Å tømme et hjem 3: The next generation

Sonja Dadam — Wed, 30 Apr 2008 12:07:42 +0000

Søsteren min bestemmer seg for å ringe en venninne, for å høre om hun vil ha vinglassene og et blått servise hun ikke har mulighet til å ta med seg. Venninnen kommer, og hun har med seg sin tre år gamle sønn. Etter å ha vært omgitt med voksnes beskjedne "Jeg kan ta den jeg, men bare hvis du er helt sikker på at du ikke vil ha den", så er det deilig med et barns enkle "DEN VIL JEG HA!". Når det kommer fram at vi har en hel eske med Lego som egentlig bare skal kastes, er gutten helt i himmelen.

For at søsteren min skal få litt tid med venninnen sin, setter jeg meg på gulvet med guttungen og leser et legoblad som lå i eska. Vi kommer til et bilde av en stor grå borg, med mange riddere, prinsesser, hester, katapulter og annet ridderaccessoar. Borgen er bare halvferdig, og ridderne driver og transporterer på byggeklosser for å få den ferdig. Jeg jobber jo i byggebransjen selv, og både jeg og guttungen forundres over at ridderne ikke ha valgt å leie inn profesjonelle håndverkere, men velger å gjøre jobber selv. Så langt, så greit. Men så vandrer jeg litt av gårde med jobbnerderiene mine. Før jeg vet ordet av det er jeg ute i en lang tirade om en balkong som er helt usikret; "ser du der, der mangler de rekkverk. De hadde aldri fått lov til å bygge sånt i virkeligheten. Dette er skikkelig dårlig HMS"

Mine unger vil måtte ha hjelm i sandkassen og sikkerhetssele på lekegravemaskinen sin.

Senere når gutten lurer på hvor mange tomme kister stående rundt om kring, sier jeg at Captain Jack hadde vært innom for et par uker siden og ranet oss. Nå viser det seg at selv om en treåring ikke har sett Pirates of the Caribbean, så er han mektig redd Captain Jack, og blir svært bekymret for oss, som må bo i et hus hvor sjørøvere tydeligvis kan ta seg inn og stjele med seg alt mulig når som helst. Jeg får et litt oppgitt blikk av guttens mor, mens hun forklarer at det bare er tull, og at Captain Jack ikke finnes i virkeligheten.

Det er kanskje greit at jeg ikke planlegger å bli gravid med det første.

2 ting som gjør det kult å være meg

Sonja Dadam — Wed, 09 Apr 2008 21:41:50 +0000

1. Jeg forteller matteprotesjeen min at hun har gjort framskritt, og at når hun først er igang med en oppgave så klarer hun seg greit. Det største problemet hennes nå er egentlig meg. Hun er for avhengig av at jeg hjelper henne i gang med oppgavene, og den eneste måten hun kan venne seg av med det, er å gjøre oppgaver når jeg ikke er der. Først når jeg kommer til til bilen min går det opp for meg at jeg hadde Giles' "Standing in the way" gående i bakgrunnen i hjernen min, hele tiden mens jeg holdt den talen.

2. Jeg har en matteprotesjè.

nerderier « WordPress.com Tag Feed

Å tømme et hjem 3: The next generation

2 ting som gjør det kult å være meg