Hmm, jo! jeg har en dårlig dag i dag. Definitivt. Ikke noe vits i å lyve! Jeg har en skikkelig ræva dag og jeg vet knapt nok hvor jeg skal gjemme meg. Slik har det nå i grunn vært hele uka, men i dag som det er søndag har det toppet seg. Alt fra å ha blitt matforgiftet på Lunsjbaren til å ha vondt i hodet av alle tankene som spinner der oppe. Ikke spør meg hva jeg tenker, for det vet jeg ikke, men jeg tenker! mye!

Jeg er svimmel og kvalm og prøver så godt jeg kan å sitte oppreist. Det er faktisk litt tungt akkurat nå. Helst så ville jeg lagt under dyna og gråte så høyt og lenge at jeg tilslutt endte opp med å bli dehydrert og stemmeløs, men som man vet kan jeg ikke bare drukne hverdagen på den måten. Jeg kan ikke kaste fra meg masken jeg bærer, for det er ingen som har noe med å gjøre hva som skjuler seg bak den, men jeg skal ærlig innrømme at jeg er drittlei av å bære den hele tiden..! Hvorfor skal det egentlig være sånn at man må bære masker hele jævla tiden? Hvorfor kan vi ikke si ting som det er og vise verden hvordan vi føler oss? Hvorfor er det en synd å vise følelser...? Er det virkelig en så stor svakhet å vise sine menneskelige sider?

Jeg ser at andre mennesker rundt meg sliter også. De har det tøft og jeg føler meg dårlig som ikke klarer å være der for de.. Men på samme måte føler jeg at jeg ikke burde trenge å være hobbypsykolog hele jævla tiden! Er det mitt livsmål å rydde opp i alle andres hverdag? Fulgte det med i bruksanvisningen min at jeg skulle være den snille, stille jenta som alltid stilte opp og som alltid ville lytte? Jeg har ikke vondt av å være der, men innimellom trenger jeg å fokusere på meg! JEG TRENGER MEG SELV JEG OGSÅ..!! Jeg er drittlei av å gi og gi og gi og gi, men få veldig lite tilbake. Jeg er drittlei av å prøve å se positivt på ting, men bare bli slått i bakken av negativiteten motparten kommer med.. Jeg er DRITTLEI av å prøve å si sannheten, men bli spyttet i ansiktet for de vil ikke høre. Og jeg er SÅ DRITTLEI av å prøve å se ting fra mitt perspektiv, prøve å si MIN mening, men bare bli angrepet fordi personer er dumme nok til å ta på seg skylapper! Når personer ikke vil se, nekter jeg å prøve etter at det har gått en stund. Så enkelt er det bare!

Jeg tar meg en ferie jeg også nå. Jeg skal reparere meg selv igjen! Nødstilfeller tas selvfølgelig, det sier seg selv.. :) Det skal bli digg å slippe å tenke på alle andre sine ting når jeg egentlig drukner i egne problemer....

- Jack and Janet are lost in each other. What about the kids?

- Is Luke losing Noah? Is he enlisting? Will he keep his sexuality a secret while serving? Luke reminds Noah that he needs to show his true colors.

- Margo finds out that Emily has slept with her son. A very angry Margo approaches Emily with a gun.

- Carly has something to say to Holden this week.

- Will Meg make it through her wedding with Paul?

I'm going to try to post more pictures of our adventures in photography as well as my year long table project!  Sorry it has been so long!

Megs

1.  
   1.  

      Når eg sit der og speler er det alltid artig å høyre på folk som snakkar. Dei pratar om mykje rart, om bøkene dei skriv på, landa dei har besøkt, hotellet, musikken, Sunnmøre og meg. Ja, riktig dei snakkar om meg, medan eg er på så liten avstand at eg lett kan høyre kva dei seier. Ein skulle nesten tru at eg var ein del av interiøret eller noko. I dag var det nokon som diskuterte kor gamal eg kunne vere. “Eg trur ikkje at han er over tredve i alle fall,” var det nokon som sa. Eg måtte ta meg hardt saman for å ikkje sprute ut i latter. Eg trur dei bestemde seg for at eg var 22. Jajaja, berre fem år ifrå.

På kvelden gjekk eg ein lang og fin kveldstur til Lygnstøylsvatnet som er ganske langt opp i dalen her og såg nokre steinar nedi ein dam. Det er jo ikkje kvar dag ein ser det. Neida, det var spanande, det, interessant og fascinerande og litt skremmande. Eg snakkar altså om raset som gjekk og demde opp ein dam som kom over ei sæter. Ein kan sjå grunnmurane og andre murar der også. Då eg kom ned hadde eg ein lang samtale med Torgeir på msn som stort sett handla om mat.



Ikkje så lett å sjå på biletet, menmen.

 

7, No har eg forsyne meg vore her ei veke alt. Jaja. Er ikkje lei enda.I dag har eg vore stuepike sånn på ordentleg. Eg lærte ein del triks for å få dyner og sengeklede til å sjå fine ut, noko eg ser fram til å få bruk for i framtida. Eg klarer no å få ei dyne inn i eit dynetrekk på svært kort tid, ved hjelp av eit hemmeleg og magisk triks som berre dei som jobbar på hotell veit om. Marius sa at eg var ein jævel på sengekle, og det er jo ikkje så dumt?

8,

Då eg var liten ville eg ha mitt eige hotell. Det skulle ligge rett under skogen i Koppen, ha ti etasjer med hundre rom kvar, slik at det vart tusen rom. Eg har blitt noko mindre ambisiøs med åra, og no nøyer eg meg med å spele piano på eit hotell med skarve tre etasjer. Eg synest i grunnen at det er nok. Det anar meg at caféen eg skulle byggje i Velsvika og kiosken eg ville ha på høgereset heller ikkje blir noko av.

I dag vaska eg opp her for første gong. Det var ikkje så vanskeleg. Trikset er å vite forskjellen på raudvinsglas og kvitvinsglas. Eg veit til og med korleis ein renser vaskemaskina. Lettlett.

9, Idag har eg ikkje anna å tilføye enn at Camilla og mora og ein heil del andre eplekaketuristar kom på besøk. Det var veldig triveleg. Stein Helge dukka også opp.

10, Eg har vore her i ti dagar alt, som forventa har tida gått fort. Og eg har lært MYKJE. Og det er ein fin ting. Det er også bra å bli ordentleg kjendt med ein dal og ein fjord eg tidlegare ikkje hadde eit spesielt forhold til meg. Det har vore mykje utenlandske turistar her som har prata til meg i dag. Medan eg vatna blomane i hagen kom ei gamal dame forbi og sa “your garden is very beautiful”. Då vart eg stolt merka eg. Min hage. Hehe. Elles har det vore nokre bestillingar type “may I have a gin and tonic in the garden?, samt ein japanar som prøvde å forklare meg at han trengde ei ekstra seng. Det var plent umogleg å skjønne kva han sa, då japanarar snakkar med ein veldig merkeleg uttale når dei snakkar engelsk. “Estabitt”, sa han.

Dette er ein kokk. Han kallar meg berre "pianomannen". "Pianomannen e du hugrig?" (svensk)

[audio=http://www.fileden.com/files/2008/4/24/1881090/Peter%20n%20Meg.mp3]

Wednesday Show Audio of Intercom w/Ritchie

[audio=http://www.fileden.com/files/2008/4/24/1881090/ritchie%20intercom.mp3]

Sånn! Så har dere noe å se på ;P Haha

Når folk spør meg kva eg har å seie til godt blir hjerna mi nullstilt, det blir heilt kvitt. Eg får eit “jernteppe”. Dette omgrepet har ofte blitt feilaktig kalt “hjerneteppe,” som då er eit forståeleg bilete for å forklare korleis ein berre mistar tråden, får blackout osv, som om det er eit teppe som legg seg rundt hjerna og hindrar den i å fungere, men det blir jo feil. Eit jernteppe, mine damer og herrer, er eit teppe eller eit slags skjold av jernplater eller bølgeblikk som vert brukt som brannvegg. Noko det også kunne brukast til var å skilje publikum og scene i tilfelle brann i teatersalane, ved å senke det ned framfor scena. Slik kunne ein spare mange menneskeliv dersom det tok fyr på scena (slike vart påbudt i heile Europa etter den ei tragisk ulukke i Wien i 1881 (opplysningen, hahahah) då mellom 450 og 900 menneske døydde i ein teaterbrann.). Dette jernteppet laga altså eit skilje mellom publikum og scene, på same måte er det eit slags skilje, eit brot, mellom informsjonen ein har inne i hovudet sitt, og evna til formidle dette. Oppsummering: ikkje sei “hjerneteppe”.

Noko anna som ofte skjer er at folk spør “kor det går?”. Då svarer ein ganske enkelt “bra”, og ferdig med det. Mykje fordi det er det som er vanleg, mykje fordi det vert forventa, mykje fordi ein ikkje vil fortelje om sitt innerste kjenseliv til gud og kvarmann. Det er ikkje hjå mange dette spørsmålet har fleire enn eitt alternativ.

Det er vanskelig å like ytterpunktene. De fleste er vel i midten nånstans?

Selv om jeg i begynnelsen kanskje ikke liker folk som for eksempel har så mye mer musikk og "peiling" enn det jeg har, så er det vel kanskje dem jeg liker best senere alikavæl. For tenk så mye jeg kan lære. Så kanskje er det mer positivt i lengden å føle meg uvitende, enn å føle meg smart. Men det er jo også så deilig å kunne vite noe andre ikke vet...

Visse personer har virkelig ingen common sense heller. Alt må inn med teskje. Å resonnere seg fram til noe logisk opplagt er utelukket. Hvordan kommer de seg fremover her i verden?

Folk er rare.

Og det er så mye jeg aldri får sagt. Til folk. Ting som jeg kommer på, ting som jeg skal til å si, men så skjer det noe. Eller noen sier noe annet. Og jeg glemmer det jeg skulle si. Eller det passer seg ikke å si det lenger. Eller jeg kommer på det for sent. Det er litt synd, men ofte er det sikkert like greit også.

Folk sier jo så mye dumt noen ganger...

Selv etter så mange år frem og tilbake, så klarer jeg ikke kontrollere matinntaket mitt! Jeg klarer ikke la være å spise når jeg vet at jeg ikke burde gjøre det. Jeg klarer ikke gå flere dager uten mat, slik jeg gjorde før! Jeg klarer ikke legge fra meg den dårlige samvittigheten jeg får etter å ha spist et måltid og jeg klarer ikke å få meg selv til å kaste det opp, selvom jeg vil aldri så mye!

Jeg har dekket for speilet på rommet mitt igjen. Jeg orker ikke se meg selv.. Jeg klarer det ikke. Se alle feilene på kroppen min, se de breie hoftene mine og den fæle magen! Overarmene som kunne slått ihjel en gjeng med kuer og fingrene mine som er like store som ostepølser! Jeg hater meg selv! Jeg hater kroppen jeg er fanget i og jeg hater å måtte se meg selv i speilet på badet hver eneste dag! Jeg vil ikke gå ut døra, jeg vil ikke ha på meg klær som ikke er store nok til å skjule det jeg hater mest og jeg vil ikke være en svak person som viser det!

Det er et evig helvete! Jeg vil bare løpe ut og hyle til halsen sprekker!! Jeg vil kaste opp og spy ut alle sorger og all samvittighet! Jeg vil rømme fra den kroppen her og bli en annen. En som føler seg komfortabel med seg selv og som oser selvtillit! En som kan gå ut døra uten å føle at alle dømmer deg for at du veier for mye. Jeg vil bli en som kan ligge ved siden av kjærsten sin uten å bli kvalm når han tar på meg og ikke føle en iskald frykt for at han skal synes at jeg er for tjukk!

Jeg skulle ønske jeg hadde kontrollen igjen! Jeg skulle ønske at jeg kunne gå såpass lenge uten mat at jeg besvimer igjen! Jeg skulle ønske at jeg så vekta raste nedover og at jeg igjen kunne få tilbake den gode følelsen det ga meg innvendig! Jeg skulle ønske at jeg fikk tilbake den gamle kroppen min som ble totalt forandret på under 4 mnd! Jeg skulle ønske at jeg klarte å vise frem kroppen min igjen og at jeg kunne slippe unna den ekstra bilringen jeg får når jeg sitter! Jeg skulle ønske at jeg ikke var en såpass svak person som jeg er og jeg skulle virkelig ønske at det ikke fantes noe som het mat!

Kva skal vi seie om "sult"? Eg las den ikkje berre for å kunne skryte av å ha lese den (ikkje at det var så vanskeleg, berre 140 sider) eg las den fordi den verka interessant, noko den også var. Det var rett og slett litt gøy. Eg koste meg verkeleg med Hamsun, han er ein vittig mann. Ein nazismesympatikar, men likevel ein vittig mann. Boka vert omtala som ein av verdas første moderne romanar, og det er jo litt kult.

Sidan dette gav meirsmak har eg bestemt meg for å lese meir Hamsun, jammen flaks at då eg kjøpte Sult følgde tre andre romanar med + tre secret bonus tracks (eller noveller). Det var ein sånn pocketutgåve med dei viktigaste ungdomsverka hans til berre 99 kroner. Kjekt dette.

Så: i sommar skal eg lese meg opp på Hamsun (eg kjem ikkje til å skrive særemne om han om du lurte). Kanskje skal eg gjere dette kvar sommar, rett og slett lese mykje av forfattar som har vore viktig for verdslitteraturen? Dette blir bra merkar eg.

Ein liten detalj frå rommet mitt, eit lite, men ganske fint og sennepsgult rom, null himmelseng da, det er det ikkje plass til.

For dei som lurte så er eg her for å spele piano. Mellom 19.00 og 23.30 speler eg piano på eit av Noregs mest unike hotell. Slådendu! Jadda, eg er høgt oppe no merkar eg (må slutte snart med det). I same tidsperiode skal eg sørge for at det er ved og fyr på peisen og på kaminen, plukke saman brukte vinglas og drikke vatn. Eg har forresten ansvaret for hagen! Og tenning av lykter i hagen om kvelden. Ser eg ein vissen knopp, kan du vere sikkert på at eg klipper han tvert av! Då eg skulle legge på ved i peisen slo det litt inn, slik at det kom ein del røyk ut i stova. Det var ingen bra ting. No lukter det røyk av finekledene mine.

Eg er litt trøtt etter å ha spelt piano. Mykje piano. Men førsteinntrykket var då særs godt likevel. Eg har funne ut at dei andre som jobbar her er veldig vennlege. Eg har funne ut at middelaldrande vestkantfruer som plystrar melodien medan eg speler er svært irriterande.

Flygelet er eit kapittel for seg sjølv. Det er ganske gamalt, og passer difor godt inn hjå alt det andre her. Etter omgivnaden har eg skjønt at eg ikkje kan spele kva som helst på det, for at det skal høyrest unaturleg ut. Noko anna som hindrar meg i å spele til dømes Rachmaninoff, er den store mengda med nips og dilldall som står på pianoet. Det er blomsterpotter med blomar, små portrett av ymse kongelege folk, ein høg lysestake, ein del små statuar og dukar. Desse byrjar straks å klirre når eg speler for hardt.

1. Eg har blitt betydeleg meir kjend med flygelet her, så no er det mykje kjekkare å spele på det. Det er ikkje det lettaste pianoet å spele på, ein h driv og heng seg litt opp, og somme av tangentane let vere å lage lyd dersom eg speler for svakt. Det er ein del folk her som klappar mellom kvart stykke og det er litt irriterande, men først og fremst veldig søtt. Ein mann spurde meg om eg levde av musikken, og trudde at eg var betydeleg eldre enn det eg var. Det var vittig. Elles så fekk eg tips i dag! Det har eg aldri fått før. Plutseleg hadde nokon lagt ein hundrelapp på flygelet. Takker og bukker, som han seier, broren.

3, I dag vart ei diger brownieskake med mintsmak (!) øydelagt, slik at vi som jobba der kunne ete den. Hurra!

Dette har vore den dagen eg har arbeidd mest hittil. Ein del raking og pirking i hagen, og så har eg hjelpt til med ymse kjøkengreier. I dag var det inga klapping under taflinga, dette mykje fordi turistforeining-gruppa har reist sin veg. I laupet har eg fått mykje meir oversikt føler eg, og eg har lært mykje om mange små detaljar. Det er desse detaljane som gjer at hotellet har så høg standard. Er det til dømes ein vissen knopp i ei blomsterpotte, ei gardin som heng skjeivt eller ei lyspære som har gått er det heilt krise. Rett og slett. Det er litt merkeleg å gå rundt og fokusere på slikt heile tida, litt annleis enn heime for å seie det slik, og det gir meirsmak, eg tek kanskje munnen for full no, men; eg kunne godt tenke meg å ha eit ryddig hus når eg vert vaksen.

4, Her på Øye har dei eit spøkelse. Eit gjenferd som heiter Linda. Historia om henne kort oppsummert: ulukkeleg kjærleik -> død og forderving. Eg merkar at det er litt creepy å gå opp i tredje etasje for å pusse tennene (toalettet mitt er i ei anna etasje enn rommet mitt), for då må eg gå forbi rommet hennar, og så er det ganske mørk og sånn i gangen. Ein annan gong stod eg og dusja, så oppdaga eg brått at eg var omringa av kvite, flagrande tekstilar. Det var dusjforhenget. Jaja. Eg har ikkje sett eller høyrt noko som vitnar om overnaturlege ting enno, og kanskje er det like greitt.

I dag har eg elles pusla litt i hagen (koseleg ting å seie) klipt alle plenar til dømes. Og spelt piano. Det gjer eg forresten stadig vekk. I tillegg har eg kopiert nokre notar til ein kvinneleg, nederlandsk poet. Midt på dagen sykla eg til Urke (ca 5 km), det var veldig bra. Svært bra faktisk. Der kjøpte eg ein båtis som var litt merkeleg. Det var nesten ingenting sjokolade på den, jordbærsylta låg på botnen og den smakte litt av banan.

5,

I dag heiste eg opp flagget, for det er eit bryllaup som pågår i kjellaren. Takk og pris for alle Kjeldsundleirar, utan dei ville det ha blitt pinleg å heise flagget utan å få det til. Eg har slått enda litt gras. No med kantklippar mellom nokre bjørketre ved sida av parkeringsplassen. Takk og pris for at eg har vekse opp på ein stad der det er flust med gras. Difor visste eg nøyaktig korleis ein kanteklippar fungerar. Det er litt gøy å vere handyman, merkar eg, det er ikkje ofte eg får sleppe laus denne sida av meg sjølv (haha, tulla, ikkje akkurat særleg teknisk anlagt kanskje, utanom gras og flagg). Då eg var ferdig med grasklippinga oppdaga at alle kleda mine var fulle av små grasbitar. Det var litt stress. Det som var enda meir stress var at bilane var like fulle av grasbitar som det eg var. Dei tørka eg diskret vekk.

Forresten har eg lært korleis ein berer tre fat på éin gong.

Jeg fant en herlig shorts på H&M i sted. Tror kanskje jeg skal kjøpe den i morgen.

Til lørdag har Johanne bursdag. Hun blir 18, og vi skal ut. Det er ganske lenge siden jeg har drukket, så håper det går bra. Haha.

Release Date: June 18, 2008
Language: Japanese
Genre: Electropop
Artist: Female

Track List:
01. MAGIC
02. KITTENISH *
03. MAKE LOVE
04. PRISM BOY
05. HEART
06. SUPERSONIC
07. SEARCHLIGHT
08. NATALIE
09. KITTENISH
10. PRISM BOY

Download

credits: radiantfire @ z-degrees

So ever since I opened this blog, and a little bit before that, I became interested in music. Basically, I have only become VERY interested in music recently. And I dunno. I just seem to have a problem in my little head about dreaming too big and following the whole “Follow your dreams no matter they are” saying that schools and Disney Channel (and educational TV shows) like to push on us, no matter how unrealistic the dream is. Yeah, that’s me. But whatever, since I’m lacking an inspiration in just regular blogging, I’m going to write about how I would become a Japanese Pop Star. Or really, an Asian Pop Star.

The Johnny’s Way

BEFORE

So I’m sure you guys all know of Johnny’s Entertainment right? If you don’t know (which is rather surprising), they are the talent agency that basically has the hottest boy bands out right now in Japan. The boybands that constantly reach #1 on the Oricon Charts, no matter how much the material sucks.

So here’s how it would go.

First, I would become hot. You know, skinny, muscle, clear skin, nice teeth, and maybe some pale skin. I will then also take some singing lessons, and I already have the dancing part down. I shall then move to Japan and hopefully get into Johnny’s. However, by the time I ever get to Japan, I may be too old “to qualify” since most of the Johnny Juniors are mainly teenagers. But hey, you never know. I could become stinking rich and get there early. Or I might be discovered by them while on a school trip singing in one of the karaoke boxes. Although I wonder how Johnny’s actually gets their guys.

AFTER:

After I get into Johnnys, and become known as the guy who “is awesome at dancing”, I will eventually debut in a boy band. And of course, one of the best ways to become famous is to act gay. Now that shouldn’t be hard for me. I’m already gay myself, so I won’t have to even try. Besides, I’m mostly going to find my fellow band mates extremely hot anyway. I’ll be having gay thoughts about them all the time. Eventually, I shall end up kissing one of them in a public appearance, like how those 2 guys from KAT-TUN did. BAM, LOTS OF FAME.

Kanon Wakeshima’s Way

Ah Kanon Wakeshima. The one woman that actually REALLY got me interested in instruments. The woman who made me realize how cool a cello and violin really are (considering I never really exposed myself to those instruments that much) I guess you could say as soon as I saw her and her Lolita image with the cello, I fell in love. But anyway, here’s how it would go.

First, I would go back in time, and tell my younger self to force my mom to get me violin and cello lessons. As I take the lessons, I just become so good at the violin or cello, because of what is (hopefully) a “hidden” gift for me and classical instruments. I would then eventually get interested in singing, get a few vocal lessons, then move to Japan. I shall then expose myself by taking part in several orchestras and auditioning for a spot in a record label.

KOKIA’s / Stephanie’s Way

Ah KOKIA, one of the best vocalists in J-Pop right now. I really do admire her, and is one of the singers that actually got me interested in singing. I absolutely adore her to no end. It’s amazing how she has so many singing styles, ranging from just a regular singing voice, to traditional Japanese Enka, and even opera. And then there’s Stephanie, another person that really inspired me. I absolutely adore her and her amazing 5 octave voice. I wish I could do whistle notes like her. (Along with several American artists like Christina Aguilera) But then again, I’m a guy, so that’s unlikely.

But anyway, this is where I really will not care about my image at all. Screw the hot image. I’ll be average. Why not?

But instead, I’ll make sure to be taking INTENSIVE vocal lessons. Like, 3 lessons a week, from a professional. And and…I’d also take opera lessons as I get older. Yeah, that’s it. That’d be pretty awesome right there.

Ayumi Hamasaki’s Way

Now this is an interesting one. I wouldn’t show an interest of getting into the music industry at all. Yup, I wouldn’t care at all. Zippity doo. No music lessons, none of that. I would then somehow get discovered at some dance club in Tokyo by that dude from avex. Hey, if Ayumi Hamasaki can become one of the biggest stars in Japan and she never actually wanted to be one, why not?

Perfume / MEG / Yasutaka Nakata Way

Now THIS is the one I’m pretty interested in right now, mainly because of my love for their music right now. And actually, this is an easy way too. All I need to do is to somehow get discovered by Nakata. All I really need other than that is a cute energetic image, and that’s something I can do. And hey, I don’t see too many male artists with Perfume or MEG’s style.

Besides, who said you actually need vocal talents for this? MEG isn’t that great of a singer. Perfume can sing a bit, but they’re robotic as hell. Easy right?

Leah Dizon’s Way

Yup, surprising isn’t it? I mean, we all know Leah Dizon right? That model who became a singer because she wanted to. She’s like the Paris Hilton of Japan, just not as slutty, and with more talent.

Here’s how it would go. I would take a job in modeling. (If that is even possible) So of course, beforehand, I’d have to make sure that by the time I graduate high school, I’m gonna be FREAKIN HOT. I’m talking nice hair, nice skin, awesome smile, abs. Everything. (Well, almost everything) My modeling career would be very successful, and of course, I’d be modeling in Japan. Eventually, I will have enough money and publicity to actually try out singing. Hey, why not? Of course though, I’d take a few vocal lessons before, so I just won’t be that guy everyone listens to because he’s insanely hot.

BoA’s Way

Ah BoA. One of the most famous Asian pop stars and one of the most influential. And to believe she started her career at only 14 or so! Here’s how it would go.

Now, my sister plays the piano. Hopefully, there is going to be some audition from a company looking for new upcoming singers with talent. My sister would try out, and I would follow along with her. However, instead of my sister being the one to get discovered, the guys at the auditions will actually be more interested in me (somehow) and they’ll ask me to sing a song. BAM, they’d make a record deal with me while I feel sorry for my sister. Besides, I’m sure there’s enough female singers out there. MOAR GUYS.

The Hello! Project Way

So, were you guys expecting this? XD

Yes, I’m serious about this.

Slightly.

I mean hey, who ever said H!P could ONLY be girls? I mean, just because their main group is called Morning Musume which translates into Morning Girls, and all of the groups consist of girls, who said I couldn’t try out? I mean Tsunku is part of it, (hell, he produces all of them!) and he’s a guy. D:<

So why not? I’d be the very first male solo artist in H!P. I wouldn’t mind to be in a girl group either. I’d blend in perfectly! (Most of my friends are girls anyway) Just as long as I don’t have to cross dress.

T_T

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

MAOR NOW ADDED:

Utada Hikarus Way

We all know Utada right? She is one of the most famous J-pop artists of all time (aside from Ayumi and a few others), and is known for being the lady to have debuted with an album that has sold the most copies in Japans history. Yup, Japans history, and seeing as how sales are dropping, I don't see anyone breaking that record for quite a while. But how did she became so famous? Guess what?

She cheated.

Or at least, that's how I like to call it. Basically, here's how I would debut. I'd make sure to go back in time (or something) and SOMEHOW, make sure that both my parents are VERY involved in music. My mother would be a famous enka singer, and both my mom and dad would be music producers. Yup, I'd have access to everything. A studio, professional advice, EVERYTHING I NEED TO BECOME FAMOUS. And just like Utada, I'd make sure that my parents would allow to me write out lyrics to songs. They would then assist me in singing and creating my own debut single, and eventually, my own debut album, that will hopefully sell a million copies. But of course, beforehand, I will try to debut in the US but sadly fail. Hey, I have plenty of chances. I HAVE CONNECTIONS.

(Thanks to Selryam for reminding me on this too)

Now, after looking at all of these options, I’m not keen to just taking one route. I’d like to actually combine some methods

I’m more inclined to combining the Johnny’s Entertainment Way, with KOKIA’s and Kanon Wakeshima’s way. Like, I’d be part of a boygroup that can sing opera and they’re also a string quintent! Now that would be kickass right there. Oh wait, even better, combine this with Nakatas way. That'd be kickass. A string quintet combined with electronic music who can sing opera and pop. <3

(Thanks to Selryam for reminding me of this)

A boyband with a classical twist, and of course, the hotness and actual talent.

So which way would you take?

BTW, I seriously am considering some of this. Maybe not seriously, but semi-seriously. Maybe it's just a phase.

]]> http://jewelian.wordpress.com/?p=27 Sun, 22 Jun 2008 09:44:53 +0000 jewelian http://jewelian.wordpress.com/?p=27 Well, I’m glad I finally got out of the house for a weekend... it’s been ages since I’ve been out (*_*) but yeah. I had fun!!

Saturday I and Jerry went shopping at Chadstone. It was sooo busy!!! And they were building new car parks too. It was hard to find one actually; Jerry was getting quite angry LOL. I bought lots of clothes too … I guess that’s the easy thing when you have a credit card and your mother will pay you back, right? =P

Hmmm…. We went to lots of places… first place where I bought something I think was Roger David where I got some socks (boring but needed) and a headband (yay!). Then to JayJay’s where I bought two t-shirts... one says: “If I gave a shit, you’d be the first person I gave it to.” The other one is white and says “FAKE IT LIKE YOU MAKE IT” in fluro colors. Hot <3

Then we had lunch…~I ate Hungry Jacks. Well we both did. It’s soo good! Nothing like junk food lol. I love how I can eat whatever and never get fat... I guess that will bite me back one day though (T_T)

Then we went to cotton on where I bought a pair of black ugg boots. Then we went to this rando store called “Globalize” where I bought a black/white/orange tie in diamonds, and pink leggings (!!!) and finally we went to Dangerfield where I bought a pair of Ladies pants. Never done that before, I felt so embarrassed! They’re short... Really short… and they’re in grey/pink, pretty nice.

 I tried them on – I’m a size 8! Funny because my mum and sister aren’t even that small ;)

So yeah. That’s my outfit for Friday night – Kate’s 18^th birthday party!! I can’t wait. Here’s a pic of me -----> (I borrowed Jerry’s vest, too).

Today (Sunday) we went to Crown and had all you can eat at this restaurant called Santé; it was only OK… nothing special… Joe’s Volcano was nicer, lol. We then went to Galactica circus or whatever and played DDR – it’s so funn!!!!! Yeahhhhh.

(plate 1 of desert, lol!) 

Well that was my weekend. Mmmh, Thursday was the funeral for my late grandmother on my dad’s side too, which was sad, but it wasn’t that bad because she had Alzheimer’s and was in a nursing home for the last 5 years, she didn’t know who anyone was. I played flute at the mass which was nice I guess, though I did mess up a bit ~_~
At the cemetery I found my grandfather’s grave (on my mum’s side – grandfather on dads side was where grandma was being buried).

BTW, I downloaded MEG's new album "STEP" the other day (released 18.06) and it's Fantastic!!! Favourite songs are "KITTENISH" and "PRISM BOY," but the singles "MAGIC" and "HEART" are good as well, and "SUPERSONIC" is nice. I ordered my copy - I can't wait !!!!!!

 

julian. ~(^_^)~

Gårsdagens siste kunde hadde verdens vakreste øyne. Da jeg gikk forbi han i dag der han sto og solgte =Oslo uttafor Ica, prøvde jeg å smile til han, men han så for fort ned i bakken.

Dagens siste kunde sa til meg etter at jeg ikke kunne hjelpe han og kona med en spesiell type lyspærer: "You have a beautiful smile. Keep using it!" Jeg smilte litt forsiktig, plutselig oppmerksom på hva munnen min gjorde, og stotret fram et thankyou.

Noen dager er gode, selv etter for lite søvn (prioriteringer). Noen uker er supre, etter å ha først å ha slitt, deretter rocka, for så å ha kryssa minst to personlige barrierer. Noen knekk er koselige. Solen er i det andre vinduet fra venstre nå. Noen ganger skyver man fordommene til side. Noen ganger smiler man resten av kvelden.

Knekk.

Edit: Fortell meg hva jeg kan gjøre for å ikke bli helt oslosk? Jeg skrev nettopp solEN. Hjelp.

Å bo alene er fortsatt fryd og gammen! Det går overraskende mye penger til mat, men det er også OK. Igrunn. Folk blir veldig gavmilde når man bor alene, merker jeg. Jeg leter etter jobb nå, det begynner vel å bli på tide å skaffe seg det. Neste uke kommer kanskje mamma og kanskje to venninner nedover. Det blir happytime. OG på lørdag har Johanne bursdag, hun blir 18! Så da blir det blending og bytur. Weehoo. På søndag er det Bergen.. Iih.

Jeg har fått meg 4 nye DVDer (sjekk DVD-ting hvis du vil) og nå skal jeg i butikken. Tooodles:D

(PS. Skal poste bilder i nærmeste framtid)

Diana:

Meaning: Divine.

Diana was a goddess of the moon. Wikipedia says:

In Roman mythology, Diana was the goddess of the hunt, in literature the equivalent of the Greek goddess Artemis, though in cult she was Italic in origin. Artemis was born with her twin brother Apollo on the island of Delos, daughter of Zeus and Leto. Diana, on the other hand, was the daughter of Jupiter and Latona.\

Diana was the hunting goddess, associated with wild animals and woodlands. She also later became a moon goddess, supplanting Luna, and was an emblem of chastity. Oak groves were especially sacred to her. She was praised in poetry for her strength, athletic grace, distinct beauty and hunting skill. In practice she made up a trinity with two other Roman deities: Egeria the water nymph, her servant and assistant midwife; and Virbius, the woodland god. In her etymology, "Diana" is simply :"the Goddess", with a Greek parallel in the name — though not the cult practice — of Dione at Dodona. She was goddess of fertility and quick to anger.

Sound familiar to anyone? I should hope so.

And it would seem our dear Meg or "Maragret" has a tie in with the British Monarch.

Meg/Margaret:

Meaning: Pearl

Princess Margaret was always a controversial member of the British Royal Family. As a young woman, she was a figure of glamour in post-war Britain and the Commonwealth. However, her private life was plagued by romantic disappointments, including her politically-thwarted love for a divorced older man in her youth, a subsequent, often unhappy marriage to a commoner, an acrimonious divorce beset with accusations of adultery, and, in her later years, a public affair with a much younger man.

Interesting... could the creators have taken a bit from Margaret and put it into Meg's story?

Eleanor:

Meaning: French: Unknown

"Eleonora" is a short story by Edgar Allan Poe, first published in 1842. It is often regarded as somewhat autobiographical and has a relatively "happy" ending.

The story follows an unnamed narrator who lives with his cousin and aunt in "The Valley of the Many-Colored Grass," an idyllic paradise full of fragrant flowers, fantastic trees, and a "River of Silence." It remains untrodden by the footsteps of strangers and so they live isolated but happy.

After living like this for fifteen years "before Love entered" the hearts of the narrator and his cousin Eleonora. The valley reflected the beauty of their young love:

“

The passion which had for centuries distinguished our race... together breathed a delirious bliss over the Valley of the Many-Colored Grass. A change fell upon all things. Strange, brilliant flowers, star-shaped, burst out upon the trees where no flowers had been known before. The tints of the green carpet deepened; and when, one by one, the white daisies shrank away, there sprang up in place of them, ten by ten of the ruby-red asphodel. And life arose in our paths; for the tall flamingo, hitherto unseen, with all gay flowing birds, flaunted his scarlet plumage before us.

”

Eleonora, however, was sick - "made perfect in loveliness only to die." She does not fear death, but fears that the narrator will leave the valley after her death and transfer his love to someone else. The narrator emotionally vows to her, with "the Mighty Ruler of the Universe" as his witness, to never bind himself in marriage "to any daughter on Earth."

After Eleonora's death, however, the Valley of the Many-Colored Grass begins to lose its lustre and warmth. The narrator chooses to leave to an unnamed "strange city." There, he meets a woman named Ermengarde and, without guilt, marries her. Eleonora soon visits the narrator from beyond the grave and grants her blessings to the couple. "Thou art absolved," she says, "for reasons which shall be made known to thee in Heaven."