzes du MTQ disent maintenant un "pont d'étagement", ça fait plus scientifique, probablement), vu d'en-bas, cette fois.

Vu d'en-haut du même viaduc, on peut constater, comme ce fut le cas en ce beau dimanche après-midi du 25 mai dernier, que ce tronçon de l'A-50, qui semble bien inutile, vu sur une carte, est très utilisé, puisqu'il constitue une superbe voie de contournement du périmètre urbain de Buckingham.

C'est ce panneau que vous verrez, juste avant d'arriver à l'intersection du chemin Doherty. Quand on regarde l'espace entre les lettres, on est porté à croire qu'il fut réalisé par des amateurs.

Il n'y a pas qu'avant le viaduc Doherty, qu'on peut constater un manque d'asphalte. Ici aussi, sur la bretelle de sortie de l'A-50 ouest, il en manque une certaine longueur.

Au loin, le long du petit cours d'eau, il me semble que c'est un peu gros, pour un barrage de castors.

Un passage souterrain, qui peut servir pour une piste cyclable, ou encore pour un sentier de quads (VTT) ou de motoneiges. Ça passe sous la partie où il n'y a pas d'asphalte.

Sur l'autoroute aussi, il y a un bout sans asphalte. Cela a peut-être à voir avec le tunnel de la photo précédente.

À voir ces traces de pneus, ces "beignes", comme diraient certains amateurs, je ne suis manifestement pas le premier à s'aventurer sur cette future autoroute.

Le panneau indiquant que la sortie du chemin Doherty est tout près.

Voici le paysage qui vous attend, à la sortie de la courbe, à l'est de la sortie 174. Le petit point gris, que vous voyez, le long de la route,...

...c'est ce panneau, qui vous informe que la sortie du Chemin Doherty est à 2 kilomètres.

Un peu plus loin, ce panneau indique que tout juste de l'autre côté de ce viaduc, soit celui de la montée du Quatre, un poste de pesée, pour les camions, sera installé.

Nous sommes rendus au viaduc de la montée Silver Creek, situé à environ 3,5 km de la sortie 174. On peut voir que la couche d'asphalte sur laquelle on roule depuis le début n'est qu'une couche de base, et qu'il faudra en ajouter encore une ou deux couches, afin de donner une belle finition à la route.

Si le dessus du viaduc Silver Creek est encore à l'état brut, et manque de finition, on peut constater qu'en dessous, il a déjà été mis à l'épreuve par les jeunes graffiteurs du coin.

Les messages du viaduc Silver Creek, vus de plus près. Ne me demandez pas de décoder, s'il vous plaît.

Nous sommes à la fin du tronçon complété depuis l'an dernier, si ce n'est l'autre année avant, et l'on voit le viaduc de la montée Laurin. De l'autre côté de celui-ci, la montagne n'est pas encore suffisamment rasée pour commencer la construction de la route proprement dite. Je vous rappelle que ce tronçon est supposé être ouvert à la circulation, jusqu'à Thurso, à l'automne 2008, c'est à dire dans moins de six mois.

Comme je le mentionnais au début de ce billet, j'ai pris suffisamment de photos, le 25 mai dernier, pour faire deux autres billets, que je publierai d'ici quelques jours. Il sera entre autres question de rochers énormes, de nouveaux lots déboisés, et d'un sympathique gardien de sécurité.

Alors c'est à suivre...

Odata cu inaugurarea noului template, am sa dezvolt o idee care ma scarbeste ingrozitor de mult. Ne vrem oameni ai secolului 21, ne lasam prada vitezei, ne inchipuim evolutii psihice si vrem sa ni se raspunda la intrebari din ce in ce mai diverse [vezi cercetatorii, oamenii de stiinta si dilemele lor], ne facem emo si pretindem intelegere, dar nu suntem capabili sa ne acceptam unii pe altii, sa devenim un tot unitar, sa incetam sa ne dam in cap ca prostii; pentru ce? Ah, scuza-ma. Cum am putut uita, tipul ala e negru. Cum vrea el sa se integreze daca e diferit. Ti-ai gasit...

Stop it! Aceeasi ipoteza oribila si dezgostatoare o aplicam in cazul gay-ilor, al persoanelor de rasa diferita, al "ciudatilor", cei care reusesc sa gandeasca altfel decat turma, si chiar al persoanelor care ii sustin pe cei mai sus mentionati. Prfect normal, nu-i asa? Suntem o respectabila doavada de democratie si fair play, n-am ce zice. Esti foarte smecher cand faci asta, sa stii. Nu te uita asa, si tu discriminezi: ai privit vreodata un cersetor in ochi, gasindu-l perfect normal? Ai incercat sa-i intelegi suferinta? Ai vorbit vreodata de bine un rrom [sau tigan, daca vrei sa-i spui asa]?

Cel mai des, cred, facem discriminari de ordin sexual. De cate ori nu ai inlocuit ostentativ cuvintele "gay" sau "homosexual" cu "poponar"? De cate ori nu ai aratat cu degetul pe strada doi tipi care se tin de mana? De cate ori nu ai claxonat doua fete sarutandu-se? Stiu, raspunsul tau va fi "Niciodata, pentru ca in Romania nu e cazul, decat foarte rar." Exact! Si atunci, de ce duci pana la extreme o idee care nu numai ca nu te caracterizeaza, dar este pur inexistenta? De ce te iei de vietile bietilor oameni, care nici macar nu ies pe strada in mod instigator, demonstrandu-si sentimentele. Stii ce? Societatea ii impiedica. Voi sunteti societatea.

Incetati cu asta, faceti ceva. Educati-va copiii, sa accepte alte mentalitati. Mintile necoapte sunt mai suor de "manipulat". Educati-va singuri. Nu pentru o Romanie mai buna, ci pentru o lume mai draguta.

P.S: Imi cer scuze celor carora le-am promis ca nu ma voi maturiza, nu stiam ca voi creste, nu observam schimbarea ce urma sa vina. Traversez o perioada complicata, in care mi-e destul de greu sa-mi pastrez spiritul tanar. E un om... Blog-ul asta nu mai e ce era, sunt consienta. Ma astept, de asemenea, sa nu mai fie niciodata ca la inceput si sa nu mai aiba atatia prieteni. Sper doar sa intelegeti ca aici va insemna mereu casuta gandurilor si trairilor mele, indiferent de varsta.

P.P.S: Totusi, daca ma maturizez fara voie, de ce ma refugiez inca in lacrimile unui copil derutat?

Her i landet er rase en big deal. Man kan ikke være bare amerikansk, man er alltid en gruppe innenfor, som på en måte definerer hvor man hører til. Det er ikke bare en grunntanke, men noe man stadig minnes på. Når man tar prøver på skolen for eksempel, eller vurdering av lærer, og må fylle ut informasjon om seg selv. Man er: Caucasian ( ), Native American ( ), African American/Black ( ), Hispanic ( ), Asian ( ), Other ( ).

Jeg skjønner at det er gjort i beste mening, at man skal finne ut om minoriteter faller bak. Sjekke at det ikke er for stor skeivhet. Men jeg føler likevel at å minne folk om at man hører til en viss gruppe ikke er det som skal til. For meg blir det provoserende å skulle høre til "normal" gruppen, når jeg har bodd i landet i fire år. Hvorfor skal jeg sitte og krysse meg av som majoritet mens andre som har bodd i USA hele livet, har foreldre som har bodd her hele livet, og så videre må krysse av black? Er ikke de mer amerikansk enn hva jeg er? Jeg har etterhvert krysset av other (x), i protest.

Før jeg flyttet hit trodde jeg dette med rase var hvites måte å undertrykke på. Etterhvert har jeg skjønt at minoriteter generelt er mer opptatt av å definere seg selv og andre enn det som går andre veien. Men det er der uansett over alt, i mye større grad enn jeg er vant til. Man putter hverandre i kategorier ved første øyekast. En person som har bodd her hele livet, men som har en annen hudfarge enn hvit er en minoritet, jeg som egentlig ikke hører hjemme her har bare en sexy accent. En kollega sa en gang en sur kommentar om innvandrere, hvorpå jeg minner om at jeg er en innvandrer. Det nektet hun å akseptere.

Verst er det når folk som har forskjellige raser føler at de ikke passer inn i noen av gruppene. At man ikke blir helt akseptert av for eksempel svarte eller hvite amerikanere, fordi man har "annet blod" i seg. Da virker denne inndelingen veldig destruktiv på meg. Burde man ikke høre til over alt i det landet man er født i? Hvorfor finnes det regler for hvem som kan gjøre hva, som for eksempel at man ikke skal kle seg gangster eller bruke visse ord med mindre man er svart. Hvorfor skal man måtte krysse av et felt som plasserer man som minoritet når man er født og oppvokst her? Hvorfor er man mer utenfor om man har en annen hudfarge enn om man er født i et annet vestlig land?

En annen ting jeg har grublet på er hvorfor man helst plasserer folk som er midt i mellom i minoritetsgruppen. Barack Obama for eksempel. Er USA klar for en svart president var det store spørsmålet. Noe vi ikke finner ut av om Obama blir president. Dette er jo en mann som har en pappa fra Afrika som han ikke har sett siden han var ganske liten. Han vokste opp med sin hvite mamma, med hennes hvite familie, i et hvitt nabolag. Men Obama defineres først og fremst som svart. Det er interessant å observere.

Jeg sier som HvaHunSa: Kan vi ikke alle bare være mennesker?

(Dette ble en ganske negativt vinklet post, så vil minne om at dette ikke gjelder alle eller over alt. I min og yngre generasjoner synes jeg rase spiller en mye mindre rolle enn ellers, og på college er vi først og fremst studenter, heldigvis)

For hva er rase?

Hvor mange tenker nazi-tyskland, jøder og arisk rase? Ikke så mange håper jeg. Men det jeg tror er mer sannsynlig at du tenker, er; hvit, sort og gul, eventuelt rød, for dem som var fan av Sølvpilen (jeg var det).

Å bruke ordet rase for å kategorisere ulike folkegrupper er svært problematisk. En venn av meg mener jeg ser ut som en ”mulatt”. Jeg ble kjempepaff første gangen han sa det. Hva er en mulatt? Er mulatt en egen rase? Hvis moren min er hvit, og faren min er fra Kenya, mens jeg blir født med lys hud og mørkt krøllete hår, hvilken rase er jeg da?

Tenk deg at jeg skulle føde toeggede tvillinger i morgen. Jeg er hvit, og faren er sort. Det ene barnet har lys hud og grå øyne, og er lik meg, og det andre barnet har mørk hud og brune øyne, og er lik sin far. Er barna da av forskjellig rase? Hvis den eneste forskjellen mellom barna er at de har forskjellige gener for hudfarge, og resten av genene er omtrent klin like, er de da av forskjellige raser?

Hvis et barn født av to hvite foreldre har brun hudfarge fordi et gen fra en tidligere generasjon hoppet over noen ledd, hvilken rase er da barnet?

Det å dele inn folk i raser etter utseende er problematisk. Ikke bare med tanke på de problemstillingene jeg reiste ovenfor, men også fordi vi har en tendens til å legge mer i rasebegrepet enn det som hører hjemme der, om det i det hele tatt bør eksistere et rasebegrep. Hadde det vært opp til meg, så hadde ikke dette begrepet hatt en plass i samfunnet vårt andre steder enn i historiebøkene. For om det er fysiske trekk som definerer en rase, hvorfor har vi da ikke rasekategorier for høye folk, for folk med store føtter, for folk med smale skuldre, for folk med mellomrom mellom fortennene?

Hvor hensiktsmessig er det egentlig å dele inn mennesker i slike kategorier? Altså raser? Biologisk forskning viser jo at forskjellen i gener er minimale mellom de ulike etniske gruppene. Det er for ordens skyld noen folkegrupper som er intolerante mot melk. Men skyldes dette en rasemessig forskjell, eller er det en adaptiv egenskap som følge av miljø?

Tror du rasebegrepet inneholder kategorisering basert på signifikante forskjeller i intelligens, karaktertrekk, evner og slikt? Da tar du feil. I den grad det overhode har vært mulig å påvise slike forskjeller, så er de så marginale, at man ikke kan bruke kunnskapen til noe. Sannsynligheten for at forskjellene er større innad i samme gruppe, er betydelig større enn sannsynligheten for forskjeller grupper i mellom.

Så tilbake til mitt åpningsspørsmål: Hvilken rase er du?

Svaret er: Menneskerase. Korreksjon etter en betimelig presisering fra Håkon i kommentarfeltet: Svaret er Menneskearten.

(og med dette innlegget viser jeg nok en gang at jeg har problemer med å holde meg kortfattet ^_^ Er du interresert i å høre bra skandi-rap, bare scroller du forbi denne ekkelt lange teksten)

Rap i et integreringsperspektiv

Problemet med å få skrevet om dette, var rett og slett at jeg ikke fant noen kilder å vise til på nettet så planen ble skrinlagt - på et profesjonelt nivå that is. Jeg bare nøyer meg med å komme med egne tanker for jeg tror det er mye positivt her. Men pls, forskere, dette er noe dere burde sjekke ut betydningen av etter min mening. Da vil kanskje foreldre og ola Nilsen i gaten bli mindre kritisk til rap? Imidlertid gjelder det å være rettferdig her og også ta opp ting som ikke er så bra innenfor mye rap.

Rap (uttales for ordens skyld wræpp) er en musikkgenre som virker å forene mennesker i mye sterkere grad på tvers av etniske grenser enn andre musikksjangre. Metal f.eks er liksom...vel, hvit i store trekk. Hvor mange metal-band har vi f.eks med svarte artister? Så finnes det selvsagt fans av alle farger, men jeg har inntrykk av at sjangeren retter seg mest mot hvite av denne grunn.

Blues er mer svart. Hvilke hvite bluesartister kan folk nevne andre enn Eric Clapton? Selv er jeg en av de få jeg kjenner som er glad i blues. Det viser jo selvsagt at det finnes unntak her i verden, og det er bra.

Rap under Hip Hop

Tilbake til rap, der vi altså finner folk av alle farger representert, både blant artister og fans. Først og fremst: Det er viktig å skille to begreper her. Man snakker gjerne om hip hop og rap som om det er det samme, men rap er et av de fire elementene som hip hop består av. De tre andre elementene er grafitti, breakdance og Turntablism/Dj-ing.

Ett av de største navnene innen amerikansk hiphop, KRS-One, definerer forholdet mellom rap og hiphopp slik: "Rap is something you do, hip hop is something you live" (Fritt oversatt: Rap er noe du gjør, hiphop er noe du lever). ^(Wikipedia)

Hip hop favner bredt. Det er en en stil man anser som moderne i seg selv, fordi det preger så lett livsstilen (i mer eller mindre grad selvsagt), til ungdom over hele verden.

Når noen sier rap tenker man ikke bare på bra rap og tøffe beats, men klesstilen med sneakers, joggebukser, hettegensre eller bling bling, pimps og fete biler. Alt dette har satt sitt preg på ungdomskulturen, ergo på et syn om hva som er in. Selvsagt er ikke mye av det vi ser innenfor hip hop bare positivt for påvirkningen på unge sinn.

Kommers og usunne holdninger

Rap har dessverre etter min mening blitt alt for kommersialisert og fokuserer på de feile overfladiske tingene. Derfor mener jeg absolutt ikke at det bare er positive ting å hente her. Kvinnenedsettende holdninger er et stort problem innen rap,som btw rapperen Don Martin skal ha stor ros for at han bruker en hel sang på å kritisere. Man ser også sørgelig nok at en del av de kjente svarte rapperne har sagt en del rasistisk og stereotypisk i forhold til hvite. Et problem man burde ta på alvor.

Sist men ikke minste bidrar alt for mange rappere til at ordet "nigger" (eller niggah) får fortsette å leve i beste velgående. Dette har heldigvis programmer som Montel og Oprah Winfrey tatt opp. Jeg håper det kan skje en holdningsendring på disse områdene.Fra å rappe om ting som betyr noe, har mange rappere gått til det skritt å skryte av hvor tøffe de er og andre ting jeg personlig ikke kan ta alvorlig. (Jeg mener litt skryt er lov, men come on). Men man skal ikke dømme hele sjangeren etter hva noen gjør,- ikke en gang etter hva de fleste gjør.

Tilbake til røttene

Ser man nemlig på røttene til rap ble den til som en stemme til de som ikke følte at de hadde stemmer i samfunnet- hovedsakelig svarte i USA som vokste opp i slummen. Men bildet er mer enn dette, det finnes også fattige hvite, spanjoler og mange andre som kjenner seg igjen i denne musikkstilen.

Rap appellerer til de som av en eller annen grunn føler de faller utenfor samfunnet, og vel, man trenger ikke å være matematiker for å skjønne at ungdom ofte føler seg "utenfor". Hormoner løper løpsk, og en går inn i det man kaller for trass-alderen i forhold til foreldre, i forhold til det etablerte. Og da er det naturlig for ungdom å høre på det som tiltaler dem,og søke sammen med de som også liker denne musikken. Og her finner de kontakt med mennesker av alle farger, og fra alle kulturer og religioner.

Sunne rollemodeller

Da kan rapperne ha en viktigere oppgave enn de tror når det gjelder valg av hva de rapper om. Jeg leste nylig et lite intervju i BA med Kriss og Erik der de sier rett ut at rap er litt sånn som danseband, - man kan lage musikk bare for gledens skyld. For rytme og dans. Litt sånn som reggae. Og det i seg selv er god nok grunn til å lage musikk, dette med å spre glede. Et viktig poeng. Men utover det kan man også velge å rappe om ting som betyr noe. Dèt er rap jeg virkelig setter pris på.

Til sist her vil jeg rett og slett legge ut noen musikkvideoer som motsvar til de som sier skandivavisk rap er noe drit. I beg to differ. Faktisk mener jeg, ironisk nok, at vi statistisk sett trolig finner flere gullskudd her enn i USA. Der borte har de også på den fronten blitt så sykt kommerse.

Og joda, jeg spoler litt tilbake i tid når det gjelder noen av videoene her. For meg vil de alltid være rap-klassikere. (Og jada, jeg vet at noen av artistene går igjen, men når de klarer å lire av seg flere gode sanger så blirre barre sånn. Og...vel jeg legger bare ut norsk og svensk, for skjønner ikke driten av finsk og dansk.) Her er 26 videoer som forhåpentligvis ikke bare er til min egen fornøyelse:

Warlocks - Stay Warm (dette er er rått band. De vet hva de driver med. Enkelt og greit)

Tommy Tee (med gutta i Warlocks) - Taking Ova (da hiphop begynte å etablere seg i Norge takket være Tommy Tee)

Gest - Historie

Petter feat Säckert - Logiskt

Afasi og Filthy - BomFalleralla

Snook - Svett Och Tårar

Snook - Mister Cool

Fattaru - Mine hundar

Fattaru - Festen er her

Tommy Tee, Diaz og Petter - Crossing Borders

Karpe Diem - Piano

Tungtvann - ubudne gjæsta

Timbuktu - The Botten Is Nådd

Timbuktu - Det löser seg

Tungtvann - 2 Uka

Ken Ring - Kelian

Veronica Maggio, Snook, Petter - Inga Problem (remix)

Don Martin og Supa Sayed - Idol Robin

Gatas Parlament - Nå om dan

Gatas Parlament - Du kan ikke lære faren din å pule

Warlocks- Hahaha

Erik og Kriss - Dra Tilbake

Petter - Vinden har vänt

Paperboys - One day

Paperboys - Find My Way

Paperboys - Keep it cool

EDIT: Noen videoer har blitt lagt til her etterhvert. Det kan dere vel tilgi meg for ? ^_^  Jeg syntes jeg måtte ta med de som var verdt å ta  med, selv de jeg kom på i ettertid.

Depuis le temps que je tente de convaincre les pro-environnement de considérer ce qu'on ne voit pas, en plus de ce qu'on voit, dans le calcul du bilan environnemental d'une opération, voilà des preuves supplémentaires de ce que j'avance depuis déjà longtemps.  Dans les faits, le rapport entre "ce qu'on voit" et "ce qu'on ne voit pas" est loin d'être une primeur.  Ce thème a fait l'objet d'un pamphlet de l'économiste français Frédéric Bastiat, qui rappelons-le, est décédé en 1850.  Évidemment, son pamphlet traitait surtout d'économie, mais le principe de "ce qu'on voit/ce qu'on ne voit pas" peut s'appliquer à vraiment n'importe quel domaine.  Dans le cas qui nous concerne ici, on s'aperçoit que finalement, les initiatives "écolo" sont plus nuisibles à l'environnement que le statu quo.

Aussi, la prochaine fois que vous écouterez - ou regarderez - Al Gore prêcher sur l'environnement, en vous disant que d'investir des milliards$ sur des protocoles foireux comme Kyoto est la meilleure chose à faire, et que ceux qui prétendent le contraire sont dans l'erreur, pensez-y!  Les environnementalistes aussi peuvent être... dans le champ!

In materie de sex, nu exista lucruri normale sau anormale. Fantezia isi spune mereu cuvantul. Fiecare are dorinte sexuale si fantezii erotice pe care doreste sa le experimenteze. Mie imi plac fanteziile exotice si cele cu vedete foarte cunoscute, de aceea am intocmit acest top al celor mai interesante fantezii pe care as dori sa le experimentez. Nu lipsesc brunetele, blondele, o roscata, o negresa, o indianca, o chinezoaica, o japoneza sau o eschimosa. Adaug la cateva dintre fantezii cateva lucruri despre cum vad iubirea si sexul oamenii acelor culturi, elemente specifice.

Citind multe carti in domeniul erotic am gasit si cateva citate care mi-au placut mult despre dragoste si sex ale unor scriitori care au descris in felul propriu dragostea, sexul, pasiunea. Iata cateva:

"Cand un om isi intalneste adevarata sa jumatate, cei doi sunt cuprinsi de o simpatie, de o afinitate si de o dragoste atat de miraculoasa, incat nu vor sa se mai desparta, nici macar o clipa..." (Aristofan)

"Nu exista nimic mai divin decat unirea, cu exceptia numarului Unu !" (Proclos, comentatorul lui Platon)

"Eros (zeul dragostei) ofera pace oamenilor, liniste marii, oprire vanturilor, pat si somn grijilor. Eros este zeul care ne libereaza de porniri salbatice si ne insufleteste cu prietenia. El deschide drum blandetii si inlatura brutalitatea: ne acorda bunatatea si este avar rautatii; generos si bun, starneste admiratia inteleptilor si admiratia zeilor; dorit de cei ce nu-l au, el este pretios celor ce-l poseda; parinte al rafinamentelor, al delicatetii si bucuriilor alese, al gratiei, dorintei si pasiunilor, el vegheaza asupra celor buni si este plin de indiferenta pentru cei rai; ne este conducator in eforturi si tovaras de arme in temeri; ne sprijina in vartejul dorintelor, este izbavitorul nostru suprem, in durere. Regula de conduita pentru oameni si zei, calauzitorul cel mai bun si mai frumos pe care orice muritor trebuie sa-l urmeze, intonand imnuri inaltatoare si repetand cantecul pentru a fermeca spiritul oamenilor si zeilor" (Agathon, scriitor grec).

Acum iata topul meu:

LOCUL 1:

SEX CU O VIRGINA

Da, cea mai tare partida de sex eu as vedea-o cu o fata virgina ! Aceasta experienta ar fi unica si pt. mine si pt. fata si nicio partida cu oricare vedeta nu s-ar compara cu aceasta ! As renunta la toate celelate fantezii, dar la asta nicidecum ! Si, da, as vrea sa fiu si eu virgin in acel moment. Inca se poate !

Cum imi doresc sau cum imi imaginez o partida cu o virgina ?

Mi-as dori o virgina care nu a mai fost sarutata, mangaiata, imbratisata niciodata, care n-a simtit ce este un orgasm pana atunci, o virgina totala. Probabil cu varsta intre 16-20 ani...Si nu trebuie multa investitie sa creezi un décor si atmosfera propice, o muzica senzuala, o lumina calda, dar nu de la soare, un miros ademenitor de trandafiri si cuvinte tandre si afectuoase.

Mai intai cred ca ar trebui sa dureze destul de mult, poate o ora sau doua ! O virgina trebuie sa se acomodeze cu trupul unui barbat, cu mainile, buzele, limba, pieptul, "organele", picioarele sale, mangaierile si masajul erotic care o dezinhiba, o excita si o stimuleaza sa obtina orgasm ! De aceea imbratisarile, dezmierdarile, sarutul, admiratia nudului sunt inerente in cadrul stimularii iubirii si placerii. Dorinta de a fi alaturi de celalalt, de a comunica trup langa trup si suflet langa suflet implica si intregeste senzualitatea fiecaruia.

 Multi baieti se concentreaza asupra propriei lor placeri, fara sa tina seama de nevoile partenerei, iar fetele se simt frustrate dupa prima experienta sexuala si nu gasesc placere in ea, nu obtin orgasm, vor doar sa-si satisfaca partenerul pt. a ramane impreuna. Eu m-as simti total satisfacut doar daca partenera mea ESTE satisfacuta deplin si are orgasm. Imi place mai mult sa ofer decat sa primesc si poate nu multi gandesc in felul asta, iar in Hawaii se acorda cea mai mare importanta placerii ce se ofera decat celei care se primeste !

Dar sa-mi continuu fantezia cu fata visurilor mele virgina:

Incep sa o sarut pe ceafa, discret, apoi din ce in ce mai patimas. Pentru 96 % din fete aceasta zona este puternic erogena si ele se infierbanta daca stimulezi aceasta zona.  O sarut peste tot, pe frunte, ochi, gat, piept, sani...incep sa-i ling buzele, apoi sa ma joc cu limba ei, sa-i explorez interiorul gurii...o pun sa ma mangaie si ea peste tot, sa se obisnuiasca cu mine si sa capete incredere...continui sa o ling pana jos, pe sani, abdomen, picioare, ii desfac picioarele ai incep sa-i ling labiile si clitorisul, probabil ca e deja in extaz...si vreau sa-i provoc primul orgasm, cu limba, inainte s-o penetrez apoi usor, treptat, atat cat ma lasa ea pana i se rupe himenul. Oare cati baieti s-au delectat sa faca sex oral unei virgine, sa linga o "pasarica" cu himenul intact ? Eu nu vreau sa ratez asa ceva !  Ei, dupa un orgasm simtit cu toata fiinta ei e mai usor si pt. himen sa se rupa si scopul primei experiente sexuale sa fie atins ! Cu atat mai bine pentru ea daca are inca un orgasm dupa contactul sexual propriu-zis ! Iar dupa doua orgasme, va adormi in bratele mele ca un bebelus in bratele mamei sale !

Am gasit potrivit un banc cu virgine si l-am inserat aici, spre amuzamentul celor care citesc:

BANC CU VIRGINE

Doua prietene virgine isi povesteau tot ce faceau . Una dintre ele pleaca intr-o excursie si se intoarce ne-mai-virgina. Cealalta o intreaba:
        - Cum e ? Povesteste-mi !
        - Prima data este oribil, doare de nu-ti imaginezi; dar apoi e nemaipomenit !
        Prietena sa, intrigata, intreaba:
        - Cam cum doare ? Ca durerea de cap, de stomac ?
        - Nuuu !!
        - Atunci cum ? Ca durerea de spate, de masea, de urechi ?
        - Da ! E ca durerea de masea !
        - De ce ca durerea de masea ?
        - Pentru ca te doare, dar nu vrei sa ti-o scoata !

Nu cred ca m-as simti implinit pana n-as avea o experienta ca aceasta, oricate partenere as avea si oricat de celebre ar fi !

LOCUL 2:

PARIS HILTON pentru ca e blonda, foarte senzuala, sensibila si inocenta, atat de inocenta ca o...virgina, ii place sexul oral si o face foarte bine. Si am citit intr-un articol ca ii plac petrecerile cu barbati virgini. Eu m-as oferi ei sa vedem ce mi-ar face. Am vazut cateva filmulete cu ea si imi place cum face sex oral. I-as trage-o pana ar incepe sa planga asa cum a facut-o cand a fost arestata ! Vreau sa simt senzualitatea si feminitatea ei, m-as juca si cu ea la fel ca si cu o virgina !

LOCUL 3:

NICOLE KIDMAN pentru ca e roscata si putin salbatica si mi-a placut un film al ei (Dead Calm) in care este rapita pe un yacht de un psihopat supravietuitor (Hughie), descoperit pe o alta ambarcatiune in deriva. Sotul (aflat pe ambarcatiunea in deriva) neputincios nu-si poate ajuta sotia Rae (Nicole) de pe yacht, care se iubeste (fortat) cu Hughie psihopatul. Hughie o poseda mai mult cu forta si amandoi au orgasm. E aproape ca un viol, in care femeia neputincioasa se supune dorintelor carnale ale unui marinar psihopat pentru a-l linisti si pentru a castiga timp in vederea salvarii ei mai tarziu si a sotului ei cu care se reintalneste la sfarsit, iar psihopatul este ucis. Poate ati vazut acel film. Mie mi-a placut ca film erotic.

LOCUL 4:

SANDRA ROMAIN pentru ca e cea mai tare bruneta romanca si se pricepe bine. Am vazut-o in cateva filme si pot spune ca e o profesionista de prim rang intr-ale sexului cu mai mare vechime. Este apreciata in strainatate mai mult decat in Romania, asa cum se intampla de obicei cu marile vedete care se remarca afara.

LOCUL 5:

BEYONCE pentru ca e negresa sau mulatra care imi place cel mai mult si mi-as dori sa incerc si o negresa pentru exotismul lor si pentru contrastul pe care il creaza, eu avand tenul si parul blond. Am vazut multe filme interrasiale cu blonde si negri, dar mai putine cu negrese si blonzi. Eu m-as vedea intr-unul din ele.

LOCUL 6:

AISHWARYA RAI pentru ca e cea mai frumoasa vedeta indianca si as face-o desigur in stil indian cu mult romantism si poezie ca in filmele indiene. Filosofii si poetii au creat personaje in care este incarnat idealul frumusetii si al tandretii: Sita, iubita lui Rama, marele erou al poeziei epice, delicioasa Sacontala si aceea Parvati, care a fost iubita de Siva, zeul cel mai cumplit. Toate aveau un farmec senzual, trasaturi foarte marcate ale sexului, corpuri suple ce se unduiau sub bogatia sanilor si a soldurilor. Indiencele isi arata feminitatea prin inima, sunt iscusite prin devotament si fidele dragostei lor. La indieni femeia este supusa la orice varsta intotdeauna barbatului, tatalui, sotului si chiar copiilor baieti daca este vaduva. Pentru femeie nu exista alt Dumnezeu pe pamant decat barbatul.

As folosi o tehnica indiana numita karezza cred ca numai buna pentru un virgin ca mine, neobisnuit inca cu trupul si organul femeii.

Barbatii din India stiu ca aproape intotdeauna mai interesanta decat destinatia e calatoria in sine.

„Placerea sexuala e legata de procesul gradual de seductie, care include curtarea, atingerea, saruturile", spunea dr. Sanjay Srivastava, autor al cartii Passionate modernity. „Daca te concentrezi numai pe final, pierzi esentialul".

CUM SE FACE: In timpul actului sexual, barbatul ramane in femeie pentru cel putin 10 minute, miscandu-se doar cand e nevoie pentru a-si mentine erectia. O penetreaza incet si delicat. Cei doi isi potrivesc respiratiile si mentin contactul vizual pentru a se concentra asupra conexiunii emotionale si nu asupra actului sexual in sine.

„Sexul conventional te poate limita foarte mult", spune dr. Kenneth Ray Stubbs, autor al volumului Essential Tantra.

„Rezultatul inseamna un orgasm mai mare pentru ambii parteneri". 

LOCUL 7:

LUCY LIU pentru ca e chinezoaica si exotica, aparent fragila dar si puternica si stapana pe ea ca in „Ingerii lui Charlie" in care joaca cu Drew Barrymore si Cameron Diaz.

In vechime, chinezoiacelor li se mutilau picioarele pentru a-si putea gasi un sot mai tarziu, adica erau obligate sa poarte incaltaminte de marime mica pentru a avea picioare mici. Picioarele deformate erau principala frumusete feminina si atat de excitante pentru un barbat, incat o doamna casta si bine crescuta nu le arata decat stapanului si sotului sau. Estropiata in acest mod, chinezoiaca avea picioarele atrofiate, fara pulpe, dar avea in schimb o crupa si coapse considerabile. Ea mergea greu, leganandu-se. Chinezul pare sa fi gasit in aceasta infirmitate promisiunea unor placeri deosebit de rafinate. Insa atata vreme cat caminul chinezesc reprezinta, dupa Confucius, un cer in miniatura, femeia chineza, dulce, pudica, ingaduitoare, ramane ingerul pazitor al acestui paradis.

LOCUL 8:

O gheisha (curtezana japoneza) pentru ca imi place eleganta, fragilitatea, senzualitatea si inocenta gheishelor, ritualul ceiaului intr-un joc erotic.  In filmul Shogun am vazut povestea de dragoste dintre un european si o gheisha foarte frumoasa.

Rezistenta, rabdare, abnegatie, supunere totala fata de parinti, apoi fata de sot si fata de mama acestuia, stapanirea de sine, obtinuta printr-o riguroasa instruire care o obisnuieste pe tanara fata sa-si disimuleze orice emotie sub un suras inalterabil. Acestea sunt virtutile japonezei.

Vanzandu-si trupul pentru placerile barbatilor, curtezana japoneza nu-si abandoneaza toate calitatile, nici toate obiceiurile rafinate ale rasei. Ea pastreaza unele maniere decente, putand sa aiba sentimente delicate. Daca japonezii nu pun prea mare pret pe iubire, ei nu acorda importanta mai mare nici la ceea ce ofenseaza dragostea, sau mai degraba, ideii pe care occidentalii si-o fac despre iubire. Pregatita pentru meseria sa, inca din copilarie, instruita in toate ritualurile politetii, pusa sa invete muzica, dansul, pictura si poezia, gheisha ne aduce aminte de hetaira greaca. Mai libera decat femeia legitima, ea este de asemenea mai fericita, fiindca isi alege singura amantii si nici unul nu o trateaza fara atentie deosebita.

LOCUL 9:

O eschimosa pentru ca ei au inventat celebrele "sex-parties" in noptile lungi de iarna si ca atare nu sunt gelosi.  Deci ei au fost primii "swingeri". Nu au restrictii si nu dau doi bani pe fidelitate, nu accepta vrebul "a insela", isi imprumuta sotiile oaspetilor care ii viziteaza. Nu pot sa sufere prezervativele, li se par dure si reci. Barbatii se lasa pe mana femeilor, care hotarasc cand incepe "distractia" si tot ele au initiativa adoptarii unor "figuri" noi. O fata poate sa-si schimbe partenerul de mai multe ori pe saptamana, fara ca asta sa para cine stie ce lucru. O chestie simpatica si practica este sarutul eschimosilor care consta in a-si freca nasul cu cel al iubitei sau iubitului.

LOCUL 10:

Se ofera cineva pana gasesc o noua fantezie ?

Adaug la sfarsit cateva consideratii asupra filmelor pentru adulti si cum as face eu un astfel de film.

La filmele porno nu imi place ca nu exista implicare pasionala sau emotionala mai mare. Totul e mecanic, stabilit dinainte, lipsesc surprizele sau fanteziile deosebite. Toate sunt facute dupa un sablon. Filmele erotice sunt mai senzuale, se simte o implicare mai mare a actorilor, mai multa naturalete dar nu sunt explicite ca cele porno. Eu as face o combinatie intre un film erotic si unul porno si cred ca ar iesi ceva mai interesant. Intr-un film erotic totusi nu exista contact sexual total, dar actorii joaca mai bine. Actorii porno in sine nu au talent actoricesc, doar sa faca sex, de aceea lipsesc si dialogurile care pun in valoare talentul actoricesc, inteligenta si farmecul personal. Poate cineva sa ma contrazica ?   

In filmele porno femeia este vazuta ca un lucru, ca un obiect ce tocmai a fost luat de pe raftu' prafuit ... in timp ce in filmele erotice femeia este vazuta ca o femeie...