Jeg hadde ro i sjelen. Jeg hadde fridag. Jeg hadde sola i ansiktet, vinden i skjerfet, Dead Meadow i ørene og tre nye bøker i Jim Morrison-veska. Noen dager er til for å rusle gatelangs.

Og i slottsparken leste jeg ut den ene boka. Jeg tror det tok ca to timer. Folk kom og gikk. Folk bar på pappesker og trillekofferter. Folk spilte trekkspill og jeg hørte på Le Pas Du Chat Noir. En dame kom bort og sa Excuse me, where is the National Gallery? Munch? og jeg svarte Umm, over there, I'm not sure which building, og følte meg utenbysfra og ukulturell, men det er vel lov å føle seg utenbysfra når man faktisk er det, er det ikke?

Etterpå gikk jeg ned en gate jeg aldri har gått i før, man får lyst til å gå i gater man aldri har gått i før etter å ha lest fantastiske La Stå, og du føler den fortsatt i kroppen, og du skulle ønske du hadde notatbok i veska, og du tenker på hvor dårlig egentlig kaffen fra Narvesen er, og neste gang kan jeg fortelle which building det er.

Det begynte å regne og jeg tok banen hjem, men da vi møtte lyset på Majorstua skinte sola.

Ta fram nærmeste bok og bla opp på side 123. Finn femte setningen og noter de tre neste setningene i bloggen.

Fra Jim Morrison. Life, Death, Legend, av Stephen Davis:

By night, Brian Jones and his stunning girlfriend, Anita Pallenberg, moved through Sunset Strip clubes like deities, their hair dyed the same shade of canary blond. Along with Bill Wyman, the visited the Whisky and caught the Doors' set. Anita Pallenberg later recalled: "Brian really liked the Doors. ..."

Blir jo aldri ferdig med den boka her nå som eksamenstida ruller og går. Men egentlig gjør det jo ikke noe, for jeg vil ikke at den skal slutte.. Eller, det gjør jeg jo. Jeg har så mange andre bøker jeg vil lese. Har minst tre som ligger her på vent. Og snart må jeg kanskje få lest de to siste Harry Potter-bøkene?!

Noen som føler seg tagga? Folk som har lite å gjøre, kanskje?

Her er det tid for intens eksamenslesing, siste uka nå, woh, har ikke tid til å tagge noen her, vøt ;) Ikke tid til å lese bøker heller.. buhuu..

Ah, fantastisk. Full festning, solnedgang, øl og 80-talls "hard"rockband. Kan det bli så mye bedre?

(bittelitt, hvis det hadde vært mindre fulle, dansende og ølskvulpende femtiåringer, kanskje..)

Men du hører ikke meg klage! *synge med av full hals*

Pour some sugar on meee, oooh, in the name of love

Hysteriaaaa

Utrolig, men sant!

huff.

Hadde jeg blitt født i 1947, hadde jeg vokst opp med ungdomstidens og rockens fødsel. I tenårene hadde jeg hørt på Beatles eller Rolling Stones. Jeg hadde vært 19 år da The Doors' og Zappas debutplater entret verden, 20 år da Pink Floyds The Piper at the Gates of Dawn kom, og 21 da Led Zeppelins første ble sluppet.

Jeg hadde opplevd selveste 60-tallet, med sosial revolusjon, borgerrettighetsstrid, hippier, romfart, kriger, opprør, peace and love. Jeg kunne ha opplevd the summer of love i 67, Woodstock i 69. Jeg kunne ha sett Jim Morrison live. Jeg kunne ha sett Jimi Hendrix live.

Hadde i år vært for 40 år siden, hadde Vietnamkrigen pågått. Martin Luther King Jr. hadde blitt skutt for halvannen måned siden. Hair hadde gått på Broadway. Studentopprøret i Frankrike hadde utspilt seg i disse dager. Om en uke hadde Man U blitt det første engelske laget til å vinne den europeiske cupfinalen. Norge hadde ennå ikke funnet olje.

Jeg kunne blitt farget av tidsånden, og ikke bare lese om den. Jeg kunne ha sett heltene live, ikke bare høre de på gjenutgivelser av gamle klassikere. Jeg kunne sett Easy Rider splitter ny på kino, ikke fra en dvd-samling kjøpt billig på cdon.com.

Men hadde jeg visst om dem? Hadde jeg kjøpt plater av The Doors, Jefferson Airplane og Led Zeppelin? Jeg hadde ikke kunnet høre på Madrugada, Bon Jovi, Isis eller Mogwai. Jeg hadde ikke hatt ipod. Jeg hadde ikke kunnet se Ringenes Herre eller Den frie vilje. Jeg hadde ikke kunnet stikke innom hvilket som helst gatehjørne og kjøpt meg en kaffe mocca. Jeg hadde ikke kunnet blogge. Jeg hadde på langt nær visst så mye som jeg gjør i dag. Jeg hadde ikke kunnet dratt på Def Leppard-konsert i morra.

Men jeg hadde levd da musikken jeg hører mest på, musikken jeg elsker, ble laget...

Edit: Den frie vilje og Easy Rider må sees.

Hva skjedde egentlig?

Såklart, man får ikke en hel bok inn i en halvannen times film. Man klarer ikke å skape nøyaktig den samme stemningen med bilder som med ord. Eller omvendt. MEN ÆRLIG TALT.

Hva med hennes kunsterlige anerkjennelse? Hva med samtalene mellom Philou og Camille? (Fem sekunder var virkelig ikke nok..) Hva med hvordan bestemoren lot Franck sovne i stolen fordi ho var så glad for å få besøk? Hva med hvorfor de dro til griseslaktingen? Og hvorfor skjedde alt så fort, knips knips knips?

Ni tideler av boka er jo fordufta.. Skuffa.

Også med Audrey da. Audrey fortjener bedre filmer. He was SOO beautiful, though...

I love him.

(Angående nynorsken, så må jeg beklage, alle nynorskforkjempere. Alle norsklærere som hevder det er like enkelt å forstå og burde være en del av hverdagen. Ja, jeg slet meg igjennom alle nynorskstiler med spynorsk mordliste ved min side, og ja, jeg leste omtrent alle tekstene vi måtte. Men nynorsk er og blir et sidemål på linje med å lese dansk eller tysk. Avstanden er for stor. Rett og slett. En konstant avstand mellom meg og boka, som jeg ikke liker.)

Men boka var god. Det står ikke på dét.

Men hva gjør man så? Etter å ha lest halve boka på tre timer? Etter å ikke ha lest en skjønnlitterær bok på flere uker grunnet pensum og oppgaver og venner (både av kjøtt og blod og av diverse andre materialer), men så ha lest minst 500 sider på en langhelg. Hva gjør jeg så?

Aller helst vil jeg vandre Paris' gater med kaffe i hånda og sol i håret. Aller helst vil jeg ta et perfekt bilde av skjæra som sitter på en gren utafor vinduet mitt. Aller helst vil jeg sitte i solveggen med diverse-spillelista mi på full guffe. Men jeg har verken tid eller penger til Paris-tur. Jeg har ikke god nok linse til å fange skjæra, jeg har ikke solskinn, ikke engang oppholdsvær, og jeg har ikke høytalere til ipoden min.

Så jeg sitter her. Med diverse-spillelista på full guffe (en fantastisk blanding av powerballader, jente-sanger, gamle rockeklassikere, pianosonater og annet diverse), håndverkere bråkende i etasjen under, regn og atter regn uttafor, pensum i stabler, og en utlest bok foran meg. Og lurer på hva man gjør når man har lest ut en bok midt på en mandag. Hva gjør man så?

Man forsøker kanskje å blogge om den underlige, ubeskrivelige følelsen man sitter igjen med. Ikke bare fordi boka var god, men det er en egen følelse av å ha lest ut en bok. Som om et livskapittel er avsluttet, og man kanskje burde begynne på det neste.

Men det går virkelig ikke ann å hoppe rett til pensum etter en bok. Så derfor har jeg tenkt til å stirre i taket de åtte minuttene som er igjen av Aphex Twin - Stone in Focus, før jeg prøver å gjøre noe som helst. Og hvis du aldri har gjort det før, ligget helt stille mens du har hørt, virkelig hørt, på Stone in Focus, så er det noe som anbefales på det sterkeste, for like fantastisk musikk skal man lete lenge etter.

Det var bare det jeg ville si.

Eventuelt kan man høre Spiegel im Spiegel av Arvo Pärt isteden. Litt lettere.

• Schopenhauer - fordi han er en del av pensum, og kanskje jeg kan lære noe jeg får bruk for

• Douglas Adams - fordi Adams er gud *tilbe*

• Jon Almaas - fordi den kosta 29 kr, og jeg har både Anne-Kat og Knut Nærum-bok fra før av, må jo fullføre treenigheten

• Lars Saabye Christensen - fordi det er LSC, rett og slett

• Konspirasjonsteorier - haha, fordi tittelen appelerte til meg på et eller annet underbevisst nivå jeg ikke trodde jeg hadde

• 100 Filosofer - fordi jeg har savna et oppslagsverk, siden jeg ikke klarer å holde styr på absolutt alle filosofene jeg lærer om, og jeg gav den en sjanse på tross av utseendet (rosa og sølv = mistenksom ang innholdet)

• Mat på minuttet - fordi den kosta 29 kr og jeg kanskje kan lære meg å lage litt ordentlig middag for en gangs skyld *kremt*

Når jeg skal få tid til å lese alle disse hersens bøkene er en annen sak, holder allerede på med to. Pluss fem i kø fra jula. Pluss må få lest de to siste HP-bøkene snart. Pluss pensum... Pensum burde kanskje stått først på lista?

Og midt i pep-talken eller hva man skal kalle det, sier plutselig pianolæreren:

...du har et utrolig godt øre for pedalen, Siri, ja, du har jo også det til en viss grad, [bedre elev med potensiale], ...

Han snakka i sikkert tjue minutter, men det er det eneste jeg huska. Og jeg husker det fortsatt soleklart, to år senere. Pianolæreren sa at jeg var god på noe, jeg, på noe innen pianospilling. Innen klassisk piano. Foran de to andre. Jeg. Som starta med å spille piano etter gehør, og kvia meg for å lære noter når den tida kom. Jeg, som kanskje var dårligst til å bladlese noter av oss tre pianoelever. Jeg, som kunne høre akkordene, men ikke spille besifring til noe særlig.

Han sa at jeg var bedre enn klassens desidert mest musikalske, altså "bedre elev med potensiale" (og at han var den mest musikalske er ikke noe jeg bare sier, det er noe jeg vet, det er fakta), når det gjalt øre for pedalen. Han sa at jeg var bedre.

For en gangs skyld. Jeg.

Det er lykken, det.

Det finnes ikke et instrument som celloen.

Og det slår meg mens jeg hører på den, at for hver ting jeg lærer, innser jeg at det finnes så utrolig mye jeg ikke vet.

Jeg vet mindre og mindre (?)

Jeg vet ikke at jeg ingenting vet, men jeg vet at jeg lite vet!

Ordet bergtatt passet ganske bra, syns jeg. Siden musikken deres er mytisk, mystisk, trollbindende. Det har bare gått 12 minutter siden jeg satt inn disken. Men jeg har ikke angret et sekund på at jeg brukte en god del av lånekassens penger, som kanskje heller burde gått til mat/julegaver/husleie, på Sigur Rós' dvd. Det var verdt å kjempe seg gjennom julehysteriske mennesker på Oslo City, for nå å føle denne roen.

Det er kanskje tre år siden jeg oppdaga Sigur Rós. Eller, fikk linken til glosoli-videoen på youtube. Fantastisch.

Vi trenger pusterom i verden. Vi trenger tåke og høye fjell. Vi trenger mystikk og sand mellom tærne. Vi trenger vakre melodier akkompagnert av magiske lydbilder. Vi trenger ettertenksomhet. Vi trenger "space" og band som ikke er mainstreame. Vi, eller hvertfall jeg, trenger Sigur Rós. Og mange med meg. De er kanskje ikke på den nederste hylla i behovspyramiden, men virkelig ikke langt unna. Er det dette som kalles katharsis?

Jeg får nesten en bitteliten trang til å gå i skjørt. Av en eller annen grunn. Noe jeg aldri gjør. Litt sånn hippie, med flagrende skjørt, blomster i håret og en grønn eng.

Jeg har alltid likt miksing av el-instrumenter og klassiske instrumenter. Å forene det nye og det gamle, skape nye lydbilder. Strykere, messingblåsere, elektriske og akustiske gitarer, slagverk. Flytende, men samtidig rytmisk. Glede, men samtidig melankoli. Det urbane, men samtidig det forhenværende, tradisjonelle.

Island virker vakkert. Uten Island, ingen Sigur Rós. Og uten Sigur Rós...

Takk, Sigur Rós, for at dere finnes.

Jeg hadde i utgangspunktet bare tenkt å quote et vers, men klarte ikke. Låta ble satt sammen og utgitt etter Jims død. Jeg syns dere burde vite det.

Jim Morrison & The Doors - Ghost song

Awake.
Shake dreams from your hair
my pretty child, my sweet one.
Choose the day and choose the sign of your day
the day's divinity
First thing you see.

A vast radiant beach and cooled jeweled moon
Couples naked race down by it's quiet side
And we laugh like soft, mad children
Smug in the wooly cotton brains of infancy
The music and voices are all around us.

Choose they croon, the Ancient Ones
the time has come again
choose now, they croon
beneath the moon
beside an ancient lake

Enter again the sweet forest
Enter the hot dream
Come with us
everything is broken up and dances.

Indians scattered,
On dawn's highway bleeding
Ghosts crowd the young child’s,
Fragile eggshell mind

We have assembled inside,
This ancient and insane theater
To propagate our lust for our life,
And flee the swarming wisdom of the streets.

The barns have stormed
The windows kept,
And only one of all the rest
To dance and save us
From the divine mockery of words,
Music inflames temperament.

Ooh great creator of being
Grant us one more hour,
To perform our art
And perfect our lives.

We need great golden copulations,

When the true kings murders
Are allowed to roam free,
A thousand magicians arise in the land
Where are the feast we are promised?

jeg liker å reise, men jeg er ikke så glad i togstrekninga oslo-trondheim. thank god for ipoder og mp3!Mest spilt på ipodn min:
Vanilla Fudge - You just keep me hanging on
Sonata Arctica - Tallulah
Henning Kvitnes - Jenta fra Änglagård
Mogwai - Chocky
Tool - Schism
Hole - Make me over
Kids - Vil du værra med mæ hjæm
Colin Hay - Waiting for my real life to begin (acoustic)
Bon Jovi - Wanted dead or alive
Sandi Thom - I wish I was a punk rocker
Steel Dragon - We all die young
Tool - Forty six & two
Pink Floyd - Comfortably numb
Jokke og Valentinerne - Øl
Radiohead - Creep
Kaizers Orchestra - Blitzregn baby
Sonata Arctica - Caleb
Tool - Jambi

hmmm...