Facebook, YouTube, Wikipedia, MySpace, Twitter, Google Reader, Netvibes, Flickr, Picasa, del.icio.us, digg, glugg, kudos, stumbleupon, dopplr, linkedin, last.fm, FriendFeed, Tumblr, jaiku, ebay, utterz, qik, technorati, blogger og wordpress. Dette er noen av de tusenvis av tjenestene vi stadig bruker mer og mer tid på.

Sosiale medier åpner for direkte samtaler og deling av ord, bilder, lyd og video, overalt, hele tiden.

Common Craft er et amerikansk rådgvningsmiljø fra Seattle som har tatt for seg nye medier og laget meget gode og enkle videoer om alt fra Twitter og RSS til Wikis og sosiale medier. Den siste i rekken er om nettopp sosiale medier og gir en svært god innføring i begrepet.

På den ene siden lider bloggingen av det samme hypefenomenet som alle andre webteknologier, og etter den første bølgen der "alle" skal på nett, har antall brukere dalt til mer edruelige nivåer.  På den andre siden tror jeg at folk rett og slett er lei av å bruke tid på å formulere seg saklig, for deretter å bli møtt med motbydeligheter og usakligheter fra anonyme  nettkrigere.Bloggene har etter hvert fått gode og lettbrukelige moderereringsmuligheter, så jeg føler at det området greier den enkelte blogger å hanskes. Men hva kan gjøres med diskusjonene på avisforaene? Er det å håpe på at disse dumpingområdene for tynnsuppet meningsdiaré kan komme til et høyere stadie å tro på nissen?

Jeg tror vil aldri får se noe som ligner på en platonsk idealtilstand for meningsutveksling, men jeg tror vi kan komme betraktelig nærmere enn vi er i dag. Det som blir spennende å se er hva som er viktigst - penger, eller et diskusjonsinnhold avisens redaktør kan stå inne for. Som man kan lese på  bloggen til en av Dagbladets medarbeidere er penger (i form av besøkende)  en viktig grunn til at man ikke gjør noe med problemet. Så fort man legger begrensninger på hvem som får skrive, f.eks. i form av registrering, faller besøkstallet fort 50%. Det er (for) mye tapte annonseinntekter for avisene.
Nettredaktører er ansvarlig for innholdet, og dermed de æreskrenkelsene som måtte forekomme, og ifølge en uformell undersøkelse av Jarle Aabø ønsker syv av ti av landets redaktører å ikke publisere uredigerte leserbrev på nettet. Det er altså ikke redaktørene det står på. Jeg tror det eneste som vil gjøre eierne tilbøyelige til å sette igang innskrenkningstiltak er hvis vi får en sak der redaktøren faktisk blir stilt til ansvar for innholdet. Hva som til syvende og sist vil (om det da i det hele tatt skjer) skape endringer får tiden vise.

Hva slags tiltak kan man som forumbestyrer bruke for å øke seriøsitetsnivået? Retten til anonymitet på nettet er viktig, noe en av kommentarene til Jarle Sørbøs artikkel påpeker. Innskriveren hadde lenge brukt fullt navn på internett, men på et tidspunkt begynte han å motta personlige trusler i postkassen, oppringninger, og andre uhyggelige opplevelser. Anonymitet må man altså få lov til å ha på et forum, men den trenger ikke å være absolutt! For å ha muligheten til å stenge diskusjonpøbler ute må man ha en mulighet til å identifisere dem. Aftenposten knytter ditt mobiltelefonnummer opp mot din brukerkonto, og en slik mekanisme kan sørge for at enkeltindivider som til slutt blir sperret ute, ikke fullt så enkelt kan opprette en ny konto.

Oppsummert foreslår jeg følgende tiltak for å forbedre dagens nettdiskusjon

1. Brukere må være registrert for å legge inn kommentarer.
2. Brukerkontoen skal være knyttet opp mot mobiltelefonnummeret for å unngå gjentatt misbruk.
3. Muligheten til å vekte innleggene, slik Dagbladet allerede gjør. Gjør at de gode innleggene/trådene fort kommer mot toppen, mens søppelet forsvinner ned i bunnen.
4. Prikksystem. Den som av avisens medarbeidere får mer enn X prikker blir, etter å ha fått advarsel, utestengt fra diskusjonsmulighetene.
5. Større nettfora bør ha muligheten til å promotere vanlige brukere til moderaterorer, slik det allerede i dag gjøres med stor suksess på siden diskusjon.no

Det virker kanskje restriktivt, men jeg mener det vil bidra til en betydelig bedring av dagens nettdebatt. Det reiser kanskje terskelen for høyt for de som i et øyeblikks pasjon vil si at "politikerne er noe dritt", men om den åpne og frie debatten taper så mye på det, mener jeg er høyst usikkert.

Referanser:

1. A. Andersen: "Stopp dritten i nettdebatten"
2. J. Aabø: "Redaktørene vil sperre nettdebatten"

Navnet på den nye tjenesten er Wikia Search. Foreløpig finnes den kun i en alpha-versjon som har ligget ute siden 7. januar i år. Wikia Search skal bli en søkemotor der brukerne rangerer sider og treff ut fra søkekriteriene sine. Dermed skal treffene man får bli rangert etter relevans ut fra andre brukeres preferanser. Søkemotoren er langt fra ferdig utviklet og da vi testet den var det nødvendigvis ikke det mest relevante som kom opp, bl.a. sider på språk fra fjerne himmelstrøk.

- Dersom vi kan få fem prosent av søkemarkedet, er vi veldig fornøyd. Søk er ganske lukrativ business, du behøver ikke ha mye trafikk for å gjøre det bra. Vi vil jo gå i konkurranse med Google, men jeg tror ikke det er oss de trenger bekymre seg for. Google er ikke først og fremst et søkefirma, de er ekstperter på å selge annonsering på internett, sier Wikia-gründer Jimmy Wales til Dagens Næringsliv.

Folkene bak Wikia Search innrømmer at kvaliteten på den nåværende siden er lav; -Search Wikia is still very much under development, and we are aware that the quality of the search results is low.

De mener at om tjenesten skal bli bra må flere melde seg inn i nettsamfunnet de prøver å skape. På den måten kan man rangere treffene i søkemotoren.

Diskusjon: Hvorfor skal man bruke Wiki Search fremfor Google?

Artikkelen omhandler at politikere bør gå bort fra full satsing på massemedia og heller konsentrere seg mer om å være til stede på nett. Ved å bruke målingsverktøy kan politikere f.eks. måle sin egen popularitet og finne ut hvilke temaer som er aktuelle. Dette gjøres ved å hente info fra blogging og nettsamfunn. Colt har tilgang på målingsverktøyet Attentio som brukes til å måle buzz på nett.

Over fire millioner nordmenn er på nett, derfor er viktigheten av å være tilstede enorm.

- Det hele dreier seg om å gjøre livet enklere for forbrukerne. Bedrifter, organisasjoner og politikere har et ansvar for å utnytte mulighetene til å lytte og delta på samtalene der ute. Det er over fire millioner nordmenn på Internett, sier Marius Eriksen, seniorrådgiver i GCI Communique, til Dagbladet. GCI Communique og Colt Kommunikasjon er de eneste byråene i Norge som har spesialisert seg på rådgivning innen digitale medier.

Dette var en veldig spennende artikkel med tanke på hva dette betyr for fremtiden i forbindelse med PR og sosiale medier i Norge. Næringslivet flørter med tanken og mange større aktører har satt av store ressurser for satsing i sosiale medier. I politikken begynner man å forstå at kommunikasjon i denne kanalen bare blir viktigere. Artikkelen i dagens utgave av Dagbladet viser at debatten er igang og er levende.

Personlig tror jeg på ketchup-effekten. Når de første store kommersielle aktørene virkelig tar et standpunkt og markerer seg i sosiale medier, vil resten komme etter. Når dette skjer, vil tiden vise, men plutselig er dagen her...

- Utviklingen av politikk for informasjonssamfunnet forutsetter kunnskap om bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dagens 16-19-åringer har vokst opp med Internett. Denne generasjonens bruk av medier og teknologi kan gi oss innblikk i måten vi samhandler på i morgendagens samfunns- og arbeidsliv, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Utdrag fra undersøkelsen:

• Hele 96 prosent av 16-19 åringer bruker internettet dag.
• Nettet brukes til underholdning, til å søke informasjon og som en sosial innretning.
• 70 prosent av de eldste tenåringene deltar i ett eller flere nettsamfunn hver dag
• Den sosiale weben dominerer i dag ungdoms mediebruk.

- Nettsamfunn representerer både demokratiske muligheter og utfordringer som vi ikke kan ignorere. Skal vi kommunisere med ungdom og unge voksne må vi forstå og komme delingskulturen som preger nettsamfunn i møte, sier Grande Røys.

I den foreløpige rapporten fra Universitetet i Oslo, poengteres det at statlige virksomheter bør ta nye nettfenomener på alvor. Rapporten anbefaler at offentlige virksomheter legger bedre til rette for at informasjon på offentlige nettsider skal kunne deles av andre.

]]> http://arnek.wordpress.com/?p=74 Tue, 08 Apr 2008 06:17:59 +0000 arnek http://arnek.wordpress.com/?p=74 Dette var temaet for mitt foredrag under Itslearnings brukerkonferanse i Bergen 7. april 2008. Du kan se presentasjonen her
[slideshare id=339713&doc=itslearningbrukerkonferanse08a-1207552127013256-9&w=425]

og hvis du leser videre får du et kort sammendrag.

Budskapet er enkelt: Ny kommunikasjons- og samhandlingsteknologi, spesielt slik mulighetene gis i web20, gjør det mulig å designe helt nye læreprosesser.

Mens mye av den tradisjonelle pedagogikken bygger på et leksikografisk læringssyn, det vil si at kunnskap betraktes som noe objektivt gitt som finne i bøkene, bør pc-bruken i skolen i større grad bygges på den sosialkonstruktivistiske pedagogikken. Her ses kunnskap som noe som etableres i den enkeltes hode. Den konstrueres gjennom sosial samhandling. På denne måten blir alle oppgaver som gis på formen "skriv fem faktasetninger om ..." nesten meningsløse. En slik arbeidsform forutsetter at kunnskap består av små komponenter som kan flyttes, -fra lærebøker til elevenes hoder, eller fra lærerens hode til elevens hode. Det blir litt "byer i Belgia"-aktig.

En tilsvarende lekse med utgangspunkt i et konstruktivistisk perspektiv kunne bestå i å "finne fem kilder som omtaler Elverum, lage et multimediedokument med bilder, tekster, lenker, film/musikk og hva de nå måtte finne". Og det kunne gis ekstrapoeng til den som faktisk kom i kontakt med noen som bor der.

Jeg ga oppgaven til sønnen min i 7. klasse. Det tok 5 min å skrive 5 faktasetninger og 2 timer å lage multimediedokumentet. Hva lærte han mest av? Hva syntes han var mest interessant? Og i hvilken av oppgavene lærte han å laste ned og lagre filmer fra YouTube? Og hva med kildekritikken? Han fant en film om en kandidat som ville bli ordfører ved siste valg, men ble hun det virkelig? Ja det måtte han inn på kommunens sider for å finne ut av. Hva lærte han av det?

Mitt budskap er som følger: Vi må arbeide mer med å teste ut ulike konstruktivistiske læringsoppgaver, i ulike fag, på forskjellige nivåer. Og vi må skape en kultur der det er akseptabelt å dele denne kunnskapen. Det kan bare gjøres med samme teknologier som er best egnet for elevene, wiki, blogger, diskusjonsgrupper, sosiale nettverkstjenester. Og utfordringene er tydelige: da jeg på brukerkonferansen til Itslearning spurte hvem som selv brukte wiki, var svaret et par titalls mennesker, -av 400. Langt flere visste ikke hva en wiki er. Her er det en jobb å gjøre med etter- og videreutdanning, for de som var tilstede på dette arrangementet, var jo tross alt de som var spesielt interessert i teknologi og læring.

I november 2007 ble verdien av nettsamfunnet anslått til over 60 millioner kroner. Gründerne i Biip.no, Erling Løken Andersen, Ozan Øzerk og Bo Myrås er godt fornøyde med avtalen.

-For seks måneder siden priset vi Biip.no til nærmere 63 millioner kroner. Den endelige salgssummen tar høyde for verdistigningen som siden har funnet sted, uttaler forretningsutvikler i Biip.no, Ozan Øzerk.

Egmont og Mediehuset Nettavisen kjøper 45 prosent hver, mens de unge gründerne beholder en eierandel på 10 prosent.

Det har blitt millionbutikk av norske nettsamfunn, og konflikten mellom Dagbladet og VG viser hvilke verdier som er i omløp. Etter at utvikleren bak Blink, Fredrik Kristiansen, skiftet beite til Nettby krevde Dagbladet over 400 millioner kroner av VG, som de mente var tapte annonseinntekter.

I 2005 kjøpte Edda Media nettsamfunnet Hamarungdom.no for et ukjent beløp. Medlemsmassen har aldri vært i nærheten av Biip sine 316.000, så beløpet var nok mye mindre enn 60 millioner kroner. Våren 2007 ble Hamarungdom.no nedlagt grunnet stor konkurranse og liten økonomisk kapasitet. Nylig har Edda Media kjøpt opp nettsamfunnet Livecity.no.

Les om Colt og Biip.no i artikkelen: Sosialt fra nykommere

Biip.no har ploget vei for norske nettsamfunn, så hvem er nestemann ut?

Det er dette det dreier seg om, mikroblogging. Å kvitre ut det du føler der og da. Å spøke med venner og halvkjente. Å messe dine meninger. Å dele dine tanker og innhold. Og i motsetning til å blogge eller skrive en kronikk i en avis, er terskelen uhyre lav når du bare trenger å lire av deg mellom ett (1) og 140 tegn for å oppnå umiddelbar respons.

Som NRKBeta skriver i dag: Twitter-bølge i Norge. Dagbladets Jan Omdahl skriver noe av det samme der han stiller spørsmålet om Twitter er det nye Facebook. Jeg tror begge er inne på noe her.

Særlig liker jeg Omdahls setning: "...de nye folkevandringene: Nettbefolkningen migrerer fra det ene nettsamfunnet til det neste, som en gigantisk lemenflokk." Det er dette vi har forsøkt å fortelle norske bedrifter de siste årene, men det er først når lederne selv har blitt lemmen at vi ser det når gjennom. Jeg tror endelig lemmenflokken er klar for å gå utfor stupet sammen, med oss.

Min kollega Fredrik skrev i fjor sine spådommer om hva han mente ville bli trendene i år. Han må være klarsynt! Twitter skulle komme som en rakett i Norge og bli en svært effektiv måte å nå et stort publikum raskt på. Ved å svare på noe så enkelt som “hva gjør du akkurat nå?” på under 140 tegn skulle verden bli et morsommere sted å være. Vi er på vei!

Twitter er kortversjonen for å forstå internett i 2008. Så bli med å forstå internett, bli med å kvitre!

Jeg avslutter som Fredrik skrev i sitt innlegg "Tanker fra en 1000-twitter": Planlegger du å starte en blogg, men vet ikke om du har tid eller ideer nok, begynn med Twitter. Fyr løs dine tanker, be om respons, svar på spørsmål, legg til noen interessante personer, og se hva som skjer. Og burde din bedrift være på Twitter? Er dette en metode som kan nå akkurat dine kunder? Her er fortsatt norske bedrifter i startgropa, men dette er et spennende felt der vi i GCI Communique har flere gode ideer. Det var kanskje Twitter som fikk oss til å innse at internett i dag dreier seg om samtaler.

Vi har vår egen konto på Twitter, og alle mine kolleger er der også. Fredrik, Per, Synne, Thomas og undertegnede. Følg oss, og vi følger deg!

Trynebok-gjengen driver å utvikler en direktemeldingstjeneste om dagen. Denne skal gjøre at du kan kommunisere med dine venner live på Facebook. Nå som folk flest har flere venner på Facebook enn på MSN, vil det være så og si ingen argumenter for å fortsette med MSN. Om FB-chatten blir like populær som MSN kan det bety at folk vil være logget på FB konstant, noe som igjen vil øke verdien på selskapet til enda større, svimlende summer. Dette fordi at annonsører sannsynligvis må betale mer for økt eksponering. Nettsamfunnet er i dag verdsatt til 15 milliarder dollar.

-Foreløpig er det ikke sikkert hvilken plattform den nye tjenesten skal benytte, men dersom valget faller på Jabber vil Facebook-brukerne kunne chatte med venner som benytter Microsofts MSN Messenger eller andre klientbaserte chattesystemer, melder IDG.no.

Bildedeling vokser stadig i omfang og teknologien vil bare ta det lengre. Har du noen gang lurt på hvor det fete snowboardbildet ble tatt, eller hvor er den fine sandstranden? Geotagging går ut på at sammen med bildet man legger ut også kan merke av på et kart hvor bildet ble tatt. For å få til dette nøyaktig bruker man GPS-teknologi. I det man trykker inn knappen på kameraet, lagres koordinatene. Per i dag får man GPS-geotagging som ekstrautstyr fra Sony, men flere andre produsenter har våknet og mer gadgets er på vei.

Selvsagt er det ikke nødvendig med GPS for å geotagge hvis du husker nøyaktig hvor du var da du tok bildet. Flickr og Google Earth har en løsning som gjør det mulig å geotagge både med GPS og manuelt. Funksjonen er kul fordi du kan søke på lokasjon, f.eks. Oslo. Da kommer alle bilder som er geotagget Oslo frem.

Det norske firmaet New Generation Communication jobber med en løsning som samler sosiale medier på nett og mobil. Tjenesten heter Mygeolog.com og er basert på GPS-teknologi på mobiltelefonen. Med telefonen kan man sende bilder og film fra der man er og i samme slengen tagge det på kartet. Informasjonen vil være tilgjengelig for dine venner både på nett og mobil.

Tidligere denne uken skrev Digi.no om at det er tomt i norske Second Life-lokaler. DnB NOR var en av bedriftene som satset på den virtuelle verdenen, og ifølge Dagens Næringsliv har de brukt en halv million kroner på satsningen. Nå er det derimot “stille i fjøset” hos DnB NOR i Second Life.

- På åpningsdagen hadde vi stor trafikk, og i dagene etter var det omtrent 20 som var innom. Nå er vi nede i to til fem hver dag, sier Espen Sparre-Enger, prosjektleder for Second Life i DNB Nor, til Dagens Næringsliv.

Sitater som dette gir selvfølgelig vann på mølla for kommentarer til saken og storbanken får så hatten passer i debattforumet. På mange måter er det forståelig. En satsing til en halv million kroner bør definitivt nå ut til mer enn et par hundre personer i året. En kan selvfølgelig også diskutere om Second Life er riktig arena for et selskap som DnB NOR. Ifølge banken er det mellom 1200 og 1700 nordmenn som bruker nettsamfunnet. Noe sier meg at et tettsted med det samme befolkningstallet ikke ville blitt viet en ny filial.

Forfriskende å ta sjansen
Men kritikken til side. Jeg synes DnB NOR bør applauderes for å prøve nye kanaler og ny teknologi. Det er forfriskende å se en bedrift de fleste oppfatter som gammeldags og traust prøve seg på nye fremstøt for å nå kundene sine. Å prøve er første skritt for å være den første bedriften som treffer målgruppen. Selv om dette forsøket neppe kan beskrives som en suksess, kan DnB NOR i det minste slå seg på brystet og si at de prøvde først. Gjør de det hver gang det dukker opp et nytt medium eller en ny kanal tror jeg de vil lykkes i kundekommunikasjonen sin også. Dette er noe andre norske selskaper kan lære av.

Men, det kan ofte lønne seg å ta to skritt tilbake før man tar ett frem igjen. Start med å stille noen enkle spørsmål. Hvorfor skal vi gjøre dette? Hva er målsettingen? Har vi en strategisk forankring i den digitale sfæren? Har vi lyttet nok til målgruppen der ute til å forstå hva de vil ha, og hvordan vi bør og skal kommunisere med dem?

Går man gjennom en tankerekke før man hopper ut idet, blir ofte resultatet bedre med en gang. Lytt først, lær deretter å påvirke, så kan du starte å engasjere målgruppen.

Seminaret blir holdt i samarbeid med Ignitas og PR-Laboratoriet, i Auditoriet på IT Fornebu, klokken 11.30 - 12.30.

Colt skal bla. gi en rask innføring i sosiale medier, hvordan mekanismene i sosiale medier fungerer, eksempler på kampanjer og bedrifter som vellykket har brukt sosiale medier, og hva bedrifter kan få ut av å være til stedet på denne arenaen. Torkel Johannesen, daglig leder i innovasjonshuset for nye medier - Ignitas, skal også fortelle om hvordan ny teknologi gjør det mulig for bedrifter kan måle og analysere buzz om sin bedrift på nettet.

Sosiale medier er også kjent som brukerstyrte medier, som mange kjenner som blogger, nettsamfunn, diskusjonsforum osv.. Er du interessert i å sette av en time til å lære mer om hvordan din bedrift kan bruke denne kanalen, så kan du melde deg på gjennom å sende en e-post til ole.emil@coltpr.no eller post@itft.no.

Se også invitasjonen på itft.no.

Les testen fra PC world. Den står til en M+ i vår bok.

Colt testet ut Ning for et par måneder siden. Vi valgte å ikke la den ligge åpent eller offentlig, siden vi bare testet ut nettsamfunnstjenesten. Det som slo oss som veldig interessant var muligheten til å customize nettsamfunnet, slik at du så og si kan få det visuelle uttrykket og designet du ønsker, samt at Ning inneholder alt du trenger av standard-widgets og applikasjoner. Det er med andre ord mulig å bygge opp din egen miniatyr av Facebook. Det som begrenser er tiden du selv ønsker å investere i utviklingen, samt at du må bruke litt tid på å tenke over hva du vil bruke nettsamfunnet til.

Tjenesten er gratis, og passer spesielt godt for mindre organisasjoner, idrettslag, skoleklasser osv.. Når det gjelder skole, er det ekstra interessant å tenke nettsamfunn og sosiale nettverk, som en del av utdanningen og skolegangen. Man kan opprette egne forum, raskt formidle beskjeder, læreren kan for eksempel legge ut lekser eller oppgaver her, og elevene kan samarbeide digitalt om løsningen. Det samme gjelder for mindre bedrifter, som kan ha stort utbytte av en slik nettsamfunnsløsning.

Colts nettsamfunn på Ning kommer nok ikke til å være aktiv med det første, på grunn av at vi har veldig mye spennende på gang akkurat nå. Når det er sagt, er dette noe vi synes er veldig spennende og mest sannsynlig kommer til å eksperimentere mer med i løpet av vinteren.

Av populære serier som har vært, ser vi at TV2s Bonderomantikk - Jakten på Kjærligheten også har klart å etablere en engasjerende Facebook-gruppe. Selv nesten 2 måneder etter at serien er slutt, har gruppen over 200 medlemmer. Vi ser også her en trend til at det lages flere Spin-off-grupper på Facebook. Eksempler på dette, er gruppen til Silje Jøntvedt som har opprettet gruppen: Hvis 1000 joiner denne gruppen, har jeg lovet å være med på bonderomantikk. Gruppen har over 1200 medlemmer, så da får vi vel kanskje se frøken Jøntvedt som deltaker i neste sesong.

Kommende TV-serier som har dukket opp på Facebook, er blant annet TV3s norske versjon av den svenske seersuksessen 'Lyxfällan', som i Norge blir hetende Luksusfellen. Dette spås til å bli årets TV-snakkis, og det forventes store seertall. Dette er et livsstilsprogram, med folk som rot i regningene eller bruker penger over evne på shopping, champagne, reising og annet. Facebook-gruppen Luksusfellen har uken før premieren lagt ut behind-the-scenes bilder, og frister med live økonomiråd fra en av ekspertene fra programmet, Magne Gundersen. Han følger også opp med en egen forbrukerblogg.Det blir spennende å følge med hvordan TV-verden følger opp den økende nettsamfunn-trenden, og hvordan de klarer å gjøre dette slik at det blir interessant for brukerne.

Andre innlegg av Ørn Myhre: Pinsebevegelsens lære om Second Blessing er ubibelsk, Onani er ikke synd

Jeg vil gjerne begynne med å si at jeg skriver ikke dette med ønske om å sjikanere noen på kristenblogg.no, men jeg skriver dette fordi jeg er dypt bekymret for utviklingen i enkelte kristne samfunn som har holdninger vi finner igjen på kristenblogg.no.

For at leseren bedre skal forstå mitt grunnlag for å si det jeg skal si her, så kan jeg begynne med å si litt om min bakgrunn. Før jeg begynte å studere til en bachelor i praktisk teologi, så gikk jeg i en menighet som ikke gav meg så mye undervisning i den tro jeg var blitt frelst inn i. Siden jeg aldri fikk et godt tros grunnlag å stå på når jeg var helt ny kristen, så ble jeg både lovisk men også veldig redd for at jeg en dag skulle møte noen som kunne motbevise det jeg trodde på.

Derfor husker jeg at hver gang jeg møtte noen som stilte spørsmålstegn ved bibelen, eller ved andre aspekter ved den kristne tro, eller jeg møtte mennesker som hadde en synkretistisk tro, så reagerte jeg med de samme holdningene som er komt til uttrykk på kristenblogg.no.

Min frykt for å få motbevist min tro førte til at jeg reagerte med å stemple alle som ikke trodde som meg vranglærere, demon besatte m.m Kort fortalt så er det ting jeg har sagt enkelte ganger i den tiden jeg ikke er særlig stolt over i dag. Så begynte jeg på bachelor studie, og lærte bl.a å lese bibelen eksegetisk og historisk kritisk. Da gikk det bokstavelig talt et lys opp for meg når jeg skjønte at selvom jeg så på bibelen med et historisk kritisk blikk, så angrep det ikke min tro.

Alt det jeg ble presentert for av bibelkritikk i mine studier var trossalt bare teorier, og når jeg så nærmere på de, så var mange av de teoriene med på å bekrefte min tro istedenfor å motbevise den. Da skjønte jeg hvor feil det er av oss kristne å automatisk stemple alle som ikke deler vår tro som vranglærere, og da skjønte jeg hvor feil det er å "slå Guds ord i hodet på " homofile, muslimer, buddhister, ateister m.fl. William Booth hadde forstått akkurat dette når han sa soup,soap and salvation den rekkefølgen.

Jeg skjønte at for at disse menneskene som ikke er frelst skal bli frelst, så må jeg være så trygg i min tro at jeg kan møte de på et saklig, voksent, respektfult grunnlag også gjennomføre en saklig debatt med dem. På den måten, og bare på den måten, kan jeg ha håp om å nå ut til mennesker som er ufrelste med evangeliet. Derfor er det SÅ UTROLIG viktig at dagens pastorer begynner å gi sine medlemmer et trygt tros grunnlag, slik er det desverre ikke i alle menigheter i dag.

Det er viktig for meg å understreke nå at jeg IKKE sier at jeg går på tvers av det Guds ord sier for å få frem denne sakligheten, jeg er fremdeles enig med alt hva Guds ord stempler som synd. Men istedenfor å f.eks stemple homofile som besatte, så er det nå viktigere for meg å spørre f.eks de homofile ( og andre ufrelste grupper ) hva jeg kan gjøre for dem, også gjennom å møte de med alminnelig nestekjærlighet, bli istand til å bygge opp en tillit til dem som gjør de mottakelige for Guds ord og da til sist frelsen. Jeg har et klart kall fra Gud til å bli pastor og evangelist, det er det ingen tvil om.

Som fremtidig pastor og evangelist, så er jeg både skremt og trist når jeg leser de holdningene som vi ser på kristenblogg.no og i en del andre kristne samfunn. Når jeg leser historien til ufrelste mennesker som har opplevd å bli mobbet ut av kristenblogg, så blir jeg så ufattelig trist og skuffet over mine kristne brødre og søstre som glemmer misjonsbefalingen og som lar frykten for å miste sin tro styre dem fremfor Jesu kjærlighet til sin neste.

Når jeg leser hvordan kristne bloggsamfunn setter som kriterie at kun kristne kan poste på de blogg sidene, så ser jeg INGENTING kristent i en slik bestemmelse. Et samfunn som kristenblogg.no har potensiale til å bli en av Norges største menigheter på nettet. INGEN menigheter har rett til å stenge ute ikke kristne mennesker. Jeg har lyst til å si til dere som har opplevd slike holdninger som er blitt uttrykkt på kristenblogg.no, og som pg.a det har tatt avstand fra kristne: De holdningene er IKKE representative for alle kristne i Norges land.

Det betyr IKKE at synd ikke er synd, men det er mange av oss kristne i Norge som ønsker å formidle Jesu kjærlighet FØRST for så å gjøre dere istand til å ta imot sannheten i Guds ord. Om dere ikke velger å ta imot sannheten, så kan dere være trygge på at det er mange av oss kristne som vil elske dere som våre medmennesker alikavel.

Også har jeg lyst til å si til mine kristne brødre og søstre som fremmer den type holdninger jeg selv møtte når jeg fikk beskjed på kristenblogg.no at jeg ikke var kristen: Dere trenger ikke være så redde for å få deres tro motbevist, jeg har selv vært der og vært redd, men jeg har selv sett at ingenting kan motbevise den. Legg derfor frykten til side og lev etter det dobbelte kjærlighetsbudet.

Legg ikke skjul på sannheten i Guds ord, men lag et grunnlag hos mennesker dere møter for Guds ord ved å først elske de ubetingelsesløst, og om de så ikke tar imot Guds ord, så skal dere fortsette å elske de ubetingelsesløst OG VISE DET I ORD OG HANDLING. Det er slik Jesus ville ha gjort det.

Smart Mobs: Social media and social networking trends for 2008

Online Marketing Trends: Online Marketing Predictions for 2008

ClickZ: How 2007's Key Search Trend Will Impact 2008 og Online, Children Are Our Future

Hovedbudskapene er at Twitter kommer til å ta av. Deling av bilder og video på nett, kommer til å bli en stadig mer naturlig del av hverdagen. Det vil komme flere nettsamfunn med "abonnement", dvs ikke helt gratis. Bedrifter vil i økende grad prøve å markedsføre seg på nett, gjennom bla. å tilegne seg informasjon brukerne legger igjen i nettsamfunn. Google's OpenSocial kommer til å floppe. Det vil i økende grad vokse frem nye applikasjoner og tjenester av mashables, widgets og applikasjoner.

Se også Eirik Solheim fra NRK sin presentasjon av sosiale medier.

En grundig analyse av bankbransjens fem største aktører; DnB Nor, Nordea, Sparebank 1, Fokus Bank og Handelsbanken, viste det seg at enkelte var flinkere enn andre. Alle bankene har fortsatt en lang vei å gå om de ønsker å bruke Facebook som en effektiv kommunikasjonskanal.

Utgangspunktet for undersøkelsen er å kartlegge de ulike bransjenes bruk av Facebook i Norge. Med utgangspunkt i dette har Colt utviklet en metrics som måler de ulike bransjeaktørenes tilstedeværelse i nettsamfunnet. Her kommer analysen av norske banker på Facebook:

Handelsbanken

Som eneste av de store bankene i Norge, har ikke Handelsbanken opprettet en eneste gruppe eller profil på Facebook. I Sverige derimot har de hatt stor suksess.

Den største gruppen ”Handelsbanken” har samlet hele 544 medlemmer, og er dermed undersøkelsens største gruppe. Stort pluss var aktivitetene i gruppa. Hele 71 wall-innlegg, vitner om at dialogen er levende, og at folk ønsker å dele meningene sine med andre.

På gruppen ”Koppklubben” har Handelsbanken dratt i gang en bildedeling- gig, hvor 38 unike personer har postet bilde av ”arbeidskoppen” sin. Morsomt initiativ som tydeligvis engasjerer.

FaceScore: 29 av 80 mulige poeng

Sparebank 1

Sparebank 1 kommer på andreplass i undersøkelsen. Gruppene er opprettet med tanke på spesielle målgrupper og med egne hensikter. Da gjør det ikke noe at Sparebank 1 har nest færrest grupper på Facebook av alle bankene i undersøkelsen

Av gruppene er det ”Sparebank 1 Nord-Norge” og ”Sparebank 1 – Konserntrainee” som utmerker seg i positiv grad. Førstnevnte har nesten 100 medlemmer, har lagt ut en egenprodusert video om avdelingen. De har også dratt i gang en konkurranse i forbindelse med sitt konjunkturbarometer.

Gruppen som har brukt flest virkemidler i forbindelse med bilder, video og tekst er gruppen for konsertrainees. Selv om gruppen har få medlemmer, er kommunikasjonen målrettet og inkluderende. Man har her også brukt bilder og blogginnlegg som viser gode verdier. Sparebank 1 får pluss for å markedsføre egen blogg, og for å prøve ut andre funksjoner

FaceScore: 25 av 80 mulige poeng

Nordea

Banken scorer høyt på nordisk nivå, og har desidert flest grupper på Facebook. Nesten tusen personer oppgir på sin profil at de jobber i Nordea, og den svenske gruppen ”Nordea” har flest medlemmer. Dessverre har ikke banken klart å skape engasjement i gruppene, og har heller ikke oppfordret til det. Det er nærmest ingen bilder eller videoer postet, og wall’ene er nesten ikke skrevet på.

Nordea får pluss for å bruke Facebook til å markedsføre en tennis-turnering for de ansatte, men får også undersøkelsens eneste poke-advarsel fordi oppfølgingen i gruppen er for dårlig.

FaceScore: 20 av 80 mulige poeng

DnB Nor

Bruk av Facebook i forbindelse med reklamekampanjen ”Fire tre to en”, regnes som et stort pluss for DnB Nor. Banken har også vært flinke til å segmentere gruppene, slik at det finnes en gruppe for ansatte, rekruttering, markedsavdelingen, fotballgruppa, trainees osv.

Som eneste bank har de opprettet en egen profil. Den er opprettet i forbindelse med reklamefilmen. DnB Nor har dessverre også vært for dårlige til å oppdatere informasjonen i gruppene, og har ikke klart å skape engasjement eller aktivitet i gruppene. Det er også brukt svært lite bilder, videoer og lignende, for å oppfordre til nettopp dette.

Vi kunne oppspore et DnB Nor event, i form av en pokerturnering for de ansatte. Ellers var det lite kreativitet å finne. DnB Nor er banken med flest ”anti”-grupper, noe vi håper de bruker for alt det er verdt. Her ligger det nemlig mye viktig informasjon og tilbakemeldinger

FaceScore: 17 av 80 mulige poeng

Fokus Bank

Det var ikke mye å finne på Fokus Bank. Kun én gruppe var opprettet, for nåværende og tidligere ansatte i Fokus Bank. Til å være en offentlig gruppe, var tonen useriøs til tross for at gruppen bruker logo og bankens merkenavn.

På wall’en og i diskusjonsfeltet har kreatørene bak gruppen klart å skape litt engasjement blant medlemmene, men temaet er lønningspils og fest. Kanskje ikke det man forventer å finne av informasjon om en bank på Facebook. Vår anbefaling: Lukk og slett gruppen.

FaceScore: 13 av 80 mulige poeng

Dette var FaceSpectors beta-analyse av vår egenutviklede Metrics. Gå til vår Facebook-profil, og last ned Facebook BransjeMetric-wiki'en. Vi tar gjerne i mot forslag til forbedring.

For å lese analysen i sin helhet, last den ned her: bankmetrics

I forhold til bedrifter som ønsker PR i sosiale medier, kommer Greenberg her med interessante punkter uansett om det er snakk om en blogg, en video eller en Facebook-gruppe som man ønsker å spre til grasrota. Colt gir en kort oppsummering på Greenbergs tips for å skaffe de første 50.000 til å se videoen din:

Blogg: Henvend deg til folk som skriver relevante blogger til videoen du forsøker å spre. Greenberg foreslår å betale bloggerne for å legge videoen på bloggen sin. (Colt: Dette er nok et større fenomen i USA, enn det er i Norge ennå, men dette er noe man skal være forsiktig med. Vær alltid åpen og ærlig med dine hensikter. Ikke prøv å utgi deg for noe du ikke er. En erfaren blogger vil avsløre deg og fortelle alle sine venner om hva du prøvde på.)

Forum: Start egne tråder i diskusjonsforum. Noen ganger må man kickstarte debatter ved at man får egne folk til å diskutere hardt om et tema. Når diskusjonen begynner å engasjere flere folk i forumet, kan man legge ved linker eller embed'e videoen i diskusjonen, hvis ikke videoen allerede er utgangspunktet for debatten. (Colt: Engasjement engasjerer, så lek og diskuter, men gjør det ekte. Oppfordr andre til å dele sitt synspunkt. Ikke kvel initiativ selv om du er uenig.)

MySpace: Mange brukere tillater at man legger videoer rett inn i kommentarfeltet på siden sin, selv uten at man behøver å være på vennelisten. Dette kan utnyttes, sier Greenberg. (Colt: Bør absolutt ikke gjøres med "reklamesnutter" eller med videoklipp som tydelig er kommersielle - med mindre de er veldig morsomme, nyttige eller relevante for brukeren.)

Facebook: Bygg et stort nettverk rundt din bedrift, eller få med deg allierte som kan tilby et stort nettverk. Gjennom å dele videoen med hele vennelisten, kan man oppnå store seertall. Man kan også opprette en event eller gruppe, hvor man "lanserer" videoen. Man kan også bruke notes, linker osv., for å havne på vennelistens news feed. (Colt: Del gjerne med venner, men ikke overdriv aktiviteten. Del også av deg selv, og andre morsomme ting du kommer over. Man vil jo ikke miste venner heller.)

E-post: Skaff deg en distribusjonsliste. Send videoen til disse på e-post. Hvis listen er lang, og folk har sagt seg villige til å åpne motta og åpne linker fra YouTube, kan dette være effektivt, påpeker Greenberg. (Colt: Vær forsiktig med Spam'ing over e-post. Sørg for at distribusjonslisten er til personer som ønsker å motta slike henvendelser, og integrer det for eksempel i et nyhetsbrev.)

Venner: Få alle dere kjenner til å se videoen, og prøv å få de til å sende den videre på e-post, eventuelt dele den på Facebook. (Colt: Ikke utnytt venner, men del dersom du tror de vil ha et utbytte/ interesse av det du ønsker å dele...)

Dette blogginnlegget skapte en hærskare av kommentarer. Hele 474 svar har kommet inn siden innlegget ble publisert. Mange var svært kritiske til at Greenbergs firma brukte slike virkemidler for å pushe videoer. Dette krevde et svar fra Greenberg, hvor han gjør en rekke oppklaringer.

Hva syntes dere om å bruke slike virkemidler?

I følge Tancer besøker aldersgruppa mellom 18-24 år oftest sosiale nettverk, deretter følger søkemotorer og web-basert epost. På en fjerdeplass kommer porno. Når det gjelder aldersgruppen over 25 år, ligger "voksensider" på andreplass etter søkemotorer. I oktober 2005 gikk hele 16,9 % den totale nett-trafikken i USA  til pornonettsteder. I løpet av to år har dette sunket til 11,9 %, altså en nedgang med 33 %. Hvorfor denne nedgangen? Hva har endret seg?

Tancer spekulerer i om det er en negativ korrelasjon mellom nedgangen i besøk på pornosider, og den økende besøksraten i sosiale nettverk. Hvis dette er tilfellet, skriver Tancer, så betyr det at den nye generasjonen nettbrukere er mer opptatt av å snakke med venner, enn å se på naken online-hud.

Sosiale nettverk har også stjålet tid fra IM (instant messaging, som MSN Messenger) og webbasert epost (som Hotmail).  Fordi man likevel kan nå sine venner gjennom sosiale nettverkssider, bruker man ikke lenger denne type teknologi i samme grad som før. Kan dette bety at sosiale nettverk, er den nye e-post 2.0, spør Tancer.

Til tross for den tabloide vinklingen på denne undersøkelsen, viser den en veldig interessant trend. Folk, og spesielt ungdom, har endret sitt brukermønster på nettet. Venner, nettverk og relasjoner er hovedgrunnen til den ekstreme fremveksten av sosiale nettverk som Facebook og MySpace. Vår motivasjon til å gå online, er endret.

For meg har PR alltid handlet om å skape og vedlikeholde gode relasjoner over lang tid. Ser man hvordan Facebook har lykkes, så kan det se ut som Facebook er på vei til å gjennomføre tidenes beste PR-strategi. Det gjelder bare å se om de klarer å overleve, nå som de for alvor slipper annonsørene inn. Personlig tror jeg at så lenge brukernes valgfrihet er ivaretatt, så kommer Facebook til å fortsette å vokse. Påtvungne budskap og støy vil føre til avsmak og søken etter nye steder å tilbringe tiden. Det er derfor viktig å ha gode strategier når man ønsker å være aktive i sosiale medier. Man må forstå brukernes motivasjon for å være til stedet i dem, og kombinere de motivasjonsfaktorene som er forenlige med bedriftens verdier og profil. På denne måten kan bedrifter og næringslivet generelt være med på å bidra positivt til utviklingen i sosiale nettverk.

Venner har plutselig blitt et utvidet begrep. Mange av disse vennene hadde ikke jeg giddet å invitere hjem på en kopp kaffe. Men gjør man ikke det da? Er det ikke vanlig skikk og bruk at vi inviterer venner hjem til oss? – Jo i en verden er det vanlig. Ikke i en annen verden. Den verdenen vi stadig tilbringer mer tid i.

Eldre mennesker hevder at da fjernsynet kom, ble folk mindre sosiale. De gikk sjeldnere på besøk, og inviterte sjeldnere venner hjem til seg. Nå er vi mer sosiale enn vi har vært på lenge, men vi slipper å gå på besøk og vi slipper å ha gjester. Sosiale kan vi være allikevel.

Vi vokser stadig inn i nettsamfunnet vårt. Vi blir veletablerte der inne i den digitale verden. Vi deler bilder og opplevelser med våre venner, deler erfaringer og deler raust våre venner med andre. Det hersker ingen sjalusi der inne. Alle er venner. Jeg har ikke sett en ”fiende-liste”. Altså er det en perfekt verden der vi lever i fred og fordragelighet. Kanskje er det nettopp det vi trenger? For å koble av fra en hektisk hverdag. Hvilken hverdag? Er ikke hverdagen der inne da? Er ikke en stadig større del av livet vårt der inne?

For tiden er de fem tingene jeg er mest opptatt av: min mann, mine barn, vennene mine, jobben min, og det kurset jeg går.
Jeg har et liv på Facebook. Det er det nettsamfunnet jeg har valgt å etablere meg i. Der har jeg fire av de fem ”tingene” mine.

1 Mine venner:

Jeg har nesten 100 venner på Facebook. Jeg er glad jeg ikke har så mange venner i den andre verdenen. Det å pleie vennskap med 100 mennesker krever en online-aktivitet. Det krever at du kan kommunisere med flere i gangen. Når jeg har noe på hjertet kan jeg formidle dette ved å forandre status, laste inn en applikasjon, skrive på noens vegg, eller melde meg inn i ei gruppe. Stor aktivitet på Facebook en periode gjør at jeg føler meg mer sosial. Jeg får formidlet ting jeg er stolt av. Legger ut bilder som jeg ønsker å vise fram. Jeg kan engasjere meg i sosiale grupper som mine venner inviterer meg inn i. Jeg er med i en gruppe for rødvinens venner. Så vet alle at jeg liker rødvin. Jeg er med i ei gruppe for å hjelpe folk som har en alvorlig sykdom. Så vet alle at jeg bryr meg om alvorlig syke mennesker. Jeg er med i ei gruppe for de som er født på 60-tallet og veit hva Facebook er. Så vet alle at jeg er et moderne menneske som kan le av at jeg føler meg gammel.
Mine (nesten)100 venner på Facebook vet i alle fall masse om meg, og jeg vet masse om dem.

2 Mine barn

Mine barn har vært aktive i flere nettsamfunn. Nå er de mer eller mindre aktive på Facebook. Mine barn er mine venner. Det er ikke helt sant. Et av mine barn er ikke min Facebook-venn. Han er 16 år og synes sikkert ikke det er i orden at mor får en del av det livet han har der inne. Det er greit. Det er nemlig ikke han det er verst for den dagen han mener han er så voksen at han ikke har noe å skjule. På Facebook oppdager jeg nemlig ting rundt mine barn og deres venner som jeg egentlig ikke vil vite. Når min datters venn også er min venn, kan jeg lett lese meldinger de åpent formidler til hverandre. Det er nesten som å trampe inn i en dagbok. Bortsett fra at denne dagboken ikke har en liten blank hengelås som gjør det utilgjengelig for mødre.
Men med voksne barn som har flyttet hjemmefra er Facebook også en kanal der vi kan sende hverandre en virtuell blomst, en klem, et klask, og i disse dager en julepakke som åpner seg selv på juleaften.

3 Jobben min

Jeg jobber med markedsføring. eMarkedsføring. Facebook er en av de kanalene jeg må prøve ut. Jeg kan lage grupper og invitere mitt nettverk inn i gruppene(her har mine venner plutselig blitt mitt nettverk). Jeg kan måle effekt av dette. Jeg måler hvor mange som faktisk er med på disse gruppene og som følger lenker til websidene våre som jeg har lagt ut. Denne delen av Facebook er ganske ny og uutforsket for meg enda, men siden jobben min er en viktig del av livet mitt, og en stor del av livet leves der inne, er det naturlig å også trekke jobben inn her. Jeg skal forsøke bannerannonsering og er spent på resultatene her.

4 Kurset jeg går på

Den første oppgaven jeg får på kurset er å bli med i en gruppe på Facebook. Så får jeg faktisk med meg den delen av livet mitt. Dette fører nok til at jeg får nye venner der inne. Jeg gleder meg til å erfare hvordan Facebook kan brukes aktivt innenfor undervisning og læring. Her kan jeg høste erfaring som jeg kan dra nytte av i jobben min.

5 Mannen min.

Jeg har en mannsom ikke bruker Facebook. Vi er gift kun i det virkelige liv. Jeg lurer på hvor lenge han har tenkt å ikke leve et liv på Facebook. Hvor lenge er det mulig å ikke være i et nettsamfunn i det hele tatt? Hva er det som gjør at noen mennesker ikke gidder å bruke tid på dette?
I alle fall gjør dette at jeg må finne fram det sosiale meg i blant. For hjemme hos meg bor det en mann av kjøtt og blod. Skal jeg kommunisere med ham må jeg faktisk snakke.

Fire av de fem tingene som er viktige for meg akkurat nå, er en del av min digitale verden. Det vi ser her er jo at det ene smelter sammen med det andre. Jobb, skole, venner, familie.

Er dette sunt? Det vet vi vel egentlig svært lite om enda. Det er for tidlig å se konsekvensene av at grenser mellom jobb, venner og familie forsvinner i den virtuelle verden. Jeg tror det blir mer viktig å trekke opp disse grensene tydeligere i den analoge verden. Kan vi være virtuell mor, kone, venn, kollega og studievenn? Ja det kan vi vel, men vi må være en venn, mor, kone, kollega og venn av kjøtt og blod også.

Vi kan ikke bare dele ut virtuelle klemmer, gråte virtuelle tårer eller skrive trøstende ord på en vegg på Facebook. Vi må fortsatt legge armene rundt hverandre, le og gråte på riktig.

Nettsamfunn kan få ensomme mennesker til å ikke føle seg ensomme. Innenfor disse samfunene kan enkelte være en annen en de egentlig er. Noen gjør dette fordi de føler seg mindrevedige. Nettsamfunnet gjør dem i stand til å være den personen de kunne ønske å være i det virkelige liv. Det er en arena de kan leve lenge i uten fare for at deres lille hemmelighet skal bli avslørt. Er det en fare for det, kan de jo bare trekke seg ut.

Andre har onde hensikter med å utgi seg for å være en annen. Mennesker kan lett bli offer dor ”velmemende ” hyggelige mennesker som benytter nettet til å finne seg offer for onde handlinger. Jeg leste nettopp en artikkel om ei 13 år gammel jente som hadde en venn på myspace. De var venner i ca en månet før han avsluttet vennskapet. Han hevdet at hun ikke oppførte seg bra mot vennene sine. Det endte med at jenta tok livet av seg. Foreldrene fant i ettertid ut at gutten ikke var den han hadde gitt seg ut for å være, men en som bodde i jenta sitt nabolag. –Artikkelen kan leses her: http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article980342.ece

Heldig vis hører slike historier med til sjeldenhetene. Som regel er nettsamfunn arenaer for alminnelige mennesker som ønsker å finne gamle venner og dele informasjon med nye venner. Det går mer i retning av at vi bruker disse samfunnene både på jobb og privat. Det vil alltid finnes mennesker med uredelige hensikter i både den analoge og den digitale verden. Når ny teknologi gjør det mulig å omgås hverandre på nye måter, bør vi finne ut hvordan det best kan gjøres, og utnytte dette på best mulig måte. Verden vil fortsette å gå framover. Den har jo intet annet sted å gå.

Jeg kommer ikke til å gjengi hele oversikten her, men skriver en kort oppsummering:

Sosiale annonser

Også kjent som segmenterte annonsering. Facebook tar utgangspunkt i informasjonen de har tilegnet seg fra deg i registreringsprosessen, bruksmønstre, nettverk osv.. All din sosiale aktivitet på Facebook har blitt registrert. Nå kan annonsørene bruke denne informasjonen til å finne akkurat deg. Kan gjøres ekstremt målgruppeorientert og treffsikkert.

Beacon

Beacon er et system der man putter kode fra Facebook til ditt eget nettsted. Når en kunde kjøper et produkt av deg, sendes en beskjed til Facebook. Om kunden ønsker å dele dette kjøpet med sine venner, publiseres kjøpet på vedkommendes profil. F.eks: konsertbilletter til Metallica.

Fan-profiler

Man kan nå lage egne spesialprofiler for personer, bedrifter, organisasjoner, og produkter. Dette systemet blander profil med gruppe, og skiller seg mest ut ved at man legger seg til som fan, i motsetning til som venn eller medlem. Man kan fylle spesialprofilen med de fleste vanlige applikasjoner. For administratorene av disse spesialprofilene er det dog flere fordeler: Man kan se hvor mange som har vært inne på profilen, fra dag til dag. Dette er nyttig statistikk å legge frem for en markeds-/ informasjonsarbeider som utforsker en ny mediekanal. Det gjøres også enklere å lage "sosiale annonser". En tredje fordel er muligheten til å sende oppdateringer på profilen rett inn i innboksen til supporterne.

Ulempen med denne løsningen, er at fordi man ikke legges til som venn, men som fan, så er dette nok en applikasjon som dukker opp på supporterens side. Når vi vet at det lages 100 nye applikasjoner hver dag, vil man risikere å forsvinne i "julevasken" når opprydningstiden er inne. Er man add'et som venn, vil man også være mer tydelig i forhold til news feed'en.

Colt har selvfølgelig testet ut dette. Vis din Colt-support, og legg deg til (øverst i høyre hjørne). Se også vår opprinnelige Colt-profil og Colt-gruppe. Vi holder alle jevnlig oppdatert med informasjon om vårt virke.

Bombing

Mens NRK omtaler denne tjenesten med: "Vil teppebombe deg med reklame", så omtaler NRK Beta det som "kirurgisk bombing Facebook vil bruke, der man sikter etter konkrete mål. Og ikke treffer noe av det som er rundt".

CNN snakket med Mark Zuckerberg, og kunne rapportere dette:

"Zuckerberg told reporters he wasn't worried users would consider Facebook too commercial. He said regular ads would stand out more because targeted ads can be better integrated with conversations users are already having with one another."

Personlig tror jeg at Facebook skal passe seg veldig for å ikke bli oppfattet og brukt for kommersielt. Men samtidig tror jeg at det vil ta lang tid før annonsørene forstår potensialet som ligger her. Påvirkning, PR i sosiale medier, og inngående strategisk forståelse i bruk av sosiale nettverk i markedsføringsøyemed, kommer med andre ord til å ta av de neste årene.

Jeg kommer ikke til å gjengi hele oversikten her, men skriver en kort oppsummering:

Sosiale annonser

Også kjent som segmenterte annonsering. Facebook tar utgangspunkt i informasjonen de har tilegnet seg fra deg i registreringsprosessen, bruksmønstre, nettverk osv.. All din sosiale aktivitet på Facebook har blitt registrert. Nå kan annonsørene bruke denne informasjonen til å finne akkurat deg. Kan gjøres ekstremt målgruppeorientert og treffsikkert.

Beacon

Beacon er et system der man putter kode fra Facebook til ditt eget nettsted. Når en kunde kjøper et produkt av deg, sendes en beskjed til Facebook. Om kunden ønsker å dele dette kjøpet med sine venner, publiseres kjøpet på vedkommendes profil. F.eks: konsertbilletter til Metallica.

Fan-profiler

Man kan nå lage egne spesialprofiler for personer, bedrifter, organisasjoner, og produkter. Dette systemet blander profil med gruppe, og skiller seg mest ut ved at man legger seg til som fan, i motsetning til som venn eller medlem. Man kan fylle spesialprofilen med de fleste vanlige applikasjoner. For administratorene av disse spesialprofilene er det dog flere fordeler: Man kan se hvor mange som har vært inne på profilen, fra dag til dag. Dette er nyttig statistikk å legge frem for en markeds-/ informasjonsarbeider som utforsker en ny mediekanal.  Det gjøres også enklere å lage "sosiale annonser". En tredje fordel er muligheten til å sende oppdateringer på profilen rett inn i innboksen til supporterne.

Ulempen med denne løsningen, er at fordi man ikke legges til som venn, men som fan, så er dette nok en applikasjon som dukker opp på supporterens side. Når vi vet at det lages 100 nye applikasjoner hver dag, vil man risikere å forsvinne i "julevasken" når opprydningstiden er inne. Er man add'et som venn, vil man også være mer tydelig i forhold til news feed'en.

Colt har selvfølgelig testet ut dette. Vis din Colt-support, og legg deg til (øverst i høyre hjørne). Se også vår opprinnelige Colt-profil og Colt-gruppe. Vi holder alle jevnlig oppdatert med informasjon om vårt virke.

Bombing

Mens NRK omtaler denne tjenesten med: "Vil teppebombe deg med reklame", så omtaler NRK Beta det som "kirurgisk bombing Facebook vil bruke, der man sikter etter konkrete mål. Og ikke treffer noe av det som er rundt".

CNN snakket med Mark Zuckerberg, og kunne rapportere dette:

"Zuckerberg told reporters he wasn't worried users would consider Facebook too commercial. He said regular ads would stand out more because targeted ads can be better integrated with conversations users are already having with one another."

Personlig tror jeg at Facebook skal passe seg veldig for å ikke bli oppfattet og brukt for kommersielt. Men samtidig tror jeg at det vil ta lang tid før annonsørene forstår potensialet som ligger her. Påvirkning, PR i sosiale medier, og inngående strategisk forståelse i bruk av sosiale nettverk i markedsføringsøyemed, kommer med andre ord til å ta av de neste årene.

Googles offensiv mot Facebook startet denne uka. Open Social skal samle ulike nettsamfunn. Google har fått med seg 70 samarbeidspartnere, blant dem Linked In, Myspace, det britiske nettsamfunnet Bebo, LoveMyGadgets og nettavisen NY Times. Til sammen har disse omtrent 100 millioner brukere. Det som er felles for alle disse nettsamfunnene er de bruker HTML som kodespråk, mens Facebook har sitt eget kodespråk. Derfor ekskluderes Facebook fra det gode selskap. Om intensjonen fra Google sin side er å skvise ut Fæisern er usikkert, men som sagt setter teknologien begrensninger.

Det har vært noen innvendinger mot Open Social. Dette verktøyet vil samle ulike nettsamfunn. Vil du egentlig at dine forretningskontakter skal være i samme nettverk som kompisgjengen du dro på heisatur til Aya Napa med?
Uansett blir det spennende og se utviklingen til Open Social fremover. Blir dette det nye store, mon tro?