NRK.no melder om at russetida er problematisk for en del muslimske ungdommer og at det er med på å gjøre integrering vanskeligere. Kjernen er det høye alkoholforbruket og alt det medfører og deres foreldres frykt for hvordan norsk ungdom oppfører seg og at de ikke vil la ungene bli fanget av dette. Det overrasker meg at muslimrussen ikke arrangerer sin egen versjon av russtida slik som kristenrussen gjerne gjør. Egentlig burde det vel ligge an til en vårlig forbrødring mellom disse fetter-russene.

I dag har det visst gått troll i ord:

"Gjør døren høy for muslim-russen" skriver NRK.no

Dette var jo en god nyhet.

Meeeeen jeg greier jo selvsagt ikke så sitte på hendene mine og ikke bemerke det fortreffelige i at to grupper som fullstendig fornekter hverandres gud finner sammen fordi deres guder strengt tatt har de samme reglene. Ikke sex. Ikke alkohol.

Kanskje vi skal sende 30 000 bælfulle russ til Midtøsten, så kanskje vi får verdensfred?

- Å herregud, her kommer den n'te landeplage!

Postpost: Hele russeposten min dukker muligens opp, om jeg bare greier å innse at jeg har blitt en gammel dame.

In addition to my own knowledge and insights about his scientific and skeptical contributions, I have made extensive use of the two excellent narrative biographies by William Poundstone (1999) and Keay Davidson (1999). Poundstone is stronger on Sagan’s science, Davidson on his personal history. Neither, however, emphasizes his role as a skeptic.

Sagans tilgang til verden er stadig meget relevant med alverdens forskellige former for overtro, der i mere eller mindre grad styrer folks liv på godt og ondt. Og ligeledes i tilgangen til hvordan vi skal anskue verden i mere håndbribelige omstændigheder; om nationalisme, ideologier, religioner. Men først og fremmest i forbindelse med at søge at forstå verden omkring os gennem en skeptisk tilgang, gennem en videnskabelig tilgang.

Sagan’s most important contributions in his final years were in the struggle against pseudoscience. Throughout the last decade of the millennium, this scourge of public irrationality grew, as astrology, alien abductions, alternative medicine, and any number of other New Age and “millennial” fads and cults gained in popularity. Sagan fought back, and after the death of his friend Isaac Asimov, his was the voice most often heard in defense of scientific reason in the United States.
...
The Demon-Haunted World, subtitled Science as a Candle in the Dark, was a passionate defense of science against pseudoscience and irrationality, as illustrated in the following quotes. “It is far better to grasp the Universe as it really is than to persist in delusion, however satisfying and reassuring [that may be]. . . . Superstition and pseudoscience keep getting in the way [of understanding nature], providing easy answers, dodging skeptical scrutiny, casually pressing our awe buttons and cheapening the experience, making us routine and comfortable practitioners as well as victims of credulity. . . . [Pseudoscience] ripples with gullibility. . . . The tenants of skepticism do not require an advanced degree to master, as most successful used car buyers demonstrate. The whole idea of democratic application of skepticism is that everyone should have the essential tools to effectively and constructively evaluate claims to knowledge. . . . But the tools of skepticism are generally unavailable to the citizens of our society. . . .Those who have something to sell, those who wish to influence public opinion, those in power, a skeptic might suggest, have a vested interest in discouraging skepticism”

Og så lige introduktionen til serien Cosmos:

En av jentene stillte et spørsmål til Oprah som lyder omtrent sånn:

Når du ser jeg sitter her og ser meg sånn jeg er - synes du jeg er bra nok? 

Dette spørsmålet gjorde at jeg hadde problemer med å sove i natt. Jeg tenker at dette er et spørsmål som veldig mange i dag stiller seg. Den fattige jenta hvis store drøm er å få lov å gå på en skole tenker det. Vi i Norge som ser på det å gå på en skole som en selvfølgelighet - og "uffer" oss ofte over hvor forferdelig det er, tenker nok også det samme. Men det er noen vesentlige forskjeller i tankegangen...

For de fattige små jentene er det å gå på en skole en drøm. For dem er selv en myk seng å sove i en drøm. For dem er drømmer en del av overlevelsen. Det er nok drømmen om det som kan synes uoppnåelig som er drivkraften til å kjempe for overlevelsen - til tross for at familiemedlemmer dør av aids, eller blir myrdet kaldblodig utenfor døren til hjemmet, et hjem som er uten vann, uten mat - et blikkskur som ikke tåler engang et regnskyll. Det disse barna lærer seg er ydmykhet. INGENTING er en selvfølge. Det er deres egen innsats som avgjør hvor de lander. Det er ydmykhet å spørre - synes du jeg er bra nok?

Barn og unge - vel, voksne også - i Norge spør seg nok ofte det samme. ER JEG BRA NOK? Jeg spør meg selv dette hele tiden. Men det er en vesentlig forskjell her.

Vi i Norge vet knapt nok hva fattigdom er. Vi lever trygt og stort sett alle våre behov er dekket. Ja MER enn dekket. Vi lever i et overflodssamfunn. Mange ville ikke bøyd seg ned for å plukke opp en tier engang. Vi gidder ikke. Når vi synes vi er fattige så er det fordi vi ikke har råd til å kjøpe oss den dyreste mobiltelefonen, eller ha mulighet til å kjøpe flatskjermtv. I Norge har vi en fattigdomsgrense og går vi under den blir vi plukket opp og sørget for. At dette systemet mange ganger føles urettferdig er vel egentlig også et luksusproblem...

Når vi i Norge spør oss selv, er vi bra nok? - så handler det om vi er bra nok i forhold til naboen, i gjengen, i familien, på skolen, på jobben. Overflodsamfunnet har gjort oss hensynsløse i kampen om å bli best, rikest, ha best karriære, ha de fineste og dyreste moteklær, de fineste kroppene. I den hensynsløse klatringen på suksessstigen blir vi blindet for de andre rundt oss. De som prøver å klatre sammen med oss men som ikke makter farten, "bråket" og jaget, blir liggende rundt oss som ensomme, syke, redde enkeltindivider. Vi klatrer hensynsløst alene og vi detter ned igjen alene og blir ofte liggende igjen alene. Individualismen står sterkt i Norge. Vi skiller oss når ekteskapet blir kjedelig - det er lett. Vi dytter barna våre imellom oss og snakker dritt om x-mannen/kona til barna våre - det er lett. Vi sender mor og far på gamlehjem - det er lett. Vi skyver alle andre som ikke har samme karriæremål som oss vekk fra oss og tråkker over dem på vår vei - det er lett.

Vi er iferd med å skape et suksessskillesamfunn. Mange er bra nok - veldig mange er ikke bra nok. Definisjonen på suksess er penger og makt - OG mangel på ydmykhet.

Slik tenker jeg...

Jeg er klar over at jeg kanskje overdriver veldig i det jeg skriver ovenfor. Kanskje gjelder dette bare noen få - noen få hensynsløse. Vi kan jo heller ikke tenke oss hvordan denne jenta i Sør-Afrika egentlig har det. Vi ser henne på vår flatskjermtv, gråter litt og tenker så trist - for mange av oss er dette underholdning. Vi skifter kanal og ser "Vil du bli millionær" i stedet. Selv Oprah Winfrey lager underholdning av dette og ikke bare det - hun tjener masse penger på det.

Jeg vet ikke hva jeg vil med det jeg skriver. Jeg vet bare at jeg vet at jeg ofte stiller meg dette spørsmålet selv; ER JEG BRA NOK? Jeg spør meg dette fordi jeg er tykk og nærmest konstant går og tenker på at jeg burde være slankere. Jeg spør meg dette fordi jeg er homofil og går hver dag og hører at jeg ikke er like bra menneske som andre. Jeg spør meg det fordi jeg ofte går og føler meg blakk og har ikke råd til å kjøpe meg dette drivhuset som jeg VIRKELIG drømmer om og som jeg tenker er det som er igjen for at jeg virkelig skal føle meg lykkelig. Jeg spør meg om det fordi jeg ofte sliter med nerveproblemer, panikkangst og depresjoner - hvorfor har jeg det når jeg går og føler at jeg ikke egentlig har noen grunn til å ha angst eller depresjon.. Jeg spør meg det fordi jeg vet at til høsten må jeg ut i jobb igjen etter å ha vært syk i mange år. ER JEG BRA NOK? VIL JEG KLARE DET?

Jeg føler at jeg er ydmyk. Men jeg vet at noen vil si at jeg ikke er det. Det føler jeg er fordi noen mener at jeg ikke er bra nok.. Det gjør meg syk.

Til nå er det bare kristendommen som har fått lov å drive forkynnelse i Norges statskanal. At dette monopolet nå blir opphevet er en gledelig nyhet for de andre trossamfunnene som nå også får komme til.

KULTURARV: I seg selv er det selvsagt forkastelig at en statseid kanal skal drive forkynnelse i det hele tatt, men når det en gang er slik burde det egentlig være en selvfølge at alle stemmer slapp til. Dette blir litt som diskusjonen om KRL-faget i grunnskolen, hvor forkynnelse for lengst har blitt kastet på bålet.

De kritiske røstene skriker selvsagt igjen om kulturarv og kristendommens særegne posisjon i "den norske folkesjela". Kanskje disse menneskene kan ha godt av å få se litt hvordan en muslimsk sermoni foregår, eller hva med en buddhistisk sermoni?

EKSOTISK: Faktum er at vi nordmenn vet så fryktelig lite om hvordan ting er andre steder i verden, og frykter så inderlig at noe av denne grusomheten skal invadere det kjære og hjemlige. Et muslimsk bønnemøte er noe de fleste av oss bare har sett små klipp fra i informasjonsvideoer på skolen.

Det er fremmed og eksotisk og det faller oss ikke inn at dette er noe som er viktige tradisjoner for et voksende antall av den norske befolkningen.

Vi har godt av å se det fremmede og det eksotiske i beste sendetid, for det foregår nemlig i vår egen bakgård.

filmene har jeg sett hos HvaHunSa

Les også denne bloggartikkelen hos Pål Hivand : Selvmord og stillheten etterpå

og her : Scientologi

What the hell is going on?

where are we? what the hell is going on?
the dust has only just began to fall
crop circles in the carpet, sinking, feeling
spin me around again and rub my eyes
this can’t be happening
when busy streets a mess with people would stop to hold their heads heavy

hide and seek
trains and sewing machines?
all those years they were here first

oily marks appear on walls
where pleasue moments hung before
the takeover, the sweeping insensitivity of this
still alive

hide and seek
trains and sewing machines? oh, you won’t catch me around here
blood and tears they were here first

mm what you say
oh that you only meant well, well of course you did
mm what you say
mm that it’s all for the best, of course it is
mm what you say
that IT’S JUST what we need, you decided this
mm what you say
what did she say?

ransom notes keep falling at your mouth
mid-sweet talk, newspaper word cut outs
speak no feeling no i don’t believe you
you don’t care a bit you don’t care a bit

you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit

så denne videoen hos Trond

Skal helsepersonell, av samvittighetsgrunner kunne be om reservasjonsrett i alle andre tilfeller også?

Ekteskapet er for nesten hvem som helst. I dag er det bare homofile som ikke kan gifte seg.

Halvparten av alle heterofile ekteskap går i oppløsning. Dette går de i marsj for.

Homofile utgjør 1 % av befolkningen, i følge dem selv. Dette går de i marsj for.

Offisielt sier de at de vil ha en konsekvensanalyse. En utredning om hva slags konsekvenser homofile ekteskap vil medføre, hva det vil medføre at barn vokser opp med homofile foreldre. Sannheten er at de ikke bryr seg om konsekvensanalyser. Den har de allerede i Bibel og Koran.

De går ikke i demonstrasjonstog for de barna som sitter på barnehjem.

De går ikke i demonstrasjonstog for skilsmissebarna.

De går ikke i demonstrasjonstog for barn som blir utstøtt av familier for sin legning.

De går ikke i demonstrasjonstog for barn og unge som blir mobbet i skole og fritid på grunn av sin legning.

De går ikke i demonstrasjonstog for barna til alenemødre/alenefedre.

De har i dag samlet alle som kjemper for samme sak. Det heterofile - og det heterofile ekteskapet.

De kristne går hånd i hånd med muslimene.

Muslimene går hånd i hånd med nynazister.

Mullah Krekar og pastor Torp går smilende hånd i hånd. De er sammen for ekteskapet.

Det kan se flott ut. De er sammen om dette.

Bare så synd at det stort sett er bare dette de er enig om. I morgen hater de og kriger med hverandre igjen.

Og krig og ufreden de skaper går de ikke i demonstrasjonstog mot.

I dag er det kjærligheten som skal angripes. Den kjærlighet som er fremmed for dem selv. Den omsorg for barn som er fremmed for dem selv. De kan ikke forstå at barn kan oppdras av homofile. Det skader barnet!

De går i demonstrasjonstog og håner de barn som allerede har homofile foreldre. Barn som gjennom undersøkelser har vist at de ikke har det verre enn andre. De går i tog og vet ikke at de er med på å skape mobbeholdninger mot disse barna.

Jævla homo er i dag det mest brukte skjellsordet i norske skoler.

Hadde de ikke vært så hyklerske så er dette parolen de kunne gått med i dag;: JÆVLA HOMOER!

Det er disse ordene som møter oss homofile i hverdagen.

Kristne og nynazister og muslimer bruker i tillegg ordene perversiteter, kreftsvulster på samfunnet, syke mennesker, sexfikserte, djevelens verk, abnormiteter, avskyelige osv osv.

Vi blir sammenlignet med de som har sex med dyr, ofring av barn og pedofile.

Disse får gifte seg - bare ikke homofile.

I muslimske land verden over straffes homofile for sin legning med piskeslag, lange fengselstraffer og endatil døden ved henging og steining. Islamsk råd vet ikke om de skal være for eller imot disse straffene. Irans president hevder det finnes ikke muslimske homofile.

I dag går de i tog sammen med de kristne og med nynazister. Hånd i hånd. Under felles parole.

Jeg sitter hjemme i dag. Min parole er "Størst av alt er kjærligheten". På terrassen er homoflagget satt ut. Alle skal få se at jeg er homo og stolt av det. I dag skal jeg tenne et lys for alle homofile, lesbiske, transkjønnede og bifile. For homofile foreldre og deres barn. For alenemødre og alenefedre. For muslimske homofile.

For i dag har hyklerne møte.

Siden 1969 har det ikke vært gjort endringer i den norske formålsparagrafen for skole og barnehager. Endelig skal ikke skolen lenger i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding.

KRL: KrF er i harnisk, og Frp er heller ikke videre begeistret over at den offentlige norske skolen mister sin forankring i den kristne tro. Men noe annet var vel ikke å forvente.

Det har vært en lang kamp for å få gjennomført tiltak som gir alle religioner og livssyn fullverdig respekt. Det er lenge siden kristen forkynnelse var en del av timeplanen, iallefall på papiret, men kristendommen har frem til nå hatt en helt sentral og totalt dominerende plass i den norske KRL-undervisningen.

MANGFOLD: På KrF virker det som om man skal totalt fjerne alt som heter kristendomskunnskap fra skolen, noe som selvsagt ikke er tilfellet. Kristendommens fortellinger har sin plass, og det skal de selvsagt ha fremdeles. Men det skal også Islams og Hinduismens fortellinger ha.

Skolen bør forenes om det som er felles i mangfoldet av religioner og livssyn. Medmenneskelighet, respekt og solidaritet er noen av de verdiene som den nye formålsparagrafen bygger på. Men disse kommer da til utrykk i det kristne grunnsynet, så hva er da problemet?

FORKJØRSRETT: Jo, kristendommen er ikke lenger forhøyet på pidestall over andre religioner og livssyn. Det er det KrF har vanskelig for å kunne leve med.

Og for Frp sitt vedkommende er det nok vanskelig å svelge at den kristne hvite mann ikke skal ha forkjørsrett på samfunnets moralske motorvei.

Forslaget kommer fra Bostad-utvalget som har en bred sammensetning og består av representanter fra utdanning, tros- og livssynssamfunn, minoriteter, menneskerettsmiljøer og av personer som har engasjert seg i verdispørsmål.

Forslag til nytt formål for barnehagen – Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) 

 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Jeg er enig med Human-Etisk Forbund at man godt kunne latt være å nevne spesielle livssyn i formuleringene:

Menneskerettighetene er i dag uttrykk for de mest universelle fellesverdier vi har, mener forbundet. Regjeringens forslag tilfredsstiller ikke kravene til universalitet fullt ut. Der henvises det til kristen og humanistisk tradisjon, dernest til ulike religioner og livssyn og til slutt til menneskerettighetene. (Human-Etisk Forbund)

MEN - Jeg mener allikevel at dette er et ja til mangfoldet og et nei til diskriminering!

Nå lurer jeg på om de virkelig vil ha en konsekvensanalyse og videre utredning. For er det ikke Bibelens ord om ekteskapet og at ekteskapet er innstiftet av Gud som fremheves hele tiden? Hva hjelper det da med en konsekvensanalyse? Hva hjelper det da med ytterligere utredninger? Hvis denne konsekvensanalysen sier at denne loven ikke vil føre til videre store problemer, ville de godtatt loven da? Neppe.

Jeg tror vi ville stått like langt - altså like langt fra hverandre.

De politisk korrekte uttrykker en form for tabuisering av ord, bilder eller handlinger som kunne komme til å støte enkeltpersoner eller grupper på den politiske venstesiden. Ved å uttrykke seg politisk korrekt skulle man forhindre diskriminering. Kritikerne av den politiske korrektheten ser fenomenet som en trussel mot menneskerettigheter, som et maniert uttrykk for radikalisme. Politisk korrekthet er egentlig vikarierende argumenter for å fremme radikal sosialistisk samfunnsendring og er spesielt aggressiv med hensyn til etnisk tilhørighet, religion og kjønn.

Vanlige kjennetegn hos politisk korrekte:

• Vanligvis sterkt politisk venstrevridde.
• Manglende forståelse for markedsmekanismer.
• Paranoide forestillinger og fordommer om annerledestenkende.

Metoder som brukes av politisk korrekte media og journalister:

• Hypotetiske situasjoner som aldri vil inntreffe i virkeligheten.
• Misbruk av statistikk.
• Irrelevante sammenligninger.
• Moralisering overfor folk som ikke gjør noe galt.
• Hevder de er for ytringsfrihet, men kan samtidig påstå av meningsmotstandere ikke burde ha frihet til å ytre seg.
• Skiller klinten fra hveten og trykker klinten.
• Offertaktikk: Påstår ofte med urette at de selv eller noen de sympatiserer med er offer for noen de misliker.
• Halve sannheter og løgn.
• Stempling av normale mennesker.

South Park er kanskje blandt de aller mest briljante og intelligente seriene som finnes. Dessverre har den som mye annet før den blitt uglesett og forhatt av pedagoger og bedrevitere, som sannsynligvis aldri selv har sett en hel episode.

GENIAL: Joda, det er banning i serien. Noen ganger også vold. Kulturprodukter som inneholder disse elementene blir ofte fordømt fordi de angivelig har en negativ innflytelse på barn og unge. Man skal selvsagt være varsom med hva man velger å vise, men man bør også sørge for at man vet hva man snakker om.

Jeg vil benytte anledningen til å utfordre disse bedreviterne til å se litt under lokket og finne ut litt av de temaene og budskapene som South Park faktisk opererer med. Det er nemlig disse elementene som gjør serien så fantastisk genial.

KONKRETER: På lærerskolen har jeg lært at konkretisering er bra greier. Det er få ting som er så effektfullt som å vise et objekt, demonstrere en aktivitet eller vise bilder og film. Hvorfor er så dette plutselig så galt når man skal snakke om alvorlige og vanskelige tema som selvmord, homofili og religion?

I skolen blir elevene presentert den ene kjedelige og uinspirerte 80-talls-NRK-dokumentaren etter den andre med skuespillere og regi som gjør det hele mer komisk enn lærerikt. Hva med å kanskje vurdere å bruke noe som faktisk er bra for en gangs skyld?

MODENHET: Skolen er langt mer enn en kunnskapsformidler. Skolen er også en holdningsdannende institusjon, noe som gjenspeiles i fag som KRL, Norsk og Samfunnsfag. Elevene skal bli selvstendige og reflekterte samfunnsborgere. Det er i aller høyeste grad skolens oppgave å sette søkelyset også på de aspektene av samfunnet som ikke er så behagelige.

Er ungdomsskoleelever for umodne til å kunne diskutere et tema som kristendommens forhold til homofili? Det er de overhodet ikke; hvis de bare får muligheten til det. Det er det lærerens oppgave å sørge for at de får, og tilrettelegge for det.

UNDERVISNING: Å i den forbindelse bruke en South Park-episode som den bildet er hentet fra som lead-in mener jeg kan være langt mer effektfullt enn en pedagogisk "godkjent" NRK-dokumentar. Dessverre er det slik at de mange aldrende lærerne rundt om i landet er teologisk negative til alt som ikke er gjort før. Ofte de samme som nærmest ville politianmeldt en lærer som bruker et ord som runke i seksualundervisningen.

Etter min mening handler det hele hovedsaklig om å våge å ta ungdommene på alvor. De er nemlig ikke så dumme som mange tror.

Jeg er ateist. Jeg tror ikke på Gud eller andre overnaturlige vesener. Jeg er ikke agnostiker, da jeg fullstendig avviser tanken om Gud og andre overnaturlig vesener, og heller ikke er i tvil om min overbevisning.

Jeg mener at det offentlige må organiseres uten innblanding av religioner, og uten hensyn til enkelte religioners verdisyn. Det betyr selvfølgelig at jeg er imot kristendommen, eller den evangelisk-lutherske religion, som statsreligion i Norge, men også tanken om at Norge skal ha en statsreligion i det hele tatt. At én religion er overlegen, er diskriminerende ovenfor alle andre religioner og livssyn. Selv om alle trossamfunn mottar lik økonomisk støtte, får allikevel kristendommen særbehandling ettersom den er forankret i grunnloven som vår statsreligion.

Jeg anser ikke argumentasjon om historie og kultur som holdbart. Historisk sett har Norge vært en kristen nasjon. Hvordan kan det være et argument for at nasjonalstaten Norge skal beholde statsreligionen i dag? Historien verken endres eller fjernes om §2 i grunnloven endres. Norges kultur er kompleks, og landet er på mange måter et heterogent samfunn. Jeg tror man må lete lenge før man finner noen som praktiserer kristen kultur i ordenes forstand. Dessuten er flere hundre religioner og livssyn representert i Norge. Det betyr at Norge ikke lenger er en kristen nasjon, selv om kristendommen er sterkest representert.

Så til det jeg snakket om innledningsvis: Vil jeg avskaffe påskeferien som jeg vil avskaffe kristendommen som statsreligion? Ja, det vil jeg. I påska er det mange helligdager, for eksempel første påskedag som er i dag, og de må bort som fridager om kristendommen avskaffes som statsreligion. Om helligdagene i påska ikke lenger er fridager, forsvinner også grunnlaget for og fortsatt ha påskeferie.

Allikevel mener jeg at ferier er viktig. I blant trenger man avbrekk fra hverdagsrutiner og mas. Men må avskaffelse av påskeferien bety ingen ferie i det hele tatt? Hvorfor ikke erstatte påskeferien med det som i USA og Kina kalles "Spring Break"? Jeg mener det må være en ideell løsning.

I am leaving this harbour. Giving urban a farewell. Its habitants seem too keen on God. I cannot stomach their rights and wrongs.

En 19 år gammel homofil gutt fra Iran, som opplevde at kjæresten hans ble henrettet, ble for kort tid siden nektet asyl i Storbritannia. Nå har han også blitt kastet ut fra Nederland.

skrevet av Hege Olsen [Torsdag 13. mars 2008] I blikk.no

Mehdi Kazemi dro fra Iran i 2004 for å studere i Storbritannia. To år senere opplevde han at iranske myndigheter hadde arrestert kjæresten hans i Iran, og kjæresten hadde blitt tvunget til å oppgi Mehdis navn. Kort tid etter fikk Mehdis far besøk av politiet som kom med en arrestordre på sønnen hans.

les mer i blikk.no

Å provosere er et av mine hovedmål her i livet, og sannelig har denne gjengen (marked moskva) klart å skape en usakelig debatt. Det virker som vi mennesker MÅ klage på noe, og at ikke-vestlige må klage hver gang vi fra vesten bruker vår ytringsfrihet. Nå er det noen som har leika seg litt med burkafashion, fått litt pr - også raser debatten. Både fra brukere og motstandere. Som det kommer frem i dagbladets artikkel, har en liten feminist-hijabbrukere blitt lamslått av fremvisningen.

*
Sitat:

- Dette er diskriminering. Vi blir gjort til latter. De setter oss i et dumt lys, raser de.

- Folk med burka er fredelige. De gjør ikke sånn f***-you-tegn som det var på den ene burkaen. De bruker burka for å dekke hele kroppen. Jeg trodde ikke noen kunne gjøre sånt, sier en av jentene oppbrakt til Dagbladet.

Sitat slutt
*
Den jenta som sier at "Jeg trodde ikke noe kunne gjøre sånt", har nettopp blitt motbevist på moteshowet og har dermed en usakelig framgangsmåte å snakke med media på.
På dette moteshowet ble det tatt i bruk russeburka, vif burka, burkabunand etc. Mener du det er noe galt i dette? Hva med alle de svarte burkane som flyr rundt? Rart at de klarer å holde styr på kona si. Forresten fant jeg en genialt bilde på nettet. Kan du si om en burka er anderledes. Lo så jeg grein da jeg så dette bildet..
Jeg leste i et av mine dyrbare "Larsons gale verden"-blad, hvor jeg kom over en umettelig klassiker som spiller på burkabruken. Her en liten rekonstruksjon av denne tegningen:

Men på mandag er det ny uke, og nye muligheter for blogging. Inntil da, les en god bok og bare steng verden ute de neste to dagene, vi trenger fri en dag i ny og ne.

Mohammad Usama Rana, Legestudent, Universitetet i Oslo

Mohammad Usman Rana (22) er legestudent ved Universitetet i Oslo. Samfunnsdebattant og foredragsholder. Tidligere leder av Muslimsk studentsamfunn og Pakistansk studentsamfunn.

Religion i norsk offentlighet.
Guds posisjon i det offentlige rom er blant de mer klassiske og høyrøstede diskusjonsemner i TV-debatter, avisspalter og på diverse nettsteder i dagens Norge. Spesielt har religionenes stilling fått økt aktualisering i ordskiftet i takt med islams inntog i landet. Muslimer som blir møtt med krav om å nedtone sin religiøsitet i offentligheten og modernisere og overse troens grunnsetninger, er en gjenganger i de norske medier.

Tidsriktig og politisk korrekt.
På sin side får de kristne som vil holde fast ved Bibelens prinsipper, passet sitt nøye påskrevet når spørsmål om ekteskapet dukker opp - i motsetning til tidsriktige og politisk korrekte teologer, som bifaller samfunnets trender og blir titulert som "statskirkens progressive krefter".
Utfordringen for det nye Norge blir å finne en trosidentitet - skal Norge være en moderat sekulær nasjon som ivaretar religionsfriheten, eller skal samfunnet være ekstrem-sekulært, der staten og den politiske korrekthet dominerer og definerer hva den norske borger skal få tro på?

Amerikansk eller fransk.
Den amerikanske tilnærmingen til dette sentrale identitetsspørsmålet skiller seg tydelig fra utviklingen i Norge. Den sekulære modellen i USA representerer mangfold, men den garanterer individuell religiøs frihet, troen på Gud gis plass i den offentlige sfære, og president Bush kan åpent fremføre sitt kristne syn på samlivsform uten å bli maltraktert av medier og politiske motstandere. Professor Marcia Pally ved New York University peker nettopp på det faktum at mennesker får leve ut sin personlige overbevisning i det offentlige USA som en forklaring på en fersk studie som viser at amerikanske muslimer er langt bedre integrert enn sine europeiske trosfeller.

Utrydder religion.
Motstykket er den sekulære modellen i Frankrike og den radikale versjonen av den franske modell i Tyrkia. Offentlig religionsutøvelse i disse landene forsøkes utryddet, slik at sekularismen og ateismen oppnår en særstilling i samfunnet.Ett eksempel fra Frankrike er lovforbud mot religiøse plagg, som sikhenes turban, på ulike offentlige steder. I Tyrkia har attpåtil hæren en rekke ganger intervenert etter at folket har valgt ledere den sekulære eliten har mislikt.Frankrikes og Tyrkias sekulære paradigme er uttrykk for en type ekstrem og fanatisk ensretting som i alminnelighet undergraver det intellektuelle mangfoldet og i særdeleshet underkjenner individers rett til praksis av sin tro.

Frankrike og Tyrkia.
Utviklingen her til lands med hensyn til graden av aksept for religionsutøvelse har flertallige paralleller til Frankrike og Tyrkia.Den økende sekulære ensrettingen i Norge kjennetegnes av at kjepphestene toleranse, ytringsfrihet og relativisme velvillig ris i spørsmål knyttet til moral og familie, mens de settes på stallen i møte med mennesker som tidvis baserer personlige og politiske valg på sin gudstro. I ordskiftet i det moderne Norge er det en akselererende tendens til at religiøse mennesker som ønsker å føre et liv med Gud i sentrum, blir marginalisert og karakterisert som "hjernevaskede og trangsynte fundamentalister".Markante kristne personligheter som forfekter en prinsippfast og lite moteriktig teologi, har fått erfare de nevnte antidemokratiske hersketeknikker gjennom flere år. Et nyere eksempel på dette er behandlingen Oslo-biskop Ole Christian Kvarme fikk da han med sitt teologiske fundament argumenterte for at homofile prester ikke kan få praktisere i hans bispedømme. Biskopen ble møtt med det moderne samfunns gapestokk - nagling og korsfestelse i mediene, blant annet regissert av hans mer eller mindre agnostiske eller ateistiske arbeidsgivere i staten. Det er ikke akkurat virkelighetsfjernt å betrakte statskirken som et instrument for politikere og lobbyister med varierende og diskutabel grad av forankring i kristen tro. De ønsker en demokratisering av kristen teologi slik at den blir et speilbilde av samfunnets nyeste verdimessige strømninger istedenfor å gjenspeile Bibelens lære.

Omdefinerer teologien.
Fremveksten av lignende krefter - bestående av mediepersoner, politikere og eksmuslimer - som sikter å omdefinere islamsk teologi, er også betydelig. Den ultimate målsetting er å slipe bort islams profil som en komplett livsstil for muslimer og redusere religionen til et semi-sekulært, relativistisk og kulturelt budskap.
Representanter for det sistnevnte gjør seg fortjent til betegnelsen "moderate muslimer" ved å drikke øl med peanøtter til sharia-TV på Al-Jazeera, mens personer som benytter seg av religionsfriheten og tilstreber å la seg farge av troen på Gud, blir av disse kreftene forsøkt avfeid.

Kulturell og sekulær muslim.
Sara Azmeh Rasmussen har vært den mest aktive bidragsyter i det nasjonale prosjekt som skal "frigjøre", "moderere" og "sekularisere" muslimene. Likevel bærer hennes opptreden med hyppige identitetsbytter fra "muslim", "kulturell og sekulær muslim" til "tidligere kristen" og "styremedlem i Human-Etisk Forbund" preg av å forvirre mer enn å invitere til en realistisk meningsutveksling.
At hun skal ha noen relevans hva videreutvikling av islamsk teologi angår, er derfor ikke annet enn en illusjon. Rasmussen og hennes likesinnede, som Aftenpostens tendensiøse journalist Halvor Tjønn og sosialantropologen Unni Wikan, bør ha i mente at det naturlig nok behøves adekvat akademisk pondus innenfor islamsk vitenskap og troverdig bekjennelse til islamsk lære for å bidra til tolkning av teologien.

Sosialt konservativ?
Dessuten er en generell utfordring i norsk islamdebatt - slik forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt understreker - at sosial og moralsk konservatisme blant muslimer sidestilles med politisk radikalisme og motstand mot demokrati. Det var betegnende at liberale kommentatorer og andre intellektuelle i Norge signaliserte skepsis da partiet med islamske undertoner oppnådde en brakseier i valget i Tyrkia i 2007.

Antipatier mot livssyn.
I det hele tatt er det i den norske offentlighet generelt sterke antipatier mot livssyn som fremholder at det eksisterer en sannhet som bestemmer rett og galt, hvilket er i strid med den rådende relativismens konsepter som avslår en slik sannhets tilværelse. Den eneste referanserammen i det moderne Norge ser ut til å være menneskerettighetene når spørsmål om rett og galt oppstår. Men menneskerettighetsekspert og professor Mary Ann Glendon ved Harvard Law School fastslår at denne referanserammen er høyst problematisk, ettersom menneskerettighetene ikke defineres objektivt. Menneskerettighetene ble utarbeidet etter annen verdenskrig med den hensikt at det skulle være noen apolitiske og naturlige lover som var hevet over demokratiet, slik at overgrep og irrasjonalitet kunne unngås.

Politisering av rettigheter.
Likevel bevitner man i det nye Europa at menneskerettighetene nettopp er offer for politisering, subjektive tolkninger og navigeres etter den politiske korrekthet. Det er vår plikt å arbeide for at Norge forblir et mangefasettert og velfungerende demokrati, og da er pluralismens verdi uvurderlig. Det må ikke glemmes at også religionsfriheten, politiske meninger basert på religiøse overbevisninger og politisk ukorrekte oppfatninger er en del av pluralismen.

Hentet fra Aftenposten.no, av Jarle Mong

Apostrofen er endelig tilbake med referat fra klubbens bokmøter. Datatrøbbel har forhindret at referatet fra de forrige to møtene er uteblitt.

Dostojevskij skal være en av verdenslitteraturens aller største forfattere, og forventningene var derfor høye før hans debutroman fra 1846 skulle under lupen av Apostrofens medlemmer. Det skulle imidlertid vise seg at forventningene hadde vært for store.

Etter at boken var blitt lest, uttrykte alle gruppens medlemmer skuffelse over romanen. Ingen kunne se hva som skulle være storheten i dette verket. Både Jarle og Rolf uttrykte at boken var direkte kjedelig, og at de var nødt til å lese andre bøker samtidig for å få en avveksling fra "Fattige folk". Øyvind påpekte at boken ikke ga ham noe som helst, men at den heldigvis var lettlest, slik at det gikk raskt å komme igjennom.

Det ble reist spørsmål om "Fattige folk" kanskje hadde representert noe nytt i samtiden, både i tema og form, og at den derfor var blitt så populær. Men etter over 150 år siden utgivelsen er den ikke lenger like aktuell, og den vil ikke gi den moderne leseren den samme opplevelsen. Gruppen antok at det sannsynligvis var slik, men ingen satt med fasiten. Det ble dermed vedtatt en ny regel i Apostrofen:

Når gruppen skal lese en bok fra en annen tid, vil et av medlemmene få ansvar for å fremskaffe bakgrunnsstoff om verket til neste møtet. Dermed vil gruppen få bedre kunnskap om bokens posisjon og betydning i sin samtid.

"Fattige folk" hadde vært en skuffelse å lese, og den ga heller ikke grunnlag for videre debatt. Boken ble raskt lagt til side, og det ble gitt mer tid til de personlige innleggene. Rolf var første mann ut. Han hadde flere saker på hjertet. En handlet om røykeloven. En annen om Nelson Mandela. I innlegget om røykeloven mente Rolf blant annet at Dagfinn Høybroten, lovens far og frontfigur, hadde fått altfor lite kred for jobben. Det var også Jarle enig i. Han mente at det blant folk nesten er glemt at det var Høybråten som sto bak røykeloven. Øyvind og Gustav var selvsagt enige i at røykeloven er en fin ting, men var derimot av den oppfatningen at Høybråten hadde fått mye kred for innsatsen, og at det fortsatt er viden kjent hvem som var lovens fanebærer.

Rolfs innlegg om Nelson Mandela skulle vise seg å føre til kveldens lengste diskusjon. Den startet med Mandelas karakterstyrke og prinsippfasthet, var så innom en rekke tema, blant annet lønnen til politifolk, før det hele endte opp i en debatt om moralen blant dagens skoleelever.

Så gikk turen videre til Øyvind. På grunn av mye negativt fokus i bokklubben, hadde han derfor valgt å fokusere på det positive. Han bidrag var en sak fra Stavanger Aftenblad som tok for seg 15 ting man hadde grunn til å glede seg over. Tittelen på artikkelen het "de 15 gode nyheter". Innslaget var ment som en påminnelse om hvor godt vi egentlig har det, og at det er mye som går framover i verden. Jarle sa seg enig i at det var mange gode nyheter her, men var ikke enig i at alt var positivt. Han påpekte at økt kjøpekraft ikke nødvendigvis var et gode. Han var også kritisk til punktet som omhandlet flere kurer mot kreft. Han mente at det i dagens medisinindustri brukes altfor mye ressurser rettet mot vestlige sykdommer. Hvorfor gjøres det ikke mer for å utrydde for eksempel malaria? spurte han, og påpekte at sykdommen lett kunne blitt utryddet dersom noen bare ville gjøre det. Norge alene kunne gjort det hvis de gikk inn for det.

Videre var det Jarles tur til å ha innlegg. Han fortsatte kampanjen fra de forrige to møtene hvor han retter et kritisk søkelys mot humanetisk forbund. Han la fram tall som viste at livssynsgruppen har 70.000 registrerte medlemmer i Norge. Det er det største i verden. Til sammenligning har Danmark 3000 og Sverige 500. Spørsmålet var hvordan dette kunne henge sammen. Han påpekte også et paradoks i det faktum at en gruppe som fokuserer på åpenhet og toleranse, bruker så mye tid på kritisere de kristne. Jarle stilte så spørsmålet hvorfor mennesker i det hele tatt vil slutte seg til humanetisk forbund. Livssynet står for de samme verdiene som kristendommen. Forskjellen er bare at kristendommen representer et håp om evig liv og noe godt utenfor oss selv, mens humanetikerne ikke har noe. Ved døden er det slutt. Jarle syntes det derfor er vanskelig å forstå at de ikke heller velger kristendommen. Øyvind og Rolf mente at det nok ikke var så enkelt. De kunne i motsetning til Jarle forstå at folk melder seg inn i humanetisk forbund. Rolf var også av den oppfatningen at det viktigste er at folk er bevisste og tar et standpunkt.

Til slutt var det Gustav sin tur til å holde innlegg. Han hadde sett Holmgang kvelden før, hvor menneskeskapte klimaendringer var tema. Gustav hadde alltid trodd på teoriene om at klimautslippene bidrar til klimaendringer. Etter å ha sett programmet, var han neimen ikke sikker lenger. Per Sandberg og tre forskere hadde gått imot hysteriet rundt dagens miljødebatt og bagatellisert problemene. Ingen av de øvrige medlemmene av Apostrofen hadde sett programmet, og kunne derfor kun uttale seg på generelt grunnlag. Øyvind mente TV 2 hadde gjort en for dårlig jobb da de satte i sammen debattpanelet. Flere forskere fra som representerer det motsatte synet, burde vært tatt med. Rolf viste til generell vitenskapsteori. I alle teorier vil 90 prosent støtte hovedsynet, mens det alltid er rundt 10 prosent som vil stå for et annet syn. Slik vil det sannsynligvis også være i klimadebatten. Gruppen sa seg imidlertid enige om at de ikke kunne komme fram til en fasit. Hvem som har rett får tiden vise. Jarle lo i hvert fall godt av at det kunne hende at Per Sandberg er den som har rett.

Til slutt var det tid for å velge ny bok. Alternativene var "Drømmer ved havet" av Bjørn Larsson, "Fant" av Gabriel Scott og "En god araber" av Yoram Kaniuk. Gruppen var veldig godt fornøyd med alternativene og utvelgelsesprosessen ble derfor vanskelig. Etter avstemming ved Jærblad-metoden, stakk "Drømmer ved havet" av med seieren.

Bjørn Larsson er altså forfatteren som skal leses til neste møte. Det skjer hos Gustav torsdag 13. mars.

Øyvind

- You know what you need? You need a Holy Ghost ... enema ... right up ... your ... rear end!

Ref: Undrelyd: The Bastard Fairies - We’re All Going To Hell

Vi rister på hodet, og tenker "j..la muslimer" - og tenker kanskje dette er fjernt fra kristendom. Joda - metodene kan sikkert være forskjellige. Men målet er stort sett det samme. "Homofili BØR kureres". "Homofili er avskyelig, det er perverst og det er sykt". "Ingen er ment å være homofil". "Du KAN være homofil men da må du avstå fra å leve som det" - dvs leve ut din kjærlighet til noen av samme kjønn. Homofile må godta å være noenslags annenrangs mennesker som ikke bør få samme rettigheter som andre. Slik er det garantert i muslimske land - slik ville det garantert vært her i Norge også hvis kristenfundamentalistene hadde fått regjert. Muslimer snakker om skam og ære. Slik vet jeg er virkeligheten for mange homofile fra kristne familier også.

Er det kristne i dag som fortsatt mener at det burde være riktig å forby homofili slik det var bare for 30 år siden? Ja, jeg tror det. Men tør de å si det? Nei, det tror jeg ikke. Men tro meg. Kristne fundamentalister gjør alt de kan for å få svertet homofile. Særlig i disse dager da forslaget om en ny ekteskapslov kanskje blir innvilget. De slår rundt meg med sine bibler som om alle som ikke mener som dem var småfluer som irriterer kraftig det de så iherdig kaller bibeltro TRO. Ja selv andre kristne er ikke kristne nok hvis de går imot de som selverklært har ene beinet godt plassert i himmelrik allerede. Og muslimene - jo de synes da godt vi kan angripe dem også - for de er mye "verre".

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

17-år gamle Hassam er homofil. Han forsøkte å skjule legningen sin for sine foreldre, men ble ufrivillig avslørt. Etter mye press flyttet han på en ungdomsinstitusjon. Deretter ble han tvunget til å reise til hjemlandet, der en imam skulle «kurere» han for homofili. Han måtte blant annet drikke vann med papirbiter som det sto sitater fra Koranen på, skriver Kaltham Alexander Lie i denne kronikken.

LES MER HER PÅ BLIKK.NO

Innlegg i debatten så langt;

Er Gud en kjempe-Hitler?

Er vi ferdige med helvete?

Ryddesjau i helvete?

Helvete trengs ikke

Helvetesdebatten

Min personlige favoritt blandt disse synspunktene er definitivt Helvete trengs ikke. Argumentasjonen går langt på vei inn i noe av det jeg også mener om religion, nemlig at det ikke hjelper å fokusere på det som skal komme, men heller fokusere på ting slik de er i dag og hvilke problemer som skal løses. Hvorfor vente på et himmelrike vi har NULL garanti for at kommer, når vi faktisk kan gjøre noe for å gjøre det bedre for alle rundt oss. For helvete kan ikke være verre enn de verste stedene på jorda - Irak og Afghanistan er jo nå langt på vei et faktisk helvete. Oppgaven er her, nå - og den skal gripes med begge hender. Vi skal gjøre verden til et bedre sted, ikke fable om gamle formuleringer, grautnissesnakk og en masse eventyr som forteller om ting som skal skje og hvor fint alt PLUTSELIG skal bli.

Jeg er personlig overbevist om at Antikrist kommer til å være homoseksuell. Det begrunner jeg med Dan 11,37 hvor det står at Antikrist ikke kommer til å ha "kvinnenes lyst", og homoseksualitet kommer i endens tid til å bli mer og mer akseptert, og åpenbar og denne synden kommer til å bli hyllet mer og mer. For Herren er dette en vederstyggelighet.

 Det viser seg dog at det kommer an på hvilken Bibel du leser. Et svar på artikkelen til (navnet er fjernet) påpeker: "Dan 11,37 i 1978/1985-oversettelsen bruker "kvinnenes yndlingsgud" istedenfor "kvinnenes lyst". Hele verset er: "Han bryr seg ikke om sine fedres guder, og heller ikke om kvinnenes yndlingsgud eller noen annen gud. Han gjør seg selv større enn dem alle." Dette forteller kanskje bare at Antikrist skal være gudløs."

(navnet er fjernet) svarer: Bibelskapets oversettelse av 1978, med sin revisjon i 1985, møtte mye berettiget kritikk når den utkom. Kritikken førte jo til at Bibelselskapet så at de hadde gått for langt i sin modernisering av bibelspråket, og har tatt selvkritikk på dette. Det har ført til at vi i 2005 fikk en helt ny oversettelse av Det nye testamente, og det arbeides nå med oversettelsen av Det gamle testamente. Det skal bli spennende å se hvordan de da oversetter Dan 11,37. Ingen av de andre norske oversettelsene har valgt å oversette slik 78/85 gjorde når det gjelder Dan 11,37.

Jeg lurer på: Guds ord revidert av mennesker i et Bibelselskap og kritikk for at de går for langt i sin modernisering av bibelspråket?

Hva om menneskene i bibelselskapet er homofober? Eller de som gir kritikken til Bibelselskapet er homofober? Kan dette prege oversettelsen - og dermed forståelsen av Bibelen?

Mennesker kan ha mange motiver, egoistiske særlig.  Hva er Guds ord og hva er bibeloversetternes ord?

Jeg må innrømme at jeg vet svært lite om alt dette. Jeg tror jo Bibelen bare er skrevet av troende og omhandler deres tro blandet med faktiske hendelser og hvordan mennesker på den tiden opplevde hendelsene (overtro). Endetid og antikrist er jo spådd å komme nært forestående like lenge som Bibelen har eksistert, har det ikke? Tegn i tiden har vært der hele tiden. Bibelen er jo uansett skrevet av mennesker og den har også blitt oversatt av mennesker. Kan dette ha påvirket innholdet? Jeg har jo min mening om dette - men synes det er interessant hva andre mener. Det er klart at hvis mennesker går rundt og tror at Antikrist kommer til å være homofil, så vil jo dette en klar grunn til å gå rundt og hate homofile - eller?

Selv om Dagbladets journalist tilsynelatende prøver å tegne opp et nyansert bilde av muslimer tror jeg det er en reell for at resultatet kan bli noe av det samme som ble beskrevet i forhold til integrering da folk fra østkanten irriterte seg over kulturelite på vestkanten som roste fri innvandring uten å helt vite hvordan de faktiske forholdene var. Folk forestiller seg muslimer som har sex som Mullah Krekar i misjonærstilling med et Bergans fjelltelt, ikke tusenogen natt! Norsk sverting av muslimer fra media, den politiske høyresida, og flere andre har ført til at folk har bygd opp fordommer knyttet til muslimer og seksualitet.

Kall meg gjerne arrogant og ufordragelig, men grunnet norske motforestillinger og fordommer er vi ikke mottagelig for et islam som er så seksuellt frigjort som den mest liberale sengeloppe. Ola Nordmann er vel kanskje ikke den mest livlige selv, så kan dette være et utslag av "på seg selv, kjenner man andre"?

Kristne fundamentalister står jo heller ikke noe tilbake for sine muslimske åndsfrender. Selv om vestlige prester har vært gjennom reformasjonen og en gedigen folkeopplysning, tviholder de fortsatt på at onani, sex utenfor ekteskapet, homofili og seksuell frigjorthet er ingenting annet er synd. Her føler jeg Dagbladets journalist burde tatt til orde for at religiøse fundamentalister i seg selv er frigide og seksuellt undertrykkende.

Sist av alt oppfatter jeg innlegget fra Stian Bromark som et forsøk på å forklare hvorfor Islam har blitt Islam som et intellektuelt "vi-forstår-dere"synspunkt overfor fundamentalistene. DE skal vi ikke forstå på tross av fordommene. VI skal bryte ned fordommene, så forstår vi det bedre. Hvordan bryte ned fordommene? Ved å gå inn i vår egen kulturhistorie og se at vi gjennomgikk en progresjon, og at Islam sannsynligvis holder på med det samme. Da er ikke det å bli møtt av statiske idéer om hvem muslimer er til hjelp.