Dette er forsåvidt ille i seg selv, men ikke noen overraskelse for noen - da vi har hatt en rekke saker der lærere har opptrådt kritikkverdig mot elever, Se feks. her.

Det som er virkelig betenkelig er hvordan skoleledelsen håndterte saken. Læreren ble av rektor på arbeidsplassen sin omplassert til en barnehage! Etter en tid ble han suspendert herfra, uten at det fremgår hvorfor.

Hva i all verden er det rektoren og/eller skoleledelsen tenker på? I dag må alle ha vandelsattest for å arbeide i skole og barnehage, og dersom man har vært mistenkt, siktet eller dømt for overgrep, vil man sannsynligvis ikke få jobbe med barn. I dette tilfellet har en skoleleder omplassert en person som, på det tidspunktet i det minste var mistenkt for overgrep, til en annen omsorgs-/undervisningsinstitusjon.

Dette minner mistenkelig om hvordan den katolske kirke i USA håndterte sine overgriperprester. Når noen protesterte eller det fremkom informasjon om kritikkverdige forhold, ble de omplassert og kunne fortsette "karriæren" med nye barn.

Under saken mot den såkalte "Nittedal-læreren" fremkom det også at man en rekke steder hadde hatt mistanke om overgrep, eller at det var kommet frem urovekkende informasjon - men læreren hadde da fått anledning til å reise til en ny skole. Slik kunne han begå overgrep mot et ukjent antall gutter over flere tiår.

Det er på tide at arbeidsgiverne i slike saker, rektorene og skolestyrene og/eller andre som er involvert i ansettelses- og avsettelsesprosesser må ta ansvar, også strafferettslig. Rektorer som omplasserer overgripere bør i ytterste konsekvens straffes for medviter/medvirkeransvar til overgrep slike lærere måtte begå etter at de har blitt omplassert etter mistanke om snusk lokalt.

Det må bli slutt på at man som overgriper kan gjemme seg på skoler og barnehager, midt blant alt det man finner seksuelt attraktivt og i en tillitsfunksjon som gir anledning for å utnytte situasjonen.

Likevel er det lett å få inntrykk av noe annet hvis man følger litt med i avisene. Det siste eksemplet som illustrerer at vi som samfunn tar for lett på denne typen overgrep, er gruppevoldtekten av en 16-åring på Tveita i mars. Hun ble voldtatt etter tur av fem gutter i alderen 16-19 år.

Etter overgrepet ble alle pågrepet, avhørt og løslatt. Politiet, ved politiadvokat Kari Kirkhoren uttaler følgende: "Vi har ikke valgt å fremstille personene til varetektsfengsling. De er veldig unge, vi pågrep dem relativt samtidig og de har forklart seg".

Guttene ble ilagt besøksforbud i forhold til fornærmede.

Dette var jammen en alvorlig reaksjon, ikke sant? Fornærmede føler nok at hennes interesser, som offer for en gruppevoldtekt, ble ivaretatt med denne alvorlige reaksjonen. Igjen harelabbehandler politiet, og det synes som om dette i særdeleshet gjelder Oslo, et seksuelt overgrep.

Dersom man tar en titt på Straffeloven, og hva den sier om slike forhold, blir alvorlighetsgraden en annen:

Man kan altså dømmes til fengsel i inntil 21 år for et slikt forhold, og oslopolitiet mener at besøksforbud er tilstrekkelig for å forebygge at ikke bevis endres, vitner påvirkes, gjerningsmennene unndrar seg straffeforfølgelse ved å rømme landet eller fornærmede trues til taushet.

Dette virker jammen gjennomtenkt..

Jeg kan her minne politiet om at det finnes en bestemmelse i Straffeprosesslovens § 172 som gir anledning til å varetektsfengsle hvis det ville være i strid med den allmenne rettsfølelse hvis vedkommende som er mistenkt for en straffbar handling forblir på frifot. Dette kommer normalt bare til anvendelse hvis ikke de andre betingelsene som nevnt over kommer til anvendelse, noe jeg mener at de absolutt gjør i denne saken. Likevel, for å gjøre det helt klart: Denne beslutningen er i strid med min rettsfølelse, og jeg er ganske sikker på at flere føler det samme. Til sammen er det vi som utgjør den nevnte "allmenne"!

Når det er sagt, vil jeg også minne om at varetektsfengsel ikke betyr at man nødvendigvis har gjort det man anklages for, men varetektstiden skal nyttes til å bringe frem bevis for siktedes skyld og uskyld.

Det sies ikke noe om etnisitet på gjerningsmennene, men jeg er villig til å vedde en hundrelapp på at disse er av såkalt "ikke-vestlige" av opphav. Det er blitt slik i dette landet at "utlendinger" er overrepresentert i voldtektssaker generelt, og i gruppevoldtektsaker spesielt. Det ligger mye interessant informasjon om dette her. Jeg ønsker ikke å gjøre dette til en "kast dem ut"-diskusjon, men det er åpenbart behov for å gjøre noe med misforholdet mellom andel av befolkningen og andel av mistenkt/siktet i alvorlige volds- og sedlighetsforbrytelser.

Jeg synes utviklingen i forhold til sedlighetssaker er skremmende, og kvinners vern mot svinepelser er på vei mot et historisk lavmål. Det er på tide at befolkningen tar et oppgjør med snillismen og inkompetansen som synes å gjennomsyre politi og rettsvesen i disse sakene, for antall saker er høyt og behandlingen av dem er horribel.

Spesielt interesserte kan ta en titt på det jeg har blogget om sedlighetssaker her og her og her og her.

Oppdatering: Auskog-Høland lensmannskontor fikk en sak på sitt bord nylig, en sak om snikfilming av jenter i dusjen på den lokale skolen. Saken er av natur mindre alvorlig enn ovennevnte, men det synes som om politiet ser alvoret og tar tak i ting. Flott å se at andre politidistrikter har mer fokus på sedlighetsforbrytelser. Man skal ikke bare klage heller, det er viktig å gi ros til de som virkelig forsøker :)

Politiet klarte å få tak i noen av guttene, og konstaterte at de var under den kriminelle lavalder, slik at de ikke kunne pågripes eller innbringes av politiet.

Så kommer det store, og uttalelsene til operasjonsleder Bjørn Ølstad ved Oslo politidistrikt viser en håpløs holdning:

- Det var noen guttunger som var oppi der, og noen som har følt seg forulempet. Det dreide seg om en 10-12 gutter, alle under 14 år, sier Ølstad.

Han sier politiet vil vurdere om de skal ta kontakt med barnevernsinstitusjoner, avhengig av hvor alvorlig de mener episoden er.

Hva?? Vil politiet VURDERE å ta kontakt med barnevernet når barn rett under den kriminelle lavalder har begått seksuelt forulempende handlinger mot ihvertfall 9 voksne kvinner?

Hva slags puslete, fatalistisk holdning er det? Uttalelser som "noen følte seg forulempet.." undergraver det vern kvinner har krav på. Det skal være mulig  for kvinner å gå gjennom Sofienbergparken uten at en gjeng somaliske guttunger beføler dem i skrittet, og det er politiets jobb å sørge for dette går i orden.

Det er politiets plikt å etterforske saken, selv om gjerningsmennene er under 14 år, og det er politiets plikt å sørge for at barneverntjenestene blir varslet om overgrep begått av barn. Her er det åpenbart noe galt med både disse guttene og måten de oppdras og fortelles om verdier i vårt samfunn.

Den fornærmede kvinnen som går ut i avisen har helt rett i å frykte hva disse guttene gjør om etpar år. Somaliere har ikke noen god statistikk i forhold til seksuelle overgrep begått i Norge, og det bør politiet være oppmerksom på. Her kan det faktisk være mulig å forebygge at disse guttene dukker opp med alvorlige straffbare forhold om noen år.

Dette var slett arbeid av politiet, og neste gang bør en vaktleder med mer innsikt uttale seg.

Vedkommende har, etter sigende, erkjent overgrepene.

Flott at politiet og publikum kan samarbeide om å kvitte seg med disse overgriperne, og dette bør absolut fortsette. Det er også hyggelig at Interpol skryter av vårt hjemlige politi og at Kripos sitt arbeid var viktig for at vedkommende ble tatt.

Bildet under viser snuskemannen, og han ser noe mindre mindre fornøyd ut nå. Det er nok ikke så rart, da man i USA har ekstremt lange straffer for slike lovbrudd. Det er lite trolig at han kommer ut av fengselet i live, og det er jo en bra nyhet for verdens fremtidige barn.

Versågod neste!

Jeg har det etter måten bra. Selvmordstankene er helt borte, kanskje for første gang i mitt liv. Det gjør det litt lettere å være til.

Saken i Østerrike satte meg ganske voldsomt ut. Ikke fordi jeg selv har opplevd å være fanget slik de var, men fordi lengden på helvetet er tilsvarende det jeg har opplevd. Det er som å kjenne deres smerte under min egen hud. Ingen mennesker skulle oppleve så jævlige ting. Dessverre tror jeg ikke livet til Elisabet F. kommer til å bli tilnærmet normalt. Jeg tror heller ikke noen kan hjelpe henne med å få det bra, det hun har opplevd er så til de grader voldsomt at jeg blir redd av å tenke på hvordan hennes netter og dager vil bli. Jeg håper hun finner styrke til å fortsette å leve for seg selv og for barna sine.

Når det gjelder overgriperen Josef Fritzl, så håper jeg han lever lenge.  Det hadde vært fint om han fikk 20 år på isolat i fengselet. Den ultimate straffen er ikke å bli henrettet, nei - det er å leve et langt liv med frihetsberøvelse og daglige påminnelser om hva han har gjort mot sine egne. Det er for lettvint å la et slikt uhyre slippe med døden. Men dessverre er han så gammel at han kan slippe unna alt sammen, uten å bli straffet særlig mange år.  Det er mitt oppriktige håp at ingen han kjenner lenger vil vedkjenne seg at de gjør det, at ingen kommer på besøk. Men erfaringsmessig så vil det jo alltid være noen som vil ta hans side, dessverre. Han fortjener ikke det. Det eneste han fortjener er å bli fullstendig utstøtt og isolert i mange, mange år. Det er lov å håpe at det kommer til å skje.

Det var noen som ba meg om å ikke tenke på saken i Østerrike, fordi det er for nært, fordi det går så innpå meg. Jeg sa til denne personen at det ikke er mulig å bare la være å tenke på det. Det er heller ikke en rett man har; å ikke bry seg. Jeg sa at problemet med det som har kommet fra derfra ikke er at det minner for mye om mitt eget liv, men det at det kunne skje - og det skjer hver dag. Hver dag blir mennesker skadet på livstid av forferdelige overgripere som tar bort viktige deler av menneskers liv, og for alltid endrer livet deres til noe som er uutholdelig. DET er problemet.

Å bry seg om andre er ikke et problem. Det er et privilegium.

"Tingretten legger i skjerpende retning vekt på at det er tre fornærmede, og at alle er unge.
68-åringen har fått en betinget dom på 60 dager, blant annet fordi overgrepene har vært kortvarige."

Dette anser altså Tingretten at er en alvorlig straff, siden man har lagt skjerpende forhold til grunn i straffeutmålingen. Det å beføle tre jentunger på 8-10 år kvalifiserer altså til at norsk rett sier følgende til mannen: "Du slipper fengsel eller annen konsekvens hvis du i løpet av prøveperioden ikke plukker på flere barn eller begår annen kriminalitet. Takk for nå, og ha en fin dag". Ok, mulig at formaningen fra retten ikke var akkurat så hyggelig, men likevel. Hvordan kan det ha seg at det å presse sin voksne, avvikende og straffbare seksualitet på småbarn ikke får alvorligere konsekvenser. Skal vi vente til ungene er voldtatt før vi reagerer sterkt mot dette?

Politiet utelukker ikke at saken har større omfang, noe som vel må bety at man mistenker ham for å ha befølt flere. Bør ikke samfunnet vernes mot slike menn, har ikke barn krav på bedre sikkerhet på lekeplassen?

Denne saken føyer seg inn i en lang rekke overgrepssaker som får harelabbehandling i norske rettsaker, ofte fordi siktede, som i denne saken, nekter eller at siktede erkjenner at dette var et "engangstilfelle". Statistikk og forskning forteller oss at slike overgrep sjelden eller aldri er engangstifeller, men heller et trinn på stigen til fullverdige overgrep. Bør vi ikke forsøke å stanse dette med mer håndfaste virkemidler enn betinget fengsel?

Hvor er barnas rettsvern?

Trolig har han forstått at når man har lagt igjen DNA på unger en rekke steder i Norge, blir det for dumt å nekte å forklare seg. Han så trolig at han ikke fremstår som noen samfunnsstøtte når han ikke gjøre noe for å bidra til sakens oppklaring. Vi får håpe at den nye forsvareren oppfordrer ham til å være ærlig, ikke minst for alle ungenes skyld - slik at de slipper å bli fremstilt som halvveis frivillige som han bare har "tusket" med. Staff har mistet gangsynet for mange år siden, og er i dag mer en vits enn en forsvarer, og har i denne saken ikke gjort noe som helst som har vært til hans tidligere klients fordel.

Folk flest synes det er alvorlig når menn får barn til å beføle seg eller utføre andre seksuelle handlinger, men det har åpenbart ikke Staff forstått.

Det er på tide å gi seg nå Staff.

Klær har i mange år vært en kjempestor industri som vi lett glemmer fordi klær jo er nødvendig. Klær er faktisk en viktig del av vårt primærbehov. Uten klær kan vi faktisk fryse i hel. Men klær har blitt så mye mer - og klær har blitt til en bekymring. Klesindustri har gått over til moteindustri. Klær i seg selv er stort sett bare til det gode, hvis vi ser bort i fra at klær kan skape allergier, for mye eller for lite klær kan gjøre oss syke. Mote er en helt annen ting. Mote skader på helt andre måter.

Jeg er for at folk skal få kle seg slik de vil. Klær sier en del om din identitet. Klærne er gjerne førsteinntrykket vi blir møtt med. Klær bestemmer gjerne hvem du vil ha kontakt med og hvem du vil kontakte. Klær er symboler og som gjerne sier en del om den som bærer klærne. Ikke nødvendigvis - men ofte. Det er lett å bedømme folk utifra klær de går i. Klær skiller nerden fra bimboen, klær skiller kulturer, religioner, yrker og status du har, om du er fattig eller rik, gutt eller jente.

Når vi før tenkte på mote tenkte vi mest på jenter. I dag er mote blitt minst like viktig for gutter. Mote er ikke lenger for de forfengelige eller de rike. Selv de mennesker som ikke bryr seg om klær er blitt moteskapere. Mote handler heller ikke bare om klær. Det handler også om hår, sminke, sko, vesker osv osv.. Det nye som er kommet i tillegg til dette er piercing, tatoveringer og "kroppsutsmykning".

Klær har blitt et problem. Klær har medvirket til at vi har fått andre større problemer. Slankehysteri, mobbing, utestengelse, voldtekter og forhåndsdømming. Klær er ikke et luksusproblem - men et stort alvorlig problem. Et problem som vi kanskje ikke så lett legger merke til. Og et problem som vi så lett umerkelig blir en del av selv.

Jeg skriver om dette i dag fordi jeg i helgen har jobbet på et stort ungdomsarrangement og sett hva klær ER for mennesker. Klær og kleskoder er jo spesiellt viktig for de yngre. Slik har det jo alltid vært, så DET er ikke noe nytt. Jeg vet jo ikke hvor bekymret jeg skal være heller. Jeg vil bare stille spørsmål ved det - fordi jeg hadde noen "kles-opplevelser" i helgen som gjorde inntrykk på meg. Disse opplevelsene handler utelukkende om jenter. Jenter helt ned i 12 års alder.

Jeg var dørvakt på en ungdomsklubb og da er det viktig å se på alder på de man slipper inn - og i og med at det var et rusfritt arrangement så var det også viktig å se etter at folk var edru. Det ser man gjerne på oppførsel. Jeg må innrømme - og her er jeg ærlig - jeg er SJOKKERT over "mange" jenter og hvordan mange går kledd og hvordan mange oppfører seg. Jeg så jenter som jeg tenkte måtte være kanskje 25 år som faktisk viste seg å være 12-14 år.. Jeg må være ærlig i det jeg skriver nå og jeg synes mange ungjenter var kledd veldig utfordrende og hadde veldig frekk oppførsel. Jeg tok meg i at jeg tenkte på gatejenter. Det som på mange måter avslørte dem var oppførselen som jeg nesten må si var nesten barnsligere enn hva alderen skulle tilsi. Dvs jeg blir litt forvirret for jeg må innrømme at en 13 åring SKAL jo være barnslig - men når denne 13 åringen er kledd så utfordrende og "sexy" så må jeg innrømme at bildet ble veldig forvirrende og VELDIG rart. Vi måtte faktisk jage bort "rånere" og berusede menn som forsøkte å plukke opp jenter, noe som fikk meg til å tenke - vet disse guttene egentlig at de de "siklet" etter faktisk var bare 12-14 år?

Jeg VIL bry meg om dette. Jeg er bekymret - enda jeg ikke selv har barn. Og jeg må få lov å si: Hvis jeg hadde hatt et barn i denne alderen ville jeg ALDRI tillatt henne å gå så utfordrende. Hvor er foreldrene? HVEM er foreldrene til disse jentene?

Som sagt innledningsvis så synes jeg folk skal få kle seg som de vil og være den de vil. Dette gjelder jenter selvfølgelig også. Jenter skal også få kle seg sexy og det er ikke dermed sagt at mannfolk skal få ta seg "friheter". Her blir det forskjell på hva slags rettigheter mennesker har og hva som faktisk er virkelighet. Jeg er bekymret fordi kanskje ikke en jente på 12-14 år kjenner konsekvensene - virkeligheten - en slik utfordrende klesstil og oppførsel KAN føre med seg. Kanskje ikke foreldrene en gang har fortalt dem det?

 Når alt dette er sagt så må jeg bare få presisert hvor utrolig mye fantastisk ungdom som finnes. Jeg synes også mange av disse jentene er fantastiske når du kommer i snakk med dem og du lærer dem å kjenne. Som ungdomsarbeider er jo det en av oppgavene - å komme inn på ungdommene, snakke med de og bry seg om de. Dog synes jeg ikke det er ungdomsarbeiderens oppgave å være bekymret for barnet når det går hjem om kvelden etter at arrangementet er slutt.

Er det jeg som er gammeldags? Er det jeg som bekymrer meg uten grunn?

– Du får to beløp. Et lite et. Det er fra helvete. Et stort. Det er fra himmelen. Dette er Jan Hanevold i den "kristne" Tv-kanalen Visjon Norge sine ord.

Han kaller de 175 millioner kroner (!), godtroende mennesker har gitt kanalen i løpet av de 9 siste årene for "hellige gaver". Nå vil lotteri og stiftelsestilsynet undersøke ha svar på hva pengene har gått til. De har bedt om svar og dokumentasjon og fristen ble satt til 3 mars. De har fortsatt ikke hørt noe fra Visjon Norge.

Stiftelsens formål er å drive nødhjelp og evangelisering, men det fremgår ikke klart av hverken årsregnskap, års-beretning eller revisorrapport hvor mye av inntektene som har gått til dette formålet.

Nå risikerer Hanevold og resten av styret å bli "kastet".

Jeg skal ikke dømme noen før de er dømt, men jeg kjenner at jeg blir kvalm av denne saken. Jeg har dessverre hatt tilgang til denne kanalen noen uker nå og hver gang jeg svitsjer innom så snakkes det om penger, penger og penger. Og folk gir! Beløpene varierer fra 300 til 10 000 +/-, og det virker ikke som at dette er engangsaffærer. Folk som er alvorlig syke eller har problemer av ulike slag sender penger for å bli bedt for, og mange hevder at de er blitt hjulpet.. Jo mer du gir - jo mer høyner du sjansene for å bli frisk eller få det bedre, virker det som. Dette er grov utnyttelse av godtroende mennesker og burde rett og slett forbys.

I dagens Magazinet sutres det over at homobevegelsen får penger fra staten, samtidig som Nordisk nettverk for ekteskapet driver på sparebluss og ikke får støtte.

Jeg foreslår at de henvender seg til den 3 ganger skilte Hanevold og ber om støtte av han. Han taler jo så varmt om ekteskapet - og pengene har han jo.

OG HUSK HANEVOLD - små giverbeløp kommer fra helvete - store giverbeløp kommer fra himmelen...!

les også http://www.vl.no/kristenliv/article3497824.ece , http://www.vl.no/kristenliv/article3495600.ece , http://www.vl.no/kristenliv/article3492585.ece , http://www.dagenmagazinet.no/artikkel.asp?Artid=26700

What the hell is going on?

where are we? what the hell is going on?
the dust has only just began to fall
crop circles in the carpet, sinking, feeling
spin me around again and rub my eyes
this can’t be happening
when busy streets a mess with people would stop to hold their heads heavy

hide and seek
trains and sewing machines?
all those years they were here first

oily marks appear on walls
where pleasue moments hung before
the takeover, the sweeping insensitivity of this
still alive

hide and seek
trains and sewing machines? oh, you won’t catch me around here
blood and tears they were here first

mm what you say
oh that you only meant well, well of course you did
mm what you say
mm that it’s all for the best, of course it is
mm what you say
that IT’S JUST what we need, you decided this
mm what you say
what did she say?

ransom notes keep falling at your mouth
mid-sweet talk, newspaper word cut outs
speak no feeling no i don’t believe you
you don’t care a bit you don’t care a bit

you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit

så denne videoen hos Trond

***

Jon Gold: The Environmental Impact Of 9/11

This is an issue that needs to be promoted at every opportunity. Period. This destroys the argument that they would never kill 2973+ people because they were MORE than willing to let the heroes of 9/11 become sick and die.

If you want to help, please go to the FealGood Foundation, and donate whatever you can.

Thank you.

(...)

***

Les også:

Et vanlig arguments bortgang: BushCo hedrer 9/11-helter med død og alvorlige helseproblemer, samt FOR LITE MINUS 77%

Hvor mange ganger skal vi tillate at overgripere behandles som vanlige forbrytere, slike som (muligens) kan avskrekkes og/eller helbredes med straff i form av bøter eller fengsel? Disse menneskene motiveres ikke av behovet for penger, stoff eller andre realgoder, men behovet for seksuell tilfredsstillelse. Enten overgrepene disse begår motiveres av drift eller legning, er ikke dette noe som kan "helbredes" ved å låse dem inne en stund. All forskning viser at tilbakefallsforbrytere som begår seksuelle overgrep, ikke slutter av seg selv. Ikke alle seksualforbrytere gjentar forbrytelsene sine, men de som faktisk gjør det, gjør det igjen og igjen.

Når skal hensynet til befolkningens sikkerhet, og kvinner og barn i særdeleshet, bli det som veier tyngst - og ikke hensynet til forbryteren?

Engla-saken i Sverige er dessverre bare det siste eksemplet på slike overgrep, og om etpar dager har vi en annen sak å konsentrere oss om.

Nå er det på tide at vi tar debatten om håndtering av slike forbrytere, og mitt innlegg i så måte er: Lås faenskapet inne til de er friske. Blir de ikke friske, slipper de ikke ut.

Ta for øvrig en titt på mitt tidligere innlegg.

Anmeldelse / review, AntiWar.com:

Afghan Massacre: The Convoy of Death

***

Follow link for complete description (GoogleVid):

Afghan Massacre - The Convoy of Death

[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=-8763367484184611493]

Produced and directed by Irish filmmaker and former BBC producer Jamie Doran, the film tells the story of thousands of prisoners who surrendered to the US military's Afghan allies after the siege of Kunduz. According to the film, some three thousand of the prisoners were forced into sealed containers and loaded onto trucks for transport to Sheberghan prison. When the prisoners began shouting for air, U.S.-allied Afghan soldiers fired directly into the truck, killing many of them. The rest suffered through an appalling road trip lasting up to four days, so thirsty they clawed at the skin of their fellow prisoners as they licked perspiration and even drank blood from open wounds. . . .

Det pårørende og tidligere pasienter beskriver, er syke mennesker som iført håndjern blir tvunget ut av sine hjem av uniformert politi, pasienter som i lang tid bindes fast til sengen, bagatellisering av tidligere traumatiske opplevelser som voldtekt, incest og tortur, langvarig isolasjon, manglende forståelse for behovet for vanlig medisinsk hjelp, utbredt bruk av skjerming på avdelinger som drives mer som fengsel enn som behandlingsinstitusjon, sterke medisiner som pasienter tvinges til å ta uten hensyn til deres bønn om å få prøve noe annet fordi bivirkningene er uutholdelige og mye verre enn den psykiske smerten uten medisiner. Mange forteller om personale som opptrer arrogant og hensynsløst. Det som går igjen, er mangel på respekt og opplevelsen av å bli sett på og behandlet som en diagnose og et stort problem, ikke som et menneske.

Det skriver Gro Hillestad Thune, advokat og menneskerettighetsrådgiver i sin kronikk i Dagbladet;"Overgrep i norsk psykiatri". Sånne virkelighetsrapporter setter jeg stor pris på. Det gir styrke å vite at man ikke er alene, at det ikke er min virkelighetsoppfatning det er noe galt med, slik man av og til kan begynne å lure på. I tillegg gir det meg en viktig påminnelse om at mine problemer er del av et større system, der mange lider mye mer enn meg, mennesker som ikke har mine ressurser for å takle det. Jeg har aldri vært innlagt, aldri henta av politiet, alltid blitt hørt i mine ønsker om medisiner. Likevel har jeg erfaring med den mentaliteten som gjør at overgrep kan skje i norsk psykiatri. Når jeg er sikker på at mine meninger ikke vil ta livet av meg skal jeg skrive mer utførlig om det.

I mellomtida siterer jeg gjerne Sigrun Tømmerås, som har gått gjennom "Hersketeknikker i psykiatrien":

1) Usynliggjøring. Pasienten overses som samfunnsborger og en myndig, voksen person med personlighet, kunnskaper og livskompetanse. Han eller hun blir møtt med taushet når vedkommende kommer med egne forslag om hvilken hjelp som er ønskelig, og blir i stedet overkjørt. Dette fratar pasienten selvfølelse og skaper følelsen av å være et mindreverdig menneske.

2) Latterliggjøring. Pasientens egne tanker, ideer og verdenssyn blir møtt med ironi, sarkasmer, sykeliggjøring eller framstilles som uviktig eller irrelevant for behandlingen.

3) Tilbakeholdelse av informasjon. Pasienten får ikke nødvendig, relevant og lovhjemlet informasjon om behandlingsstrategi, mulige bivirkninger av behandlingen eller om sine menneske- og pasientrettigheter. Helsepersonell kommuniserer seg imellom og tar beslutninger uten at pasienten engang blir invitert med og får komme til orde.

4) Dobbeltstraffing. Enten er pasienten for passiv (er klientifisert og går inn i en offerrolle) eller så er han eller hun for pågående (mangler evnen til å tilpasse seg pasientrollen eller er for storforlangende). Pasienten kan altså straffes både for det han eller hun gjør og det vedkommende ikke gjør.

5) Påføring av skyld og skam. Pasienten latterliggjøres, ydmykes, blottstilles og ærekrenkes gjennom stigmatiserende diagnoser, som får vedkommende til å skamme seg over sine egenskaper eller til å tro at alt vondt som skjer vedkommende, er hans eller hennes egen feil.

Hvor gjenkjennelig dette er for meg skal jeg som sagt komme tilbake til når jeg får den etterlengta diagnosen. Anbefaler også Jackys tanker om det å få brevet, altså diagnosen transseksualisme.

Presten som i mars ble kjent skyldig i overgrep og vold mot sin stedatter, kunne anke straffutmålingen til Høyesterett. Han fikk åtte års fengsel, ett år mindre enn i tingretten, og må betale 575.000 kroner i oppreisings- og ménerstatning til stedatteren. – Det blir ingen anke. Han orker ikke en ny runde, sier forsvarer Sigmund Øien til avisa Glåmdalen. Forsvareren forklarer at saken er en stor belastning for hans klient og familien. Dommen er nå rettskraftig. Den nå 24 år gamle stedatteren er ifølge Glåmdalen glad for at det ikke ble noen anke. – For henne betyr det mye at hun nå får ro og kan bruke sin tid på å bearbeide det hun har opplevd, sier bistandsadvokat Inger Marie Støen til avisen. (Vårt Land, 08/04/08)

Jeg har lyst å rope et lavt HURRA!  Jeg er så glad på hennes vegne, for at hun slipper en ny runde med rettsak. Men, så vet jeg, eller dvs jeg kan vel egentlig bare ane, hvor mye vondt hun skal ha det fremover også. Uavhengig av dommen og straffen og erstatningsbeløpet skal hun bearbeide og forsøke å lege alle de sårene hun er påført. Det er ingen lett jobb, og den starter kanskje for alvor nå. Mange år vil det ta henne å jobbe seg igjennom alt hun har opplevd. Og for resten av sitt liv skal hun leve med arrene etter alt hun har vært igjennom. Og i tillegg skal hun leve med sviket fra moren, og avstand til sine yngre brødre. Jeg bare håper at hun har gode støttespillere som står trofast sammen med henne! Og jeg håper hun forstår hvilken inspirasjonskilde hun er gjennom å orke å ta kampen i rettsalen to ganger, og ved å jobbe seg gjennom dette! Hun skal være stolt av alt hun mestrer!

Og hva gjelder presten (og hans kone) som ikke orker en ny runde... ha! :x det tror jeg ikke han bryr seg noen ting om! han har jo allerede anket tidligere, trodde han at det ikke ville bli en belastning for familien? :x spar meg for den slags tull! :evil: en mann som er i stand til å gjøre slike unevnelige ting mot sin stedatter (eller noe menneske) har ikke følelser nok til å virkelig bry seg om sin familie. Desverre for dem! Hadde de hatt evne til å bry seg om andre hadde de ikke begått slike ting! :x Nei, han har vel heller innsett at han ikke kommer noen vei, han har ikke blitt trodd i to rettsaler. Så at han nå plutselig skal være "snill" og la være å anke fordi han og familien hans ikke orker... det er hans nye strategi for å oppnå sympati! :evil: Han mener seg jo fremdeles uskyldig dømt, og selv om han vet det ikke stemmer, kan han ikke tape ansikt ved å innrømme sin skyld. Derfor tar han en ny strategi, og skal nå være en slags martyr som ofrer seg og soner straffen han selv mener han ikke fortjener... :evil: jada, så synes hans folk veldig så synd på ham... huff!

Og så ber jeg om at moren må komme til fornuft og støtte sin datter. At hun må våkne opp fra den virkeligheten hun er fanget i gjennom sin mann, og støtte sin datter i den vanskelige tiden. Og, at hun ikke må bli overveldet av dårlig samvittighet om hun skulle våkne opp, men tenke at alt hun gjør fra nå av og fremover kan gjøre at hun og datteren kan få et ok forhold til slutt.

Jeg kjenner dem ikke, ingen av de involverte. Jeg kjenner ikke noen som kjenner dem heller... men dette ligner litt på min historie. Min far som nekter for all skyld og hadde makt over alle. Men min mor stod på min side fra dag 1 og vi har fått et godt forhold etterpå. Hun hadde dårlig samvittighet, fordi hun ikke hadde sett og skjønt... men hun ga ikke etter for den, hun jobbet seg gjennom den og har gjort så mye bra etter at hun fikk vite, at jeg laster henne ikke for ikke å ha sett... mannen var og er en mester i å manipulere folk. Det er alle overgripere!

"Mandag deltok kona til den overgrepsdømte glåmdalspresten i et åpent møte om seksuelle overgrep i regi av kirken og Kongsvinger kommune, hvor det vakte stor oppsikt da hun bedyret sin manns uskyld, og mente han var utsatt for et justismord." (fra Glåmdalen, http://www.glomdalen.no/nyheter/article3449527.ece)  og videre i en annen sak:

"Prestekona forklarer at hun møtte på seminaret for å høre foredraget og for å kunne gi et mer nyansert bilde av saken nå som dommen har falt. – Anledningen ga meg mulighet til å fortelle om hvordan vi har det, takke for støtten vi får og fortelle at dommen ikke har forandret vårt standpunkt i saken. Jeg ønsket at folk skulle bli kjent med et nyansert bilde av saken. En dom i lagmannsretten er rettskraftig og vi forholder oss til det i praksis, men det er mange som mener at dette er et justismord, og det jobbes fortsatt med saken, forteller hun. Hun mener det er viktig å få fram det hun brenner for og synes ikke det var feil å få uttale seg om saken på møtet: – Jeg må få lov til å stå for det jeg og mange andre tror på. Det var på grunn av prestesaken at møtet ble arrangert og derfor ville jeg komme hit for å høre foredraget og for å få fram et nyansert bilde. Vi må respektere hverandre for våre ulike standpunkter. Prestekonas største ønske er å få gjenopprettet kontakten med datteren en gang. – Mitt og vårt største ønske er å få henne tilbake, sier hun." fra http://www.glomdalen.no/nyheter/article3444324.ece NB! Min utheving av teksten!

Jeg sitter måpende og leser dette! 8O Det er altså så hinsides enhver fornuft at jeg klarer ikke riktig å bli sint på vegne av den fornærmede her! Det er så utrolig trist at det går an å oppføre seg så idiotisk (selvfølgelig er overgrepsdømt sine handlinger langt verre) og jeg heller til at fornærmede nesten skal være glad for å komme seg vekk fra disse menneskene! Men, så er det jo hennes familie, og det må jo smerte henne noe voldsomt! Ikke bare har hun opplevd svik fra sin stefar, hun opplever også at moren velger å tro mer på sin mann enn sin datter, og for datteren er dette dobbelt straff. Denne moren fortjener ikke å "få henne tilbake"! Når man svikter sin datter så grundig som hun gjør her, da er man ikke skikket til å være mor! Mest sannsynlig er hun så hjernevasket av sin mann at hun ikke ser det som nå to rettsinstanser ser, og flertallet av omgivelsene, og hennes egen datter ser... nemlig at hun er gift med en overgriper. Og som mor burde hun stilt opp for sin datter først og fremst, og stått på hennes side uansett, hun er jo tross alt 1000 ganger viktigere enn mannen! Hadde hun tatt datterens parti og trodd på henne, støttet henne og gjort det hun kunne for at datteren skulle ha det bra, da kunne hun regne med å "få henne tilbake" etterhvert.

Jeg håper hun våkner enten av seg selv eller av at noen nær henne når inn, og tar datteren på alvor, før det er for sent! For datterens skyld! Datteren trenger all den støtte hun kan få, og hun har det helt sikkert veldig vondt og vanskelig, moren må prioritere sin morsrolle her, og gjøre alt hun kan for at datteren får et så godt liv som mulig etterhvert. Hun må da forstå at to rettsinstanser ikke dømmer på bakgrunn av tull og tøys! Norske domstoler er da veldig så opptatt av bevis og troverdighet! Og med så mange overgrepssaker som ikke kommer til rettsalen engang, så er det da virkelig grunn til å tro på rettens konklusjoner her!

Hmm, skal jeg offentliggjøre navnet på denne presten og hans kone? Vet ikke, av hensyn til offeret som kanskje har samme navn som tiltalte... det er i allefall bare å google på "glåmdalen presten heter"...

Det har tiltrukket seg en viss interesse - og falt noen tungt for brystet - at jeg kan hevde noe så uhørt som at det er en forbindelse mellom kristenfundamentalisme og vold. Påstanden min er at denne formen for religiøsitet bærer i seg holdninger som legitimerer vold.

Det betyr ikke at alle som bekjenner seg til fundamentalistiske former for kristen tro, er voldelige - verken i tanker, følelser eller handlinger. Men det betyr at ideologien de bekjenner seg til, inneholder voldsfremmende elementer. I stedet for å bli fornærmet og fornekte dette helt ureflektert og på autopilot, burde de som bekjenner seg som fundamentalister, heller se kritisk på sin egen tradisjon. Det er i hvert fall mitt råd.

Hva er kristen fundamentalisme? Begrepet er upresist, fordi det har både en opprinnelig betydning, og flere moderne betydninger. Opprinnelig var fundamentalisme betegnelsen på en amerikansk kristendomsretning som formulerte en bokstavelig og reaksjonær "bibeltroskap" i opposisjon til framvoksende modernitet og vitenskapelighet.

I dag begrepet betegner en form for bokstavtro som setter hensynet til religiøse ideer om sannhet over menneskelige hensyn. (Derfor har man erklært humanismen som hovedfiende.) Det betegner en form for tro som er avvisende til et vitenskapsbasert verdensbilde og som forutsetter at åpenbaringsteksten er absolutt autoritativ og overordnet.

En kristen fundamentalist vil derfor hevde Skriftens ufeilbarlighet og absolutte autoritet, også der hvor den strider mot kunnskap som er vitenskapelig frambrakt og dokumentert. De vil hevde det samme der hvor Skriften kommer på kollisjonskurs med humanistisk etikk og egen erfaring.

I denne sammenhengene er dette de tre viktigste og farligste trekkene ved kristen fundamentalisme:

1: Overbevisningen om at man selv besitter den eneste gyldige sannhet om Gud, og at alle andre livsanskuelser, vinklinger, oppfatninger og innvendinger må avvises som "vranglære".

2: Ideen om at man befinner seg i en guddommelig maktpyramide hvor den allmektige Gud sitter på toppen og delegerer myndighet til et guddommelig ordnet hierarki.

3: Et fromhetsideal som i stor grad handler om underkastelse og lydighet.

Norske kristenfundamentalister finnes i flere miljøer: I evangeliske og delvis i pinsekarismatiske frikirkemiljøer og i flere utgaver av luthersk lavkirkelighet. Enkelte i disse miljøene definerer seg selv som fundamentalister. Andre vil markere avstand til et slikt stempel brukt om seg selv. Det siste har antakelig sammenheng med at begrepet i moderne tid også brukes til å beskrive ytterliggående muslimer.

Jeg sier det er en sammenheng mellom fundamentalisme og vold, at også kristen fundamentalisme i en viss forstand må forstås som en voldsideologi. De prinsipielle og ideologiske linjene som påviser dette, skal jeg komme tilbake til.

Men før vi ser på teorien, bør vi tenke praktisk og spørre: Er kristne fundamentalister voldelige? Finnes det eksempler på religiøst motivert vold i kristenfundamentalistiske miljøer? Hvis noe slikt overhodet ikke lar seg finne, blir jo de ideologiske koblingene også rent teoretiske og akademiske øvelser.

Kristenfundamentalister tenker om seg selv at de representerer det gode i denne tilværelsen. Og de er svært raske med å peke på islam som hovedareanen for religiøs vold i vår tid. Terroristene er muslimer. Selvmordsbomberne er muslimer. Flagg- og ambassadebrennerne er muslimer. Flykaprerne er muslimer. Sharia-bødlene er muslimer. Og så videre.

Og det er riktig nok, at det finnes relativt lite politisk voldsbruk blant kristne fundamentalister (hvis vi ser bort fra at kristenfundamentalistisk retorikk delvis danner bakteppe for USAs "krig mot terror"). De få tilfellene som finnes, handler om attentater mot abortleger, fortrinnsvis i USA. Tar vi med verbal vold - som trusler og krenkelser - finner vi noe mer, i form av hets mot homofile, trusler mot homo-, abort- og pluralismevennlige politikere, krenkende provokasjoner ved kvinneklinikker, og så videre.

Ikke ubetydelig, men overhodet ikke nok til å rekke islamistene til anklene engang. Det er sant.

Nei, i hovedsak utfolder den kristenfundamentalistiske voldsbruken seg på en annen arena: I privatsfæren og familielivet. Dette er grundig dokumentert, ikke minst av religionssosiolog Eva Lundgren, som i boka "I Herrens vold" og i senere arbeider beskrev omfattende voldsbruk i kristne miljøer.

Ikke bare foregår volden beviselig, men Lundgren påviser - blant annet gjennom intervjuer med kristne voldsmenn - at volden er eksplisitt religiøst og "bibelsk" begrunnet. Mishandling av koner og barn foregår på mandat fra Gud selv, slik disse overgriperne ser seg selv.

At kristne fundamentalister aksepterer og oppmuntrer til bruk av fysisk avstraffelse - altså vold - i barneoppdragelsen, er velkjent. I Norge har blant andre pinsepastor Jan-Aage Torp gjort seg til talsmann for fysisk "tukt". Hans Bratterud har hevdet det samme. Nylig avdekket en svensk tv-dokumentar at Livets Ord-grunnlegger Ulf Ekman anbefaler fysisk avstraffelse når han preker i USA, men avstår fra det samme i Sverige. Ikke fordi Gud mener noe annet i Sverige, men fordi han ikke vil oppfordre sine tilhengere til å bryte svensk lov.

Det er med andre ord svensk lov og ikke Ekmans fundamentalistiske kristendomsforståelse som hindrer at menighetsbarn i Livets Ord blir slått av sine foreldre.

Det er fristende å trekke fram avsløringene om overgrep mot misjonærbarn som enda et eksempel. Foruten vanskjøtsel, vold og overgrep på barnehjemmet, har vi også aspektet med foreldre som setter "saken" foran hensynet til egne barn - på oppdrag og mandat fra misjonsorganisasjonene.

Det er påfallende at kristenfundamentalister ser fullstendig bort fra vold i familien og privatsfæren når de helt kategorisk avviser at deres egen teologi og ideologi kan lede til - og legitimere - vold. De synes å mene at slike sammenhenger bare handler om politisert vold i det offentlige rom - terror, attentater, henrettelser og så videre, eller om blind vold på gata.

Så hvorfor defineres den private volden ut, enda den vitterlig henter legitimitet fra det samme tankegodset som konstituerer kristenfundamentalistisk tro og kultur? Det kan tenkes flere forklaringer:

1: Man benekter at denne volden faktisk finner sted.

2: Man mener denne volden ikke har noe med religionen å gjøre.

3: Man "glemmer" å regne med den fordi vold mot kvinner og barn i privatsfæren simpelthen ikke anses som særlig alvorlig og dessuten ikke er noe overdenen har noe med.

Antakelig er alle tre forklaringene riktige, men i vår sammenheng er det nummer 3 som er interessant. Kan det dokumenteres at vold mot kvinner og barn ikke "teller" i kristenfundamentalistisk tenkning? Kan det tenkes at det finnes mekanismer i den kristne fundamentalismen som gjør at familievolden ikke blir tatt på alvor, at det blir vanskelig å ta avstand fra den? Jeg tror det, og nøkkelen ligger i bibelsynets føringer for gudsbilde, menneskesyn, maktforståelse og etikk.

Spørsmålet innledningsvis er om kristen fundamentalisme legitimerer vold. Overgripere i familien mener bestemt å finne legitimitet for sin voldsbruk i Bibelen og i bibelsynet. Det er altså mulig å bruke denne formen for religiøsitet til å begrunne overgrep både for seg selv, for omverdenen, for Gud og - kanskje viktigst - for offeret.

Hvorfor er det mulig for overgriperen å legitimere volden i kristen fundamentalisme? Og hvorfor er det svært vanskelig for fundamentalister å ta totalt avstand fra voldsbruk? Jo, av to årsaker:

1) Man gir bibeltekster med skildringer av en voldelig Gud status som det "evig gyldige" Guds ord. I det daglige fortier man moselovens forordninger om steining av ulydige barn og utro kvinner, men man får seg aldri til å si at dødsstraff for familiære forhold IKKE er et uttrykk for Guds vilje og aldri har vært det. Vis meg den kristenfundamentalist som tar eksplisitt avstand fra straffenivået for familiære "forseelser" i moseloven.

2) Man "helliggjør" et familiehierarki hvor mannen utøver et gudegitt mandat som overordnet kvinnen og barna, samtidig som man erklærer familien som en suveren, ukrenkelig enhet - en "grunncelle" - hvor den såkalte "foreldreretten" er overordnet til og med loven.

Disse mekanismene gjør at kristen fundamentalisme legitimerer vold.

Konklusjon:

Full skjærpings over hele linja. Dette er regelrett SKAMMELIG! ... og takk til TV2.

***

Hjertesukk til potensielle Errorkrigdeltakere:

Våpen i seg selv er ikke farlige. De som betjener dem kan derimot være det.

vit
hva
du
er
med
på

Irreversible handlinger bør overveies grundig før de begås. Muligens(?) hjelpes de som er aller minst, som det omtrentlig ble ytret i NERVEKRIGEN, men samtidig hjelpes de som er aller størst. Sånne som ikke tjener sine kroner når krigen opphører - for eksempel.

The Military-Industrial Complex and the Rise of Neo-Conservatism

Today, and in fact, for much of our recent history, our governments in the Western world have been controlled by an unseen hand. Most of us have been aware of some aspect of this hidden hand, but cannot identify who moves its fingers and controls its actions. This hidden hand goes by many names; among the more prominent being the shadow government, the iron triangle or, more accurately, the military-industrial complex. So it is necessary to now take a look back at the history and role that the military-industrial complex has played in all our lives, and continues to play today. . . .

http://www.journalof911studies.com/letters/b/MarshallMilitaryIndComplexPNAC.pdf

Perspektiv er et stikkord, tror jeg.

Samt kunnskap og samvittighet. Mener bare å være oppriktig, ikke hoven eller belærende. Misforstå meg rett.

Noen ganger kan det være fint med en påminnelse.

Tenk om vi kom dithen at ressursene som idag brukes på krig og drapsvåpen - eller fredsvåpen som det vel heter i vår ny-Orwellianske tidsalder - heller hadde blitt brukt på FRED.

Punktum.

***

10. desember 2001:

3,500 Civilians Killed in Afghanistan by U.S. Bombs

. . . Professor Herold has been gathering data on civilian casualties since October 7 by culling information from news agencies, major newspapers, and first-hand accounts. "I decided to do the study because I suspected that the modern weaponry was not what it was advertised to be. I was concerned that there would be significant civilian casualties caused by the bombing, and I was able to find some mention of casualties in the foreign press but almost nothing in the U.S. press," said Herold. . . . (Emphasis added/uthevelse tilføyet)

http://www.ratical.org/ratville/JFK/JohnJudge/linkscopy/3500killed.html

Legend

██ No information

Homosexuality legal

██ Same sex marriages

██ Same sex unions

██ No same sex unions

██ Foreign same sex marriages recognized

Homosexuality illegal

██ Minimal penalty

██ Large penalty

██ Life in prison

██ Death penalty

Det finnes fortsatt en rekke land i verden hvor det å være homofil er grunn nok til å bli kastet i fengsel.

Her har vi kikket på NOEN av de landene som har lover som forbyr den slags.

Mange tror kanskje at det er bare i Arabiske land homofili er forbundet med straff, men slik er det ikke…

På flere av de karibiske øyene er det strenge straffer for å være homofil.

De fleste straffer kun menn, men enkelte straffer kvinner like strengt…

- På cuba risikerer man ett år i fengsel dersom man er homfil mann.

- Barbados har ett forbud mot homofili som rammer både menn og kvinner.

- Grenada har ett forbud mot homofili blant menn

- Guyana straffer homofile menn med livstid i fengsel

- Jamaica har satt ti år med straffearbeide som straff for homfile menn.

- St Lucia: 25 år i fengsel, uansett om man er mann eller kvinne

- Trinidad og Tobago 10 år i fengsel, både for menn og kvinner

Andre ferieparadis har også strenge straffer.

-          Maldivene: livstid i fengsel både for menn og kvinner

-          Fiji øyene: 14 år i fengsel, men kun for menn

-          Kiribati har også en fengselstraff på 14 år (for menn)

-          Marshall øyene har 10 år som strafferamme for menn

-          Papua New Guinea: 14 år

-          Solomon Islands: 14 år

-          Tuvalu: 14 år

-          Tonga: 10 år

-          Vest Samoa: 7 år

-          Cook øyene: 14 år

-          Niue: 10 år

Kanskje verdt å sjekke ut gjeldene lover før man bestiller billett?

Følgende land har dødsstraff for å være homofil:

Yemen.

De arabiske emirater

Saudia Arabia

Iran

Pakistan

Afghanistan

Sudan

Nigeria (forbudet gjelder kun menn)

Mauritania

Følgende land har svært strenge straffer for homofili (minimum 4 år i fengsel, maksimum livstid, noen har også pisking eller straffearbeide som en del av straffen).

Algeria, Angola, Benin, Botswana, Egypt, Enitrea, Etiopia, Gambia, Ghana, Guinea, Kenya, Liberia, Libia, Malawi, Mali, Marokko, Mosambik, Namibia, Sierra Leone, Somalia, Tanzania, Tunisia, Uganda, Zambia, Zimbabwe, Bangladesh, Bhutan, Brunei, Burma, India, Kiribati, Malaysia, Nepal, Singapore, Sri Lanka, Tonga, Usbekistan, Bahrain, Kuwait, Oman, Palestina og Qatar.

Å liste opp alle de land som har mindre straffer, dvs. bøter eller fengsel i under fire år er en nesten umulig oppgave

Dersom du er homofil eller bifil, nøyer vi oss med å anbefale deg å sjekke hvilken lover som gjelder før du reiser.

Det er nemlig skremmende mange land som har ett strengt syn på slikt…

Kilde:

Sexuality.org og sodomylaws.org

wikipedia.no

Til slutt vil jeg gi et ørlite bidrag på mitt eget felt, med et klipp fra spillefilmen Seven years in Tibet (1997, regi: Jean-Jacques Annaud). Selve filmen kan man si mye om: den er partisk, amerikansk, gir en ufortjent stor rolle til Brad Pitt – ja, alt dette er sikkert riktig, men denne scenen gjorde likevel enormt inntrykk på meg. Den viser kontrasten mellom det ydmyke buddhistiske perspektivet til Dalai Lama, og de brutale militærstøvlene som tramper inn over en mandala av farget sand, laget til de kinesiske generalenes ære av møysommelige munker. Det er buddhistisk tradisjon at den som snakker med Dalai Lama aldri skal ha hodet høyere enn hans (av samme grunn skal du sørge for at hodet ditt er lavere enn buddhastatuens hode i et tempel, og aldri sette buddhahodet du har kjøpt på Ikea på gulvet eller lavt i bokhylla). Generalene nekter å føye seg etter tradisjonen, og munkene blir skrekkslagne – men Dalai Lama, som ennå bare er en liten gutt, reiser seg villig fra tronen og setter seg på gulvet med generalene. Deretter taler han fred og forsoning med dem, men blir møtt av foraktelige gester og avslutningsreplikken «religion is poison».

Min oppfordring: Se filmklippet, og støtt kampanjen for Tibet!

(...)

"There is, however, one wound still festering. During the Vietnam War, America sprayed close to 20 million gal. of Agent Orange, a herbicide that defoliated forests and left behind a residue of dioxin. The U.S. military also left behind 28 hot spots where Agent Orange had been used or stored that have not been properly contained. The Vietnamese say the dioxin is responsible for such disabilities as muscular and skeletal disorders and such birth defects as mental retardation. Studies at the University of Hanoi indicate a higher incidence of these problems among people who were exposed to dioxin."

(...)

"The film tells a universal story," says Pilger, "analysing and revealing, through vivid testimony, the story of great power behind its venerable myths. It allows us to understand the true nature of the so-called war on terror".

[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=-3739500579629840148&hl=en]