Hippiebevegelsen var en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en viderutvikling av beat-generasjonen i USA. Tilhengerene av bevegelsen ble kalt hippier eller blomsterbarn og protesterte mot det materialistiske samfunnets fokus på forbruk. Hippiebevegelsen var både en politisk og kulturell alternativbevegelse med en mer eller mindre tydelige ideer og stiluttrykk. For mange var rockemusikk, dop og en friere livsstil uavhengig av gamle tradisjoner særlig viktig.

Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk beatnikslang for en person som var «med i tiden». Ordet hippie opptrer i Jack Kerouacs roman På kjøret (On The Road) fra 1957.

Ett av kjennetegnene for hippiene var at de var imot den materielle grådigheten i samfunnet og at de ikke stolte på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen. Hippiene var ikkevoldelige og antimilitaristiske. Deres motto var: «Make love, not war». Derfor var Vietnamkrigen et symbol på det de var imot. Nettopp denne antimilitarismen var en av grunnene til at hippiene gikk med langt hår og dermed markerte at de var i opposisjon til de kortklipte amerikanske soldatene. Det lange håret var et symbol slik blomsten var det, og derfor ble hippiene også kalt for blomsterbarn. Guttene gikk gjerne barbent og eide en kassegitar. Jentene gikk med blomster i håret og rundt halsen.

Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og naturen rundt. Hippiebevgelsen var også utgangspunktet for omfattende kulturell og kunstnerisk nyskaping, spesielt innen musikk, men også innen billedkunst, litteratur, film, tegneserier og alle mulige hybrider av disse, ofte beskrevet som undergrunnsstil eller underground. - Hentet fra wikipedia.

Utifra dette er jeg en hippie at heart :)

MAKE LOVE, NOT WAR

Ta vare på miljøet..

Kule biler...

Groovy stil..

Woodstock!

Musikken

 The Who

The Beatles

The Doors

«I think the highest and lowest points are the important ones. Anything else is just... in between. I want the freedom to try everything.» -Jim Morrison

"Words are only noise that makes sense"    - Jim Morrison

Revidert nasjonalbudsjett.

Så skal diesel og bensinprisen opp igjen. 10øre for diesel og 5øre for bensin. Mange spår at prisen kommer til å bli 17-18kr på lenger sikt.

Hjelper dette på miljøet? Eller er det en melkeku for staten? Som politikker er det liksom å legge på avgiftene som et svar på problemer, sånne er det alltid, den enkle metoden for å vise at man gjør noe.

Hva med å bruke penger på forskning? Det bevilges alt for lite penger her i landet til all typer forskning, vi er en sinke på det området. Vi bruker heller oljepengene på å kjøpe en liten del innflytelse i fremtidsrettet teknologi.

Hva med de som lager disse bilene, kan det ikke legge mer press på dem og hva de produserer. Får vi biler som bruker langt under halvliteren på mila tror jeg neppe det blir noe billigere for oss, for prisen justeres sikker til dagens utgifter? Og får vi alle biler som går på strøm og må lades tør jeg ikke tenke på utgiftene det vil ha om det regner lite en sommer, eller med en snøfattig vinter, det er jo alt strømkrise i perioder.

Store jordarealer blir bruk til biodiesel og vi får høyere matpriser, og mange sulter. Jeg tro ikke akkurat at problemene forsvinner med tiden, det blir stadig mer og mer folk og metningspunktet som måtte komme ser vi bare begynnelsen på.

Skattlegg i større grad SUV bilene og det som forurenser mest. Sats mer av oljepengene på forskning, det er investering. Senk prisene mye mer på såkalt miljøvennlige biler, øk satsene for vrakpant betydelig, da er vi godt på vei til et mer miljøvennlig samfunn. Vel.. Norge er jo bare en liten del da.

Folk i Norge har det rett og slett atfor godt. Staten sørger for at alle får gå på sykehus hvis de trenger det, og at alle får gå på en like god skole uten at foreldrene sin formue skal bestemme hva slags utdannelse du har mulighet til å få.

Norge er rett og slett et fantastisk land å bo i. Men setter vi pris på det? Neida. Vi griner og syter, for vi er så livredde for at vi må bidra med noe at bare tanken får oss til å tisse i buksa.

Derfor fins det så mange idioter som stemmer på Frp. De veit rett og slett ikke hvor godt de har det. De tar alle de godene som staten gir dem gjennom å betale skatt og avgift for gitt. De vil bare ha og ha, men tenker ikke på at alt dette faktisk kommer fra en plass.

Tenk at det fins sosialklienter som stemmer på Frp. Det er helt ufattelig, men det fins. Og det fins faktisk ganske mange av dem.

Tenkt så bra at vi har et samfunn der folk tar vare på hverandre. Der de sterke tar vare på de svake. De rike betaler mer skatt enn de med lite penger. Det er flotte ordninger som tar vare på de som ikke er så heldige å være oppvokst i en rik familie med foreldre med god utdannelse som kan gi dem et godt grunnlag.

Tenk at uansett hvor fattig du er så har du like mye rett til å være på det samme gamlehjemmet som en gammel skipsreder som synger på siste sjømannsvisa.

Vi har en krise i verden, nemlig at temperaturen stiger og det kommer til å bli både flere store flomkatastrofer og matmangel i de fattige landene, for ikke å snakke om vannmangel. Altså er det igjen de landene som vi rike har utnyttet i alle år som må ta den verste støyten.

Og vi hyler og skriker om noen få øre dyrere bensin.

BRA ROLLEMODELL: Stella McCartney har fått både Kate og Victoria på kundelisten. I juni 2008 lanserer hun sin nye «eco-friendly» kolleksjon. Et velkomment bidrag til den «grønne bølgen».

Det er fint å registrere at den «grønne bølgen» ikke ble en forbigående trend, slik mange trodde. I dag har de fleste av oss innsett at vi er nødt til å skru ned forbruk og forurensing, om vi ønsker å bevare livsgrunnlaget på jorden. En gang i blant dukker det opp nyvinninger innen klesindustrien og motebildet, som ikke lar seg påvirke av forbigående trender, og er forbausende seiglivede. Som korsett, jeans, trench, MC-jakka med mere.

NYTT FOKUS

Men nå som alt er oppfunnet før, skjer de store revolusjonene i de minste detaljene og ytterste leddene. Det nye store er å gå tilbake til røttene, bokstavelig talt. Fra omstillingen til miljøvennlige dyrkemetoder og nyvinninger innen tekstilteknologien, til etisk og lokal handel. I dag er ikke lenger «grønne produkter» for formingslærere i fortformsko. Brorparten av oss forventer å finne slike produkter.

DEN LILLE SORTE: Cocktailkjole i organisk bomullspoplin fra Passenger Pigeon

MILJØVERN MED BABE-CUT

«Alle» er etter hvert kommet på banen med miljøvennlige produkter, og tendensen brer om seg. Det fører også til et stadig større utvalg av stiler, tilpasset ulike markedsgrupper. Før var det nesten bare miljø- og dyrevernsorganisasjoner som trykket motivene sine på store, formløse unisex T-skjorter. I dag finnes selv T-skjortene hos miljøvernorganisasjonene med babe-cut. 

BRA UTVALG: Fra fjorårets kolleksjon fra FIN, som kun bruker økologisk fair trade bomull i sine klær. Øko-hood fra Loomstate.

I dag er Nike på banen med foxy økologiske treningsklær, mens Levi's leverer kule baggy jeans, Bik Bok har sommerklær, Gina Tricot og H&M ungdomsmoter, og på Thegreenloop.com selger de alt fra hoods fra Loomstate til selskapskjoler av økologisk bambus. Allerede på 90-tallet begynte den norske designeren Leila Hafzi å jobbe med naturlige fiber, miljøvennlige farger og fair trade i sine kolleksjoner, og gjør det fortsatt. I dag vil alle på banen. «To go green» er blitt et pluss i markedsførings- og konkurranseøyemed, og brukes aktivt i kampen om forbrukernes gunst – deg og meg. Og undersøkelser viser at vi er villige til å betale for det. 

Så jeg sier som Nike: Just do it! Det handler ikke lengre om at beige, grått, brunt eller svart er «den nye svarte». Organic is the new black.

JUST DO IT: Semiøkologisk treningstopp (litt stretch!) fra Nike, hos LaRedoute til kr. 349.

"Mekanikk" er det som tradisjonelt defineres som spillets metode, men min erfaring er at dette kun dekker de, nettopp; mekaniske delene av rollespillet. Resten av rollespillet er i høy grad avhengig av en levende og sammensatt sosial samhandling mellom spillerne (akkurat det gjelder selvsagt alle rollespill, men her er altså de klassiske rollespillene i fokus).

Min ide er at spillskapere kan bygge opp under denne interaksjonen med metodiske grep, ved å gi spillerne verktøy som lar dem forme sine sosiale interaksjoner slik at de best mulig støtter opp om rollespillet. Dette er ei utfordrende oppgave, selvsagt, men vi er kommet så langt med rollespillene at det er fullt mulig. Og det finnes massevis av spillere som syns det er morsomt å sette til side sine vanlige handlingsmønstre for en kveld, i bytte for spennende samvær innenfor de nye rammene et meningsfylt og utfordrende rollespill kan gi dem.

Rituale

Ved å gjøre spillingen til et rituale kan spillerne hensette seg selv i spesielle sinnsstemninger som hjelper dem å bidra til og leve seg inn i rollespillet. "Rituale" betyr vanligvis ikke mer enn at man rydder rommet og bordet, men det kan bygges ut med tanke på fokus, stemning og åpenhet for fiksjonen. Med enkle midler kan man bygge et sterkt fundament for spillingen.

Ledelse

Ved å gi spillederen konkrete og enkle råd om hvordan hun leder spillingen og tar seg av enkeltspillere, gjør vi hennes oppgaver i spillet enklere. Det kan skape en trygghet som smitter over på spillerne, og som setter spillederen i stand til å påvirke spillet på langt mer overbevisende måter.

Gruppedynamikk

Det er mulig å legge inn i spesielle grep som bygger gruppeidentitet i alle deler av spillet. Ved å gjøre det kan man skape et fellesskap som sikter mot samme høye mål, og driver hverandre til stadig nye høyder på veien dit. Rollespill har som målsetting å skape positive, kreative prosesser, noe som blir veldig mye lettere med en god gruppedynamikk.

Dialog

Dialogen er basisen for rollespillet, og absolutt en del av det som kan påvirkes med effektive og gode verktøy. Man kan gi enkle og konkrete råd for hvordan dialogene i spillet kan initieres og styres, eller slippes fullstendig fri. Gjennom å gjøre det kan man åpne opp for nye dialogformer mellom spillgruppas medlemmer, former som både frigjør spillerne fra verbal vanetenkning og som fremmer spillets mål.

Miljø

Man kan foreta seg ei rekke grep med spillets miljø, fra å dele det opp i letthåndterlige elementer, via å hele tida fokusere teksten på bruk i spillet, til å henvende seg på måter som gir makta over miljøet til spillerne. Å sy sammen et miljø som både er helhetlig og fullstendig fragmentert, er en voldsom utfordring. Men det er måten å skrive et rollespill på, slik at det fulle potensialet til miljøet blir realisert i selve spillingen (og ikke bare i spillskaperens visjon).

Mekanikk

Man kan lage mekaniske hjelpemidler for å sette spillerne i spesielle situasjoner, eller å hjelpe dem til å dele rollenes synsvinkler, eller for å balansere spillernes og rollenes maktutfoldelse i fiksjonen. Et mekanisk system for konflikter kan gjøre det enklere for spillederen å drive spillet, samtidig som det gir konfliktene en uforutsigbarhet som er spennende.

Metoden

Dette er altså de seks hoveddelene i metoden til alle klassiske rollespill: rituale, ledelse, gruppedynamikk, dialog, miljø og mekanikk.

Verktøyene jeg skaper innen hver av disse delene, sammen med intuitive bidrag fra spillerne, utgjør mitt rollespill sin metode; den måten rollespillet spilles på. Selv om mye tradisjonelt har vært overlatt til spillederen, er det mulig for spillskaperen å ta nye valg her. Du og jeg lage verktøy som både gjør oppgaven enklere for spillederen, og som sikrer et bedre rollespill.

Balanse i virkemidlene

Nå er det mulig, og nødvendig, å balansere bruken av virkemidler langt bedre enn før. Man kan ikke lenger neglisjere den innvirkningen det sosiale samspillet rundt bordet har på spillet. Nå er det mulig å påvirke dette samspillet på positive måter, måter som er til fordele for både spill og spillerne. Klassiske rollespill trenger ikke lenger ha en mekanisk slagside i metodikken.

Men det finnes flere balansepunkter å ta hensyn til. Det er også viktig å balansere bruken av virkemidler med spillernes amatørskap. Fyller man spillet sitt med for mange verktøy, blir det uhåndterlig. Mangler vesentlige verktøy, blir det dysfunksjonelt. I stor grad handler dette om å se hva slags spill man vil lage, og hva slags publikum man ønsker, og så velge virkemidler utfra det.

Mål og belønning

Ved å gjøre seg kjent med og forholde seg til alle deler av rollespillets metode, kan man hjelpe spillerne med å skape funksjonelle og fantastiske rollespil, rollespill der spillskaperens visjon går opp i en høyere enhet med spillernes interaksjon, og skaper en øyeblikkets fiksjon som er fullstendig overbevisende.

Belønningen? En dyp indre tilfredsstillelse, og elleville spillere.

Fyrst nokre ord om ”forma” til filmen. Det heile går nemleg føre seg ved at Al Gore, ”the man who used to be the next President of the United States”, har eit langt foredrag om miljøtrusselen. Ved hjelp av filmsnuttar, grafar og tabellar, intervju, artikkeloppslag osb. presenterer han det han framstiller som kanskje den viktigaste moralske og politiske utfordringa i vår tid: CO2-utslepp har ”boosta” drivhuseffekten på ein slik måte at konsekvensane for verda kan bli katastrofale (og dette er ikkje ei overdriving!) om ikkje noko drastisk vert gjort i løpet av dei komande åra.

Og eg må seie: Al Gore er svært overtydande. Han legg fram reine målingar som syner at CO2-nivået er klart aukande, og at det er på eit langt høgare nivå enn det har vore på 650 000 år (!). I takt med denne auken, aukar temperaturane, med det til fylgje at ein får meir tørke, men også meir nedbør og ekstremvér. Gore viser bilete, film og grafar som provar at isbreane smeltar. Og det som verre er: Polisen er i ferd med å smelte, likeeins Grønlandsisen. Og dig this: Dersom arktis smeltar, vil dette akselerere oppvarminga, av di isen reflekterer såpass mykje av solljoset; når isen er borte, vil i staden vatnet ta opp solstrålene, slik at vatnet vert varma opp. Dette vil igjen påverke straumane i dei store hava. Ja, det finst grunnar til å tru at ein kan gå mot ei ny istid, og at denne kan inntreffe i løpet av ein rimeleg kort tidsperiode (kanskje så lite som eitt tiår), seier Gore. Uansett: Havnivået har allereie byrja å stige, og ein reknar med at det – dersom oppvarminga held fram slik som no – kan stige med rundt rekna 7 meter i løpet av dei neste tiåra. Dette vil leggje enorme landområde under land, og millionar av menneske vil bli berørte. Økosystem vil bli kasta ut i kaos, og dyreartar vil døy ut i eit raskt tempo.

Gore tek opp tre vanlege innvendingar mot det materialet han presenterer. Fyrst: Er det ikkje slik at det er vitskapleg usemje i forhold til om klimaendringane er menneskeskapte? Gore avviser ein slik påstand, og viser i staden til ei stor forskingsundersøking der nærare 1000 vitskaplege arbeid om klimaproblematikken har vorte evaluerte. Det syner seg at alle dei impliserte vitskapsfolka er samde om at den globale oppvarminga er menneskeskapt. Som promoteringa av filmen også seier: ”The evidence is overwhelming and undeniable.” Vidare: Står valet – politisk sett – mellom miljøvern og økonomi? Er det slik at miljøvern ikkje ”løner seg”, målt i pengar? Nei, hevdar Gore, fyrst og fremst av di økonomi vert eit meir eller mindre irrelevant spørsmål på ein klode som ein knapt kan leve på. Dinest av di det finst døme på at miljøvenlege løysingar faktisk skaper meir vekst og betre utvinning av ressursar.

Den tredje, viktige innvendinga Gore presenterer, er kanskje den viktigaste: Er det ikkje håplaust for oss å i det heile teke gjere noko med dette her? Har ikkje utviklinga allereie gått altfor langt? Like rungande som Gore ovanfor sa ”Ja!” til at miljøutviklinga er bekymringsverdig, seier han også ”Nei!” til slike innvendingar. Vi kan gjere noko for å stoppe utviklinga. Men då må vi fyrst ta inn over oss at vi er inne i ein djupt alvorleg situasjon. Kva kan vi så – reint konkret – gjere? Fyrst og fremst kan vi personleg sørgje for at vi sjølv minskar våre CO2-utslepp. Då er det særleg energisparing som gjeld, i og med at så mykje av den energien som vert bruka (også av oss) har opphav i såkalla ”skitne” energikjelder. Men vidare kan vi engasjere oss i det offentlege og politiske liv, for å sørgje for at politikarar også tek ansvar for miljøvern.

Då eg sette meg i kinosalen på Colosseum for å sjå ”En ubehagelig sannhet”, hadde kinopersonalet sett på ”ventemusikk”, før filmen byrja. Sannsynlegvis var vel valet av songar meir eller mindre tilfeldig. Men sett på bakgrunn av innhaldet i den etterfylgjande filmen, så gav det likevel ei viss meining at Nick Cave fekk sleppe til med sin ”People, they ain’t no good”: ”People just ain’t no good/I think that’s well understood/You can see it everywhere you look/People just ain’t no good”. Nei, vi menneske er på mange måtar ikkje noko særleg bra: Vi utviklar banebrytande teknologi, effektiv industri, høg levestandard. Men vi har vanskar med å bere ansvaret som fylgjer med; ansvaret for skaparverket og for komande ætter. Finst det då likevel håp om at vi kan endre vår ferd, slik at vi klarer nettopp dette? Eg hadde nær sagt: Det er vi nøydde til å satse på, for elles ser det ut til at kloden vår – slik vi kjenner han – ikkje kjem til å vare så mykje lenger.

Av Hallvard N. Jørgensen

Stavanger Aftenblad

Har vi avslørt Bush sine medsammensvorne...? Hvem vet.. En kan jo aldri være sikker. I hvert fall ikke når det kommer til Bush, klima og ikke minst kyr...

Ikke verdens beste bilde, men synes likevel budskapet er veldig klart =)

Fremover så vil jeg rette fokus mot saker som den rød-grønne regjeringen har greid å få gjennom, med hovedvekt på saker som har vært viktige for Sosialistisk Venstreparti. Hvor mange ulike poster det vil bli er usikkert, men det er heldigvis nok å skrive om!

Et av de viktigste kampene som nå er vunnet er at omtrent samtlige partier på Stortinget har stilt seg bak et klimaforlik. Dette gjelder Høyre, Venstre og KrF, men ikke FrP - selvsagt? Dette håper jeg får stor betydning for hvordan norske myndigheter fremover skal takle klimakrisen.

Etter to år i regjeringen var det allerede kommet en betraktelig økt bevilgning til fornybar energi, i forhold til hva Bondevik gjorde sin siste periode. Det er opprettet et fond på 10 mrd. til fornybar energi og energieffektivisering. Fra 2009 påfylles fondet med 10 mrd. Årlig vil fondet gi en avkastning på 880 millioner kroner.

Det er også gjort store endringer når det gjelder bilavgifter. Fra 1. januar i fjor (2007) ble avgiftene omlagt slik at biler som slipper ut mye CO² blir dyrere, og biler med mindre CO² blir billigere. Det er et viktig poeng fordi det er de som slippet ut som må betale. Ikke alle andre! Dette frykter høyresiden og de tør ikke ta upopulære grep for å sikre en bærekraftig fremtid.

Mange mener at Rogaland blir forsømt av den rød-grønne regjeringen. Det er jeg ikke helt og holdent enig med. I 2008 ble det bevilget 570 mill. kroner til de nye dobbeltsporet som går mellom Stavanger og Sandnes. Denne vil være ferdigstilt i 2009.

Belønningsordningen for kollektivtransport økes. Dersom byer som f. eks. Stavanger gjennomfører tiltak som begrenser biltrafikken, som rushtidsavgift, så vil den evn. byen bli prioritert når det kommer til økte bevilgninger for kollektivtransport. Så her står det nesten helt og holdent på de lokale styringskreftene: KrF, Høyre og FrP.

Noe som FrP og Høyre i Rogaland ikke tør er å bruke bompenger til å bruke på kollektivtrafikk. Regjeringen foretok en lovendring av vegtrafikkloven, som nå åpner for at anvende bompenger til å drifte kollektivtrafikk. Dette sa Høyre og FrP i fylkestinget nei til.

Det er et generelt problem i Norge at kollektivtrafikk-tilbudene i storbyer er holdbare. Mens distriktsnorge har et langt dårligere system. Til dette opprettet den rød-grønne regjering en ny ordning for samordning av offentlig kollektivtransport i distriktene - og denne fikk ca. 19 mill. kroner.

For at vi sammen skal kunne løse en fremtidig, global krise er det viktig at mange kutt tas lokalt. Men når man har politisk motvilje, som f. eks. i Rogaland står sterkt, må det drives en aktiv skolering av kommunene. Derfor er det bevilget 10 mill. kroner til klimaskolering av norske kommuner.

Dette er noen av de tiltakene som er gjort for at vi om 30 år skal kunne se tilbake og si: "Takk og pris for at vi gjennomførte slike tiltak." Gjør vi det ikke nå, kan det plutselig være for sent... Og det tør jeg ikke tenke på en gang.

Er det ikke et underlig paradoks at når man sender soldater til Afghanistan for å krige, så passer man også på at de som man eventuelt måtte drepe der, blir drept på en så miljøvennlig måte som mulig? At dette medfører livsfare for våre egne mannskaper, synes ikke å være like viktig. Våpnene som man benytter til forsvar av seg selv og andre kan være det som skader dem.

I krig bør vel soldatenes sikkerhet være i høysetet, da vi gjerne vil ha alle hjem igjen, ikke at man kan risikere å forurense Afghanistan ytterligere. Etter tiår med krig og konflikt vil jeg tro at noen norske skudd fra eller til ikke utgjør noen stor forverring av miljøet.

Det er bra vi har miljøbevegelsen slik at ingen tillates å forurense unødig, men når miljøhensyn går på bekostning av menneskers sikkerhet, blir det for dumt.

Se så lige Jørgen Poulsen skarpe analyse af gårsdagens kliché af en beslutning om klyngebomber:

Krigens børn betaler prisen

Politisk kommentar fra Forsvarsordfører Jørgen Poulsen

For år tilbage, var jeg med til at starte Røde Kors kampagne mod de skrækkelige - ja perverse - våben, som klyngebomber er.

I dag er jeg derfor dybt skuffet over den inkonsekvente holdning, som et flertal i Folketinget har draget af en analyse, der sort på hvidt fastslår, at disse våben er totalt upålidelige og påfører civilbefolkningen helt uacceptable lidelser.

Det falder jo på sin egen urimelighed, at man ønsker at beholde et våben som i praksis har vist sig at dræbe langt flere civile end soldater. Ja et våben som rammer i flæng og dræber flere børn end soldater.

Jeg har selv set virkningerne af dette våben. For godt et års tid siden var jeg i Libanon. Her mødte jeg børnene med de bortsprængte lemmer - talte med bønderne, der ikke turde dyrke deres marker eller plukke appelsiner eller oliven, fordi der stadig hang ueksploderede bomblets i træerne.

På mange måder er de tusinder af ueksploderede små-bomber værre end ikke eksploderede landminer. Minerydderne hader dem. De er så upålidelige, siger de, at de går af, bare man ser på dem. Landminer kan man dog til en vis grad håndtere.

Folketinget har modtaget en analyse af klyngebombers effekt. En meget hæderlig analyse. En analyse som siger: " ja, det kan dokumenteres, at de er upålidelige og medfører helt uacceptable humanitære problemer for civilbefolkningen". Og så når et flertal i Folketinget kun frem til den konklusion, at Danmark skal skaffe sig af med halvdelen af vores beholdning. Halvdelen! I Folketingssalen i går følte jeg mig virkelig som tilskuer til en kræmmerhandel på Hjallerup marked! Det, som V, C, S, RV og DF siger, er jo i virkeligheden: "jo vi anerkender, at klyngevåben er noget skidt - og nu vil vi kun gøre halv skade".

Jeg har efterlyst en klar tilkendegivelse fra regeringen og Folketinget om, at vi tager afstand fra disse våben og ikke vil bruge dem hverken ude eller hjemme. At vi vil lade dem erstatte af alternative våbentyper og i øvrigt kæmpe for et internationalt forbud.

Med det som Folketingets flertal i går har besluttet, melder Danmark sig - på samme måde som vi i sin tid gjorde mod landminerne - på den side, der ønsker at forlænge brugen af disse våben i årtier. Det kan vi ikke være bekendt. Krigens børn betaler prisen.

Bedste hilsener

Jørgen Poulsen

Stoffer fra kremen du smører på huden din, finner forskerne igjen i fisk i Oslofjorden og polarmåke på Bjørnøya. Sånt gjør miljømyndighetene bekymret, men produsenter som bruker stoffene velger foreløpig å overse advarslene.

Grønnhverdag, november 2007

Se Grønn hverdags Test av bodylotion, 2007

Les også Solkrem kan gi misdannelser hos NRK.no

1. Mot svetteringer under ermene kan du prøve følgende kjerringråd: Kok en potet, skrell den og del den i to. Legg en halvdel på hver misfarging og la det ligge slik en times tid. Vask deretter plagget som vanlig.

2. Eddik eller sitronsaft på en bomullsdott tar bort de fleste deodorantflekker. Klær med «inngrodd svettelukt» kan bløtes i varmt eddikvann.

3. Lukter bruktpelsen våt bikkje? Putt den i en søppelpose, klem ut luften og putt den i fryseren (minus 5-11 grader) i en uke, så dreper du både lukt og eventuelle småkryp. Støvsug kåpen grundig etterpå.

6. Frysertrikset kan også hjelpe på misfarging og flekker. Kulden kan nemlig ta knekken på bindemidlene i de vanskelige flekkene. Vask som normalt etterpå.

7. Du bør være forsiktig med kjemisk rens av eldre bruktklær. Rens sliter faktisk mer på klær enn vask. 

8. Mange klær merket «P» for rens tåler forsiktig bløtlegging i lunkent vann. Underdosér med skånsomt vaskemiddel, f.eks. Milo. Men prøv først med en flik av en lite synlig del av plagget. Hvis det aldri er blitt vasket, kan de mørke fargene smitte av på de lyse. Gjør de det, er lite som kan gjøres – selv på renseri.

9. Er plagget mer en museumsgjenstand enn et bruktplagg kan det godt hende det ikke tåler verken bløtlegging eller rens. Snakk med fagfolk, for eksempel en skredder/kjole- og draktsyer eller et velrennomert renseri.

10. Du kan ikke levere en kjole dekket med nagler, paljetter, strass eller applikasjoner til rens, fordi pynten kan falle av. Vurder om du gidder å sprette pynten av og sy den på igjen etterpå.

Takk til Martine Loftesnes ved Fretex Markveien i Oslo for gode råd og tips.

Forleng levetiden på dine vintage og bruktklær. Les USMINKET sine 5 tips til smart oppbevaring av gamle second-hand funn.

1. Oppbevar klærne i bomullsposer, ikke plast. Alt som er vakkert trenger oksygen, klær intet unntak. Plast fører til misfarging, og tekstilene blir skjøre og sprø.

http://www.nu.no/oss/arrangement/spatak/

http://www.nu.no/kalender/theneverendingstory/

http://www.nu.no/kalender/sommerleir/

Pakken fra Natur & Ungdom inneholder denne gang plakater og flygeblad om sommerens arrangement. Spennende =D Meld dere på nå!

Forresten.. Er det noen som har lyst å være med The never ending story 30 mai til 1 juni....? Cammus(A)

P.S. Blogg om frosk kommer snart!

Og når Dagbladet, Adresseavisen med flere forutsetter at vi som bankkunder bare er interessert i én eneste ting: nemlig å redusere våre gebyrer mest mulig, så bommer de iallfall totalt på meg. Da jeg hadde konto i Fokus Bank kunne jeg nok irritere meg over at bankens overskudd gikk til skyhøye lønninger for feite direktører. Men overskuddet og forvaltningskapitalen i Cultura Sparebank brukes til å finansiere tiltak innen den brede alternativbevegelsen.

I forhold til mitt totale forbruk i løpet av året er det ikke mange kronene som blir liggende igjen i banken. Når jeg drar visakortet fra Cultura blir jeg belastet noen kroner som gjør det mulig å drive en bank som låner ut penger til den økologiske bakerikjeden Godt brød, Svartlamoens egen restaurant Ramp, Hurdal Økolandsby, steinerskoler og mange andre gode tiltak. Cultura Sparebank har sprunget ut av den antroposofiske bevegelsen, men har slett ikke noen sekterisk profil.

Heia Cultura! Jeg håper der beregner dere store nok gebyrer til at driften er sikret i lang tid framover. Jeg betaler dem med glede.,

"The sewage discharge is contaminating Gaza seawater and posing health risks for bathers and consumers of seafood. The sewage flows northward to Israeli coasts, including near the Ashkelon desalination plant. Urgent studies are needed to examine the extent of the impact," the report reads.

Mere på The Jerusalem Post

Spildevandet strømmer mod israelsk farvand. Er det hamaSS's ny hemmelige våben mod Israel? Og at FN anklager israelerne er jo ikke nogen overraskelse. Fatter FN ikke, at palæstinenserne ikke kan banke et søm i en hundelort uden at ødelægge begge dele?

Hvor var det jeg så en artikel fornylig, der omtalte islams store omsorg for moder jord og miljøet?

"The Palestinians have been pumping partially treated or untreated sewage water into the sea for years, and not just since the beginning of this year.

Onsdag d. 30. April var jeg til 25 års jubilæum for ledighedsstenen. Et lille muntert indslag i debatten om menneskeværd, frihed og bæredygtighed, såmænd. Arrangementet er vestjysk lune, hvor rammen er ”Foreningen til glæde ved at kornet” gror, tilsat en portion Københavnsk alvor ved tidligere chefredaktør v. Information, Ejvind Larsen. Hvis budskab ” Vores virketrang er så udpræget, at kloden er ved at briste under det”, gik rent ind hos publikum. Omkring mig så jeg mange flittige mennesker, for ikke at sige, at det at rejse en sten, vel ikke ligefrem er udtryk for dovenskab. Så budskabet er vel også, mere tid til fordybelse i hvad der reelt er væsentligt for vores menneskeværd. Samme aften var der et indslag i DRs kl 21 tv. avis, som meget godt belyser begivenheden.

Indslaget kan anbefales og ses via nettet.

Vestvolden var oprindelige en del af Københavns befæstning, opført 1888-92 som et langt voldanlæg vest for København, og var i følge Wikipedia i sin tid et imponerende bygningsværk, med voldgrave, skanser, magasiner og underjordiske gange.

Men den teknologiske udvikling under 1. verdenskrig bevirkede, at Vestvolden mistede sin militære betydning, og blev derfor nedlagt i 1920 og er nu et rekreativt område, hvoraf Utterslev Mose er en del af dette område på ca. 3 x 1 km med et afvekslende område af søer og holme med et rigt fugleliv.

Utterslev Mose var tidligere meget forurenet, men et renseanlæg har bragt rent vand til mosen.

På nær det første foto i denne lille serie, er alle foto sent til mig af Fotograf, Orla Hermansen ©, som jeg takker fordi jeg har måtte benytte her på bloggen - de er i øvrigt alle taget hhv. den 2. & 4. maj 2008.

Så, mangler du og din familie et sted til søndagsudflugten er Utterslev Mose bestemt et område, som det er værd at gå ned til, med en rigtig god madkurv og en flaske vin under armen. De mange fotos fik i hvert fald mig til igen at tage cyklen frem og få mig en hygge dag sammen med kæresten.

NB: Husk dog, at bringe dit affald med dig hjem og smid det i din egen skraldebøtte. 

Jeg har virkelig svært ved at accepterer når den borgerlige regering konstant ligger hindringer i vejen for, der kan indføres et betalingssystem, som kan flytte privatbilismen over i den kollektive trafik. Socialdemokratiet med overborgmester Ritt Bjerregaard har længe argumenteret for en betalingsring, og de økonomiske vismænd bifaldt i 2006 også denne tanke.

I efteråret var jeg en tur i Stockholm, i foråret i Oslo og kunne ved selvsyn se, hvilken effektiv effekt en betalingsring har på trafikken i disse to hovedstæder. I Stockholm har betalingsringen på bare et halvt år betydet, at trafikken er faldet med 15 procent. Og det samme er sket i alle de byer, hvor systemet er indført bl.a. i: Bergen, Trondheim, Rom, New York eller London. For sidst nævnte by er trafikken ind i byen faldet med 18 procent og med hele 30 procent i selve London.

Udbygning af den kollektive trafik

Naturligvis kan indførelsen af en betalingsring ikke stå alene. Der skal massive investeringer til i relation til at forbedre den kollektive trafik. Og det skal ske ved takstnedsættelser, indsættelse af flere miljøvenlige busser lig dem der i dag køre på linie 5A, og så naturligvis en udbygning af den københavnske Metro (iøvrigt valgt til verdens bedste) så de mennesker, der pendler til/fra hovedstaden kan parkere deres biler i omegns kommunerne, for der at skifte til den kollektive trafik.

At det ud over politisk vilje også kræver kolossale investeringer og en fornuftig langsigtet planlægning siger sig selv.

Men når det er anslået at folk årligt spilder, hvad der svare til 15.000 fuldtidsstillinger, hvilket opregnet til penge er det samme som 5,6 milliarder kroner, så er det vel bare at komme i gang, og få truffet de fornødne politiske beslutninger. Udover en kolossal samfundsøkonomisk besparelse ,vil en betalingsring også være til gavn for miljøet i form af en nedsættelse af CO2 udslippet og partikelforureningen i hovedstaden, der årligt giver et utalt af københavnere luftvejsinfektioner.

Befolkningen er begejstret for indførelse af en betalingsring

Hvis modstanden hos det borgerlige VKO-flertal mod indførelse af en betalingsring skyldes en frygt for vælgernes dom, så gør de ifølge ugebrevet A4 vært uden regning. I en undersøgelse stillet til 1.426 vælgere mellem 18 og 70 år, i juni 2007 svarede de på spørgsmålet: »Det er en god idé at indføre en betalingsring rundt om København, der betyder, at bilisterne skal betale en særlig afgift for at køre ind og ud ad hovedstadens centrum.« 

Andelen af Ja-sigere i procent:

Enhl: 90 % - SF: 82 % - S: 76 %

Radikale: 80 % - Ny Alliance: 72 %

V: 67 % - K: 61 % - DF: 63 %  

Undersøgelsen viste også at der samlet set, er opbakning fra hele 71 % af befolkningen.

Trods modstanden fra landspolitikerne giver de københavnske fortalere ikke op. I april vedtog Borgerrepræsentationen, at kommunen i samarbejde med 15 andre kommuner i nærheden vil bruge 10 millioner kroner på at få undersøgt mulighederne for at indføre trængselsafgifter inden år 2010. Socialdemokraten Anne Vang siger til ugebrevet A4 bl.a.: »Det er et spørgsmål om tid, før landspolitikerne ændrer holdning. Hverken de eller vi i Borgerrepræsentationen kan være bekendt, at folk bruger 120.000 timer hver dag på at holde i kø i København.«

Foto: THOMAS BORBERG

Så med disse kolde fakta på bordet kan jeg ganske enkelt ikke forstå, hvorfor VOK-flertallet bliver ved med at fastholde deres modstand mod indførelse af bompenge, hvilket i følge Politikken desværre ser udtil at have lange udsigter. Det er simpelthen ikke sund fornuft.

Det er godt nok sjovt med Århus. Vi har haft så mange sjove rådmænd herovre. I øjeblikket har vi ham Peter Thyssen, der vil samle alt weekendens affald på Rådhuspladsen - Unter den Linden (gade i det gamle Østberlin med regeringskvarteret). Det er fordi han mener vi skal være stolte af at bo i en by, som udpeges som den mest beskidte i Norden - unge og midaldrende - 68-eren og dens yngel i 1. og 2. æder uafladeligt noget færdigt, indkøbt på gaden og smider affaldet overalt, som de vil og lyster. Kragerne bidrager også lidt, fordi det aldrig er gået op for århusianerens magthavere, at der findes en krage/mågesikret nem affaldsspand i f.eks. England, der forlængst kunne være kopieret her. Her indkøbes den slags hos 'vennernn'.

Thyssen har nu meldt ud, at han vil afgiftsbelægge de forretninger, der gør brug af emballagen, der bliver til affald.

Dette er ét eksempel på intelligentiaen.

Så ved vi ikke, om vi alle får en mobilpipeline til øllet, nå, nej, produktionen heraf flytter væk fra den dyre by; det bliver dyrt. Det bliver ekstra dyrt med Thyssens affaldshappening, sikkert afsluttede med skattefinansieret festfyrværkeri og mere affald blandt 'vennernn'. Fyrværkeri er blevet en standende besættelse hos århusbonden, men skatteborgerne betaler gladeligt, og det er skide ligemeget med dyrevelfærden i naturen, altså, for det er en meget rød by med Foslaw. I øvrigt byen med planetens højeste niveau for den skattefinansierede velfærd og samtidig planetens laveste niveau for brugerbetaling. Det var også derfor Århus-pædagogerne forlangte noget mere for nogle få år siden. Århus er meget provinsiel, alle kender hinanden lidt, også dig, hvis du og din familie har boet i byen i nogle generationer. Ellers er du ukendt og ikke til noget. Det bedste de ved er indvandring fra Afrika og Mellemøsten, hvis de holder sig ude i Gellerup Ghettoen. Indvandringen gavner beskæftigelsen, og mutter sku' gerne bidrage lidt osse, indtil århusianeren har lagt sig til ro med ølvommen efter aftenens kreiler-rundtur med påhængsvognen.

Samme fine herre Thyssen påførte os lige et tilgodehavende via varmeleveringen på godt kr. 4000 pr. husstand, som han ikke mente vi kunne få tilbage, fordi det var for besværligt at finde frem til, hvem der skulle tilbagebetales hvilket beløb. Han mente de kunne sende pengene tilbage til den husstand, der eventuelt bebor adressen, efter den rette måske var flyttet; de dødes arvinger skulle intet have. Nu forsvinder det meste af tilgodehavenet i administration, selvom en sådan tilbagebetaling sagtens kunne håndteres i Ebeltoft - der trods alt beboes af molboerne. Rådmand Peter Thyssen havde i den forbindelse uoverstigeligt svært ved at referere, hvad Energistyrelsen havde meldt om løsningen på dette simple problem. Thyssen hævdede simpelthen, at styrelsen havde meldt det modsatte af, hvad den havde meldt. Vi er også i Århus beriget med el-afregnings-selskabet Nrgi. Det kræver også for meget op i el-afgift. Når det f.eks. er kr. 800 for meget på årsbasis, mener selskabet, at det kan forlange, at forbrugerne med tilgodehavenet kan henvises til at handle i selskabets el-butik på Rådhuspladsen for kr. 300 af beløbet, som de reelt har hugget fra forbrugeren.

Den bedste var nu dengang de i Århus ville til at bygge et tårn oppe på Bjerget (Christiansbjerg, som reelt er en bakke op fra å-dalen) - hvor Universiteten ligger. Tårnet skulle efter initiativtagernes mening være så højt, at det kunne ses i Hamburg, af hensyn til turismen. Debatten gik mest på, at det ikke måtte være højere end Domkirketårnet nede i byen eller højere end Bogtårnet på Statsbiblioteket i tilknytning til universiteten -og det ret besværligt for de to tårne har ikke på grunden samme højde over havets overflade. Vi forsøgte med en forsigtig melding om, at p.g.a Jordens runding ville et tårn i Århus aldrig kunne ses i Hamburg, men fik kun nogle anerkendende bemærkninger fra et par naturvidenskabsmænd.

Det var galt fra starten af, i slutningen af trediverne. Netop da de fik universiteten - "På Tavebondens ager ved Birkende By". De måtte hente en mængde professorer ovre østfra. Disse isolerede sig på bjerget og kom aldrig i kontakt med byens borgere i øvrigt, da de opdage, "hvor selvtilstrækkelige, sprogligt civiliserede, hvor ufatteligt kloge og ikke mindst selvbevidste århusianerne var". Siden hen fik århusianeren tv-udsendelsen 'Spørg Århus', og den blev sendt landsdækkende direkte fra den statsdrevne ovre på Djævleøen. Denne udsendelse førte til, at århusianerne gik direkte og voldsomt i selvsving - lidt somThor Pedersen med statsgælden, der momentant blev pist væk for ham - og derefter var de sikre på de kunne gå på vandet. Selvom det nogle år siden, så kan selvfølelse med tilhørende attituder nemt indøves bevidst fra baby-stadiet. Det er ikke tilfældigt, at Århus også har pædagog-seminarium.

Uvidenhedens arrogance stortrives frodigt her.

"Hjieeem til Aaaarhus"

Derfor må alle fremskridt vi opnår tilskrives de ufornuftige der svømmer mod strømmen og fx. påstår at vi har behov for massive reformer i det danske samfund hvis vi skal gå en positiv fremtid i møde.

Vi skal reformere skatte systemet til et simpelt foretagende enhver med indkomst kan forstå: Flad skat, fast bundfradrag - og så er den ikke længere....

Vi skal reformere sundhedsvæsnet så fokus er på forebyggelse istedet for symptombehandling, vi må tage bladet fra munden og kræve at vi alle tager et ansvar for vores eget helbred. Vores læger skal skrive recepter ud på motion og sund mad - og kan vi ikke finde ud at tage det ansvar, så må vi selv betale regningen.
Ændret fokus og meget mere fleksibilitet vil virkelig batte mht at få ressourcer derhen hvor behovet er.

Vi skal reformere dagpleje, børnehaver, folkeskole og højere uddannelser så vores "unger"  får kompetent undervisning der ruster dem til fremtiden, med undervisningmetoder der er up 2 date og med fokus på fx miljø, genbrug, vedvarende energi, IT og højtekologi mm.

Vi skal reformere ældreplejen med respekt og ansvar - selvstændighed til dem der kan og ønsker det, pleje og omsorg til dem der ikke kan selv.

Vi skal reformere arbejdsmarkedet med fuld fleksibilitet - det kunne være at det "grå guld" så ville spytte i med 10 timer om ugen og lære nogle unge føl op.

Vi skal helt enkelt reformere efter devisen "Klare retningslinier og tillidsfuld respekt"

Det er en fantastisk gave for enhver at få et ansvar og vide andre har tillid til én - deri ligger en "gratis" turbolader til de menneskelige maskiner der trækker vores samfunds maskineri.

Eftersom der blev brændt ca. 100 biler af i forbindelse med Nørrebrourolighederne, kan man konkludere, at den yderste økologiinsisterende venstrefløj er aldeles hyklerisk. Et gratis hus fra det samfund, som man ønsker at omstyrte er vigtigere end hensynet til klodens kommende generationer...

Jeg er dog ikke helt glad for The Independents overskrift, "Hvorfor økologiske fødevarer er en luksus, som verden ikke har råd til". Det er ikke "verden", der køber fødevarer, det er mennesker. Og forudsat, at disse mennesker har tjent deres penge på ærlig vis, er det helt op til dem selv at afgøre, hvad de har råd til. Hvis man er på udkig efter syndere i forbindelse med fødevarekrisen, bør man snarere rette blikket mod europæiske og amerikanske regeringers bioethanol-programmer, EU's modstand mod GMO-mad samt tredje-verdenslandes selvdestruktive handelspolitik.