Jødane feirar pinse til minne om lovgjevinga på Sinai. I gamal tid var det dessutan ein innhaustingsfest. I vår tid fungerer den som ein vårfest og synagogane blir pynta med blomster og grønt. Shavuot blir feira sju veker (50 dagar) etter påske, og er kalla vekefesten. Ordet pinse kjem frå det greske ordet pentekosté som betyr den femtiande.

Den israelske nyhetstenesta Arutz Sheva skriv i dag om festen, og har også med ein del lenker til forskjellige aktuelle nettsider. Dei fortel at jødar over heile verda vil vera vakne i natt og studera Torah'en (Mosebøkene), anten i grupper eller individuelt:

Jews throughout the world will stay awake all night studying Torah in classes, study-pairs, or individually, and tens of thousands are expected to arrive at the Western Wall for sunrise festival prayers. First-fruit ceremonies will take place in many kibbutzim throughout the country. In the Mirkavot Latrun park, thousands of people are expected to take part in the Fruits and Agricultural Equipment Convoy on Sunday.

On Monday, the public Torah reading in synagogues features the Divine revelation of the Ten Commandments, which are the basis for ethical behavior throughout most of the world. (les meir)

Eg er bede om å halde eit lite foredrag her på Kvitsund, og temaet skal vere ”profetisk tale”. Dette er eit spennande tema, og det er eit tema som Bibelen talar om. Difor er det også relevant for oss kristne i dag.

Etter Jesusvekkinga på 70-talet har nådegåver kome meir fram i ljoset, og ikkje minst den lutherske ”Oase”-rørsla har vore med på å fokusere på desse. IMI-kyrkja og organsisasjonen Ungdom i Oppdrag er andre stader der meir spontane karismatiske innslag har hatt spelerom i ein del større grad enn i våre NLM-samanhengar. I NLM har ein tradisjonelt sett vore litt tilbakehalden mot slike ”spontane” innslag, men ein har likevel lagt vekt på at ein er ei ”nådegåverørsle”. Vekta har derimot vore mest på forkynninga.

No i det fylgjande skal eg trekke fram ein del sentrale sider ved ”profetisk tale” i NT. La meg understreke at verken når det gjeld praksis eller kunnskap er eg ein ekspert eller veteran. Difor er eg rimeleg audmjuk i forhold til det eg seier; eg legg fram bibeltekstar og bed dykk lytte, og så lét eg det vere ope for innspel.

Bibelen – Guds pålitelege Ord

La oss fyrst byrje med eit ganske grunnleggjande spørsmål. Korleis kjenner vi Gud? Korleis veit vi kva som er Guds vilje? Det finst mange religionar, og mange av dei hevdar å ha rett og god kunnskap om kven Gud er. Vi som er kristne meiner også at vi har det, og vi meiner at andre religionar stort sett tek feil. Kvar har vi denne kunnskapen frå? Vi har denne kunnskapen frå Bibelen – meir konkret: I profetiske og apostoliske skrifter – meir konkret: I Jesus Kristus, Guds Son.

Hebr 1,1-2 seier fylgjande: ”Mange gonger og på mange måtar har Gud i tidlegare tider tala til oss gjennom profetane. Men no, i desse siste tider, har han tala til oss gjennom Sonen.” Eller vi kunne teke fram 2 Tim 3,16, der Paulus fortel om Skrifta, og seier at Skrifta er inspirert av Guds Ande, at dei kan lære oss opp, rettleie oss, osb. Men fyrst og fremst kan dei vise oss vegen til frelsa i Jesus Kristus. Apostlane som har skrive skriftene i NT, er utsendte av Jesus med autoritet til å forkynne og vere representantar for Jesus sjølv, og difor talar dei Guds Ord.

Eg skal ikkje dvele så lenge ved dette, for dette er ikkje eit foredrag om Bibelen. Eg ynskjer berre å understreke at fylgjande (og dette er viktig): Det er kun i Bibelen vi finn sikker kunnskap om kven Gud er og kva hans vilje er, ingen annan stad! Det er Bibelen som gjer Kristus levande for oss og skaper tru i oss. Difor er det for oss som er kristne heilt avgjerande – heilt avgjerande – at vi stadig tek til oss av Guds Ord her og lét det få forme oss og arbeide med oss.

Dette blir – som vi skal sjå – aktualisert i forhold til spørsmålet om profetisk tale. Har profetisk tale den same autoritet som Bibelen har? Nei. Bibelen kan vi sikkert vite at er Guds tale. Det kan vi ikkje med profetisk tale, her vil det alltid vere eit usikkerhetsmoment. Dette rekna også Paulus tydeleg med, som vi skal sjå.

Nådegåver

Paulus innleier brevet til korintarane med å seie at dei kristne ”ikkje manglar noko nådegåve medan de ventar på vår herre Jesu Kristi openberring” (1 Kor 1,7)

”Charisma” er eit gresk ord som vi omset med ”nådegåve”. (”Charis” tyder nåde). Nådegåvene er utrustingar som Anden gjev til den einskilde kristne, fyrst og fremst for at dei skal brukast til teneste for dei andre som trur på Jesus. Det er Anden som gjev gåver slik som han vil (1 Kor 12,11), og alle som er kristne har si nådegåve (1 Pet 4,10).

Paulus brukar gjerne biletet av dei kristne som ein lekam, der kvar av oss er ein lem på lekamen. (Rom 12,4; 1 Kor 12,12). Vi har ulike nådegåver og ulike evner, men alle er naudsynte, og målet er at vi skal tene kvarandre og ha omsut for kvarandre, slik at lekamen kan vekse opp til Kristus (1 Kor 12,25-26; Ef 4,11ff.)

Det er litt viktig å understreke dette når vi no talar generelt om nådegåver. Nådegåver er ikkje noko som skal brukast til å opphøgje seg sjølv. Dei skal brukast for å oppbyggje og tene dei andre kristne! Difor seier Paulus at ein fyrst og fremst skal søke etter dei gåvene som tener kyrkjelyden (1 Kor 14,12). Og midt imellom Paulus to viktigaste kapittel om nådegåver, 1 Kor 12 og 14, plasserer han ”kjærleikens høgsong”, 1 Kor 13.

Profetisk tale: Ei viktig nådegåve også i dag

Lat oss no, etter å ha sagt litt generelt om nådegåvene, gå meir konkret til verks, og undersøkje kva NT seier om den profetiske nådegåva. Profetisk tale er ifylgje Paulus ei sentral og viktig nådegåve, fyrst og fremst av di ho kan vere til teneste og oppbyggjing for kyrkjelyden. Difor formanar Paulus og seier: ”Sløkk ikkje Anden, forakt ikkje profetord, men prøv alt, og hald fast på det gode, og hald dykk borte frå vondskap av alle slag.” (1 Tess 5,19-22) Eller vi kan trekke fram 1 Kor 14,1: ”Jag etter kjærleiken, streb etter åndsgåvene, mest etter å tale profetisk.” (!)

Forskjell på GT-profetar og NT-profetar

Så kva er eigentleg denne profetiske talen? Sjølv om ordet ”profet” vert nytta både i GT og NT, bør ein vere klar over at det er distinkte forskjellar mellom dei to gruppene. Profetane i GT tala direkte ord frå Gud (2 Sam 12,25; Deut 18,18; Esek 2,7). Difor les vi også at det var ganske alvorleg å gje seg ut for å vere ein profet dersom ein ikkje var det. For det å ikkje lyde profeten innebar å ikkje lyde Gud sjølv (1 Kong 20,35-36; 2 Krøn 25,16 m. fl.) Dersom ein var falsk profet, var straffa døden (5 Mos 18).

Går ein til NT-profetane, er saka heilt annleis. Dette har å gjere med at meiningsinnhaldet i sjølve ordet ”profet” har utvikla seg fram mot Jesu tid, slik at det på denne tida er ganske ope, og kan tyde ei mengd ulike ting, som ”bodberar”, ”sannseiar”. Difor må vi gå til NT sjølv, for å sjå korleis ordet vert brukt der.

Profetiane skal prøvast

At NT-profetar ikkje talar direkte ord frå Gud, slik som dei i GT gjorde, er tydeleg i og med at det i NT vert sett på som normalt at profetiane skal prøvast (Jfr. 1 Kor 14,29; 1 Tess 5,21). Dette innebér at alle i kyrkjelyden, men kanskje særleg dei som er mest modne og vise, på bakgrunn av Guds Ord, GT og den apostoliske bodskapen, skal døme om det som vert sagt, er frå Gud (Jfr. Apg 17,11). Det er altså tale om prøve profetiar, ikkje om å prøve profetar, og evt. døme dei som falske.

Såleis bør ein ”rangere” profetiar som forkynning eller rettleiing elles, ikkje som noko ”høgare”. Sagt med andre ord: Dersom ein profeti talar om noko spesielt ein skal gjere eller seie, så bør ein ikkje sjå på dette som Guds veiledning, men heller som ei menneskeleg veiledning som Gud kanskje kan ha mint personen om. Ein kan bruke fornuft, og ein gjer inga synd om ein avviser ein slik profeti. Men kanskje vil Gud ha sagt noko spesielt.

Kva er målet med den profetiske tale?

Profetisk tale bør ikkje tenkast for spektakulært. Når Paulus skal ”definere” profetisk tale, gjer han det slik: ”Den som talar profetisk, talar for menneska, til oppbyggjing, formaning og trøyst” (1 Kor 14,3). Dette er altså grunnfunksjonen til den profetiske tale; han skal vere til oppbyggjing, trøyst og formaning. I Apg les vi også om Judas og Silas, som var profetar. Om dei vert det også sagt at dei ”styrkte og formana” brørne (Apg 15,32).

Innhaldet i den profetiske talen

Kva er så innhaldet i det som vert sagt i den profetiske talen? Dette er det ikkje heilt enkelt å seie. Apg fortel om to profetiar der Agabus fortel om noko som kjem til å skje i framtida (11,28; 21,10). Men denne typen av profetiar er absolutt ikkje ein hovudtype i NT, sjølv om vi nok også i dag kan rekne med at dei kan kome. Hovudpoenget ved profetiar er at dei skal vere til trøyst og formaning.

Men elles seier også Paulus noko avgjerande i 1 Kor 14,30. Der omtalar han profeti som ”openberring”. Han talar om at profetisk tale vil ha ein funksjon som gjer at ein som ikkje er truande, som kjem inn i kyrkjelyden, ”vil kjenne seg avslørt og dømt av alle, hans inste tankar kjem for dagen. Han vil falle ned med andletet mot jorda, tilbe Gud og vedkjenne: Gud er sanneleg mellom dykk!”

Her er utvilsamt eit heilt sentralt element i den profetiske talen. Profetisk tale kan definerast som tale som har sitt utspring i at Gud har minna ein på noko spesielt, og då særleg i tilknyting til det bibelske vitnesbyrdet. Men det som særpregar den profetiske talen, er altså at talen ”går spesielt inn” hjå dei som høyrer. Dei får høyre det dei ”treng å høyre”. Og dette er altså særleg ”lære og formaning” (1 Kor 14,31).

Såleis er det ingen ting i vegen for å tenke at eit vitnesbyrd som vert gjeve på eit møte her på Kvitsund, eller også ei preike, er profetisk. Det avgjerande vert då om det som vert sagt, skjer etter påminning frå Anden.

Korleis få profetisk nådegåve?

Til slutt nokre ord om kven som har – og kan få – denne nådegåva. Vi såg at Paulus la vekt på at det er Anden som deler ut nådegåver, slik han sjølv vil. Likevel kan Paulus seie at ein skal strebe etter å få nådegåver, særleg å tale profetisk. Sannsynlegvis reknar han her med at ein kan be Gud om å få denne gåva, liksom med tungetale.

Det som vert viktig her, er då om ein har rette motiv for å søke denne gåva: Søker ein etter å få gåva for å opphøgje seg sjølv, eller søker ein etter henne for å tene andre kristne?

Elles bør ein vere open for å prøve ut denne gåva, i kyrkjelydssamanhengar, så framt det vert opna for det. I NT er det vel knapt noko slikt som eit ”profetembete”. Heller er det vel slik å forstå at dei som jamnleg profeterte i kyrkjelydssamanheng, dei vart kalla profetar, og ein rekna med at dei hadde denne nådegåva. Såleis kan ein ikkje ”presse fram”, eller ”velje” å profetere, men ein kan be Gud om gåva, og dersom ein fornemmer at ein får ein type ”openberring” av ein bodskap, så kan ein prøve å bere det fram.

Viktig her, blir at ein sjølv har god kunnskap om Bibelen og kva Guds Ord seier. Då kan ein lett sjalte ut eigne tankar og feilaktige forestillingar ein måtte ha, i staden for å tru at desse kjem frå Gud. Det er nok heller ikkje rimeleg å tenke seg at profetiar som måtte kome, er heilt lausrive frå Guds Ord i Skrifta. I staden er det nok meir rimeleg å tenke seg at det heller dreier seg om ein applikasjon av Guds Ord, dvs. at Anden brukar Guds Ord – som jo er Hans sverd (Hebr 4,12; Ef 6,17) – inn i ein bestemt situasjon, slik at folk får høyre nett det dei treng, til trøyst og formaning og oppbyggjing.

I tråd med det som her er sagt, er det ikkje rett, når ein talar profetisk, å seie ”Så seier Herren”. Guds Ord har vi i Skrifta, og dersom ein les eller nøyaktig utlegg frå denne, då er det mogleg å avslutte med ”slik lyder Herrens Ord”. Men aldri elles. I staden kan ein seie t. d. ”kanskje Gud vil minne oss på denne skriftstaden”, eller ”eg trur kanskje Gud ynskjer å seie til oss i dag at…” I og for seg er slik sjargong vanleg i bedehussamanhengar, der det er tale om at ”Gud minte meg på eit vers”. Dette kan veldig gjerne vere profetisk tale.

Kjelder:

Grudem, Wayne The gift of Prophecy (Crossway, 1988)

Hill, David New Testament Prophecy (Marshall, Morgan and Scott, 1989)

Det har været bøvl og besvær hele ugen. En forsinket reservedel, som så endelig er nået frem til værkstedet, så bilen kan laves onsdag, så den skal afleveres i morgen eftermiddag. Det er en defekt drivaksel, rigtig træls...

Så har der været bøvl med viceværten som lover at låse varmeaflæseren ind - og ikke gør det, dernæst en dame på boligforeningen som lover at give viceværten besked på at låse varmeaflæseren ind med det resultat at varmen ikke blev læst af, da vi åbenbart har fået ny vicevært, som ikke vil låse døren op med hovednøglen - en besked jeg ikke havde fået noget at vide om, så i fredags fik jeg varmeaflæseren ud selv efter hans fyraften.

Nu har jeg lige overstået en pinseferie med dejligt solskinsvejr og skal på job i morgen igen. Min mor har været på besøg og det har været rart, selvom jeg nok hellere ville have været alene, men på den anden side, så havde jeg nok ikke siddet så meget ude på altanen og været ude at gå...

Ønsker en fortsat dejlig solbeskinnet 2. pinsedag

Nå, vi kan jo håbe på, at det blir bedre igen snart.

Det er helligdag her i Frankrig, men i Sverige er det hverdag i dag, det betyder jeg må arbejde med husene, have de sidste billeder justeret og sendt af sted.

2 uke etter operasjonen dro æ til fastlegen min førr å fjerne stingan, normal prosedyre, hadde forresten 44 sting. da alle e fjerna begynner såret å sprekke opp i navel-området. der e såret infisert og betent. Så æ må gå 1 gang om dagen til legen for å rense det, på fredag før pinse ser legen at såret sprekk mere og mere opp så han sende mæ til akutten.

Der undersøke en lege mæ og ho stikk 4 fingra ned i såret (såret e like dypt som de 2 ytterste leddan på langfingern hennes altså ca 3-5 cm. ho klemme og poke og kjenne nedi såret og finn ut at det går bare ned til muskelhinna og e no 6 cm langt. æ må no rense dette såret 2 ganga i døgnet og kommer til å få ett kjempestygt arr på magen.

Æ like virkelig ikkje det norske helsevesen.

La meg begynne med et eksempel for å illustrere bedre det jeg senere skal si: I Norges lover, så har vi enkelte lover som gjelder i dag, og enkelte lover som gjaldt før men som ikke gjelder lengre. Men de som ikke gjelder lengre, er alikavel Norges lover selv om de ikke gjelder lengre. F.eks Dissenter loven bestemte i sin tid at det ikke var lov å ha andre kirkesamfunn i Norge enn det vi i dag kjenner som statskirken. Katolikker, haugianere, jesuitter hadde ikke lov til å praktisere sin kristendom i Norge. I dag gjelder ikke dissenter loven og katolikker, jesuitter, pinsevenner, baptister, lutheranere, adventister m.fl er fri til å praktisere sin kristendom i Norge. Men selv om den loven ikke gjelder lengre, så er den alikavel en del av Norges lover, bare ikke lengre en aktiv del av Norges lover.

Slik er det også med Guds ord, alt i Guds ord er Guds ord. Men det er ikke alt som er Guds ord til oss i dag. F.eks. Guds ord til Noah om å bygge en ark gjaldt Noah og ikke oss i dag. Vi kan lese om at Gud sa til Noah at han skulle bygge en ark, men vi vet at det betyr ikke at vi skal bygge en ark. Men selv om vi ikke skal bygge en ark, så er alikavel Guds ord til Noah Guds ord. Et annet eksempel, er Paulus sine ord om at han skal overvintre i Tit.3:12 og 13. Vi vet at vi ikke skal sende den lovlærde Zenas og Apollos ut på reisen med alt de trenger, og vi vet at vi ikke trenger å reise til Nikopolis for å besøke Paulus som har bestemt seg for å overvintre der. Men selv om vi ikke skal sende de ut, selv om vi ikke skal dra å besøke Paulus, så er dette alikavel Guds ord. Men selv om det er Guds ord, så er det Guds ord som ikke er normativt for oss i dag, fordi vi ser at dette er Guds ord talt inn i en tid som er oppfyllt allerede. Mens andre deler av Guds ord er talt inn for evig tid, og enda ikke oppfylt, derfor for altid normativt. Som f.eks 1.Kor 6:9 er Guds ord til oss i dag, fordi det omhandler evigheten og hvem som skal arve himmelens rike. Vi er enda ikke i himmelen, vi er fremdeles på jorden, og derfor kan vi vite at vi kan regne 1.Kor 6:9 for å være et normativt Guds ord for oss i dag. ( Normativt = gyldig )

Slik som vi nå har sett eksempler på i disse to avsnittene, slik er det også med dåpen i Den Hellige Ånd.

Matt.3:11, Mark 1:8, Luk 3:16, Joh ev.1:33 forteller oss ar Jesus vil døpe mennesker med Den Hellige Ånd. Disse fire skrift steder blir uttalt av Jesus før pinsedag.

I profeten Joel 3:1 har vi en profeti som blir regnet som grunnlaget for det som senere skjer på pinsedag, og som blir regnet som grunnlaget for å si at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd. Men Joel profetien er sagt før pinsedag og før Jesu sin tid.

I tillegg har vi i Apg.1:5 et skriftsted som snakker om dåpen i Den Hellige Ånd, men dette blir sagt før selve pinsedagen.

Og i Apg.11:16 har vi et skriftsted som også snakker om dåpen i Den Hellige Ånd, men dette verset viser bakover til noe som har skjedd i fortiden.

Hva vet vi nå ? Vi vet at Gud sier i Joel at Han vil utøse sin Ånd over alt folk, dette blir sagt i den gamle pakt før Jesu tid. Så kommer Jesus som introduserer den nye pakt, den nye pakt som gjelder for alt folk. Med Jesus, så kommer også Den Hellige Ånd, Joh.ev.14:15-18. Men Den Hellige Ånd kan ikke bli utøst før Jesus har oppstått fra de døde og er reist hjem til Faderen, Apg.1:4,5. Profetien i Joel blir altså ikke oppfyllt før Jesus er reist hjem til Faderen. Men i Apg.2 på pinsedag, så er Jesus reist hjem og blitt herliggjort, og da blir Joels profeti oppfylt. Da vet vi at Joel sin profeti om dåpen i Den Hellige Ånd ble oppfylt på pinsedag, og da vet vi at dåpen i Den Hellige Ånd er ikke noe vi skal søke etter i dag.

Hvorfor skal vi ikke søke etter den i dag ?

Fordi at om du er en kristen, så ble du døpt i den Hellige Ånd den dagen du ble frelst. ( 1.Kor 12:13, Ef.1:3 )

Så om du nå som kristen prøver å søke etter Den Hellige Ånds dåp, eller du ber om å få Den Hellige Ånds dåp, så ber du om å få og søker etter noe du allerede har fått den dagen du ble frelst.

Hvordan kan vi si at du fikk Den Hellige Ånds dåp når du ble frelst ?

Husker du eksemplene med Norges lover og Guds ord til Noah og Paulus som ikke er Guds ord og lover vi skal leve etter i dag ? Dåpen i den Hellige Ånd som ble profetert om i Joel, var tegnet på at den nye pakt som skulle inkludere jøder, greker og hedning ble introdusert. Denne nye pakten ble introdusert med Jesu oppstandelse. Vi lever i den nye pakt, og i den nye pakt, så blir dåpen i Den Hellige Ånd gitt ved frelsen i det øyeblikket du blir en del av den nye pakt.

Om det er slik at dåpen i Den Hellige Ånd skjer ved frelsen, hva skjer da med tungene ? Er ikke kjennetegnet på dåpen i den Hellige Ånd tunger ? Hvorfor har ikke jeg fått tunger når jeg ble frelst ? Er jeg ikke døpt i Den Hellige Ånd ? Er jeg ikke frelst ?

Er dette spørsmål du nå sitter med ? Det skjønner jeg godt. La meg si med en gang, du er frelst selv om du ikke fikk tunger i det øyeblikket du ble frelst. Dåpen i Den Hellige Ånd som du fikk når du ble frelst, kan enten vise seg ved hjelp av tunger eller det kan vise seg i form av kraft til å forkynne evangeliet (Apg 4:31 ), visdom og modenhet ( Apg.6:3 ), kraft til å stå fast i forfølgelser ( Apg.4:8 ), visjoner av himmelen ( Apg.7:55 ), profeti ( Luk 1:67-79 ), styrke til å bekjempe synd ( Luk 4:14 ).

Dette er noen eksempler på hvordan man kan oppleve Dåpen i Den Hellige Ånd ved frelsen, om du fikk tunger når du ble frelst, så er det herlig. Men om du opplevde noe annet, så er det også herlig. Poenget her er at når du ble frelst, så ble du også døpt i Den Hellige Ånd, uavhengig av hva du opplevde. For selv om du ikke opplevde noe av det som jeg referer til ovenfor her, så er du alikavel døpt i Den Hellige Ånd, fordi 1.Kor 12:13 forteller oss at frelse ved tro = dåp i Den Hellige Ånd. Og Gud er den største pedagogen som finnes, så Han vet veldig godt hva du trengte når du ble frelst. Om du derfor ikke har opplevd noe av det jeg referer til ovenfor her ved din frelse og din dåp i Den Hellige Ånd, så skal du hvile i trygghet på at du ble alikavel døpt i Den Hellige Ånd fordi Gud gav deg da det du trengte i dåpen i Den Hellige Ånd. Kanskje du ikke merket noe, men du ble døpt alikavel i Den Hellige Ånd fordi du ble frelst.

Men hva er det da som enkelte mennesker i dag opplever som dåp i Den Hellige ånd ?

Ef.5:18 forteller oss at det mennesker i dag opplever og forstår som dåpen i Den Hellige Ånd etter frelsen, er egentlig en fylde av Den Hellige Ånd. Gud gir oss ikke denne fylden for å gi oss en god opplevelse, Han gir oss denne fylden for å gi oss kraft i vanskelige situasjoner og for å hjelpe oss til å vokse i vårt kristne liv. Så om du har opplevd det du trodde var dåp i Den Hellige Ånd ved tunger, så har du opplevd noe herlig. Du har opplevd å bli fyllt av Den Hellige Ånd og hjulpet videre i ditt kristen liv.

Skal vi alle søke fylden av Den Hellige Ånd ? Ja, iflg.Ef.5:18 så skal vi det. Men vi skal huske på at den fylden kan vise seg i form av tunger, men den kan også vise seg i form av en ekstra kraft til å gjøre noe skremmende eller utfordrende. Eller det kan vise seg i form av kraft til å overvinne fristelser og synd i livet ditt.

Ok hva vet vi så langt ? 1. Vi skal ikke søke etter dåpen i Den Hellige Ånd, fordi den dåpen får vi i frelsen av ren nåde når vi blir frelst. Den dåpen kan vise seg enten i form av tunger, men også på andre måter. 2. Det er ikke riktig at den bare vil manifistere seg med tunger. 3. Det er et bibelsk begrep som beskriver Guds gave til oss av ren nåde i frelsen.

Som vi har sett, så er det jo ikke riktig at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd, så da blir det feil å forkynne at man skal søke dåpen i Den Hellige Ånd og feil å forkynne at den skal manifistere seg med tunger. Hva skjer i enkelte kirkesamfunn når de alikavel velger å forkynne at vi må søke dåp i Den Hellige Ånd ved tunger ?

Selv om vi er kristne, så er vi ikke feilfrie. Vi lar oss lett friste av den onde, og en av de tingene som den onde elsker å friste oss kristne med, er tanken om at vi er spesielt utvalgt, spesielt velsignet, litt bedre kristen enn de andre og litt mere utvalgt av Gud enn de andre. Læren om å søke Dåp i Den Hellige Ånd etter frelsen, er et resultat av den ondes fristelser til å tenke om oss selv at vi er spesielt utvalgt, spesielt velsignet, litt bedre kristen enn de andre og litt mere utvalgt enn de andre. Desverre, så har så alt for mange pastorer, forkynnere og enkelte kristne latt seg forføre til denne læren.

Det tragiske konskevensene av en slik lære, er at vi får A og B kristne inne i menighetene. Rom 10:12 forteller oss at et slikt skille i A kristne ( de som har fått Den Hellige Ånds dåp ) og B kristne ( de som ikke har fått den ) er imot Guds vilje. I tillegg så fratar en slik lære oss den kristne freden og nåden vi har rett på. Ef.1:3 forteller oss at vår gode Far har velsignet oss med ALL åndelig velsignelse simpelthen fordi Han elsker oss. Det er ikke Guds vilje at vi skal streve i bønn, streve i forbønn, streve for å søke etter noe Han allerede har gitt oss.

Så for å oppsummere konsekvensene av en lære om å søke Dåpen i Den Hellige Ånd med tunger etter frelsen: 1. Den skaper A og B kristne. Et slikt skille er ikke Guds vilje. 2. Den fratar oss vår gudegitte hvile i nåden vi er frelst inn i. Den fratar oss bevistheten om at vi har en god Far som har gitt oss alt vi trenger i frelsen. Derfor vet vi at den er ikke fra Gud. 3. Den frister oss til å føle oss spesielt utvalgt og velsignet. En slik fristelse er ikke ifra Gud.

Konklusjon: Læren om at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd med tunger som en separat adskilt hendelse fra vår frelse, er ikke en lære som kommer ifra Gud. Det er ikke Guds vilje at vi skal søke å bli døpt i Den Hellige Ånd med tunger når vi allerede er frelst, men det er et bedrag fra den onde som så alt for mange lar seg friste og forføre til å tro på. 

Dåpen i Den Hellige Ånd har vi allerede fått i frelsen, vi har fått den fordi Gud er så god at Han har gitt oss alt vi trenger i frelsen så vi skal slippe å søke og streve etter vi er frelst.

Den dåpen vi fikk i Den Hellige Ånd i frelsen ( uavhengig av om vi er vann døpt eller ikke ), vil ha vist seg på mange måter. Enten iform av tunger, eller i form av noe annet.

Vi skal søke fylden av Den Hellige Ånd, men fylden av Den Hellige ånd får vi når vi søker den, men ikke altid iform av tunger.

Om du mener du har opplevd dåp i Den Hellige Ånd etter din frelse, så er det fylden av Den Hellige Ånd du har opplevd. Dette har vært nødvendig i ditt liv fordi du trengte det der og da. 

Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha.

HC Andersen

[gallery]

Pinse har at gøre med Bibelens tekst om Apostlenes Gerninger kapitel 2.:

"v1 Da pinsedagen kom, var de alle forsamlet. v2 Og med ét kom der fra himlen en lyd som af et kraftigt vindstød, og den fyldte hele huset, hvor de sad. v3 Og tunger som af ild viste sig for dem, fordelte sig og satte sig på hver enkelt af dem. v4 Da blev de alle fyldt af Helligånden, og de begyndte at tale på andre tungemål, alt efter hvad Ånden indgav dem at sige.

v5 I Jerusalem boede der fromme jøder fra alle folkeslag under himlen. v6 Da nu denne lyd hørtes, stimlede folk sammen, og de blev forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sit eget modersmål. v7 De var ude af sig selv af forundring og spurgte: »Hør, er de ikke galilæere, alle de, der taler? v8 Hvordan kan vi så hver især høre det på vort eget modersmål? v9 Vi parthere, medere og elamitter, vi der bor i Mesopotamien, Judæa og Kappadokien, Pontus og provinsen Asien, v10 Frygien og Pamfylien, Egypten og Kyrene i Libyen, vi tilflyttede romere, v11 jøder og proselytter, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds storværker på vore egne tungemål.« v12 Alle var ude af sig selv, og i deres vildrede spurgte de hinanden: »Hvad skal det betyde?« v13 Men andre spottede og sagde: »De har drukket sig fulde i sød vin.«"

Hvad handler pinsen om?
- I pinsen kom Helligånden til disciplene og gjorde dem i stand til at tale adskillige sprog og dermed sprede det kristne budskab i hele verden.

Hvornår fejres pinse?
- 50 dage efter Jesu opstandelse, og idet påsken falder forskelligt fra år til år, påvirker det også hvornår vi fejre pinse; men det er der dog altid i maj eller juni.

Der står ikke noget i teksten om, hvilke sprog der er tale om som apostlene kom til at tale; men jeg er overbevist om, at de kom til at tale fynsk. For jeg har lært, at det er det sprog gud taler med englene om søndagen, og det sprog må apostlene selvfølgelig også kunne tale. Derudover har de nok lært at tale både finsk, swalihi og pali.

Jeg ønsker dig en god pinse, og håber vi kommer til at tale mange ekstra sprog fra pinsesøndag. Jeg tror på at jo bedre vi mennesker er til at tale med hinanden, jo mere kan vi lære af hinanden.

Og viss nokon skulle vera i tvil, så har Stavanger Aftenblad nå slått fast at pinsen er "en åndelig høytid"!

Der er lovet sol og varme i Pinsen så....

Alle kjoler til pigerne og alle shorts til drengene er nedsat med 15 %.

Først til mølle tilbud: (Prisen er nedsat inde på de aktuelle produkter så længe tilbuddet er gældende)

1 stk. lænestol fra Sebra før kr. 649,- nu kr.  499,-

1 stk. tæppe som flyvemaskine fra Tinderboxx design (str. M) før kr. 1499,- nu kr.  999,-
 

og så lige et enkelt tilbud til afhentning i vores fysiske butik....
1 stk. bord-/stolesæt fra Sebra (bemærk bordet er lyserødt og stolene hvide) før kr. 849,-  nu kr. 649,-

Sidst men ikke mindst er der i Pinsen fri fragt på alle ordrer over kr. 300,- i DK

Rigtig god Pinse.