Hvor og hvordan lærer du noget om:

• hvor du skal holde ferie?
• hvilken bil du vil købe?
• hvilket hus du vil købe?
• hvilke aktier du vil købe?
• diin virksomheds eller uddannelsesinsitutions strategiplaner?
• krigen i Afghanistan?
• hvilken ny software, der kan hjælpe dig?
• hvordan du anvender den ny software?
• hvordan du løser den næste store opgave på jobbet?

I hvor mange af ovenstående tilfælde tog du på kursus?

Læring sker på arbejde og i uformelle sammenhænge. Sjældent på kurser.

Læringsmålet for opgave xyz:

Uden anvendelse af hjælpemidler kan deltageren liste 4 eksempler på lovregler for hvornår en restaurant kan afvise gæster.

Alle 4 eksempler skal være korrekte.

List betingelserne for at nægte en kunde adgang til restauranten:

1. ___________________________________

2 .___________________________________

3. ___________________________________

4. ___________________________________

Denne type opgave er ikke en særlig effektiv metode til at flytte ny information fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Snarere er det et snapshot af om deltageren kan huske det lige i øjeblikket eller ej.

Og selv om din deltager faktisk kan huske svarene lige nu og her, så er det efter al sandsynlighed glemt om 3 måneder.

Alligevel har jeg ofte set opgaver, hvor denne form for mekanisk hukommelsestræning eller udenadslære anvendes i en opgaveformulering som oven for.

Det var et udmærket testspørgsmål, men lad være med at tro på, at der er tale om en langtidsholdbar, lærende opgave.

Ovenstående opgave har som sædvanlig fristes man til at sige glemt forretningsmålet og hvad den ændrede jobfunktion består af.

Forretningsmålet kunne lyde sådan her:

”Baggrund:

De sidste 12 måneder havde ’Byens Bedste Restaurant’:

5 tilfælde af vold, der medførte tilkaldelse af politiet,

2 af disse tilfælde medførte bøder til restauranten. på 20.000,- kr. i alt.

25 indberetninger fra personalet om fysiske og psykiske forulempelser fra gæsterne.

modtaget 40 registrerede klager fra gæster over andre gæsters opførsel

udbetalt 20.000,- kr. i erstatninger af forskellig art.

Forretningsmål:

Gennem uddannelse skal hele restaurantens frontpersonale være i stand til at afvise alle de gæster, der opfylder lovens krav for afvisning af gæster. Personalet skal altid afvise disse gæster ved døren.

Målet er inden for de næste 12 måneder at reducere:

antallet af politianmeldelser til nul

antallet af bøder til nul

antallet af indberetninger fra personalet til max. 5 tilfælde

antallet af klager fra gæsterne til max. 5 tilfælde

udbetalingen af erstatninger til max. 5.000,- kr.

Målet er endvidere inden for de næste 12 måneder at øge:

omsætningen med 200.000,- kr.

avancen med 5 %.

Disse præcise forretningsmål hjælper ledelsen til at måle på uddannelsens effekt. Var det pengene værd at sende personalet på kursus og bruge penge på udvikling af e-læring? Det giver samtidig ledelsen et fingerpeg om, hvor mange penge der med rimelighed kan anvendes på kurser og e-læring.

e-læringsafdelingen får gennem målene hjælp til at producere en anden og bedre type opgave end ovenstående, nemlig den interaktive opgave, som er en langt mere effektiv måde til at overføre ny information til langtidshukommelsen.

Den interaktive opgave giver deltageren mulighed for at interagere med informationen i korttidshukommelsen og derigennem muliggøre overførslen af den nye information til langtidshukommelsen.

For at følge den interaktive opgaves strategi bør du udfordre deltagerne til at anvende deres viden og erfaring i en passende kontekst.

I virksomhedstræning bør du for eksempel designe interaktive opgaver, som er direkte relateret til deltagerens daglige job i overensstemmelse med forretningsmålene for virksomheden. Det er opgaven for en læringsproces, der er jobrelevant.

Undgå at satse på udenadslære og undgå at belaste korttidshukommelsen i dine opgaver ved at spørge til paratviden. Læg i stedet vægten på at designe interaktive opgaver, der matcher deltagernes erfaringer, opgaver og nye færdighedskrav på jobbet i overensstemmelse med forretningsmålene.

Denne type opgave er en meget effektiv læringsform, fordi den simulerer den kontekst, som deltageren vil komme ud for, når det lærte skal anvendes i praksis på jobbet.

I følge flere undersøgelser er det også sådan at jo mere troværdige opgaverne er i forhold til de daglige udfordringer på jobbet jo mere effektive er de efter al sandsynlighed som lærende aktiviteter.

Genovervej eksempelopgaven ”Opgave xyz”. Hvis du omformulerede opgaven til en mere interaktiv opgave kunne den f.eks. se sådan her ud:

Der kan være mange årsager til at restauranter bør afvise enkelte gæster.

Alle 8 gæster neden for er i en specifik situation, der gør at du som tjener bør afvise nogle af dem som gæster i restauranten.

Når du fører musen henover en person kan du læse flere detaljer om hver enkelt persons situation.

Hvis du på baggrund af disse informationer beslutter at nægte dem adgang til restauranten skal du trække figuren til kassen ”Afvist”. Dem du vil tillade adgang skal du trække til kassen ”Restaurant”.

Efter hver beslutning skal du med udgangspunkt i lovteksten begrunde dit valg ved at indtaste en kort forklaring i en tekstboks.

Billeder/tegninger af:

Person under 18 år

Tydeligt beruset person

Person, der nægter at overholde rygeforbuddet

Person med gæld til restauranten

Person, der har været voldelig på restauranten

Stamkunde, der ofte kværulerer og ypper kiv med de andre gæster

Turist med stor rygsæk

Person med en synlig sygdom

Formålet med opgaven er at undervise restaurationspersonale i reglerne for, hvornår de skal nægte gæster adgang til en restaurant. Dialogen, som deltagerne hører eller læser, når de fører musen henover en afbildet person, fortæller noget om personens historie eller situation.

På baggrund af disse informationer skal deltageren enten nægte personen adgang til restauranten eller byde dem velkommen på restauranten. Og valgene skal begrundes. Med andre ord skal der tages aktivt stilling til, hvornår reglerne om nægtelse af adgang skal anvendes.

Denne form for læring er langt mere effektiv end at bede målgruppen om at lave en liste over, hvornår de kan nægte personer adgang til restauranten.

Opgaven trækker på deltagernes langtidshukommelse i stedet for den mere flygtige korttidshukommelse.

Et bedre læringsmål for ovenstående opgave:

Ud fra 8 afbildede personers historie eller situation skal deltageren afvise de 5 personer, der opfylder lovens regler for at en restaurant kan afvise gæster. De 8 personer skal i en drag & drop øvelse placeres i 2 kasser: ”Afvist” og ”Restaurant”.

Deltageren skal med udgangspunkt i lovteksten kunne begrunde sine valg i en tekstboks.

Informationer, der er nødvendige for løsning af ovenstående opgaver er:

• informerende tekst, evt. lovtekst, bekendtgørelse eller cirkulære, om reglerne for afvisning af restaurationsgæster
• informerende tekster om hver enkelt gæsts situation
• 8 fotos eller tegninger af de 8 personer
• Foto eller tegning af restauranten

Det er også tydeligt angivet at der først er tale om en drag&drop øvelse efterfulgt af en indtastningsøvelse i en tekstboks.

I e-læring er det afgørende vigtigt og meget, meget tidsbesparende at læringsmål, visualisering, interaktioner og læringsressourcer er meget præcist defineret.

Havde du f.eks. udeladt drag & drop og tekstboks ville det have været op til udvikleren af e-læringen at gætte sig til hvilken form for interaktivitet, der var den bedste.

Både drag & drop og tekstboksen ville ofte blive erstattet med 2 multiple-choice opgaver. Kun fordi det er det nemmeste. Desværre er det samtidig én af de dårligste læringsaktiviteter man kan forestille sig til at opfylde læringsmålet med.

Robert F. Magers formel: Condition-Performance-Criterion bør altså i e-læring hedde:

Condition-Performance-Criterion-Interactivity baseret på forretningsmål og en konkret beskrevet jobfunktion.

Hov, stop: Ikke alle forretningsmålene er opfyldt med denne opgave.? Vil der f.eks. ikke opstå konflikter ved døren til restauranten?

Jo ovenstående eksempel peger meget klart i retning af at blende e-læringen med kurser i konflikthåndtering og måske også i teambuilding, så personalet trænes i at bakke hinanden op; både i hverdagen og i konfliktsituationer.

Indholdet af langtidshukommelsen er "sophisticated structures that permit us to perceive, think, and solve problems," (Sweller, '1988') snarere end fakta, som vi har lært udenad. Disse strukturer, der er kendt som ”schemas”, gør os i stand til at behandle flere forskellige elementer som et enkelt element eller en helhed. Hvis du allerede kender alle enkeltdelene på en cykel, så er din hjerne faktisk i stand til at strukturere alle disse data for dig bare ved at tænke på ordet cykel. Det er disse typer af grupperede kognitive strukturer, der tilsammen udgør vores viden.

Forskellen mellem en ekspert og en nybegynder er, at nybegynderen endnu ikke har opbygget de samme grupper af kognitive strukturer som eksperten. Hos novicen er der muligvis mange enkeltdele som kan fremkaldes som paratviden, men egentlige tankestrukturer er endnu ikke på plads i hjernen. Læring kræver en ændring af de skematiske tankestrukturer i langtidshukommelsen og demonstreres gennem observérbare præstationer, der udvikler sig fra kluntede, fejlfyldte forsøg til den ubevidste og selvfølgelige udførelse af det lærte. Fra første gang du kørte på cykel eller i bil og så til dit nuværende niveau.

Danskere genoplever eksempelis de kluntede og fejlbehæftede forsøg, når vi skal over gaden i London. Vores ekspertviden om først at se til venstre og så til højre og så til venstre er så grundigt struktureret i vores hjerner, at det føles meget unaturligt at følge denne remse i omvendt række følge i et land med venstrekørsel. De i engelsk kontekst dårlige vaner om højrekørsel skal aflæres!

Ændringer i præstationen at nå sikkert over gaden i London sker først, når vi er blevet mere fortrolige med opgaven gennem mange praktiske øvelser over flere dage. Først når de kognitive karakteristika for opgaven i hjernen er blevet forbundet med den fysiske aktivitet at gå over gaden, kan man sige at vi har lært at færdes sikkert i London. Informationerne behandles altså mere effektivt i langtidshukommelsen og bliver til noget vi kan på rygraden. Ægte læring er aflæring af dårlige vaner.

Fra et undervisningsperspektiv må det erindres at nye informationer fra undervisningsmaterialerne først skal bearbejdes af korttidshukommelsen. For at transformere denne bearbejdning til en egentlig kognitiv struktur i langtidshukommelsen må læringsdesignet tage højde for begrænsningerne i den mængde information, der kan holdes og bearbejdes i korttidshukommelsen. Swellers teori drejer sig netop om at tage dette hensyn og undgå overbelastning af korttidshukommelsen for at facilitere de ønskede ændringer i langtidshukommelsen.

Eksempel:
Ved at kombinere en illustration af vandets flow gennem en pumpe med informerende tekst og mærkater vil adskillelsen af tekst og billede tvinger brugeren til at kigge frem og tilbage mellem tekst og billede. Hvis illustrationen derimod er selvforklarende indikerer undersøgelser at tilføjelse af tekster giver en unødvendig belastning af korttidshukommelsen. Hvis den informerende tekstblok bliver erstattet af nummererede pile pegende på forklarende tekster integreret i illustrationen kan brugeren bedre koncentrere sig om at lære af illustrationen. Alternativt, hvis teksten er meget vigtig, så placér den på illustrationen i stedet for under. Det reducerer den kognitive belastning der er forbundet med at skabe relationer mellem den adskilte tekst og billede (Sweller, 1999).

Principielle anbefalinger:

1. Anvend problemløsningsmetoder der er mere procesorienterede end produktorienterede med anvendelse af flere praktiske eksempler.
2. Synliggør den praktiske anvendelse af de nødvendige informationer frem for at overbelaste korttidshukommelsen med mange tekster.
3. Minimér mængden af unødvendige gentagelser og overflødige informationer
4. Anvend lyd sammen med visuel information - men undgå for enhver pris at læse skærmteksten højt - prøv at memorere hvordan det er, når foredragsholdere står og læser højt af deres slide: keeeedeligt!

Radikalt design af e-læring:

• Ingen storyboards
• Ingen sider med læringsmål,
• Ingen sider med personlige formål
• Ingen Næste side knapper
• Funktionelle prototyper
• Fortrinsvist induktive interaktioner
• Understøt ’snyd’ – det er i virkeligheden coaching.

Du kan laste ned hele presentasjonen min på Foldershare.

Hva fører digital kompetanse, overlegent stort nettverk og ferdigheter erhvervet gjennom dataspill til? Hvor modne er organisasjonene til å benytte denne kompetansen til både å øke sin egen effektivitet og ikke minst å skape en mer interessant arbeidsplass? Eksempler fra blant annet skolen, viser at det er en viss vei å gå, -for å si det forsiktig. Og de mest innovative  for ikke å si disruptive endringene i næringsliv og forvaltning kommer ofte ikke fra de tradisjonelle aktørene. Eksemplene i analysene er hentet fra flysektoren, bank og ikke minst musikksektoren.

Hvis en ønsker å tiltrekke seg de beste, holder det ikke å se på karakterer fra Videregående, da må en se på andre egenskaper også. En av disse egenskapene kan være erfaring fra online rollespill, som Age of Conan eller World of Warcraft.

(Presentasjonen er under opplasting til Slideshare, og jeg oppdaterer denne posten med lenke til direkte nedlasting når den er klar. - ser ut til å ta litt lang tid i dag.)

Artikkelen har utgangspunkt i et prosjekt som jeg hørte om da jeg besøkte IBMs forskningslab i Silicon Valley våren 2007, som tar utgangspunkt i at en ønsket å undersøke om lederegenskaper utviklet gjennom dataspill kan overføres til andre og mer tradisjonelle omgivelser. IBM har sammen med flere forskere gjennomført et prosjekt over 8 måneder, der de har studert sammenhengene mellom spill og utvikling av mer generelle lederferdigheter. Med utgangspunkt i teorier om hva god ledelse innebærer, finner de at alle dimensjonene i god ledelse, finnes igjen blant dem som har nådd de høyeste nivåene i spill som World of Warcraft. Du kan lese analysen av Byron Reeves (Stanford), Thomas Malone (MIT) og Tony O`Driscoll her.

En annen som skriver om hvorden ledererfaringer fra WoW kan få betydning i real life, er Bob Sutton, professor i management ved Stanford. Her er et lite sitat, der han filosoferer over hvordan Joi Ito utvikler sine organisatoriske  ferdigheter gjennom spillet:

Long frustrated by the fairly conventional hierarchies in even the most innovative technology companies, Mr. Ito says he sees in his Warcraft guild a new way to organize, manage, and motivate people. With his guild doubling in size every month, he does a lot of learning on the fly. “Every week or so, I have to add a new rank, build a whole bunch of new rules, and throw in kind of ad hoc structures,” Mr. Ito says. “I’m playing with all the different kinds of management ideas I’ve had for companies with a bunch of people who are actually very dedicated. They will set their alarm clocks for 3 a.m. to run a raid of 40 people. They are committed to each other like people in a normal company wouldn’t be committed to each other. So as a test bed for these ideas, this is actually pretty amazing.”

Sutton selv finner forøvrig at

Modern organizational life is increasingly an online game, but the modern organizational form hasn’t caught up yet.

Det må også nevnes at Jill Walker og Hilde Corneliussen har redigert en bok om "Digital Culture, Play and Identity" som analysere ulike aspekter ved blant annet World of Warcraft.

Dette er interessante innspill, som jeg har jobbet videre med i forberedelsene til mitt foredrag på den årlige Throne Holst-konferansen ved BI. Kanskje får jeg tid til å gå mer i dybden også på denne analysen når jeg er ferdig med foredraget?

Jeg har spist en larve og to græshopper, hvilket i sig selv jo er ret grænseoverskridende. Det usædvanlige måltid blev indtaget i Københavns Zoo i forbindelse med en sponsoraften.

Én af de klassiske definitioner på at "lære" er, at man har "lært noget", når man kan tænke nyt og handle anderledes. Så faktisk lærte jeg noget af larve/græshoppe-indtagelsen. Det er ikke nødvendigvis farligt at prøve noget nyt, heller ikke selvom det er noget, som ligger kulturelt meget langt fra én selv og éns egen hverdag. Og det er ihvertfald slet ikke farligt under kontrollerede forhold. Så selvom et event af denne type måske kan virke overfladisk, har det faktisk en læringsværdi. Og det er der meget andet i Zoo, der også har.

For én der normalt går en del rundt på kulturhistoriske museer, er det interessant et iagttage den formidling som foregår i Zoo. Den er uendeligt meget mere fysisk end de fleste kulturmuseer, måske lige med undtagelse af frilandsmuseerne. Der er hele tiden ting, som børn kan hoppe op på for at se, noget man kan pille ved, huller man kan kigge ind igennem og i børnezoo mfl. steder er der masser af muligheder for lidt "dialogiske" oplevelser, hvor man kan måle sig selv og sine egne præstationer med en anden målestok, nemlig dyrenes. Og teksterne er faktisk et studie for sig selv. Som regel både korte og enkle - og meget er vist visuelt. Der er fx stor forskel på at skrive, at en isbjørn er meget stor, når den rejser sig på bagbenene - og så at opstille en "fotostat" af en opretstående isbjørn. (Den er enorm!)

Denne måde at formidle og skabe dialog (fx også mellem børnene og deres forældre) bruges kun sjældent på kulturmuseer uden for særlige forløb. Hvorfor er der ikke også her nogle flere ting man kan kigge ind i, klappe op for at få svaret...og den slags?

Hvad tror du?

• Sandt?
• Falsk?
• Ved ikke

Det ser ud til at simpel, informerende læring fungerer bedst hos eksperter inden for emnet. På basis af nye informationer er de i stand til selv at indarbejde disse i deres egen ekspertprofil. Faktisk taber mange eksperter ’gnisten’, hvis de indrulleres i alt for mange avancerede undervisningsmetoder, hvor de egentlig selv kunne have læst teksten på ganske kort tid.

Omvendt taber man let de nye inden for feltet, hvis man lægger hovedvægten på informationer som tekster og PowerPoint præsentationer. Til gengæld ser de mere avancerede undervisningsmetoder ud til at have en noget større effekt på de nye og urutinerede, da de har en høj grad af selverkendelse om deres manglende formåen og med de rette problemstillinger er de villige til at vende og dreje emnet langt mere minutiøst end eksperterne er villige til.

De urutinerede søger naturligt nok fast grund under fødderne – eksperterne vil naturligvis gerne videre. På en skiskole er det vigtigt for nybegyndere at lære at bremse - for de rutinerede er det at afprøve nye terræner.

Så påstanden i myte 7 er sand og det understreger vigtigheden af at have styr på sine målgrupper og evne at variere og differentiere læringsforløbet baseret på om deltagerne er nybegyndere, erfarne eller ligefrem eksperter inden for emnet, der undervises i.

I e-læring er det muligt at opbygge forskellige forgreninger i kurset baseret på, hvordan deltagerne svarer og agerer. Anvend altid denne mulighed, når det er relevant. Undgå for enhver pris at 'tvinge' alle brugere gennem det samme stof på samme faglige niveau - det er højst sandsynligt dødhamrende kedeligt!

Leder du efter et alternativ så læs f.eks. her:

Purchasing e-Learning Tools?

Cairos er et online, peer-reviewed tidsskrift, som har mange artikler av interesse for dem som strever med å forstå hvordan det digitale nettsamfunnet og dets nye medieformer virker inn på oss på forskjellige måter. I det siste nummeret, for sommeren 2008, handler det om  Technology and the Face of Language Arts in the K-12 Classroom. Her er mange kritiske og analytiske artikler om ulike sider ved utdanningssystemene og hvordan disse virker inn på praksisfeltene. Fra et norsk ståsted, er det interessant å se at mange av de samme spørsmålene som vi er opptatt av, er de opptatt av også i andre deler av verden. Utryggheten, skepsisen og visjonene om læring i det digitale nettsamfunnet finnes overalt, og ikke mange ser ut til å ha funnet noe endelig svar på hvordan vi skal forholde oss til utfordringene. En ting som imidlertid ikke ser ut til å virke, er å innføre flere undervisningstimer (med det samme innholdet som før) eller flere lærere for den saks skyld (med samme kompetanse som før). Den største utfordringen blir å finne fram til mer nyanserte læringsopplegg, opplegg som i større grad utfordrer nysgjerrigheten til studentene, stimulerer til kreative samarbeidsprosjekter og som framstår som mer interessante enn å chatte på nettet eller spille WoW, som mange med bærbare pcer øyensynlig bruker deler av skoletida til i dag. Les Cairos, bli inspirert og kom tilbake med gode ideer.

Første gang i hele verden er det skapt en "on stage telepresence expterience". Folk som er fysisk på ulike steder, framstår som om de står på samme scene. De står i USA og framstår på scenen i Bangalore. Det er jo interessant i seg selv, de fleste av oss hadde vel tenkt at dette hadde gått den andre veien? Du kan lese litt om teknologien her.

Dette minner mye om Harry Potter, der mediet for å framstille bildene var flammene i peisen, men effektene er den samme. Disse herrene står fysisk på ulike scener, men framstår som om de er på samme samme sted. Hvilke muligheter gir det oss? Hva kan vi som reiser mye rundt og holder foredrag benytte dette til? Vil vi slutte å reise somKawasaki tenkte han kun

ne, eller vil vi få økt global konkurranse også på slike opptredener? Og hva skjer på universitetene? Trenger vi forelesninger i auditorier når vi kan benytte dette konseptet? Trenger vi å holde de tilnærmet samme foredragene og forelesningene på ulike fysiske lokasjoner, når vi får så god visualiseringsteknologi? Det gjenstår vel å se.

Cisco lanserer også samtidig en konkurranse om beste konsept for samarbeidsprosjekter, den finner du mer om på Cisco.com.

Så se denne video med Thiagi fra en præsentation for University of Marylands Training Forum.

Thiagi giver en række helt konkrete eksempler på, hvordan du kan designe en læringsproces til nærmest et hvilket som helst emne (fagligt indhold). Og han gør det på en ganske underholdnde og charmerende måde, hvor der også bliver tid til at give den konventionelle indholds-fokuserede undervisning en på hatten ...

Videoen varer næsten 1 time og 45 minutter, men den er al tiden værd ... (selv om du evt. med fordel kan se videoen over et par gange, så kan du jo også reflektere lidt over Thiagis budskaber ind imellem.

Ta deg tid til å se denne videoen, og gjerne den litt lenger som dukker opp på YouTube også. Ta deg tid til litt refleksjon om hva dette betyr. Hva det betyr for våre barn, for elevene på skolene og studentene på universitetene. Ta deg også gjerne tid til å gå gjennom denne refleksjonen, om "The World is Flat" og hva det betyr for skoler og utdanning. Og tenk på at det er disse politikerne, som styrer utviklingen av skolen. Som skal være de visjonære, se mulighetene, inspirere og tildele ressurser til å utvikle et skolesystem som kan bidra til at vi også i framtiden kan framstå som ett av de beste landene i verden å leve i.

Thomas Friedman skriver at i 2003 utdannet Kina 46 % av alle ingeniører i verden, eller rettere: 46 % av alle som utdannet seg til ingeniør var kinesere, mot bare 5 % amerikanere, og hvor mange prosent skandinaver eller nordmenn? Halvparten av NASAs ingeniører er over 50 år gamle. Hvor gamle er realfagslærerne i videregående skoler i Norge?

I løpet av kort tid kommer det til å være flere som snakker engelsk i Kina, enn det er i resten av verden. Og ungdom fra Sri Lanka og andre asiatiske land, der de vil ta utdanning, men ikke får plass, ja de kommer hit sammen med kineserne, inderne og afrikanerne, for de vil være med å konkurrere om godbitene i det samfunnet som vi kommer til å ha om 10-20-30 år.

Det store spørsmålet er: Hvor kommer vi til å være da? Fredriks mener vi må konkurrere om å være mer kreative, mer skapende. Så langt har kineserne vært flinke til å kopiere vestlig suksess. Men en dag vil det være derfra de nye ideene kommer, de nye teknologiene. Og hva gjør vi da?

Dette er en stor utfordring for utdanningssektoren i Norge. Hvordan øker vi norsk ungdoms konkurranseevne i en stadig flatere verden?

Det er mange interessante sider ved denne saken. En er hvem som står bak. Her er et innovativt kraftselskap med ambisjon om å bli innholdsleverandør, et universitet og en videregående skole som sårt trenger gode digitale læremidler, og en tredjepart i forskningsparken, som har kompetanse til å facilitere det hele.

Dette er antakelig like disruptivt for forlagsbransjen som både Kindle og iPoden har vært. Og inngår du avtale med disse, får du ikke 12, 5 % royalty (1/8) av hva boka koster i butikken), men mellom 1/4 og 1/3. Det er en ganske stor forskjell. Bortsett fra at det ikke kommer til å handle om bøker da, men om nye medieformater. De sier ikke direkte hvordan formatene kommer til å være, men du kan jo få en ide dersom du tar en tur inn på Flype (som forøvrig ikke har noe med Greenbook å gjøre.

For å få fart på virksomheten, utlyser de også tre stipend til aktuelle læremiddelforfattere. 100 000 kroner kan bli dine, dersom du blir den heldige. Og søknadsfristen er 15. juli. Eller hvis du heller vil jobbe der, kan du jo ta kotakt, for de trenger både daglig leder, redaktør, teknologisjef, markedskoordinator og sikkert mange andre også. En kan jo lure på hvem som i det hele tatt jobber der.

Kjendisfaktoren er også ivaratt ved at Anne Holt sitter i styret. Det er jo kjekt med kvinner i styret, men har hun greie på læremidler og har hun greie på nye læreprosesser, digital storytelling og alle de andre komponentene som må på plass for at de virkelig skal kunne utkonkurrere de andre forlagene? Hun har i alle fall greie på etablering av en inntrenger i forlagsbransjen, og det kan kanskje komme godt med her også.

Det skal bli spennende å se hva de får til.

Hvad tror du?

• Sandt?
• Falsk?
• Ved ikke

Mange forskere har beskæftiget sig med forskellene på den modne del af arbejdsstyrken (over 35 år) og så de nye generationer, generation X , generation Y og Gamers.

Den forskning jeg kender til peger snarere på relevans i undervisningen og motivationsforskelle blandt mennesker i alle aldre end generationsforskelle, når det drejer sig om læringseffekt. Den banale sandhed ser ud til at være, at relevant undervisning til en motiveret målgruppe bliver en succes.

Jeg kan med andre ord ikke med udgangspunkt i nogen kendt undersøgelse afgøre om det kan svare sig at tage hensyn til deltagernes alder i en given læreproces. Men pilen peger igen i retning af at variationer over relevante pædagogiske undervisningsmetoder har stor og positiv betydning. Nok mere end aldersspecifik undervisning, der nok ikke rammer den 60-årige computer- og gadget-kyndige medarbejder på samme måde som den 25-årige, der aldrig har anvendt en computer. Myte 5 må altså anses for værende falsk.

Denne påstand ved vi med andre ord ikke nok om endnu til at afgøre om det er en relevant distinktion, når man planlægger sin undervisning eller e-læringsprogram.

In a recent Business Week interview, Bezos said companies which innovate within their existing competencies are doomed to fail; innovation means building new competencies. As Gary Hamel eloquently stated in Leading the Revolution, most executives in an industry are “blind in the same way,” both to what is happening and to what they don’t see happening. In order to perceive new things, leaders must be willing to try innovations beyond current competencies. Put another way, if it is comfortable it is probably not profitable. You need to ask yourself:

• Is my firm’s dedication to the core killing our ability to innovate?

• How can I, as a leader, help discover new customer needs?

• Do I have the courage to lead the investment in new capabilities to fulfill those needs?

Den som holder bare holder seg til de gamle aktivitetene, gamle prosessene og de gamle teknologiene kan ikke skape noe radikalt nytt. Så enkelt er det. Der innovasjonsevnen og åpenheten for å arbeide på nye måter er stor og , skapes nye ting og nye tjenester. Sviokla mener NYT aldri ville skapt Kindle, på samme måte som at de fleste teleselskapene ikke hadde vært i stand til å skape iPhone.

Det er ting på gang i vårt konvergente samfunn. Myspace teamer opp med filmselskaper, Telenor og TV2 teamer opp med tanke på å sikre rettighetene til å sende fotball på TV, og NRK tar sikte på å bli landets nest mest brukte nettsted etter VG i løpet av det neste halve året. Da må de passere Dagbladet, som ikke for sååååååå lang tid siden var det mest benyttede og kanskje mest innovative nettstedet i norsk mediebransje, blant annet gjennom Dagbladet medielab.

Innovasjon krever nytenkning, både i forretningsmodeller (Kindle selger bøker til under 10 dollar og Apple musikk til under 1 dollar), teknologier (Kindle og iPod er gode eksempler) og arbeidsprosesser / noe organisasjonsformer.

Her har norske organisasjoner i endring en formidabel oppgave. De fleste skoleledere synes å tro at en skal fortsette å organisere skolen og aktivitetene på samme måte som før, bare at en skal bruke nye teknologier til å gjøre det. Dette tror jeg er en formidabel feil. Marita Aksnes har oppdaget noe vesentlig: at det går an å arbeide på andre måter, at elevene får en helt annen inspirasjon til å stå på, gjøre oppgaver som de synes er spennende når de får levere i andre "formater" og at det går an å skape et kollegium som er gjensidig utviklende, og som ikke har alle kravene om dokumentasjon som det tradisjonelle skolebyråkratiet har greid å innføre.

Mens byråkratiets kontrollregime er tuftet på manglende tillit, vi stoler ikke på at du gjør det du burde gjøre, derfor vil vi kontrollere at du faktisk gjør det, og da må du skrive rapporter", -er det digitale nettsamfunnet tuftet på tillit og omfattende bruk av ressurser gjennom nettverk. Marita og andre lektorer har oppdaget nytten av Twitter og hvordan de kan dele ideer, ressurser etc. De har oppdaget nytten av blogger, og disse digitale endringsagentene er antakelig de viktigste drivkreftene i den svært så nødvendige omstillingen av norsk skole. De har oppdaget gleden ved å arbeide i et nettverk av folk som faktisk har felles interesser, og for Maritas del har det kanskje til og med gitt henne interessen for å fortsette som lektor i skolen, etter å fått en skikkelig nedtur da hun startet sin undervisningskarriære for et snaut år siden.

Hun har også inspirert kollegaer til å starte sin offentlige refleksjo

n og undring, og lektor Lien ønskes hermed offisielt velkommen til bloggosfæren.

Sviokla har et godt poeng. Innovasjon fordrer mange ganger radikal endring og det finner vi vannligvis lite av i de tradisjonelle og etablerte institusjonene. Det var ikke SAS som forandret flymarkedet, eller DNB eller Nordea som var pådrivere for å forandre bankmarkedet. Det var raringene som gjorde alt annerledes, som mange av de etablerte ikke trodde på.

Her er en parallell til Hole in the wall,  og en tanke som slår meg, er at noen burde snakke sammen om å lage en helt ny type skole. En skole basert på blended learning, der de viktigste læreprosessene er nettbaserte. Den indiske læreren som hjelper amerikanske skolebarn, der en faktisk betaler så lite som 100 doller pr måned, burde vært tilgjengelig her i landet også. Hva med en kombinasjon av kloke, norske lærere med fagansvar for de enkelte fag/klassetrinn, og minst like kloke indiske matematikklærere? Hvem tar ballen?

Hovedfokus for skolelederne er at de må tilrettelegge for en endringskultur, der det blir naturlig å samarbeide gjennom andre typer nettverk enn tidligere, jfr deling av erfaringer via Nkul på blogger og Twitter. Det kommer ikke til å skje noen vesentlige endringer i klasserommene, før læreprosessene blir vesentlig forandret. Jeg har tidligere argumentert for et mer konstruktivistisk kunnskapssyn og mener fortsatt at dette er et viktig tillegg til det mer tradisjonelle.

Så nå ber jeg om gode råd til de siste forberedelsene. Hvor er det skoen trykker i vgs? Og hva kan rektorene gjøre med dette på den enkelte skole?

Hvad tror du?

• Sandt?
• Falsk?
• Ved ikke

Mange teoretikere har beskæftiget sig med læringsstile. I den danske folkeskole er Rita Dunn & Kenneth Dunn de mest kendte ligesom Howard Gardners teori om de mange forskellige intelligenser nyder en vis i udbredelse i Danmark. (Marie Carbos teori om læsestile ligner Gardners tankegang en del). Også Handelshøjskolens Ole Lauridsen har med entusiasme påstået at en hensyntagen til læringsstile er noget der gavner undervisningen og læringseffekten.
David Kolbs læringscirkel er ofte baggrund for de forskellige positioner, når der diskuteres læringsstile.

Men uanset hvem der er tale om, så hævder de at mennesker har forskellige måder at lære på. De lyder da også alle meget overbevisende og det er sikkert rigtigt, at vi lærer forskelligt da vi jo er unikke individer. Så den del kan jeg godt acceptere.

Men det vigtigste spørgsmål i denne forbindelse er vel om en målrettet hensyntagen til diverse læringsstile signifikant øger læringseffekten? Her tvivler jeg mere - faktisk ret meget!

Will Thalheimer har ligefrem udsat en dusør på 1000 dollars til den, der i et kontrolleret miljø kan påvise, at hensyntagen til deltagernes læringsstile giver en målbar bedre læringseffekt end i en kontrolgruppe, hvor der ikke tages dette hensyn.

”Learning Styles Instructional-Design Challenge

I've been suspicious about the learning-styles bandwagon for many years. The learning-style argument has gone something like this: If instructional designers know the learning style of their learners, they can develop material specifically to help those learners, and such extra efforts are worth the trouble.

I have my doubts, but am open to being proven wrong…..

To reiterate, the challenge is this: 

Can an e-learning program that utilizes learning-style information outperform an e-learning program that doesn't utilize such information by 10% or more on a realistic test of learning, even it is allowed to cost up to twice as much to build?

$1,000 says it just doesn't happen in the real-world of instructional design. $1,000 says we ought to stop wasting millions trying to cater to this phantom curse.”
http://www.willatworklearning.com/2006/08/learning_styles.html

Der findes i hvert fald ikke nogen overbevisende undersøgelser, der understøtter teoriernes påståede effekter. Det er selvklart for mig at mange forskellige pædagogiske metoder, der inkluderer praktiske øvelser og anvender så mange sanser som det giver mening, opleves som spændende, differentieret og mest af alt: varieret.

Jeg tror variation i undervisningen er nøglen til forståelsen af, hvorfor teorierne om læringsstile, tænkestile, læsestile mv. er blevet så populære.

Så myte 4 er indtil videre at betragte som værende falsk. Det er endnu ikke påvist at en undervisers vægtning af deltagernes læringsstile har nogen signifikant indflydelse på deltagerne udbytte eller læringseffekt.

Men selv om det empiriske bevismateriale er svagt med hensyn til at understøtte de forskellige teorier om læringsstile, så er det vigtigt at forstå:

At stille spørgsmålstegn ved validiteten af læringsstiles betydning for læring er ikke det samme som at benægte individuelle forskelle blandt deltagerne!

Skal man så undlade at beskæftige sig med læringsstile?

Nej, bestemt ikke. Indsigt i disse teorier og diskussioner kan hjælpe dig med at variere dine e-læringsprogrammer. Og variation er et vigtigt element i al undervisning. Gentagelse fremmer forståelsen siges det, men en relevant, motiverende og varieret undervisning giver en endnu større læringseffekt.

I så måte er bøker, filmer, tv, radio, foredrag og forelesninger, samtaler med andre mennesker, eller til og med observasjon av andre menneskers atferd viktig input til egen kunnskapsutvikling. Det betinger at vi har tid til å lese bøkene se filmen, gå på foredragene eller oppsøke de interessante menneskene. Det var slik kunnskap ble til i ”gamle dager”. Da var konferansene viktige, artiklene som folk arbeidet med i måneder, og som det kunne ta enda flere måneder og år før kom på trykk var de viktigste kildene til vitenskapelig framskritt og til ny innsikt for den enkelte.

Men nå endrer nye teknologier og ikke minst nye måter å bruke teknologien på dette. Ta for eksempel bloggene. Bloggene er personlige publiseringsmotorer og byr på en rekke nye mediegenre, fra frustrasjonsblogger, politiske kommentarblogger, vitenskapelige diskusjonsblogger, hobbyblogger, sensasjonsblogger, refleksjonsblogger, opplysningsblogger og ikke minst formidlingsblogger som eksempler på ulike formater som dekkes av fenomenet blogg.

Dette siste er et interessant fenomen, fordi det etterhvert blir vanlig at mange personer formidler direkte fra ulike seminarer og foredrag. Det er mange år siden Jill Walker blogget direkte fra et foredrag jeg holdt på Universitetet i Oslo, og siden har det tatt om seg. Jeg blogget fra Internetworld i London i slutten av april, og flere blogget direkte fra Nkul som gikk av stabelen ved NTNU med en rekke foredrag og seminarer i begynnelsen av mai.

På denne måten kunne jeg sitte hjemme på mitt eget kontor, gjøre det arbeidet som hastet mest og samtidig følge med på høydepunktene i foredragene. Marita Aksnes blogget ikke bare sammendrag av foredragene, men også noen av sine egne refleksjoner og assosiasjoner underveis. Og hun var ikke alene.

Ved å kombinere innholdet i flere av bloggene, gjerne med foredragsholderens egen blogg og hele presentasjonen gjort tilgjengelig for eksempel via Slideshare så får en et rimelig godt innblikk i hva det hele handler om, uten å bruke en dag på å reise dit og uten å måtte droppe det andre arbeidet som også krever sin tid. Jan Arve Overland er en av dem som arbeider på denne måten.

Dette er ett eksempel på den nye digitale delekulturen. Et annet eksempel finner vi i kurset Facebookpsykologi som professor Fogg ved Stanford nå kjører for andre gang. Kurset er åpent tilgjengelig for alle som vil følge med. Timene streames på nettet via en helt åpen tjeneste, som du selv også kan bruke. Alle dokumenter gjøres tilgjengelig for hele verden via Google Docs og det hele holdes sammen ved å bruke en egen gruppe i Facebook. Der kan du forøvrig se hvem andre i verden som er interessert i dette, og du deler automatisk ressurser med dem dersom dere har felles interesser.

Det er altså mulig å sitte i Norge og følge et kurs på Stanford i sann tid. Lese artikler og bokkapitler, lese og høre studentenes diskusjoner og faktisk også bidra til boka om de sosiale nettverkenes psykologi, dersom du er interessert i dette. Hele verden ble invitert til å sende inn artikler, og studentene, sammen med andre utvalgte akademikere, gjennomfører en anonym peer review prosess, slik det er vanlig å gjøre i akademiske kretser.

Så den siste uka har jeg både fulgt med på Stanfordkurset i Facebooks psykologi, ”vært” på konferanse i Trondheim og samtidig lært av mine andre ”venner” i de sosiale nettverkstjenestene.

Og jeg har sett at min nederlandske kollega har meldt seg inn i Howard Rheingolds gruppe Smart Mobs, fordi han så at jeg var medlem. Og jeg har på min side også lært av Wim Veen gjennom hans oppdateringer av status på Facebook.

Den siste måneden har Twitter også blitt en viktigere kanal for å dele kunnskap. Jeg har lært om nye medieformater fra NRK, om en nyttig plugginnmodul til Outlook fra Marika Lüders og mye annet som jeg har hatt nytte av i mitt faglige virke den siste tiden.

Og jeg har delt noe av min innsikt ved å kommentere på bloggene til et par elever i videregående skole. På den måten flyter det noe både fra de etablerte til de som er på vei til å arbeide i det digitale nettsamfunnet, og vi som er der får utrolig mange nye kilder til ny innsikt og kunnskap.

Dersom du lurer på hvorfor det er lurt å ha mange venner på Facebook, kan du lese den gamle artikkelen om The strengt of weak ties. Marc Granovetter er blitt mer aktuell enn noen gang. Takket være de sosiale nettverkstjenestene. Men det er det visst ikke så mange av den etablerte generasjonen ved universitetene eller de videregående skolene for den del som har oppdaget ennå.

Ustream.tv har løsningen som gjør dette mulig. Det er forresten ikke bare fra pcen din du kan streame direkte, det kan du gjøre fra mobiltelefonen din også, i alle fall dersom du er i USA. Livecastr er et eksempel på en løsning som gjør dette mulig.

Disse nye teknologiene er eksempler på utviklingen av teknologisk konvergens. TV-funksjonalitet -mulighetene for å sende synkronisert lyd og levende bilder- bygges inn i stadig flere tjenester. Til å begynne med er den tekniske kvaliteten relativt dårlig, men erfaringene er at denne forbedres raskt.

Den nye tjenesten får nye bruksområder og nye brukere. Professorer sender for eksempel timene sine rett på nettet, noe som gjør det mulig å sitte i Norge og følge med på et kurs på Stanford i sanntid. All annen informasjon deles også på nettet gjennom asynkrone løsninger. Dette kurset bruker både Facebook og Google docs for å kommunisere med interesserte personer over hele verden. Facebook brukes som meldingssystem, hva skjer og når, og Google docs huser de aktuelle dokumentene, leselister, oppgaver fra uke til uke, små sammendrag av hva som skjer. Hele dynamikken i læreprosessen blir forskjellig når det undervises på denne måten. Og tilskuerne inviteres inn som deltakere og premissleverandører. De inviteres til å diskutere med studentene, komme med egne bidrag og ellers hjelpe både lærere og studenter med å øke forståelsen av det fenomenet de studerer.

Kurset  kjøres av BJ Fogg, som også holdt et lignende kurs sist år. Da var målet å ikke bare studere psykologien, men også lage applikasjoner til Facebook. Hans studenter greide å få 10 millioner brukere av disse applikasjonene bare i løpet av 10 ker. Her kan du høre/se en videocast som tar opp erfaringene fra dette kurset.

I år skal studentene ikke lage applikasjoner, men skrive en bok om ulike sider ved sosiale nettverks psykologi. De skal blant annet undersøke hvorfor folk vil være venner med folk de ikke kjenner, hva som skjer når noen blir tagget mm. Følg med selv på Facebookgruppen selv.

Denne artikkelen viser hvordan mobiletelefonen kan brukes i orientering. Kanskje blir denne idretten helt annerledes når en tar i bruk ny teknologi, og kanskje ville en slik tilnærming gjøre både idretten og gymtimene mer interessante for elevene også? Prosjektet er gjennomført ved Center for Learning and Knowledge Technonlogies (CeLeKT) ved Växo University.  Og bildet tv? Det er også lånt fra CeLeKT.  Prosjektet   AMULETS vil nok være interessant for mange som søker ideer om hvordan mobile medier kan brukes i læring her i landet også.

Her er litt om deres metodikk:

We argue that the design of innovative mobile learning activities should be guided by collaborative learning scenarios in context supported by mobile and ubiquitous technologies in authentic settings. To support this claim, we have developed a conceptual framework that can be used when designing novel mobile learning scenarios. This framework provides the designer with opportunities to tackle the challenges of designing for Mobile Computer Supported Collaborative Learning (mCSCL) and Mobile-Learning (mLearning) environments. These contextual collaboration modes serve as a bridge to connect children working with the same activity context in distinctly different locations, as well as they served also as a tool to support authentic learning activities

Du kan lese mer om dette prosjektet på bloggen her.

Dansk Clearinghouse har gått gjennom mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier og kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

Hele nyhetsbrevet fra Kunnskapsdepartementet kan leses her. 

Hele rapporten kan lastes ned herfra.

Hio, Avd est Mette Strøm 

Hvad tror du?

• Sandt?
• Falsk?
• Ved ikke

Voksne vil generelt helst vide hvorfor de skal de lære noget nyt og emnerne skal være af umiddelbar værdi og relevante for den enkelte. Voksne lærer bedst i et miljø, hvor læringen opstår som en del af en konkret problemløsning, hvor der kan trække på allerede eksisterende erfaringer. Som tidligere hævdet, så er det de valgte undervisningsmetoder, der gør udslaget, når indholdet er meningsfuldt, mindeværdigt og motiverende.

Al god undervisning handler om variation, inddragelse af den enkeltes g kollektivets erfaringer, at konstruere ny viden er en mental proces og kollaboration og er midlet, der kan hjælpe den enkelte på vej. Hvad kan jeg bidrage med? Hvad får jeg ud af det? Og hvad kan jeg se af nye muligheder.

Problembaserede eller scenariobaserede emner, der ligner emner fra den daglige arbejdsplads er topscoreren. Det er derfor e-læring er på vej ud som isoleret aktivitet.

Påstand 3 er m.a.o. sand.

Læring på arbejde er fremtidens trend.

Flere hundre barn får alvorlige lærings- eller trivselsproblemer fordi de faller utenfor, skriver Aftenposten.

Dette er bare trist. Det er lite som er så fortærende å se et barn gå fra å fryde seg over et skolefag til å mislike det intenst fordi lærerne ikke evner å gi det oppgaver som er tilpasset nivået.