Du hørte meg,
og jeg fikk en stemme.

Du gikk fra meg,
og jeg fulgte med.

*

Fredrik Hossmann

et speilbilde i vannet
speiles i meg, vinker til meg
og uten egen vilje vinkes jeg tilbake

hav danser med himmel
månen forsvinner bak en sky
mørket åpner seg opp og slipper meg fri

Du er en del av meg
som har funnet veien hjem

Vi er hverandre
i hverandre

*

Fredrik Hossmann

han løp gjennom haven
med et eple i hver hånd
bare for å se at hun ikke var der
det var ingen som kunne ta imot
det han hadde å gi

hun balanserer et egg i hånden
hun danser som i sakte film
i sitt fjerne indre hører hun stemmen hans
”hvis du trenger noen å stole på
kan du jo begynne med deg selv”

han ligger på en sten ved stranden
solen glimter i grønne bølger
i sitt indre fjerne hører han stemmen hennes
”hvis du trenger noen å elske
kan du jo begynne med deg selv”

han og hun
hun og han
de ble aldri et vi
uten i nettopp dette:
i å ikke bli et vi

*

Fredrik Hossmann

rytter lar seg ri
ve med

En flenge i tiden

*

Fredrik Hossmann

Jeg tilgir deg
for at du ikke takker meg

*

Fredrik Hossmann

Knuste flasker ligger gjemt i sanden,
men hun bryr seg ikke. Går bare videre.
Bølgene vasker føttene hennes.

Noen ganger er jeg den kvinnen.
Noen ganger er jeg mannen hun etterlot.
Noen ganger er jeg stranden hun går på.
Noen ganger er jeg den knuste flasken gjemt i sanden.

Men det meste av tiden...

Det meste av tiden er jeg en av bølgene
som vasker hennes føtter.

*

Fredrik Hossmann

Han legger seg inntil deg, slik du ligger inntil henne
omfavner han henne med dine hender
Og når hun tar imot kjærtegnene er det ikke henne,
men hun i henne som slipper taket

i håp om at denne gangen skal
lyset danse i skyggen,
vannet renne fra kilden
og dere finne veien hjem

*

Fredrik Hossmann

på vei bort

fra den store flokken
av enbente og enøyde fugler

*

Fredrik Hossmann

Rommet er opp ned
Gulv er tak
Tak er vegger
Vinduene dører
Dørene trapper
Speilet utgang
Døden frihet

Kroppen din naken og ødelagt
En død fugl smatt inn av vinduet på gløtt
Da du låste meg ute
stengte du også deg selv inne

Jeg fant meg fanget i friheten
og flyktet fra flukten

*

Fredrik Hossmann

Tålmodighet, hvisker du og jeg

vi

venter til du er klar
Lytter til ord som ennå ikke er
lengsel mot lengsel ligger

vi

strekkes mot oss
flykter så leken fortsetter
fanger oss nesten

gang på gang og gang på gang

legger du hendene mine i dine
jeg kysser dem, deles i to
den mørke og den lyse meg
du svelger oss begge

vi

faller vektløse
inn i alle dere som du er
her og nå, der og da

slikker du meg med fingrene
Det er alt for mye,
likevel tigger jeg om mer

Den andre deg griper meg med tungen
Drikker av meg, tar meg i mot, åpner deg for

vi

sprenger våre hjerter
Kler av oss hud og hår, kryper inn i hverandre
Tegnes av månens skarpe kanter
Gjennomboret av hemmeligheter
vi ennå ikke vet at vi vet

Stjernene ler, bøyer seg ned, sirkler om oss
Natten lever sitt eget liv
Bleke skygger vokter i skogen
Ulvene hyler mot månen

Også

vi

vil smake lyset

*

Fredrik Hossmann

foran øynene mine

er det tåkete og neste uke
er så langt unna
selv om det er søndag
og du står i veien

for pennen min

lever sitt eget liv
og jeg tror ikke
neste uke
kommer

*

Eirin

I håp om å slukke flammene
vadet jeg ut i elven mellom oss
slik vi engang møttes
i et sprang over øyeblikket

Jeg økte mitt tempo, mens livet senket sitt
Vi skilte lag, slik dagen og natten forlater hverandre
og går hver sin vei i skumringen

Uten meg kjenner du ikke varmen, lo kulden
dro meg frem mellom kubbene,
kastet meg inn i bålet,
og raket meg siden ut som aske

Finn meg, ropte jeg og begynte å lete
Men jeg var sporløst forsvunnet
Alt som er tilbake:
den brennende elven
Og flammene som renner ned kinnet

*

Fredrik Hossmann

skal hjelpe deg gjennom
dunklere dager og kaldere netter

Og når du tråkker den siste etappen
mot øyeblikket solen snur,
åpnes du allerede opp i tankene

Endelig kan du kle av deg beskyttelsen
og legge rustningen til side

Bare legge deg ned i sommeren
slik som katter hviler i solen
bare hviler og er duft av gress og hete
Henslengt, med dovne drømmer
sitrer du, full av sødme
slik som barnet suger melk av morens bryster
Over ansikt, hår og hender strømmer gyllen varme
Dette varme, sterke, hete drikker kroppen inn
Nede ved vannet, som her på en bred og åpen strand
Slik som katter hviler i solen
blunder også du dovent i dagen

Om du skulle kjenne vinterens stive fingre prikke deg i ryggen
flytter du deg ikke, men blir rolig liggende
nyter hver stråle mer, ettersom
dagen svinner mot kveld
slik blir du ennå liggende
slik som katter hviler i solen

*

Fredrik Hossmann

ingenting å vinne
ingenting å tape

det er derfor
den er så viktig
for meg

*

Fredrik Hossmann

*

Magnolia

*

Meningen med livet?

sier du. Eller mener du:

(begge peke- og langfingre

strakt ut og vippende opp og ned)

"Meningen med livet"?

Jeg har alle reisene mine i en stor eske på loftet.

*

I det han passerte, slapp han en flokk røntgenfugler inn gjennom det åpne sidevinduet mitt. Jeg hugg bremsene i. Svingte straks ut til siden. Og parkerte på ukjent sted.

*

Natten er redd, den

vil inn og gjemme

seg. For snart

kommer dagen. Men

under sengen er det

trygt og mørkt, sier

Natten – grå i ansiktet.

Hvem banker på døren

så sent en kveld?

Det er meg, sier Natten,

det ser du vel?

Natten kan være

hva som helst

Den kan være

en ugle.

En hund.

En heks.

Og en drage.

Den kan se ut

akkurat slik du vil!

Ikveld møter vi Natten som en liten mann med koffert.

Og kofferten er ikke ordentlig pakket en gang.

Jeg rakk det ikke, sier Natten – grå i ansiktet.

Kom Natten, sier vi. Og rydder vekk tøflene,

joggeskoene og en gammel Vonnegut.

Så det skal bli bedre plass.

Ligger du godt?

*

Loftet er svalt, og strødd med einer

for å holde rottene borte.

*

Alle er villige til å dele det de selv ikke har.

Imorgen vil jeg først lokke røntgenfuglene

ned i en brun konvolutt, så vil jeg ta livet

på meg og gå ut til de andre, alle dem

som later som om de er seg selv.

Hunden biter

Potetene koker

Se opp for dørene

Let's face the music and dance, sa Fred

Astaire – og gikk på veggen, den gamle steppeulven

*

Døden puster meg på knærne.

*

Denne bløte, forsvarsløse kroppen har aldri vært min.

*

Kanskje er syv bokstaver.

Sikkert er syv bokstaver.

Legen vil ikke skremme.

Men også skremme er syv.

Tallet er syv.

Men benkreft har åtte.

Det er bare sånn det er.

Det er for tidlig å si noe sikkert, sa han. Altfor

tidlig. Vi vil bare nevne det likevel. Som en mulighet

vi ikke har lov å se bort fra. Vi setter deg på

venteliste. Det er din tur om fire måneder.

Og i mellom tiden?

Jeg ville ikke tenke for mye på det. Hvis jeg var deg.

Hvis du var meg?

*

Hvorfor tenker jeg plutselig på badminton? Hvorfor sitter jeg her på venteværelset og hører det lette suset av vår ungdoms fjærballer - den lyden som ikke finnes lenger. Jeg ser en turkisfarvet rekkert. Men mest husker jeg ballene som plutselig satt fast.

Midt i et slag.

*

Det regner døde katter.

Gatene er fulle av hesteløse vogner.

*

Og forøvrig?

Forøvrig bygger de verden i to etasjer og selger gress i konvolutter.

Jeg kjøpte tre stjerner av en fyr som kom på døren her forleden.

*

Og hele tiden puster Døden meg på knærne.

(Alt dette har jeg skrevet idag.)

*

Tor-Åge Bringsværd

Skal det aldri ta slutt?
spurte jeg før

Videre,
alltid videre

Så spurte jeg:
skal det aldri begynne?

Og nå tenker jeg ikke
på det så ofte

*

Fredrik Hossmann

spør du, som om det er første gang
du har oppdaget at de er borte

jeg vet ikke
svarer jeg og later som ingenting

hm, jeg er sikker på at jeg
hadde dem for et øyeblikk siden?

du kikker fortvilet
rundt på kroppen din

Iallfall ikke i kjøleskapet
sier jeg og skjuler dem
med hendene mine

sammen går vi for å lete

*

Fredrik Hossmann

selv når du ser målet
og hva du må gjøre
for å komme dit

så er du ikke fremme
før du er der

*

Fredrik Hossmann

flirer leende mot lyset

Svart mot hvitt
Hvitt mot svart

Løfter fem av sine åtte ben
i munter hilsen

*

Fredrik Hossmann