Dansk Clearinghouse har gått gjennom mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier og kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

Hele nyhetsbrevet fra Kunnskapsdepartementet kan leses her. 

Hele rapporten kan lastes ned herfra.

Hio, Avd est Mette Strøm 

Bra! Endelig finnes det tid til og ikke gjøre noe annet enn å blogge og høre på musikk. Vi lever i travle tider, indeed! Uka har vært full av tentamener, men nå er jeg heldigvis ferdig. Det blir forhåpentligvis rolig frem mot eksamen. Om jeg kommer opp i noe, selvfølgelig. Men la oss håpe jeg ikke gjør det.

Ja, hvordan gikk tentamenene?

Vel, mattematikken kunne ikke gått verre. Jeg mener jeg aldri har levert en dårligere besvarelse. Det blir spennende å se hvordan det gikk. Forhåpentligvis teller ikke prøva mer enn 30 % av karakteren, og da slipper jeg eventuelt å gå ned en karakter. Ettersom jeg utdannes under kunnskapsløftet er det mulig at denne siste prøva teller mer enn noen av oss skulle ønske. Norsk og engelsk gikk bedre. Spansk gikk også greit. Jeg sitter ikke igjen med noen god følelse, men det gjør jeg aldri.

Hva mener du med "ettersom jeg utdannes under kunnskapsløftet"? Er det noe spesielt ved det?

Ja. I kunnskapsløftet skal sluttkompetansen telle. Enkelte lærere har tolket det dit at en siste prøve om hele pensum skal telle 100 % av karakteren. Kunnskapsløftet betyr også at innsats og engasjement er null verdt, har jeg hørt. Prøveresultatene er det eneste det skal legges vekt på. Jeg syns dette er dårlige løsninger som spesielt svekker kvaliteten på muntlige fag. Dessuten blir et helt skoleår "bortkastet" hvis én prøve på slutten skal avgjøre alt. Og hva om jeg har en dårlig dag da den prøva avlegges? Plutselig har jeg gjort det farlig dårlig i et fag jeg vanligvis er sterk i, og det kan få alvorlige følger. Jeg blir frustrert av å tenke på det.

La oss unngå frustrasjonsutbrudd og heller snakke om hva du har gjort i dag på denne grå dagen.

Jeg har vært i byen på stand for Rød-grønn 1. mai som er en gruppe bestående av partiene til venstre for Arbeiderpartiet, deres ungdomspartier og organisasjonene Nei til EU, SOS Rasisme og Natur og Ungdom. Vi delte ut flyers, hang opp plakater og hadde en prat med lokalavisa. Etterpå var vi på Speilet og drakk te. Det var veldig hyggelig. Men det mest givende i dag var samtalen jeg hadde med en engasjert innvandrer fra Afrika. Jeg husker dessverre ikke hvilket land hun kom fra. Vi snakket om innvandring og integrering og inkludering. Vi var enige om at Norge må integrere og inkludere innvandrere på en bedre måte, og folk generelt, både nordmenn og innvandrere, må være mer åpne og respektere andre kulturer. Hun fortalte meg om hvordan det var å komme til Norge og hva hun tenkte rundt hennes barns oppvekst her. Jeg skulle ønske jeg traff på flere som henne.

Hva er opplegget på 1. mai?

På 1. mai skal det være frokost klokken 10.30 på St. Croix-huset i Fredrikstad. Alle er velkomne! Der skal det synges og holdes appeller. Jeg skal forresten holde appell på vegne av SU. Den skal handle om solidaritet med Palestina, miljø og kvinnelønna. Jeg har aldri holdt appell før, så jeg er litt nervøs, men jeg regner med at det skal gå bra. Etter frokosten går 1. mai-toget fra Tollbodplassen. Blir været bra, blir dagen perfekt!

Det høres bra ut. Her kommer siste spørsmål: Hva skal du på denne lørdagskvelden?

Jeg skal høre på mitt siste bidrag til CD-samlinga: Smokey Rolls Down Thunder Canyon av Devendra Banhart. Mannen er genial. Jeg har tidligere bare hørt han fra en sang kalt Spralling på Antony and the Johnsons andre CD, I Am a Bird Now. Igjen, mannen er genial. Jeg har store forventninger til mitt siste musikkjøp. Jeg fant et kult bilde av Devendra på nettet. Det måtte jeg ta med. Stilig, eller hva? Plasser det gjerne midt i intervjuet. Ellers så har jeg ingen planer. Enkelte vil finne det tragisk, men jeg syns det er deilig å bare slappe av en helg i blant. Det har foregått nok i det siste.

Eg har tidlegare skrive eit blogginnlegg på Bak Tastaturet om same tema, og for dei som er litt mindre oppdatert om saka, kan eg opplyse om at ingressen min er 100 % ironi.

Som dei fleste av dykk kanskje kjenner til, har eg tenkt å ta påbyggjing til generell studiekompetanse som privatist til neste år. Det inneber at eg må lese mykje på eiga hand, gjerne byrje litt på førehand, og helst vere i arbeid i tillegg då det kostar ein del peng å vere privatist. (Privatistar har inkje rettar som ein vanleg elev ved vgs. har - til dømes gratis bøker, gratis eksamen, lærarhjelp osb.)

For at eg skal kunne byrje med studiane - i alle fall bu meg til studiane - treng eg den offisielle læreplanen frå Utdanningsdirektoratet, MEN den er sjølvsagt ikkje ferdig endå. Reformen vart starta alt for to år sidan, og likevel er læreplanane våre uferdige. Det er ikkje anna enn frustrerande og veldig øydeleggjande for meg som i utgangspunktet hadde tenkt å starte tidleg med å lese.

Dei har riktignok lagt ut læreplanar for VG3 yrkesfagleg, men der har dei kun gjort greie for programfaget i dei ulike utdanningsprogramma. Og det hjelp meg ikkje så frykteleg mykje, i og med at det er det faget eg slit minst i akkurat no.

Pokker ta Utdanningsdirektoratet, seier eg! Eg har mest lyst til å banne og steike fordi eg er så ufatteleg sint på dei, men eg prøver å halde meg nokonlunde roleg på det området... Men faen i helvete! KAN DEI IKKJE GJERE JOBBEN SIN, DA?

Tidsskriftet vil publisere forskning innen design, formgiving, kunst og håndverk, og utdanning innen disse områdene. Både fagteori og fagdidaktisk teori vil slik bli ivaretatt, og kunne fungere styrkende for hverandre.

FORMakademisk har som mål å bidra til at det nasjonale forskningsmiljøet kan vokse. Tidsskriftet vil ha referee-ordning, og det blir opprettet et redaksjons­råd som gjenspeiler bredden innen forskningsfeltet.

Bidragsytere vil primært være ansatte ved høgskoler og universitet, forskere og forskerstudenter. FORMakademisk åpner også for artikler på andre skandinaviske språk og engelsk.

Redaksjonen inviterer til innsending av artikler. Det har blitt utformet en forfatterinstruks. Frist for innsending er 1. april 2008.

For innsending av artikler, forfatter instruks og spørsmål ta kontakt med redaktør Janne Beate Reitan janne.reitan@hio.no

 Målsetting

Målsettingen er et vitenskapelig tidsskrift godkjent på nivå 1 fra første utgivelse i 2008.

Det vitenskapelige tidsskriftet må oppfylle følgende kriterier for akkreditering:

De publiserte bidragene skal være forsvarlig fagfellevurdert (peer review)

De publiserte manuskriptene skal ha gått igjennom en forlagsmessig bearbeiding, med redaksjonelt overvåket manuskriptredigering, layout og korrektur

Ingen enkelt institusjon kan ha så mye som 50 % av de publiserte bidragene

Hio AVd est Liv K Dahlin

God lesing!

 I Akershus går søkertallene ned både på musikk, dans og drama og formgiving studiespesialiserende. På yrkesfaglige utdanningsprogram er det også nedgang fra 4,8 % til 4,0 % i søkertallet til design og håndverk. Størst nedgang er det i Romerrike hvor søkertallet til musikk, dans og drama har gått ned fra 5,6% til 3,8%, mens design og håndverk går ned fra 6,1% til 4,3%. Se Akershus fylkeskommunes nettside for mer informasjon.

 Den samme tendensen ser vi også i Buskerud hvor søkertallene til musikk, dans og drama og studiespesialiserende med formgivingsfag har gått ned også i år.

I de fleste kommuner er det alt for få søkere på formgivingsfag og studiespesialiserende med formgivingsfag i forhold til hvor mange plasser skolene tilbyr. Enkelte kommuner har så vidt halve klasser. I Ringerike er det som eksempel kun 12 søkere til 30 plasser.

Dette gjelder også for det yrkesfaglige studieprogrammet design og håndverk i de fleste kommuner i fylket. Unntaket er Drammen hvor det er tilstrekkelig med søkere til å fylle opp plassene på design og håndverk. Musikk, dans og drama har stort sett også fulle klasser. For mer informasjon se nettside Buskerud fylkeskommune.

 I Oslo har søkningen til studiespesialisering med formgivingsfag sunket de tre siste årene. Her har også antallet skoler som tilbyr denne studieretningen blitt redusert fra fire skoler i fjor (2007/2008) til to skoler i år (2008/2009). De to skolene som ikke lenger tilbyr studiespesialiserende med formgivingsfag hadde til sammen 8 søkere til 60 plasser i fjor.

Til sammen på de fire skolene var det i fjor 77 søkere til 158 plasser mot 82 søkere til 66 plasser i år. Dette gir inntrykk av at det er for mange søkere i forhold til plasser i år, men halvparten av plassene er altså borte.

Musikk, dans og drama gikk noe ned i fjor, men har ikke gått ytterligere ned i år.

Det yrkesfaglige studieprogrammet design og håndverk  har betydelig færre søkere fra i fjor til i år, og også her er det alt for få søkere i forhold til plasser som tilbys. Det har imidlertid vært en økning i antall plasser på dette studieprogrammet. Tallene er hentet fra Oslo kommunes nettside.

Medier og kommunikasjon er også i år det mest populære utdanningsprogrammet med unntak av studiespesialiserende generelt. Her har det vært en formidabel økning fra i fjor til i år, i Oslo har det økt fra 385 til hele 515 søkere.

 Mer informasjon om tallene vil bli lagt ut etterhvert.

Hio, Avd est Line P. Kristiansen og Liv K Dahlin

Her er lenke til informasjon om søknaden og  tallene fra Akershus fylkeskommune.

De samlede nasjonale tallene vil bli publisert over påske.

HiO Avd est Liv K Dahlin

Organisatorisk er det lagt sterke føringer sentralt og kravet er at skoleeierne forplikter seg til å være med å spre kunnskap fra prosjekt som gjennomføres. Verktøy som blir utviklet sentralt og i kompetansemiljøa, skal plantes og brukes lokalt. Alle prosjekt skal baseres på forskning, både teori og i praksis ved å være koplet mot et eksternt kompetansemiljø. Skoleutviklingsprogram blir administrert og fulgt opp av Utdanningsdirektoratet.

Det overordna målet med et slikt nasjonalt system er å medvirke til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa, med sikte på tilpasset opplæring og bedre læringsutbytte for hver enkelt elev.

Det er definert tre klare krav til kunnskapsløftet:

• Skoleeierne være aktive og involvert i porsjektene.
• Prosjektideen skal forankres bredt på hver enkelt skole.
• Prosjektene skal knyttes til seg et eksternt kompetansemiljø som sikrer både pedagogisk og organisatorisk utvikling.

Det er noen overordna forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Skoleeierne må ha evne og vilje til å organisere prosessene slik at lærerne, instruktørene og lederne opplever at det dekker behova deres. Opplæringsloven § 13-10 forplikter skolene og skoleeierne til å følge opp og få til dette.

For å fremme lærings og utviklingsprosessene i skolen er det noen sentrale organisatoriske forutsetninger som må være på plass:

• Lærerne og skoleeierne må engasjere seg.
• De som leder utviklingsarbeidet, må ha innsikt i lærings- og utviklingsprosesser.
• Utviklingsarbeidet må settes i sammenheng med andre endringsprosesser på lærerstedet.
• Det må være ekstern faglig støtte.

Opplæringsloven støtter oppunder dette, i § 9-1 står det: Hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Dette er tiltak som myndighetene, politikerne og Utdanningsdirektoratet har iverksatt for å bedre dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Mandag 31. mars - bl.a.:
Anne Bamford: The Wow Factor / The impact of arts in education
Beth Juncker: Om estetik og børnekultur
Ulla Wiklund: Kultur och estetik i lärandet - om barns rätt till alla sina språk

Tirsdag 1. april - bl.a.:
Jorunn Spord Borgen, forsker NIFU STEP, Kunst- og kulturfagene i opplæringen
Randi Gran Tørring & Berit Konstad Graftås: Helhetlig oppveksttilbud i Tolga
Geir Grav: En entusiastisk beretning om skapende læring

Hver dag: Den gode samtale - Kunstnerisk arena - Klubbkveld
Programmet fylles på underveis - følg med!

Program og påmelding: www.musikkiskolen.no Frist: fredag 29. februar

Hio Avd est Liv K Dahlin

På nettsiden til Universitetet i Bergen presenteres en av de som deltok på møtet professor Sølvi Lillejord ved Avdeling for utdanning og helse, UiB. Her er noen av de synspunkter som kom frem på møtet.

 - Det bør skje en grunnleggende forandring av lærerutdanningen.
- Lærerutdanningen er alt for lite praktisk rettet og samtidig teorisvak.
- Lærerstudenter bør få mer opplæring i klasseledelse eller tilpasset opplæring for enkelte elever.
- Det bør være et høyere utdanningsnivå blant lærere.
- Man bør differensiere utdanningsnivå i forhold til ulike klassetrinn.
- De som skal undervise lærerstudentene bør minst ha doktorgrad.

Samtidig fokuserer Lillejord på at det har vært en ensidig fokus på testing av norske elver samtidig som undersøkelsene kun evaluerer det som lettest lar seg måle.

 Man glemmer lett at norske elever ligger i verdenstoppen på enkelte områder som demokratiforståelse, skrive kreative tekster, de er miljøbevisste, flinke i engelsk muntlig og er veldig globalt orienterte.

Jeg er redd for at ensidig fokus på testing i skolen skal svekke disse viktige egenskapene, som det kreves mer og mer av i dagens samfunn, påpeker Lillejord. For hele artikkelen med Lillejord se her

De andre skoleforskerne som deltok på møtet var professor Svein Lie, Universitetet i Oslo; professor Peder Haug, Høgskulen i Volda; professor Gunn Imsen, NTNU; professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark; professor Sølvi Lillejord, Universitetet i Bergen; forsker Nils Vibe, NIFU STEP.

 Hio Avd Est Liv K Dahlin

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen om snarest mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, å fremme forslag om iverksettelse av en femårig allmennlærerutdanning. Dette ble fremmet 17. desember 2007, og sendt til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på møtet i Stortinget den 10. januar 2008. Se her for referat under sak 7.

HiO Avd Est Liv K Dahlin

forslag:

I Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole i form av en systematisk videreutdanning, i tillegg til kompetansehevingstiltakene i kunnskapsløftet.

II Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer i forskrift til opplæringsloven, slik at kompetansekrav knyttes til undervisning i det enkelte fag, og ikke bare til ansettelse.

Bakgrunnen for forslaget er beskrevet på Stortingets sider og på følgende lenke

Saken opplyses i refratet fra 5. februar, sendt videre til Enst.: Sendes kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. (Dokument nr. 8:47 (2007-2008)

HiO, Avd Est Liv K Dahlin

" En femdel av alle elever som går ut av vår 10-årige skolesystem kan ikke lese og skrive tilfredsstillende. Men er det mengden fag eller innholdet i fagene som er problemet?"

"Blir ikke det å tilby flere timer norsk og matematikk til noen som strever med faget som å gi mer grøt til en som ikke liker grøt?"

Videre viser han til den store Uneco- undersøkelsen av Ann Bamford og litt av det store gapet innen prioritering innen den norske skolen. Hvor det er manglende kompetanse innen estetiske fag i grunnskolen og ikke krav til kompetanse innen estetiske fag i lærerutdanningen.

Selv om situasjonen innen skolen er trist i setter Rian om mulighetene for fremtiden. Et kulturellt Kunnskapsløft kaller han det.

"Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet."

For å se mer av Rians artikkel se her

HiO Avd Est, Liv K Dahlin

Konferansens hovedtemaer for de to dagene er:
Forskning innenfor kunst- og kulturpedagogiske temaer og Estetiske læreprosesser.

Målgruppen er alle som arbeider med kunst og kultur i opplæringen.

Programmet offentliggjøres fra 15.januar.
Påmelding gjøres etter 15.januar og senest 1.mars.
Sekretariat: Norsk musikkpedagogisk union (NMU) og Musikk i Skolen.
Kontaktperson: Lasse Sandberg E-post: lasse.sandberg@musikk.no

Konferansen arrangeres av Musikernes fellesorganisasjon, Fellesrådet for kunstfagene i skolen og Musikk i Skolen i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Rikskonsertene, Interimsstyre for etablering av nasjonalt MDD-forum, Estetisk nettverk, Kulturskolerådet, Dans i Skolen, Drama i Skolen, Kunst i skolen, Kunst og design i skolen, Norsk fortellerforum, Nordisk Union för Musikutbildare (NUMU), Norsk musikkpedagogisk union (NMU), Landslaget for medieundervisning og Landslaget for norskundervisning.

HiO Avd Est Liv K Dahlin

 Helle K Stølevik, Høgskolen i Olso, avdeling for estetiske fag

Den 10. desember gi Kristin Clemt svar på tiltale: “Gudleiv Forr gjør et lite vellykket forsøk på å analysere årsakene til de dårlige resultatene for norsk skole ifølge den såkalte PISA-undersøkelsen. […] PISA-undersøkelsen har studert ferdighetene til et representativt utvalg av de som var 15 år i 2006. Dette er ungdommer som begynte på skolen i 1997 og altså har blitt undervist etter læreplanen av 1997, L97 (eller Reform 97). Dermed kan ikke Reformen Kunnskapsløftet  være årsaken til 15 år gamle elevers svake prestasjoner samme år” Les hele Clemet’s innlegg her.

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag

- Det er enighet om at kunnskapsnivået i naturfag, matte og norsk er bekymringsverdig lavt.

- Det er enighet om at den norske enhetsskolen har mislyktes, ironisk nok mer enn i andre og mindre sosialdemokratiske land, i å utjevne sosiale forskjeller.

- Det er enighet om at problemet naturlig nok, forsåvidt ligger i klasserommet .

- Det er enighet om at problemene langt på vei skyldes spill av tid.

- Det er en ny åpenhet for å diskutere om grep som å avvikle den tradisjonelle skoleklassestrukturen har virket etter hensikten.

Les Kjetil Wiedswang's innlegg her!

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag

Den 10. desember gi Kristin Clemt svar på tiltale: "Gudleiv Forr gjør et lite vellykket forsøk på å analysere årsakene til de dårlige resultatene for norsk skole ifølge den såkalte PISA-undersøkelsen. [...] PISA-undersøkelsen har studert ferdighetene til et representativt utvalg av de som var 15 år i 2006. Dette er ungdommer som begynte på skolen i 1997 og altså har blitt undervist etter læreplanen av 1997, L97 (eller Reform 97). Dermed kan ikke Reformen Kunnskapsløftet  være årsaken til 15 år gamle elevers svake prestasjoner samme år" Les hele Clemet's innlegg her.

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag.

Utgangspunktet for debatten var strategiplanen Skapende læring, som kom fra Kunnskapsdepartementet sommaren 2007. 

Les innleggene i debatten på NMH's hjemmeside!

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag

Forr trekker en direkte sammenheng mellom de reformene som Clemet innførte som undervisningsminister, og den norske skolens bekymringsverdige scroring på den nylig gjennomførte PISA-undersøkelsen. Dette mener Clemet er en særdeles urettferdig og feilaktig vurdering, noe jeg egentlig ikke kan annet enn å si meg enig i.

KUNNSKAPSLØFTET: Den viktigste reformen i skolen som den forrige regjeringen startet, og som ble videreført av den nåværende regjeringen, er det nye læreplanverket kalt Kunnskapsløftet (LK06). I motsetning til forrige læreplan L-97, setter Kunnskapsløftet klare mål for undervisningen som foregår rundt om i landets grunnskoler. L-97 ga snarere en beskrivelse av undervisningen og tok ikke sikte på å definere kompetansemål for elevene.

Dette medførte også, i kjølvannet av den påfølgende PISA-undersøkelsen, økt metodefrihet for lærerne. Det var ikke lenger definert i læreplanen hvilke undervisningsformer som skulle benyttes for å innfri kompentansemålene. Dette ble overlatt til den enkelte skolen og den enkelte læreren. Slik ble retningslinjene for fremgangsmåter i undervisningen desentralisert og overlatt til fagpersonene som tross alt er opplært til å planlegge og gjennomføre undervisning av ulikt slag.

DIFFERENSIERING: At denne omleggingen fremstilles som et angrep på den offentlige fellesskolen, også kjent som enhetsskolen, er en noe merkelig problemstilling. Det fundamentale i enhetsskolen er at alle elever fra alle ulike klasselag skal gå i den samme, offentlig finansierte skolen, hvor tykkelsen på foreldrenes pengebok ikke har noe å si for mulighetene til det enkelte barnet. At man overlater ansvaret for å legge opp undervisningen best mulig tilpasset den enkelte skoleklassens behov (for det er enorm forskjell på skoleklasser) til lærerne og skolene, ser jeg mer som en fordel enn som en ulempe.

Det har lenge vært et problem i skolen at differensiering har vært vanskelig fordi undervisningen er tilpasset nivået til en gjennomsnittselev som ikke eksisterer. Dette var også kjernen i kritikken mot den forrige læreplanen L-97. Det hele ble så fastlåst i et generalisert progressjonsmønster at de svakeste elvene, så vel som de sterkeste, manglet oppfølging. Kunnskapsløftet legger mer opp til at den enkelte elevens behov settes i fokus, og dermed skal undervisningen tilpasses den enkelte elevens nivå; enten det er en særdeles sterk eller en særdeles svak elev.

LÆRERTETTHET: Problemet i denne debatten føler jeg er at kritikerne fra venstresiden blendes av det faktum at det er en borgerlig regjering som har klekket ut Kunnskapsløftet. Faktum er nemlig at det er snakk om en meget god læreplan, langt bedre enn sin forgjenger L-97. SV har også innsett dette, og snakker i dag varmt om den nye læreplanen så vel som å gjennomføre den. Ved å sette klare mål for undervisningen skaper man ikke automatisk vinnere og tapere i skolen.

Det viktigste problemet man nå står ovenfor er at lærertettheten i skolen er for liten til å kunne gjennomføre den individuelle oppfølgingen som en slik ambisjon krever. Skal man opprettholde enhetsskolen må avstanden mellom læreren og eleven bli mindre. Det er ikke slik lenger at læreren står og foreleser om teller og nevner og genitivsregelen på generell basis. Man må ta hensyn til de forkjellige nivåene som elevene i den samme klassen ligger på. Man må ta hensyn til at ikke alle lærer like godt på samme måten. Dermed må læren variere undervisningen slik at elever med ulikt utgangspunkt klarer å henge med i alle svingene, både de som lærer best ved å lytte, å se, å arbeide alene, sammen med andre, etc.

En umulig oppgave? Nettopp! Så lenge én lærer skal ta hånd om 28 elever helt alene.

UTJEVNING: Så vi er tilbake til utgangspunktet: Hvordan gi alle elevene i enhetsskolen like gode muligheter uavhengig av den enkeltes utgangspunkt? Gi lærerne mer fagkompetanse? Vel, det hjelper svært lite at læreren har utrolig høy kompetanse i fagene han underviser i, så lenge han ikke har mulighet til å bruke denne kompetansen. Dermed er den viktigste prioriteringen å øke lærertettheten i skolen, ikke å heve kompetansenivået. Det er ikke dermed sagt at det ikke er viktig å øke lærernes kompetansenivå, men man må tross alt gjøre en prioritering.

Skolen er kanskje det stedet fremfor noe annet hvor utjevning av klasseforskjeller kommer tydeligst frem. Skolen trenger flere undervisningstimer og flere lærere for å gjennomføre en slik målsetting. En tendens i den norske skolen er at den fungerer mot denne hensikten: skolen reproduserer sosiale forskjeller fremfor å utjevne dem. Ballasten som elevene har med seg hjemmefra er like viktig som ressurslikheten som ligger i den offentlige fellesskolen. Men hvordan utjevne forkjeller som er et resultat at ballast fra de ulike hjemmene som befinner seg i ulike sosiale klasser?

FOKUS: Mer tid på skolen. Mer profesjonell oppfølging av elevene og mindre læring basert på at foreldrene må slite på sine mangelfulle kunnskaper for å hjelpe barna sine med hjemmeleksene. Leksehjelp i skolens, og det offentliges regi; eventuellt med hjelp fra frivillige organisasjoner. Og ja, dette blir gjennomført. Men hvor henter man kompetansen til å gjennomføre dette fra? Jo, økt lærertetthet, atter en gang.

Det er her Høyre og også Venstres skolepolitikk bommer. De fokuserer mer på å ha svært kunnskapsrike lærere enn å ha nok lærere. Norge er kanskje et av de landene i verden med høyest lærertetthet, men vi er også et av de landene i verden som legger mest vekt på variert og inkluderende undervisning. Vi har en enhetsskole med et fantastisk utganspunkt til å bli verdens beste skole for absolutt alle. La oss heller dyrke den enn å rive den ned og privatisere.

Teknisk ukeblad har i dag en artikkel om et prosjekt som passer veldig godt til dette med IKT. Det er til og med tverrfaglig, et annet satsningsområde for kontorpedagogene. Det dreier seg om en ekspedisjon til Mount Everest, som elevene ved en 7. klasse fulgte via internettet. Jeg er ut i fra artikkelen i tvil om jeg forstod det rett, men på meg virket det som om det var en ekspedisjon som reiste til Mount Everest, og så satt elevene hjemme i Norge og fulgte med. De som gjennomførte ekspedisjonen, var bare helt vanlige eventyrere som på denne måten fikk realisert en drøm ved hjelp av de bunnløse midlene skolen disponerer innen satsningsområdene sine.

Nå vil gruppen ha en ny reise til Afrika. Og på ny skal elevene være med, over nettet. Jeg reagerer særlig sterkt på argumentasjonen som blir brukt, om at "regjeringen sliter med å gjennomføre kunnskapsløftets mål om at IKT skal inn i alle skolens fag". Det må da være innholdet i faget, og ikke bruken av hjelpemiddel som er viktigst. Og hva norske elever kan få ut av å chatte med en eller annen fyr som klatrer opp mount everest, det er ikke jeg helt i stand til å se, ved siden av at det er spennende.

Skolen bør fokusere på innhold i fagene, og ikke måten formidlingen foregår på.

Artikkelen finner dere her: http://www.tu.no/it/article154724.ece