Efterfrågan på jordbruksprodukter har ökat kraftigt. Viktigast här är att människor i länder som Kina och Indien äter mer och bättre. Inte minst äter de mer kött vilket kräver mer väsentigt mer resurser än spannmål. Att amerikansk majs med hjälp av subventioner omvandlas till etanol är en annan viktig orsak. Även inom EU subventioneras etanolen men än så länge är det på en rätt låg nivå.

Samtidigt finns det faktorer som håller tillbaks utbudet. Collier anser EUs motsånd mot genmodifierade grödor (GMO) vara en idioti som vi kanske har råd att kosta på oss men världens fattiga länder har det inte. Motståndet sänker produktivteten i det europeiska jordbruket vilket får återverkningar på de globala livsmedelspriserna. Fattiga afrikanska länder vågar inte använda sig av GMO då de riskerar att helt stängas ute från de europeiska marknaderna, vilket de inte har råd med. Dessutom håller rimligen motståndet mot GMO tillbaks teknikutvecklingen på området.

Att både regeringar och biståndsorganisationer vurmar för småskalig jordbruksproduktion gör inte saken bättre. Det är visserligen charmigt med små gårdar som producerar lite av varje, men särskilt effektivt är det inte. Innovations- och investeringsgraden är väsentligt lägre i dessa jordbruk vilket hämmar anpassningen till nya marknadsförhållanden. Storskaliga kommersiella jordbruk har inte sådana problem.

Sedan finns det naturligtvis mer kortsiktiga förklaringar som stigande priser på insatsvaror (läs olja), missväxt för vissa grödor och att flera länder svarat på krisen med att hindra export vilket förvärrat situationen globalt. Men nog känns problemen mer hanterliga efter att Collier visat att de till stor del är skapade med hjälp av våra egna regleringar och subventioner.

Uppdatering: Enligt en ny och hemlig (!?) rapport från Världsbanken är det främst den ökade produktionen av etanol som ligger bakom de stigande matpriserna (vilket fått blogg-världen att explodera av kommentarer). Ökad efterfrågan på livsmedel i Kina och Indien samt stigande oljepriser tillskrivs mindre vikt. Oavsett exakt vad den ökande efterfrågan består av är Colliers synpunkter på de hinder för långsiktigt ökat utbud av livsmedel ytterst relevanta. Inte minst som chefen för FNs jordutvecklingsfond anser att småskalighet är vägen till ökad jordbruksproduktion. Vem har rätt: Collier eller FN?

Av: Andreas Viken Førster

Den pågående matkrisen har sammensatte årsaker. Biodrivstoffproduksjon, økt konsum av kjøtt, spekulanter som presser opp prisene osv. Dette har vi hørt før. Men det er interessant å lese om analysen som nå har blitt presentert for kongressen i USA. Stødig statistikk viser at det er en sammenheng mellom oljeprisen og økte matpriser. Dette skyldes bruken av olje til produksjon av blant annet mineralgjødsel. Innsatsfaktorer i landbruket blir dyrere som følge av økt oljepris, og det gir seg utslag i matprisene.

Dette skulle tilsi at et fall i oljeprisen vil lede til et fall i matprisene. Dersom man i tillegg forbyr futures-salg på mat, vil vel det redusere prisene ytterligere. Kanskje er det nødvendig at spekulanter holdes borte fra kjøp og salg av varer som dekker menneskers primærbehov? Jeg er ganske sikker på at mange økonomer vil være uenige i dette.

For oljeprisens del er det nok mange miljøforkjempere, meg selv inkludert, som vil motsette seg et fall i prisene til 60-70 dollar fatet. En høy oljepris kan ha positive konsekvenser ved at forskning og investeringer i miljøvennlig, fornybar energi øker. Det vil tvinge fram løsninger som sparer miljøet samtidig som det dekker våre energibehov.

Og vips så var løsningen på all verdens problemer lansert... Eller?

Av: Andreas Viken Førster

Av: Andreas Viken Førster

I dagens Nationen har Thomas Vermes skrevet en bakgrunnssak om FAO-møtet. Til denne saken ble Johanne intervjuet. Og ettersom Johanne er en fornuftig Spire-leder med meninger og betraktninger som fortjener å bli hørt tenkte vi å gjengi hva Johanne hadde å si:

"At så mange statsledere og statsministre kommer, er i seg selv bra. Det setter saka mer på den internasjonale dagsordenen. Én av dem sa: Nå må vi slutte å snakke om krigen mot terror. Nå må vi snakke om hvordan vi skal mette verden," sier Johanne til Nationen.

"Det er rart å se fordelingen av ressurser mellom krigen mot terror, og det å gjøre noe med 850 millioner mennesker som sulter," fortsetter Johanne til Nationen.

"Nei, det ble ikke noe bindende vedtak. Men dette ble jo planlagt i all hast. For FN-systemet er det viktige nå å få i gang en prosess som gjør det mer bindende. Og det er lagt opp til mange prosesser videre. En annen positiv ting var at de sivile organisasjonene fra hele verden benyttet anledningen til å samles. Her kom vi fram til at vi ikke bare må klage, men samarbeide om forslag til løsninger," avsluttet Johanne.

Hele artikkelen står i dagens Nationen, og gir en svært god oppsummering av hva resultatet av konferansen ble, og hvor veien nå går videre.

Ja, og overskriften til denne saken er resultat av introduksjonen av Johanne i Nationen: "Men mat-toppmøtet inneholdt også positive elementer sett fra det kritiske blikket til slike som Johanne Sæther Houge."

De 181 landene kom ikke til enighet om biodrivstoff, og hvordan det påvirker matproduksjon skriver The Guardian i dag. I mange land er biodrivstoff en stor industri med mye penger. Kanskje ikke så rart at disse landene er litt vanskelige å ha med å gjøre rundt biodrivstoffspørsmål...

Se også Spires nettsider for reisebrev fra Roma.

Av: Andreas Viken Førster

Både Spire og Utviklingsfondet er representert på møtet i Roma. Og på Spires nettsider kan du lese Johannes reisebrev. Utviklingsfondet har også mye informasjon fra møtet på sine nettsider.

Av: Andreas Viken Førster

Spire og Utviklingsfondet er ikke de eneste som er representert ved FAO-møtet i Roma denne uken. FAO er FNs ernærings- og landbruks- organisasjon, og de holder denne uken et høynivåmøte med tittelen: Verdens matsikkerhet: Utfordringer med klimaendringer og bioenergi. Vi har samlet litt bakgrunnsinformasjon mens vi venter på Johannes rapporter fra Roma.

Av: Andreas Viken Førster

Fra 3.-5. juni arrangerer FAO et møte i Roma om matsikkerhet. Erik Solheim leder den norske delegasjonen til møtet. Norge er også representert ved Johanne S. Houge, leder i Spire, og Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet.

Møtet er svært aktuelt ettersom stigende matpriser har drevet mange nye millioner ut i fattigdom. Klimaendringer, spekulasjon og biodrivstoffproduksjon er noen av årsakene til høyere priser. Disse temaene vil bli jobbet med på møtet. Målet for møtet er å produsere en ”erklæring om verdens matsikkerhet og nødvendige tiltak”.

Brasils president Lula og Frankrikes president Sarkozy er blant de mange profilerte deltakerne. Ryktene går også om at president Bush kommer.

Møtet har allerede vært toppsak på Guardian sine nettsider forrige uke. Og sett i lys av dagens annonsering av et norsk mikrokredittfond hvor Staten er tungt inne, vil det bli interessant å høre hvilke standpunkter Norge tar på møtet, og hvordan dette passer med norske organisasjoners syn på temaene.

Fra møtet i sivilsamfunnet som går parallelt med FAO-møtet har det allerede kommet noen nyhetssaker. Spesielt interessant er saken om småbønders meninger om en gjennomgang av landbrukspolicier.

Av: Andreas Viken Førster

Utviklingsfondets Aksel Nærstad har skrevet et av bakgrunnsdokumentene som nevnes hos RORG. Utviklingsfondet og Spire besitter begge mye kunnskap på området, og fortjener å bli hørt i denne debatten. Dessverre er ikke Spire-leder Johanne sitt innlegg nevnt hos RORG, men det kan du finne veien til via denne posten.

God helg til dere alle, og gratulerer med dagen i morgen!

Av: Andreas Viken Førster

I et velskrevet innlegg under fanen "ærlig talt" skriver Johanne om matpriskrisa og hva som må gjøres for å løse denne. Hun gjør også et poeng av at sultproblematikken har stått på Spires agenda lenge, og at det er gledelig at mediene nå følger det opp. Men som så ofte ellers blir ikke en sak interessant før den kan relateres til norske forhold. Dette er synd, for verden er som kjent større en bittelille Norge.

For Spire er det viktig å tenke langsiktig. En satsing på høytytende avlinger og GMO er ikke veien å gå. Spire mener man må "begrense bruken av kjemiske midler i jordbruket, og i stedet tilføre jorda næringsmidler på en naturlig måte og bruke økologiske metoder der det er mulig. På denne måten kan bønder unngå å bli avhengige av mange innsatsmidler, bygge på lokal kunnskap og lokale ressurser, noe som er langt bedre for miljøet," skriver Johanne i innlegget.

Lokal kunnskap er også svært viktig. Hvem er vi til å fortelle fattige bønder i sør hvordan de skal drive jorda si? Gjennom å inkludere lokale produsenter i utviklingen av et bærekraftig landbruk vil vi få de beste resultatene. Det sier seg vel egentlig selv: Klima, jordsmonn og tilgjengelige ressurser varierer enormt fra sted til sted. Og de som kjenner forholdene best er de som opererer under dem.

I dagens Klassekampen kan du lese et innlegg av Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet. Han skriver om veien ut av matkrisa og presenterer 10 grep som må til for å løse problemene for verdens fattige. Blant annet tar han til orde for økt internasjonal bistand til landbruk i utviklingsland. "Norsk bistand til landbruk i utviklingsland må raskt økes fra dagens ca. fire prosent til minimum 15 prosent av den totale bistanden," skriver Nærstad. Årsaken er enkel: "... 60-70 prosent av befolkningen i utviklingsland og flertallet av de fattige og av dem som sulter, er knyttet til landbruket," sier han. Dessverre er ikke innlegget gjort tilgjengelig på nett.

En forutsetning for utvikling er helt klart at alle har tilgang til nok mat til en overkommelig pris. Dit er det en lang vei, men samtidig som matkrisen er dramatisk gir den også muligheter til å utvikle nye systemer som sørger for mat til alle uten at noen utnyttes.

Av: Andreas Viken Førster

Innsiktfulle og kunnskapsrike innledere la grunnlaget for en konstruktiv debatt som handlet om jordbruk, biologisk mangfold, veien ut av matkrisen og klimaendringer for å nevne noe av det som ble berørt.

Ta en titt på programmet (hvis det ikke blir fjernet) så skjønner dere hvor aktuelt dette temaet er. Det er mange spennende og gratis seminarer i Oslo, og jeg har vært på en del. Jeg vil si at dette er av de mest spennede jeg har vært på. Vi er mange som ikke vet så mye om jordbruk og planteforedling. Det er mer til det enn hva vi leser i avisen om jordbruksoppgjør. Spesielt var det interessant å høre de forskjellige oppfatningene til professor Ole Gjølberg, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), og Jon Magne Holten fra Oikos. Holten var på økologisk landbruk sitt parti, mens Gjølberg snakket varmt om mineralgjødsel (aka kunstgjødsel).

Fra seminaret er det tydelig at det ikke finnes noen "quick fix" på de utfordringene vi møter hva angår matforsyning og bærekraftig produksjon. Personlig savnet jeg at Marianne Martinsen fra Arbeiderpartiet ikke snakket om Norges mål om biodrivstoffinnblanding. Det virker som alle i regjeringen hopper elagent over, eller overser denne problematikken i forhold til matproduksjon. Selvfølgelig er det bare en liten del av årsaken til krisen vi ser nå, men ved å kutte innblanding av biodrivstoff umiddelbart så setter man et eksempel samtidig som det faktisk vil ha en virkning.

Følg også med på Utviklingsfondets sider for en mer fyldig oppsummering av seminaret (mulig den ikke er online enda).

Var du på seminaret? Skriv gjerne litt om hva du syntes under!

Ett sätt att reda ut vem som är vinnare och förlorare på stigande priser är att undersöka vilka som är nettoexportörer och nettoimportörer av en vara. När priserna stiger gynnas exportören på importörens bekostnad. I nedanstående diagram plottas nettoexporten av livsmedel mot BNP per capita (data från World Development Indicators avser år 2006). Även om spridningen är stor finns ett tydligt samband som visar att fattiga länder tenderar att vara de som tjänar på stigande priser. Samma mönster finns om man bara undersöker länder med inkomster under medianen.

Slutsatsen är ganska tydlig: i snitt tjänar fattiga länder på de stigande livsmedelspriserna. Därmed besvaras även den fråga som tidigare ställts här på bloggen. EUs jordbrukspolitik har antagligen bidragit till att hålla kvar utvecklingsländerna i fattigdom genom att hålla nere världsmarknadspriserna på mat. När nu priserna stiger gynnas samma utvecklingsländer.

Nu är det naturligtvis inte så att alla fattiga tjänar på stigande livsmedelspriser. Den hungersnöd stigande matpriser för med sig är reell, men samtidigt finns det rimligen en stor mängd människor som slipper hungersnöd nu när priserna stiger. Men det är inte enkelt; i många fall står fattiga stadsinvånares intressen mot välbeställda storbönders. I andra fall är det tvärtom - fattiga bönder står mot en högljudd urban medelklass.

Bilden är med andra ord komplex men det finns en riktigt tydlig grupp av förlorare: Den rika världens matkonsumenter. Om nu någon skulle undra varför matpriser plötsligt står så högt på den politiska agendan.

Av: Andreas Viken Førster

Rishamstringen til Rema 1000 er nok ikke så alvorlig, men det er tydelig at matkrisen får konsekvenser globalt. (Også er det mye mer interessant for norske medier med lokale vinklinger på globale saker. Det selger jo.) Uansett er det positivt at mediene bevarer sitt fokus på matkrisen, for her er det stadig nye hendelser og momenter som driver saken fram.

Såkalt "splash and dash" import er på agendaen i EU om dagen. I The Guardian forklares det godt hvordan dette fungerer: "US biodiesel exports are subsidised by up to $300 a tonne. Some trading firms have also been shipping biofuels to the US, where they add a "splash" of mineral diesel to qualify for the subsidy and then send the fuel back to the EU. These exports have risen dramatically since last year, causing what the EBB (red. anm: European Biodiesel Board) calls "severe injury" to European producers."

Biodiesel, som altså skal være et miljøvennlig alternativ, blir fraktet fra Europa til USA for å tilsette litt mineraldiesel som utløser subsidier, for så å bli fraktet tilbake til EU-land. Det kan da ikke være bra. EBB har nå levevrt en klage hvor de sier at USAs urettferdige subsidier forårsaker dumping av biodrivstoff i EU-land, hvor igjen nye subsidier utløses.

Mulig jeg forklarer litt dårlig, i kombinasjon med at det er vanskelig å forstå. Argumentet er at amerikansk produsksjon av biodrivstoff presser produsenter i EU ut av markedet ved hjelp av urettferdige subsidier. Det hele kan virke som et biodrivstoff-kappløp hvor man glemmer hensynet til matproduksjon. Den senere tids handelskrig kommer visstnok fra økningen i biodrivstoffproduksjon i USA som et middel mot avhengigheten av olje. Samtidig vurderer EU om de bør vike fra målet om 10% innblanding av biodrivstoff innen 2020, ettersom det pårvirker matproduksjonen.

Kanskje er løsningen poteten? 2008 er av FN utpekt til det internasjonale potetåret, og poteten er en plante med stort potensiale. The Economist hadde en liten hyllest til poteten tidligere i år. Og starten på den artikkelen sier så mye: "It Is the world's fourth-most-important food crop, after maize, wheat and rice. It provides more calories, more quickly, using less land and in a wider range of climates than any other plant. It is, of course, the potato."

Hurra for poteten!

Igår presenterades nämligen ett österrikiskt förslag om en "global mikroskatt" på valutahandel som skulle kunna inbringa 230 miljarder dollar i stöd till världens fattiga. Och förslaget har fått positiv respons hos den yttersta FN-toppen (som förstås hoppas få administrera pengarna...).

Men även om pengar behövs ska man aldrig möta det onda med det onda. Tobinskatten har knappast inte blivit bättre med åren utan om man verkligen är ute efter att stödja de hungriga i världen finns andra alternativ.