Sansen for "haut couture" er ikke den samme hos alle... Triana Iglesias valgte å ikle seg gummistøvler i kveld (PS! Det har ikke falt en dråpe i Oslo i hele kveld), jo da vesken var knall, MEN! Ja et stort MEN... gummistøvler er rett og slett veldig FEIL på åpningen av OFW, bedre lykke neste gang ;-) og mer glamour burde man kunne vente seg fra en glamourmodell eller hva??

Pia Haraldsen så fresh ut i slengbukser kombinert med et smalt skinnbelte og en klarblå t-shirt. Lekker var også Maya Vik, ikledd et mørkblått blyantskjørt med høyt liv, bredt knall rødt belte og en kort biker skinnjakke. PS! Den lille Chanel vesken er selve prikken over i'en. Mariann Thomassen har sin egen unike stil, tøft, men som forventet fra åttitallsdivaen. Dristigst var Hilde Lyrån i sin Jennifer Lopez kopi (Versace). Ellers var det mange store skjerf ute og gikk :-)

Bildene er tatt av Paul Weaver fra Nettavisen.

Det er kult å se at de norske designerne får stadig større bredde, med stadig flere ulike bruksområder for klærne. I dag har vi designere som spesialiserer seg på alt fra strømlinjeformet undertøy og retrofuturistisk redesign til freshe skiklær og haute couture selskapskjoler. En vesensforskjell, fra den norske moteindustriens spede barndom en gang på åttitallet (da vi måtte tåle svært mange dekonstruerte vikingmoter i svart vadmel), er at det i dag ser ut til å dukke opp stadig flere designere som satser på røde løper-kjoler med detaljert håndverk og supersarte silkestoffer.  Flotte draperinger, vakkert fall, flagrende skjørt, sobre farger osv. Kjoler verdig en hver Mette, Marit eller Mette-Marit på ball.

• Leila Hafzi sin kolleksjon er særlig verdt en kikk.

• Og du kan også se på dette.

Men selv om slike kjoler selvfølgelig skal være ultrafeminine, er det ikke fritt for at jeg av og til savnet litt mer baller bak noen av couture-prosjektene. Selskapskjoler kan også være sexy, sjokkerende, skulpturelle, dramatiske, utenomjordiske – de trenger ikke alltid å bare være pene, dekorative og vakkert sydd.

Men en stor honnør til alle de involverte for flott håndverk! Det får kolleksjoner, der trådene henger løst fra oppleggen på kåper og kjoler, til å blekne. Det går dessverre ut over helhetsinntrykket, når man ser løse tråder, sikkerhetsnåler og teip på catwalken, selv når designet er aldri så fett.

Ellers var det mye 80- og 90-talls street wear å spore i third hand-kolleksjonene, og fremdeles mye 40- og 50-talls moter blant kåper og (cocktail-)kjoler. Og veldig mye dekonstruksjon overalt. Jeg sitter igjen med en inntrykk av en broket moteuke, med mange nye navn, og stort frafall av de vi ble kjent med for bare et par-tre år siden. De kommersielle fortsetter å kjøre safe, mens de eksperimentelle sliter med å finne sitt hull i markedet. Jeg håper klesdesign snart får status som business, og tiltrekker samarbeidspartnere som kan bistå de norske designerne med økonomisk rådgiving, langsiktig prosjektering og markedsføring mot inn- og utland. Så vi kan konkurrere mot de store gutta – og damene! :D

P.S. Jeg håper å komme tilbake med bilder fra OFW i løpet av få dager.