Uansett, det er gode tider. I går fikk jeg gleden av å være med Thomas og resten av Impulsteamet til Karmøy, nærmere bestemt Åkra, hvor de hadde lovsangskonsert på et fellesarr for ungdom, for å bidra med en liten apell. Var veldig stas å være der, og se noe av det som skjer andre steder, og ikke minst hvordan teamet på en nydelig måte ledet gjengen i lovsang. Når bilen er fylt opp med Ole Severin, Anne og søstrene Cave ble det jo definitivt en del tullball også.

I kveld står Viking - Brann for tur. Ettersom jeg skal med kona(brann) og Wilhelmsen/Haugstad(Viking) regner jeg med at jeg sitter på gjerdet og ser hvor vinden blåser når det gjelder mine egne sympatier.

Synes ellers det er spennende å følge med Passion sin world tour, de har vært i Kiev, Stockholm og denne helga i Sao Paolo. Hvis du abonnerer på podcasten får du med deg en god del av spennende ting de opplever blant studenter rundt om.

God søndag!

Ellers er det en intens uke hvor tirsdag og onsdag innebærer undervisning på Acta i Jesaja, samt menighet og ledelse. Ser også fram til vår første samling for ledere av mellomstore fellesskap på torsdag kveld - lørdag var "lys i mørket", vårt msf som har en buss i sentrum om lørdagskvelder for å be for folk, ute for første gang - og fikk be til frelse med allerede da. Utrolig oppmuntrende! Og ikke minst: Pubquiz på gang onsdag kveld:)

17. mai helgen skal tilbringes med fine svigerfamilien på Bømelulu. 

Den første av dagens to avtaler var lunsj med en av de som har lederansvar for arbeidet med mellomstore fellesskap i menigheten her. Han hadde særlig ansvar for de mest misjonale fellesskapene - hvor en liten gruppe fra menigheten hadde startet noe som primært omfattet folk som ikke har noe forhold til menigheten. Det ble en nyttig prat. Vi kom også inn på en liten prat om fredens mennesker - eller persons of peace, som noen kanskje kjenner det som (kortkurs for dem som ikke er kjent med begrepet: I Lukas 10 sender Jesus ut sine disipler. Der snakker han om at de som tar dem i mot der de kommer, dem skal disiplene ta inn oss og bruke tid med. Overført på vår tid kan vi spørre hvem det er som tar oss i mot - som er våre fredens mennesker - og som vi skal få prioritere å bruke tid med).

Han påpekte at det er forskjell på en venn og en fredsperson. En fredens person er ikke bare en som har lyst til å være med deg, men en som også omfavner - eller i alle fall er interessert i - din tro og det du kommer med. Dette ble noe å tygge videre på for meg - som under samtalen nok forstod at jeg har tenkt mye i kategorien "en som signaliserer at han har lyst til å henge med deg."

Dagens andre møtepunkt var middag hjemme hos en familie som har valgt å flytte til et område i Danmark hvor 80 prosent av innbyggerne er innvandrere, med tanke om å danne et misjonalt fellesskap der. Utrolig inspirerende å høre om deres tanker, og hvor godt mottatt de blir i nabolaget.

Et særlig interessant moment som kom opp der var det som handler om å tjene og la seg tjene. De fortalte om hvordan deres inngang når de kom dit lett kunne var at det var de som hadde "overskudd". De som skulle vise godhet og Guds kjærlighet til menneskene i oppgangen. Men det som virkelig hadde vært et vendepunkt var den dagen de spurte nabokona om hun kunne se til leiligheten den måneden de var borte, og hvor mye det hadde betydd for henne. Eller da de lot en annen kjøre dem til sykehuset når de skulle føde.

Jeg tror det ligger noe viktig i å se at når vi ønsker å nå andre mennesker med evangeliet, og er intensjonale på det, så kan det lett oppstå en maktstruktur hvor vi er "de sterke". Ved at det alltid er vi som skal være på tilbudssiden og tjene osv. Men er vi selv villig til å bli tjent? Til å være de sårbare som lar oss tjene? En side ved Jesu inkarnasjon er i alle fall at han ble et spedbarn, sårbar som ingen andre, som var nødt til å bli tjent av andre.

Selv kan jeg ikke berette om like eksotiske reisemål, men setter i kveld kurs mot Aarhus i Danmark. Der skal jeg være noen dager i Aarhus valgmenighed. Er blitt kjent med dem gjennom samlingene i ECPN, og da vi sist var samlet er det vel riktig å si at presten der, Keld Dahlmann, "spoke into my life", som amerikanerne sier, på en måte som virkelig betydde mye. I etterkant har han invitert til å henge med ham en uke der nede, og det tror jeg skal bli veldig spennende. Menigheten har også drevet med mellomstore fellesskap - eller klynger, som de kaller det - i flere år, så her blir det læring både for meg selv og IMI.

Det er ingen tvil om at det har blitt litt i overkant mye farting på kort tid nå. Det viktigste skjer jo tross alt der en hører hjemme. Men det er gode ting som står på programmet, hyppigheten skal ikke bli en vane, og etter denne turen er det lite konkret på tapetet framover.

Er tilbake onsdag - og som alltid: vi får se om det blir noe blogging underveis:-)

En kort variant av historien blir cirka slik: Forrige april fikk jeg en ide om at det kunne være morro å se litt lokalfotball, og fant ut jeg ville gå på åpningskampen til SIF. Til min overraskelse oppdaget jeg at hjemmebanen deres - Siffen - ligger rett i nabolaget, max 5 min å gå. Og der trivdes jeg riktig godt. Lokal fotballstemning på sitt beste. I tillegg kunne det jo med rette kalles mitt lokale lag. 

Dermed ble jeg værende, og så de hjemmekampene jeg kunne forrige sesong. Mot slutten begynte det å føles natulig å snakke om "det beste laget i byen". SIF altså.

Og da mine gode venn Thomas M på nyttårsaften spurte hva jeg ønsket meg til bursdag, kom jeg på en eller annen måte inn på at det hadde vært kult og hatt et sesongkort hos SIF. Det viste seg at Thomas tok meg å ordet, og kontaktet SIF. De hadde imidlertid ikke sesongkort. Det syntes Thomas de burde begynne med. Og dermed ble det styrebehandling og det hele, etter hva jeg forstår, med positivt resultat. 

I dag var sesongens første hjemmekamp. Jeg gledet meg til å se SIF - LSK 2, særlig etter at vi åpnet forrige uke med borteseier 4-1. Uten å ane noe, blir jeg så rykket ut av en hyggelig middag med Nils - og hentet bort til Siffen, en time før kampstart. Der er daglig leder klar, og overrekker sesongkort, diplom for å være historiens første sesongkort innehaver, samt SIF-lue og t-skjorte. I tillegg tas jeg med ned i garderoben for å hilse på spillerne og ønske lykke til(akkurat det var egentlig litt flaut, om jeg skal være ærlig). Og første kampen fikk jeg se på VIP-tribunen - eller verandaen om du vil. Helt konge!!

Kampen endte også med en solid 3-0 seier, og tabelltopp til SIF. 

En konge bursdagsgave - og for en sesong det skal bli! :-)

PS. En takk til Nils som tålmodig lot meg hentes ut av en middagsdate og i stedet inviterte til hyggelig kaffe etter kampen.

- Eg har savna nåken å snakka fotball me.

Kanskje kommer jeg tilbake med mer fra turen senere. Ikveld spiller Martin Cornel på Checkpoint. Imorra er det gudstjeneste kl. 20. Sees!

Saa langt har vi valgt en rolig inngang i storbyen - etter intense dager. Vidar er dessuten litt snufsen og halvsjuk, stakkars. Men forste joggetur i Central Park er unnagjort, og det var digg.

Torsdag kveld gaar flyet hjem igjen. Har faatt flere gode rapporter om fine ting som skjer hjemme, og gleder meg til aa vaere paa plass igjen. Men for jeg kobler meg paa resten av omverdenen blir det et dogn med kona - som drar tre uker til Afrika paa lordag...

Snakkes!

Da kjører jeg og T-bag mot flyplassen i Atlanta. Klare for New York!

Reisen ned over gikk så knirkefritt som den kunne, selv om vi fikk anledning til å kjenne på hvor omstendelig det er å komme seg inn i USA. Vi fløy Stav - Amsterdam, Ams - New Yor, NY - Chicago, og når leiebilen vår endelig hadde tatt oss til husverten vår Willie - en av de frivillige i Willow Creek - hadde vi vært på farten et døgn. Behagelig da å komme til et godt hus, som også kunne skimte med fasiliteter som biljard, bordtennis og hjemmekino i kjelleren:-) Rett i seng, og klare for konferanse dagen etter.

Shift. Konferansen vi skulle på heter Shift og var en konferanse om arbeid for studenter og unge voksne. Det skal innrømmes at jeg i først i løpet av turen har lært at når amerikanerne snakker om studenter er det i realiteten tenåringer. Innholdet var likevel veldig relevant for oss:-) Konferansen har blitt dekket av bloggen Out of ur og blant talere og seminarholdere har i alle fall Dan Kimball og Scot McKnight postet om konferansen, så det finnes en hel del spennende stoff på nettet for deg som er interessert.

Onsdag. Konferansen åpnet onsdag morgen. Charlie Hall fra Passion ledet lovsang, og lærte flere nye meget bra sanger. Første taler ut var Brian McLaren med overskrift hentet fra sin siste bok - "Everything mus change". Han tok utgangspunkt i en opplevelse med en gruppe ungdomsledere for noen år siden hvor han stilte dem spørsmålene: <br>

• Hvilke spørsmål er dere mest opptatt av/diskuterer mest i menigheten din?
• Hvilke spørsmål er det som holder deg våken om natta?

Mens mange kunne fortelle om at menigheten var opptatt av indrekirkelige teologiske spørsmål, var de selv opptatt av spørsmål som miljø, terrorisme, krig osv.

Dette fikk Mclaren til å stille noen nye spørsmål: <br>

• Hva er de største probleme i verden i dag?
• Hva sier Jesus om disse probleme?
• (og evt: Hva sier kirka om disse probleme?)

Mye av det McLaren utfordret på var spørsmålet: "Hva inviterer vi folk til?" . Hvis noen blir kristne hos oss, inviterer vi dem til en billett til himmelen og hjelp med "sin-managment", eller til å bli agenter for Guds rike her og nå. Her kan du laste mine notater fra talen: brianmclaren-everything

Dagen fortsatte med Mark Yaconelli, som hadde overskrift: Failure, Frustration and loss - The Youth workers path to holiness. Med utgangspunkt i Luk 5 snakket han om at det viktigste vi gjør er å være det han kalte spiritual guides for de vi leder. Da trenger vi å være tilgjengelige for Gud. Bruke tid. Tømme oss selv, og timeplanene våre, for å ha tid på det stedet. Her har du mine notater: markyaconellipathtoholiness

Så ble dagen avsluttet med Shane Claiborne, med overskriften: The Scandal of grace. En utrolig stilig fyr, som lever i en monastisk kommunitet i Pennsylvania som har mye fokus på å møte folk med praktisk godhet. Talen inneholdt i stor grad personlige erfaringer og eksempler på det å se andre mennesker - også de en ikke liker - med Guds øyne. Notater her: shaneclaibornescandalofgrace

Onsdagen ble en veldig enhetlig dag, som egentlig gjentok de samme problemstillingene på makro- og mikro nivå. I sum handlet det for meg om Guds rike, og bredden av et Guds rike liv - hvor det vi gjerne kaller praktisk (godhet, nestekjærlighet) og det åndelige (bønn, under osv) får gå hånd i hånd. Noe jeg kjenner trigger meg noe enormt. Og dette gode spørsmålet: Hva er det vi inviterer folk til å være med på?

Torsdag. Neste dag var seminardag, og jeg var på to lengre seminarer. Mitt første seminar var med Mike Novelli og handlet om hvordan vi kan gjøre Den store historien - Bibelen - åpen og levende for folk. Hvordan vi kan være sammen i den som historie, og bli folk som formes av Guds historie - i stedet for å putte noen av våre prekenpoenger inn i en eller annen av bibelhistoriene. Til dette viste han oss en måte han hadde gjort det på i sin menighet, med å fortelle og gjenfortelle historiene - og bli kjent med dem. Han har lagt ressurser for dette ut på en egen nettside som kan sjekkes ut.

Mitt andre seminar var med Dan Kimball, og handlet om teologi i arbeidet. Om hvor viktig det er å være bevisst på all teologien vi bevisst og ubevisst kommuniserer, og hva slags forståelse dette skaper hos folk.

Fredag. Siste dag måtte jeg og Thomas gi oss et første samling, for å rekke videre til Atlanta. Med den første samlingen var med Kara Powell fra Fuller, som snakket om "Deep ministry in a shallow world." Hennes fokus gikk på å ha et arbeid hvor resultatene ikke bare vises her og nå - men i hvordan troen til menneskene vi er sammen med ser ut om 5-10 år. Jeg var uten strøm denne dagen, og har - i alle fall ikke foreløpig ikke notater å gi ut.

Sum. I sum ble tiden på Shift veldig bra. Jeg lærte mye nytt, og siden programmet ikke var altfor tett ble det god tid for meg og Thomas til å reflektere. Det er nok mye av budskapet fra den første dagen - samt fokuset på Historien i seminaret til Mike Novelli som sitter igjen. Det var en enorm bredde i seminarholdere, og mange flere jeg gjerne skulle hørt. Dette var en konferanse jeg gjerne anebefaler.

Willow. Til slutt har jeg lyst til å si noen ord om møtet med Willow Creek. Jeg har aldri vært der før. Men WC har jo vært en sterk premissleverandør i norsk kirkeliv til tider, og i den tiden jeg selv begynte å være involvert i menighetsarbeid var det nok "på topp". Det WC kom med var absolutt med på å forme og inspirere.

Senere har imidlertid mange blitt mer kritiske til WC. Både "seeker-sensitiv" modellen de en stund representerte, og selve megakirke fenomenet. Jeg har selv vært, og er en del av den samtalen - med mine kritiske merknader til noe av det dette har lært oss om hva det vil si å være kirke osv.

Når jeg nå sier det som følger - betyr ikke dette at jeg hopper bukk over, eller avfeier disse spørsmålene og kritikken. De er en del av en større samtale som må fortsette. Etter å vært der, har jeg likevel lyst til å si dette:

Å komme til Willow Creek var en god opplevelse. Rett nok er det første det gigantiske bygget som slår deg - men etterhvert er det andre ting som trer fram:

• En enorm tjenesteholdning. At de snakker om "Here to serve" er ikke overdrevent. Det er godt å være gjest der. At 1000 mennesker tar ferie og avspasering fra jobb for å tjene frivillig under konferansen er med på å understrekke det.
• Det de gjør virker veldig gjennomarbeidet. Da tenker jeg ikke først og fremst på kvaliteten, men på refleksjonen bak - og bevisstheten på å ville et sted. Dette lærte jeg noe av.
• De har et enorm tydelig Jesus fokus - og utfokus. De tror at Jesus kan forandre verden, og lever der etter.
• De lever i forandring. Og lærer nye ting. De kommuniserer selv at de trenger å lære, og utvikle seg. En del av tingene de kritiseres for, tror jeg allerede de er i bevegelse bort fra. De fortsetter å lære nytt, og bevege seg - ut i fra fokuset nevnt over.
• De representerer en stor bredde i folk de inviterer inn, lytter til, og lar være en del av den plattformen de har bygd opp. Også folk som er blant deres kritikere.

Med andre ord: Det var godt å være i WC. Jeg likte mye av det jeg møtte, og er takknemlig for dem.

Nå er turen gått videre, og i går begynte Passion i Atlanta. Mer om det siden.

Jeg har akkurat badet, er på vei ut, og stikker av en eller annen grunn innom kjøkkenet på veien. Der oppdager jeg til min store forbauselse at det er fullt av vann på kjøkkenbenken. Merkelig. Noen sekunder senere kikker jeg opp. Shit! Det drypper fra taket.

Bange anelser tar form. Vi fikk satt inn badekar mandag. Og jeg hadde altså nettopp brukt det. Det hadde gått over sine bredder fordi sluken var tett, noe jeg hadde ordnet opp i. Men her dryper det altså fra taket. Bilder av opprevet golv og full renovering tar form.

Og her kommer min egen avgrunn inn. For innstinktet i meg tar hensyn til at jeg hater å styre med slikt, og sier umiddelbart: Orker ikke dette nå! Jeg tørker opp, later som ingenting, og håper at det går over. Heldigvis har jeg lært meg å motarbeide innstinktet, og være i alle fall en liten smule mer ansvarlig.

Jeg skal ikke male historien for mye ut. Men bare konkludere med at det gikk bra. Døgnvakta hos rørleggeren kunne berolige meg, sende meg på butikken for å kjøpe middel til å åpne rørene med, og forsikre meg om at ut i fra omfanget var dette udramatisk både i forhold til fukt og behov for reparasjon. Rørene er åpnet. Vannet renner normalt. Og herr og fru E. puster lettet ut:-)

Nr.1:

I Silicon Valley innfører nå stadig flere selskaper såkalte "topless" møter, hvor bærbare pcer og andre elektroniske dingser forbys. Dette fordi man opplever manglende konsentrasjon hos mange, og at øyekontakt med skjermer og ikke mennesker er et problem.

Nr. 2 er et sitat fra Åndens folk av Peter Haldorf - side 92:

" Roten til den utbrenthet som har blitt noe av en farsott i vår tid, er ikke så mye volumet av arbeid som den økende oppstykkingen av vår tilværelse. Opplevelsen av å få stadig flere relasjoner og oppdrag, der vi bare makter å være halvhjertet tilstede, leder til en tærende frustrasjon. Det utløser stress og en konstant følelse av utilstrekkelighet. Når konsentrasjonen blir borte, mister vi evnen til tilstedeværelse i det vi gjør. Vi befinner oss hele tiden et annet sted enn der vi er i øyeblikket. I et åndelig lederskap blir dette katastrofalet, ettersom det i så høy grad bygger på nærvær - å være nærværende for Gud, mennesker og med seg selv."

Dette er forøvrig skrevet på den nyeste duppeditten jeg har tilgjengelig - en macbook pro.

 God helg!

Jeg gjør ikke noe forsøk på å hente inn det tapte, men her er noe av det jeg har opplevd siden sist som fort kunne blitt bloggposter av:

- en fantastisk uke i Portugal, med gode ting både personlig og jobbmessig. Relasjonsbygging med flotte folk fra menigheter rundt om i Europa, og gode prosesser i teamet fra IMI.

- Et par kinoer: There will be blood og No country for old men. Begge mye omtalte, og klassiker utropte av enkelte. Verdt å se, men ingen av dem fikk meg helt i ekstase. Sistnevnte fenget mest.

- Band of horses konsert på Folken. Meget bra.

- Swingkurs fullført.

- Kona har fått bekrefta 3 ukers teamtur til Afrika i April - mai. Kongedame! Digger at hun tar tak og gjennomfører drømmer.

Og sikkert mye mer. Livet er bra, om enn ikke så bloggete akkurat nå.

Gleder meg stort til dette. Masse bra folk å treffe igjen, kombinert med en hel uke satt av til å jobbe sammen i teamet vårt fra IMI med hvordan vi skal jobbe videre med mellomstore fellesskap.

Om det blir en stille blogguke, eller litt rapporter derfra får vi se. Har uansett et par ferdiglagde poster på lager:-)

Legger en rolig uke bak meg, både jobbmessig og ellers. Valentinsdag ble markert sammen med Thomas og Anne - all honnør til Thomas for sine evner innen det indiske kjøkken.

Er tilbake til gudstjenesten kl. 20 søndag - håper å se mange av dere der:-)

Oslo og Studentimpuls var en god opplevelse. Selvsagt alltid kjekt å treffe gode venner, være på gamle trakter.Å få en sen kveld på Lorry var i så måte en høydare. Men synes også at årets Studentimpuls hadde tatt flere steg lengre i å gjøre dette til noe for nettopp studenter og unge voksne. Gjengen i Oslo med Bendik, Stig og Bertel har gjort en kjempejobb!

Noen klipp:

* I dag starter rettssaken mot Morgan Andersen i forbindelse med John Obi Mikel saken. Dagens Næringsliv har en meget interessant sak om det hele i sitt lørdagsmagasin. Dessverre er bare denne lille teaseren tilgjengelig på nett.

* Morgenbladet leverer en tankevekkende artikkel om kristen framgang i Afrika. Minner mye om det man tidligere har hørt fra Sør-Amerika. Hva skal vi tenke om dette?

* Det lokale fotballaget jeg rakk å utvikle en gryende forelskelse mot i fjor, SIF, imponerer i sesongoppkjøringen med å slå Sandnes/Ulf. Ny spiss scorer to mål. Lovende.

Vel, nok sentimentalitet. Landa i Oslo i morges, og gleder meg til helgen som ligger foran. Skal bli spennende å se hvordan Studentimpuls kan utvikle seg videre mot å nettopp være Impuls for studenter, også innholdsmessig. Inntrykket i forkant er at gjengen her borte har gjorte en glimrende jobb i så måte.

Ellers er det digg å møte gamle kjente, og suge inn litt osloluft! :-)

...er en fabelaktig fyr. Dessuten vet han å sette pris på en god fastelavensbolle:

Vel tilbake mandag gjennomførte vi også kveld nummer 4 av vårens store utfordring - swingkurs. Det betyr at vi er halvveis. Jeg kan melde om at antall krangler det har medført så langt tilsvarer null, noe som er en stor seier for meg. I går følte i tillegg begge at vi fikk litt til. Bare så synd at det var mest når vi danset med andre, og ikke hverandre....men det kommer nok:-)

 Ellers gleder jeg meg til Studentimpuls i Storsalen i helga. Anbefaler virkelig alle i student og unge voksne alderen å ta turen til Oslo og Storsalen denne helga for det jeg tror kan bli veldig gode dager. Skal tale litt selv og.

Søndag er det sporenstreks tilbake for å tale på gudstjenester i IMI. 17-gudstjenesten skal tas opp for radiogudstjeneste. Tekst er Apg 2,42-47 - og jeg skal forsøke å formidle noe vettugt om relasjoner.

Etter en god hvilehelg er det kjekt å merke at jeg gleder meg til det som ligger foran!

Nå er tiden moden for avkobling og langhelg. Tar fri fredag og mandag, og da drar jeg og Hildegunn til Bømlo. Godt å koble av sammen. Bømlo har blitt et av mine fristed, hvor jeg virkelig kjenner jeg kobler ut. Det må vel også sies å være mye kred til mine svigerforeldre - er visst ikke alle som føler det slik når de er hos svigers.

Ellers kan jeg melde at jeg var på premiere for Han innante sin nye revy ikveld. Mye bra, og mye latter. Kjekt å se Kjell Rune i husorkesteret. Revyen er verdt et besøk!

 Ellers kan jeg dele at jeg debuterte i å legge takstein i går. Irriterende vinden blåste en av, selvsagt på det høyeste punktene. Kjente det rasla litt i magen, men jommen gikk det godt!