Vi som er Guds barn, har en Far i Himmelen som ønsker å beskytte oss og som vil advare oss mot farer som truer og potensielle ulykker. Men for at vi skal være lydhøre for Hans advarsler, så er det avhengig av at vi lever nært til vår Far gjennom aktiv bruk av bibelen og bønn. For om vi ikke gjør det, så kan vi bli så døve for vår Fars stemme at Han kan prøve å advare oss alt det Han vil men vi ikke hører Han, og da kan til og med Guds barn bli drept i ulykker eller dø av sykdom.

Jeg sier ikke at den som ikke er aktiv med sin bibel og bønn ikke er frelst, fordi frelsen er av nåde ved tro, ikke etter hvor ofte du ber eller leser i bibelen. Så du kan gå gjennom hele livet ditt som et Guds barn, og bare sporadisk lese i bibelen og av og til en sjelden gang be, for så å dø i en ulykke eller av sykdom også alikavel komme rett hjem til Far. Men om du som et Guds barn alikavel leser din bibel og aktivt ber, så vil du få en bonus gjennom kristen livet fordi du da vil bli så mye mere lydhør ovenfor din Fars stemme. Også i de tilfellene hvor din Far ønsker å vise deg hvem som er moden for å høre evangeliet.

Jeg sier ikke at Guds barn som ber aktivt og aktivt leser i bibelen aldri vil dø i ulykker eller av sykdom, fordi vi kan alle la oss distrahere av ting som ikke er ifra Gud og som gjør oss døve for Guds stemme akkurat når vi trenger å høre den mest. Og skulle vi la oss distrahere, så vil vi kunne være sikker på at når vi dør, så dør vi som Guds barn og går rett hjem. Så det å lese aktivt i bibelen og aktivt be, er en ekstra bonus for å hjelpe til å forlenge kristen livet her på jorden når vi blir mere og mere lydhør for vår Far.

Fordi...vi må jo alle erkjenne at livet er kort og av og til uventet kort.

Du kan jo f.eks nå sitte der og lese dette og ha en sykdom i kroppen din som du ikke vet om, en sykdom som din Far lenge har prøvd å fortelle deg om for å få deg til å gå til lege. Du kan jo f.eks sitte der og legge planer om at når du kommer hjem fra arbeide i kveld, så skal du gjøre enkelte ting du gleder deg til, men før du kommer så langt, så kan du omkomme uventet i trafikken. Livet er m.a.o veldig kort og av og til uventet kort. Så vi som er Guds barn har ALT og tjene på å leve nært til vår Far i bibel og i bønn.

Men så var det deg som ikke er et Guds barn...hva med deg ? Hvordan takler du daglig livet ? Tenker du f.eks nå at du ikke trenger å bli en kristen før du blir gammel ? Er du en av de som sier om deg selv at du er en " sint ateist " som hater alt kristent. La meg spørre deg om en ting...er du udødelig ?

Hvordan vet du at du ikke skal dø i løpet av denne dagen ? Hvordan vet du at du ikke har en sykdom skjult i kroppen din som kommer til å ta livet av deg i løpet av denne dagen ? Unge mennesker har før falt død og uventet om på gata av hjerneslag eller hjerteatakk, så selv om du er ung, så har du ingen garanti for at du er helt frisk. Hvordan vet du at du ikke vil møte en i dag som sovner bak rattet ? Hvordan vet du at du ikke vil bli påkjørt på gata i dag ? Hvordan vet du at du vil våkne opp til en ny dag i morgen ???

Kom igjen...vær nå litt ærlig med deg selv og innrøm at du ikke er udødelig og du kan ikke vite helt sikkert at du lever i morgen, ja du kan ikke en gang vite helt sikkert at du lever om en time til. Så hvordan vil du da takle å våkne opp foran Guds trone å høre Han spørre deg om hvorfor du valgte å bli dømt som en synder, fremfor å ta imot Guds kjærlighet i tro og tillit til Jesus ?? Hvordan vil du takle å gå gjennom resten av livet, redd for å dø, redd for at i dag kan være dagen du dør i store smerter og våkner opp kanksje til ingnenting, kanskje foran Guds dom ? Skal jeg være helt ærlig med deg ? Jeg skjønner ikke hvordan du takler det.

Jeg skjønner ikke hvordan du takler å gå gjennom livet med dødsangst. Jeg skjønner ikke hvordan du tør gå gjennom livet uten å ha en himmelsk Far som ønsker å advare deg mot farer som truer, og potensielle dødlige sykdommer og ulykker. Jeg skjønner ikke hvordan du tør legge deg om natta uten å være et Guds barn. For tenk litt etter...om du våkner opp i morgen foran Guds trone, og du ikke er et Guds barn, så er det for sent. Om du tenker at du skal vente med å klikke deg inn på frelsesbønnen i " hvordan bli frelst " til du kommer hjem, eller til i morgen, så kan det være for sent fordi du kan dø før du kommer så langt. Om du tenker at du skal vente med å bli en kristen til du bli gammel, så kan det bli for sent. Jeg skjønner ikke at du tør gå gjennom livet uten å være et Guds barn, jeg skjønner ikke at du takler å leve i konstan frykt for å dø.

Så hva har du å tape på å bli en kristen ? Hva har du å tape på å komme til Jesus akkurat her, akkurat nå, akkurat slik du er og la Han frelse deg og forandre deg. ? Hva har du å tape på å bli et Guds barn, trygg på at om du dør i dag, så dør du som et Guds barn og reiser rett hjem til himmelen ? Hva har du å tape på å leve så nært til din himmelske Far at du hører at Han sier til deg " ikke gå på det flyet ", " ikke kjør der", "ikke drikk eller spis det " , " han er klar til å bli frelst, snakk med han om meg " ? Hva har du å tape ? Du har ingenting å tape, men ALT å vinne.

For hvem av oss kan vel si at vi er udødelige ? Hvem av oss kan vel si at vi vet helt sikkert at vi er i live om en time til, et døgn til, en uke til, en måned til, et år tii ? Ingen av oss kan si det og samtidig påberope seg ærlighet.

Og hvem av dere ufrelste kan si at dere ikke vil bli dømt av Gud om du dør ufrelst ? For hvem av dere har klart å leve hvert eneste sekund av ditt liv helt etter Guds bud i de 10 bud ? Ingen av dere kan si at dere har klart det, for alle sammen er syndere og trenger Guds frelse. Alle sammen trenger

JESUS

Personlig så fikk jeg erfare hvor viktig det er å stole på Herren for litt over en uke siden. Når jeg er ute og kjører bil over lengre strekninger ( ja jeg vet jeg burde si at jeg gjør dette jeg nå skal fortelle om når det gjelder kortere strekninger også , og jeg skal begynne med det etter dette jeg opplevde ) så ber jeg altid Herren vise meg farer, ting som jeg må være ekstra obs på, når tid jeg må bremse og når tid jeg må stoppe.

For litt over en uke siden, så kjørte jeg mellom Vestre Jakobselv og kautokeino i Finnmark fylke. Jeg hadde begynt dagen med å be til Herren om å bli ledet når jeg kjørte på turen, så jeg ar trygg og oppmerksom på Herrens stemme.

Etter ca.1 time på vegen, så kommer jeg til en sving og blir oppmerksom på et 70 skilt som varslet om at fartsgrensen der var bare 70 km/t. Jeg så etter om det var et lignende skilt på motsatt side av vegen (som ville betydd at sonen for 70 km/t begynte der, eller at jeg var allerede inne i sonen ), og jeg fikk se til min forskrekkelse at det sto ikke noe skilt på andre siden av vegen. Jeg antok derfor at jeg hadde kjørt i 80 km/t i 70 sone og bremset kraftig opp. Når jeg kjørte forbi der 70 skiltet sto, så oppdaget jeg til min forskrekkelse at der var det ikke noe 70 skilt, bare et trekant skilt som varslet om svinger. Men jeg hadde sett så helt klart at der sto det et 70 skilt , og etter å ha bedt om Herrens ledelse for turen, så tok jeg dette å være et tegn ifra Herren. Jeg holdt derfor 70 km/t de nest 10 minuttene i påvente av hva som kunne skje ekstra oppmerksom.

Etter ca.5 minutter, så kommer jeg til en sving og møter en rød pick up toyota som var kraftig overlastet og kjører i motsatt kjørebane. Alt det som jeg nå skal fortelle om skjer i løpet av sekunder:

Den røde bilen begynner sakte å skjene over i min kjørebane. Først tenker jeg at han kutter svingen og ligger bare litt for langt ute mot midt stripen og at jeg skal ha plass til å passere han på siden i min kjørebane. Men så er plutselig hele den røde bilen over i min kjørebane og kommer rett mot meg. Jeg kan enda huske synet av bilen som kommer rett mot meg, og den lille smale stripen med asfalt som var igjen i min kjørebane for meg å kjøre på som ikke en gang var bred nok til at et menneske kunne stått der.

Jeg rekker å tenke " Dette går ikke bra ", blinke to ganger med lysene til han og forberede meg på sammenstøtet med de påfølgende konsekvenser . Jeg kjørte en bil med et meget lite panser, og han kjørte en bil med et meget langt panser, så om det hadde blitt sammenstøt så ville jeg neppe sittet her i dag.

Etter å ha blinket to ganger med lysene til han, så ser jeg hvordan panikken lyser i øynene til sjåføren i den røde bilen, og på en eller annen måte så klarer han å få vrengt bilen sin inn i sin kjørebane igjen bare sekunder før det smalt.

Jeg sier " på en eller annen måte", men jeg må jo innrømme at det var utelukkende Herrens nåde som gjorde at Herren flyttet den bilen inn igjen i sin egen kjørebane.

Etter å ha stoppet bilen og pustet ut mens adrenalinet sakte forrsvant fra ben og armer, så fortsatte jeg turen i trygg forvisshet om å være et Guds barn med en mektig Far.

Denne opplevelsen beviser hvor viktig bønn er, Gud handler på bønn, men det må være bønn i tro om at Han vl svare fordi vi vet i bibelen at det vi ber om er Hans vilje.

Men denne opplevelsen viser også hvor ubeskyttett du er du som ikke er et Guds barn. Det viser at du vandrer rundt i denne verdenen uten din Fars beskyttelse, fordi du har selv valgt å leve i synd og ulydighet. Tør du virkelig sette deg bak rattet i bilen, på flyet, på toget, i bussen, trikken, drosjen uten å være et Guds barn ? Tør du virkelig leve uten å være et Guds barn ? Tør du virkelig leve i denne verdenen uten å ha Guds beskyttelse, og tilgang på å be om den ???? Jeg skjønner ikke at du tør, du har nå lest min historie. Jeg er et Guds barn, og jeg kan leve hver dag i trygghet om at når jeg ber om beskyttelse fra min Far, og stoler på at Han vil gi meg det, så får jeg det fordi jeg vet det er Hans vilhe for mitt liv.

Så hvordan tør du ikke være et Guds barn ???

Paulus skriver til menigheden i Thessalonika..kap 1 vers 9-10:

Folk fortæller selv om, hvilken modtagelse vi fik hos jer, og om, hvordan i vendte om til Gud fra afguderne for at tjene den levende og sande Gud. Og fra himlene at vente hans søn, som han oprejste fra de døde, Jesus, der frier os fra den kommende vrede.

Her ses de to søjler i det normale kristenliv...at tjene den levende og sande Gud. Og samtidig fra himlen vente Jesu genkomst. AMEN

Vi må nemlig huske at det er INGENTING i bibelen som forsvarer at vi kan ta inngangspenger til et kristent stevne. Evangeliet, Guds ord, Den hellige Ånd, Jesus Kristus har alltid vært og vil alltid være 100% gratis. Når enkelte kristne organisasjoner alikavel velger å ta betalt, så vitner det om en uforstand i tjenesten og holdninger som grenser til det sekteriske og fariseeriske.

Vi må også huske at det er INGENTING i bibelen som forsvarer at vi kan stenge dørene til menighetene våre når det blir sommer. Gud har satt menighetene her på jorden for å ha et tilbud for mennesker til å bli frelst, få sine behov møtt, bli berørt av Guds kjærlighet 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Når så alt for mange menigheter alikavel opphører å eksistere om sommeren, så vitner det om en uforstand i tjenesten og holdninger som grenser til det sekteriske og fariseeriske.

Når kristne i Norge kan ta betalt på kristne stevner, stenge menighetene om sommeren, så er det ikke særlig rart at vi ikke ser vekkelse i dette landet. Den dagen kristne VIRKELIG begynner å ha Jesus som Herre og tilbyr evangeliet 24 timer, 365 dager i året, gratis, er den dagen vi virkelig vil se vekkelse og Guds rikes fremgang. Men da må så alt for mange kristne først omvende seg fra sin egoisme og sine sekteriske holdninger.

Så hva skal du gjøre, du som sitter der og leser dette og er litt fortvilt over den nærmeste fremtid ? Ikke har du noen menighet å gå i fordi den menigheten du gikk i har tatt ferie. Ikke har du råd til å betale 495 kr pr.person for å få lov til å delta på et kristent stevne her i Tromsø. Hva skal du gjøre ? Ikke gi opp !

For selv om så alt for mange kristne tenker mere på seg selv og penger enn evangeliet og sjelers frelse og menneskers behov, så er det 1 som tenker på deg og bryr seg om deg.

Jesus Kristus tar aldri sommerferie. Jesus Kristus tar aldri betalt for at du skal få komme til Han, Jesus Kristus står der med åpne armer og ønsker å gå gjennom denne sommeren ved din side som din venn, om du vil la Han få lov. Han ønsker at denne sommeren skal bli den sommeren hvor Han får lov til å vise deg skatter i Guds ord, hvor Han får lov til å gi deg sin fred og hjelpe deg fremover i livet. Vil du la Jesus Kristus få lov til det ? Vil du se forbi egoistiske pengegriske sekteriske kristne og se på Han, Jesus Kristus ?

Du har ingenting å tape, men alt å vinne på å la Jesus få lov til å bli din venn denne sommeren. La derfor denne sommeren bli en sommer hvor du og Jesus har deres egen menighet, så når din faste menighet igjen åpner i August, så kommer du dit som en sterkere kristen med et mere inderlig forhold til Herren.

----------------------------------------------------------------------------------

I perioden 25.Juni kl.21:00-ca.07.Juli, så vil jeg ikke ha mulighet til å besvare spørsmål, moderere kommentarer eller legge ut nye oppdateringer fordi jeg da er på reise og ikke har internett tilgang. Jeg beklager dette, men det er desverre slik at ikke alle steder i her i Nord norge har trådløs oppkobling.

Fra og med ca.07.Juli, så vil jeg på ny besvare spørsmål, moderere kommentarer og legge ut nye oppdateringer.

Gud velsigne dere alle rikelig.

Egentlig kunne han ikke si den eksakte grunnen til at han hadde valgt å flytte til akkurat denne landsbyen, fordi han var fullt klar over at akkurat her ville han være den første av sitt slag. Men det var noe i han som hadde trukket han hit, nesten litt mot sin vilje, men alikavel i samarbeid med sin egen vilje. Fordi om han skulle være ærlig med seg selv, så hadde han faktisk blitt litt glad i denne lille landsbyen.

Han flyttet inn på en mandag, så uken gikk med til å bli kjent med naboene og pakke ut. Det var trivelige folk han traff, og fort oppdaget han at han hadde begynt å få venner. Allerede på onsdagen i den første uken hadde han blitt bedt til kaffe hos en av naboene. Eneste problemet hans var at han foreløpig ikke hadde truffet noen kristne.

Da søndagen kom, så bestemte han seg for å gå til den lokale kirken. Det var kun en menighet der, han var ikke helt sikker på hvilket trossamfunn, men det var et kors på taket og det var nok for han. Skulle det vise seg at de var jehovas vitner eller mormonere, så kunne han altid ta bilen og kjøre til nabo bygda. Men han hadde lyst til å utforske sin lokale kirke.

Rett innenfor inngangsdøren til kirken sto det et bord med en del brosjyrer. Her fant han bl.a en brosjyre om hva denne menigheten trodde på. Han slo seg fort til ro med at de var ikke jehovas vitner eller mormonere, men en ekte kristen evangelisk kirke.

Det første som slo han når han kom inn i kirkerommet var at det var blitt vakkert innredet. Men det neste som slo han var at han var den eneste fargete personen i hele menigheten. Alle andre mennesker i den menigheten var hvite. Men han var klar over at han var blant brødre og søstre i troen, så han regnet ikke med at det skulle bli et problem.

Han hadde funnet seg en plass helt bakerst alene på en benk fordi han ville bruke dette møtet til å lære litt mere om menigheten. Men da de kom til nattverden, og han hadde reist seg for å gå frem, så var det at han skjønte at dette ikke var en kristen kirke alikavel.

To rader fremfor han reiste det seg en dresskledt mann. Med en myndig bevegelse og en tone i stemmen som bar bud om at han virkelig mente det han sa, gav han beskjed om at den fargete mannen måtte sette seg ned. " Slike som du er ikke velkommen til nattverdsbordet ".

Ville du som leser dette sagt at denne oppdiktete fortellingen var en fortelling om en kristen kirke ? Mener du det er rett å nekte noen adgang til nattverdsbordet og nekte å dele gudstjeneste fellesskap med andre pg.a rase eller kjønn ?

Kolosserbrevet 3:11 forteller oss at alle som er kristne er ett, uavhengig av rase eller kjønn. Så denne menigheten i denne oppdiktete fortellingen begikk en ubibelsk ikke-kristen handling når de nektet å dele fellesskap med en farget mann. Det eneste som gir oss rett til å nekte adgang til nattverdsbordet, eller nekte å dele nattverd men noen, er når mennesker velger bevisst å leve i synd eller oppfordre til synd. Som eksempelvis, prester som vet at 1.Kor fordømmer homofilt samliv som synd, eller vanlige kristne som vet at 1.Kor fordømmer homofilt samliv som synd, men som alikavel oppfordrer til homofilt samliv eller lever i homofilt samliv har vi kristne rett til å nekte adgang til nattverdsbordet og nekte å dele nattverd med.

Men legg merke til en viktig ting: Vi har ikke rett til å nekte å dele gudstjeneste fellesskap med en som lever i homofilt samliv eller oppfordrer til det eller andre synder.

Derfor kan vi konkludere med at kristne har ikke rett til å være fordomsfulle og rasistiske. Utenom det ene unntaket med nattverden, så skal vi ønske velkommen alle mennesker i vårt gudstjenestefellesskap uavhengig av rase eller kjønn.

Vi vet også utifra dette at rasisme blant ufrelste mennesker er en synd, fordi ingen mennesker har rett til å dømme et annet menneske. Men den som er rasist gjør nettopp det, han dømmer et annet menneske.

Derfor er det en tragedie å oppleve rasistiske holdninger blant ufrelste, men det er en like stor, om ikke en større tragedie å oppleve rasisme blant kristne.

Glem ALDRI at i Kristus er vi alle ett, uavhengig av rase og kjønn. Det eneste som stenger oss ute fra dette fellesskapet er å velge å leve i synd eller å oppfordre til å leve i synd.

Her oppe i det høye nord, så holder jeg på med aktiv evangelisering i form av t-skjorter og gensere. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg skal forklare nærmere.

En gang for ikke så lenge siden, så kom jeg til å tenke på alle de menneskene jeg ikke klarer å nå med evangeliet. Noen kan jeg nå her over nettet, noen kan jeg nå ved å legge igjen traktater og snakke med folk. Men det er utallige mennesker jeg ikke når som jeg møter når jeg går ut av døra hjemme og til jeg kommer hjem igjen, mennesker jeg går forbi på gata, mennesker i kassene i butikkene, menneskene generelt sett som jeg ikke får snakket med, gitt en traktat.

Så da kom jeg til å tenke på at jeg måtte bære traktaten synlig på meg. Så jeg bestilte t-skjorter og gensere med evangelisk budskap ( som f.eks " Jesus er Herre  ", " Jesus Kristus, den eneste vegen til Gud " o.l ). Disse tekstene har jeg fått trykket foran og bak på ryggen på t-skjortene og genserene, og jeg går med de daglig her oppe i Tromsø.

Det er en artig opplevelse å gå med disse, og jeg merker forskjell mellom å gå med de i Kristiansand og å gå med de her i Tromsø.

Det har vært en del "stygge" blikk, en del smil ( både gode og hånlige ) og noen som har komt bort for å prate. Alt i alt, så har det så langt vært en meget hyggelig opplevelse å gå rundt som en levende traktat. Men det beste av allt, er at det faktisk virker på min egen tro i tillegg. Jeg merker på meg selv at jeg blir mere og mere tryggere i min egen tro, fordi når jeg bærer en genser eller en t-skjorte som forteller alle at jeg er kristen, så kan jeg ikke skygge banen og tillate menneskefrykten å ta overhånd. Da må jeg velge mellom enten å begynne å kle av meg i offentlig rom, eller gå med beviset på at jeg er en kristen selv om det kan være litt ubehagelig. Og da velger jeg faktisk heller det siste, fremfor det første :-).

Så jeg kan abefalle denne måten å evangelisere på, og om du ikke har penger eller mulighet til å bestille t-skjorter og gensere, så kan du lage en plakat å klistre på en ryggsekk / veske / koffert som gjør akkurat samme nytten.

Lykke til, kanskje vi møtes en dag der ute på gata som levende traktater for Herren ?

Paulus opplevde både tortur, pisking, latterliggjøring for Kristi skyld. Han hadde god grunn til å si at dette å være en kristen ble for tøft for han. Men legg merke til en ting, han gjorde det ikke. Han holdt ut og han gav ikke opp, selv om han måtte lide fordi han var en kristen. Hvordan klarte han dette ?

Ingenting i Paulus gjorde han fortjent til å bli frelst, ingenting i Paulus gjorde at Gud skulle velge akkurat han til å bli en apostel. Men alikavel gjorde Gud det. Denne kjærligheten fra Gud, denne gleden over denne kjærligheten kombinert med gleden over å se Jesus bli forkynt til andre ( selv om det var krevende ) gjorde at Paulus holdt ut selv om han måtte lide.

Kan vi lære noe av Paulus ? Kan vi glede oss over at vi er frelst av nåde, glede oss over å se at Jesus blir forkynt selv om det er krevende ? Kan dette være nok for oss til å holde ut i tunge stunder ? Det kan det, fordi Guds ord i Filipperbrevet forteller oss at det er nok.

En kristen kan gjenkjennes på at vedkommende har Den Hellige Ånd. Iflg. Galaterbrevet 5:22 så vil da en kristen leve et liv i glede, kjærlighet, godhet, fred, selv kontroll og tålmodighet.

Derfor er ikke en kristen det mennesket som taler mest i tunger, profeteerer mest, går mest på møter, leser mest i bibelen, gir mest tiende.

En kristen er et menneske som har selv kontroll, er tålmodig, har kjærlighet til Gud og til sine medmennesker, er fyllt av godhet og fred.

Da kan ikke en kristen være et menneske som sier ja til den nye ekteskapsloven, fordi det mennesket har ikke kjærlighet til Gud som har sagt at homofilt samliv er synd. Da kan ikke en kristen være et menneske som skaper splid og stridigheter internt i en menighet eller familie. Og da er heller ikke en kristen et menneske som fremhever sin menighet og kirkesamfunn som det eneste rette.

" Ja...men er ikke vi frelst av nåde ved tro ? Er ikke dette loviskhet ? " Jo vi er frelst av nåde ved tro, men gjennom frelsen av nåde ved tro, så får vi Den Hellige Ånd i oss som skal produsere Åndens frukt i Gal 5:22. Og det viktige her er at Den Hellige Ånd skal produsere dette i oss kristne, vi skal ikke produsere dette i oss selv. Men vi må være villige til å la Den Hellige Ånd slippe til og produsere dette, ved å være villig til å velge kjærlighet til Gud og våre medmennesker ( også tiggere ), fremfor hat, tålmodighet fremfor utålmpdighet, fred fremfor strid, godhet fremfor egoisme, selv kontroll fremfor å gjøre det vi har lyst til. Når vi da er villige til dette, så er Den Hellige Ånd i oss som skal frembringe resultatene i våre liv. Og da blir det ikke loviskhet.

" Jeg har et liv hvor det er lite av åndens frukt, nesten ingenting. Er ikke jeg da en kristen ? " spør du kanskje nå. Jo du er helt sikkert en kristen, men du har kanskje ikke vært villig til å begynne å leve et liv sammen med Den Hellige Ånd ? Kanskje du ikke vet noen ting om Den Helige Ånd ? Eller kanskje du aldri helt har hatt tillit til Jesus som din Herre og frelser, og du aldri har omvendt deg, og derfor egentlig ikke er frelst ?? Det er et spørsmål som bare du kan svare selv på.

Men om du opplever et liv som en kristen uten Den Hellige Ånds frukt, så må du begynne å be Den Hellige Ånd om å gi deg mere kjærlighet, mere fred, mere glede, mere selv kontroll osv. Om du er en kristen, så vil Den Hellige Ånd som er i deg svare og gi deg det du ber om.

Så da blir spørsmålet...er du en kristen ? Har du Åndens frukt i ditt liv ?

Men før den tid kommer Coldplays nye album "Viva La Vida Or Death And All His Friends", som du kan forhåndslytte på her. Det er absolutt verdt det! Platen er bra!

23 juni (såklart) kommer også Sigur Rós` nye album, som du finner i dårlig streamet kvalitet her.

16 juni kommer også Wolf Parades nye album, men detter fort litt nedover prioriteringslistene med tanke på hvilke andre utgivelser som er i samme tidsrom!

19 September blir det konsert med Coldplay i Oslo Spektrum, den er utsolgt!

1-4 Oktober er det Catch The Fire-konferanse igjen i Tigerstaden, blir fort en tur til!

Nå, derimot, er det fotball-EM, hvor Nederland hadde en oppvisning av de sjeldne i kveldens kamp mot Italia. Holder de hele mesterskapet mon tro?

Good times!

Utifra dette synspunktet, så blir det ganske logisk å lese Jesu ord i Matt. 6:25-34 og spesielt vers 27. For om vi prøver å være litt realistiske, så må vi innrømme at det er sant at hver dag har nok med sin plage og vi kan ikke legge noe til når vi bekymrer oss.

Men hva er det Jesus sier i disse versene ? kan vi forstå de dithen at vi skal bare være som blomstene på marken å stå helt stille mens Gud gir oss alt vi trenger ?

Nei vi kan ikke forstå dette dithen, først og fremst fordi vi er ikke blomster men mennesker. Og hva gjør blomstene som er beskrevet i vers 28 og fuglene i vers 26 ? De gjør det Gud vil de skal gjøre, og da gir Gud dem det trenger og da trenger ikke de ha noen grunn for bekymring.

Så hva er det Gud vil vi skal gjøre ? Gud vil vi skal forvalte jorden og forvalte våre liv ( 1.Mos 1 ) ved å bruke de talenter og evner Gud har gitt oss, i tilllit til at Han som har frelst oss også vil forsørge oss når vi gjør vår del. Da er vi som blomstene og fuglene, fordi da gjør vi det Gud vil vi skal gjøre og lever slik Han har skapt oss, som mennesker.

Så hvorfor bekymrer du deg da ? Hvorfor er du urolig ? Gud har gitt deg alt du trenger for å forvalte jorden og ditt liv. Han har gitt deg talenter, evner og kunnskap til å leve et godt liv slik Han har skapt deg til å leve. Og når Gud kan gi alt som blomstene og fuglene trenger, når de lever slik Gud har skapt de til å leve, skulle ikke da Gud kunne gi alt til oss mennesker når vi lever slik Gud har skapt oss til å leve ? Og hvorfor skal vi da bekymre oss og uroe oss når vi alikavel ikke kan gjøre noe med det ?

Gå derfor ut i dagen i tillit til Herren din Gud som har frelst deg, skapt deg og gitt deg alt du trenger for å leve et godt liv bl.a Den Hellige Ånd. Og med Gud Ånd i deg, så kan du gå i tillit til at du ikke har noen grunn til å uroe deg eller bekymre deg, så lenge du gjør ditt beste og lever tett til Han som har skapt deg.

om du som leser dette ikke er frelst, så har du faktisk en grunn til å uroe deg og bekymre deg. Du lever da et liv uten å være et Guds barn, du lever utenfor Guds beskyttelse og omsorg fordi du har valgt bort Gud. Jeg ønsker på det sterkeste å oppfordre deg til å bli frelst i dag, bli et Guds barn i dag så du kan få lov til å oppleve et bekymringsfritt liv fyllt av Den Hellige Ånd mens du lever slik Gud har skapt deg til å leve.

Gud velsigne deg.

Det er ikke grunnlag for å si at det ikke er bibelsk, vi finner ingen konkret beskrivelse i bibelen som sier at å falle i ånden er noe vi skal forvente. Men vi finner heller ingen konkret beskrivelse som sier at å falle i ånden er ubibelsk.

Men vi finner derimot en helt klar beskrivelse av at når vi fylles av Den Hellige Ånd, så skal vi bevare bevistheten og kontrollen over oss selv. Så om du eller noen du kjenner, faller i ånden, får tungetale, profeti, latter eller noen av de andre fenomenene vi ser i forbindelse med Toronto og Lakeland, og vedkommende mister kontrollen over seg selv og kommer i ekstase, så kan vi med bakgrunn i bibelen si at det er ikke ifra Gud.

Den Hellige Ånd vil ALDRI frata et menneske sin egen vilje, den Hellige Ånd vil ALDRI tvinge noen til å tale i tunger, tvinge noen til å  profetere eller falle i Ånden. Faktisk så kan vi til og med, med dekning i bibelen, si at tungetale skal være en bevisst handling som den som taler i tunger skal selv være i 100% kontroll over. Derfor kan vi si at tunger som kommer ukontrollert i et møte er ikke ifra Gud. Tungetale i fra Gud er altid noe som den som får kan kontrollere selv.

Når tungetale blir gitt i menighet, så er det ifra Gud i de tilfellene hvor det blir tydet. Om det kommer et budskap i tunger som ikke blir tydet, så er det ikke ifra Gud.

Når det ikke er ifra Gud, er det da ifra djevelen ? Ikke nødvendigvis, det kan like gjerne være fra menneskets underbevisthet og menneskets ego. Ingen kristne er feilfrie, så vi kan alle bære med oss et syndig ønske om å komme i fokus, og la det ønsket fremprodusere tungetale, falling i ånden, profeti, latter o.l

Tungetale som bønnespråk skal ikke nødvendigvis tydes, og det er helt bibelsk at det forekommer i et møte i forbindelse med bønn.  Tungetale som bønnespråk i ditt personlige bønneliv er også 100% bibelsk.

Alt dette er viktige ting å huske på i forbindelse med de stadig økende vekkelsene vi ser, hvor det er et sterkt fokus på Åndelige manifestasjoner.

Det har virkelig vært et nåde år med stor N dette året. Herren har velsignet meg så mye med fantastiske lærere, herlige klassekamerater og velsignete ansatte på Ansgar. Kontakter er gjenopprettet, sår er helbredet og Herren har vist meg at jeg kan mere enn jeg selv tror jeg kan.

På dete året er jeg blitt glad i de menneskene jeg går sammen med i klassen, må Herren rikelig velsigne de alle. JEg er blitt glad i alle på den skolen, må Herren rikelig velsigne dem alle. Og jeg er blitt glad i kristiansand og Sørlandet, må Herren rikelig velsigne denne landsdelen og kalle meg nordover når jeg er ferdig i 2012.

M.a.o Gud er utrolig god, og nå er det sommerferie.

Har du tenkt over at den du er, din kropp, din personlighet, er den Gud skapte deg til å være. Så derfor er du god nok ? ( 1.Mos 1:27-31 )

Har du tenkt over selv om du ikke er slik du burde være iflg.Guds ord, så jobber din himmelske Far med deg, så lenge du er ærlig med Han om dine feiltrinn ? ( 2.Kor 12:9 )

Har du tenkt over at din heterofile seksualitet er skapt av Gud ? Har du tenkt over at heterofil kåthet, glede og lyst er skapt av Gud ? Har du tenkt over at selv om du gjør feil med din seksualitet, så jobber din himmelske Far med deg, så lenge du er ærlig med Han, ønsker å forandre deg og bekjenner dine feil ?  (1.Mos 1:28,2:24, Salomos høysang, 2 Kor 12:9 og 1.Joh 1:9 )

Har du tenkt over at om du ikke er et Guds barn i dag, så trenger du å bli det så du kan få en del i den nåden vi som er Guds barn har fått en del i ? ( Joh.ev.3,Rom 3:9-20 )

Har du tenkt over at om du ikke er et Guds barn i dag, og du dør slik du er idag, så vil du måtte selv ta straffen for dine lovbrudd imot Gud ? ( rom 3:28, 3:9-25, Joh ev.3 )

Det har vært et nåde år med stor N fra Herren dette, og jeg er trygg på at når jeg har lest pensum for siste prøve 3 ganger og repetert et utall ganger, så vil Herren gi nåde og være trofast også på siste emneprøve.

Egentlig litt rart, men jeg gleder meg veldig til å reise nordover, men jeg gleder meg også veldig til å komme tilbake igjen i August. Jeg vil liksom ha begge deler, det er f.eks utrolig rart at jeg nå skal om et par dager pakke, vaske og flytte ut og være borte i litt over to måneder. Det er rart at jeg ikke skal begynne på et nytt kurs med nytt pensum på mandag, rart- men samtidig veldig godt. Så jeg gleder meg veldig til å dra nordover, det skal bli godt å få tid til å lese det jeg vil lese, ikke det jeg må. ( På 9 måneder har jeg lest en halv ikke pensum bok, men et utall sider pensum og fag litteratur ).

Denne sommeren skal jeg bruke på å lese Pneumatologi, kristologi, Paulinsk teologi. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Så jeg gleder meg til denne sommeren, jeg vet ikke hva den har å by på, enda ingen jobb som venter på meg der hjemme i Tromsø. Men jeg vet Herren er med, og da er jeg trygg.

Så selvom det er rart at det snart er slutt, selv om det er rart at jeg snart drar hjem til Tromsø for litt over to måneder. Så er det samtidig veldig godt. Når jeg i tillegg utålmodig gleder meg til å komme tilbake i august, så er det enda bedre.

Herren er god.

Hvem av disse i denne oppdiktete historien kom inn i himmelen ?

Filipperbrevet 2:12-15 forteller oss at sistnevnte kom inn i himmelen. Hvem av disse tre er du ? Den første ? Den andre ? Den siste ?

Av og til så hører vi forkynnelse som forteller oss at vi skal bare tro, så blir vi helbredet. Eller forkynnelse som sier at vi har rett på helbredelse siden vi er Guds barn. Om vi skal følge denne type forkynnelse, og samtidig se på det høye antallet kristne som er syke og aldri blir frisk, så forteller det oss at enten er forkynnelsen gal, eller så må kristen livet være veldig komplisert og vanskelig som bare en spesiell elite kan fikse.

Vi vet at Gud ikke er en Gud som gjør forskjell på folk, i Guds øyne er alle like. I tillegg vet vi at kristen livet er et liv i nåde, ikke et liv i å streve seg til stor nok tro. Derfor vet vi at denne type forkynnelsen er gal.

Det er ikke skriftgrunnlag for å si at vi er garantert helbredelse om vi bare tror, det er heller ikke skriftgrunnlag for å si at vi er garantert helbredelse fordi vi er Guds barn. Men det er skriftgrunnlag for å si at noen mennesker har fått nådegaven til å helbrede, og oppsøker du de, eller får de til å be for deg, så kan det faktisk skje at du blir helbredet av Guds nåde. Vi har skriftgrunnlag for å si at alle kristne skal legge sine hender på de syke og be for de, og da er det en mulighet for at de kan bli friske. Og vi har skriftgrunnlag for å si at de eldste i en menighet skal salve den syke, og da kan den syke bli frisk.

Men det kanskje viktigste av alt, vi har skriftgrunnlag for å si at Gud er garantert med deg midt inne i sykdommen ( Salme 23 )Så om du er syk, eller noen du kjenner er syk, så kan du stole 100% på at Gud er der sammen med dere og hjelper dere gjennom dette. Enten til helbredelse, eller til fred, trøst og glede i en tøff sykdom.

Det å forkynne at man har rett på helbredelse fordi man er et Guds barn, eller forkynne at man bare skal tro så blir man helbredet, er å påføre andre mennesker en smerte som kan lede til frafall fra troen. Det er ganske så uforståelig at noen tør forkynne at man har rett på helbredelse, og at noen tør forkynne at man bare skal tro nok for å bli helbredet, når Guds ord og erfaringene sier det motsatte.

Hvorfor blir ikke alle helbredet ? Fordi vi har ingen løfter på at alle skal bli helbredet.

Var du klar over at den store Paulus ofte var redd ? ( 1.Kor 2:3 ) han trengte trøst og var i trengsel ( 2.Kor 1:4,5 ), han hadde dyp angst og trodde han skulle dø ( 2.Kor 1:8,9 ), han var i nød, ble pisket, i fengsel, uten mat, uten søvn, slet og strevde ( 2.Kor 6:4,5 ). Om det er ett menneske på denne jord som vet hvordan det er å ha et vanskelig liv og slite med angst, så var det Paulus.

Hvordan løste Paulus dette ? Hvordan klarte han som ble kilden til største delen av det nye testamentet å fullføre sitt kall, i tillegg til å takle angst, nød, mulig død, lidelser, slit, strev, fengsel, søvnløshet og mangel på mat ? Ba han og gikk inn i en åndelig krigføring ? Slåss han med djevelen og vant ? Erklærte han mange nok ganger Guds løfter ? Hadde han nok tro ?

Svaret er nåde. Paulus taklet alt dette utelukkende pg.a Guds nåde. ( 2.Kor 1:12 og 12:9 ).

Når Paulus som led så mye og hadde et så vanskelig liv taklet dette pg.a Guds nåde, vil ikke du som sliter med angst, depresjoner og vanskeligheter ha et behov for å be om Guds nåde ? Når Guds nåde er nok for Paulus, så burde jo Guds nåde være nok for deg også ?

Så hva har du på å tape på å be en enkel bønn om nåde ? Hva har du på å tape på å be enkelt " Jesus ! Nåde !" ? Du har ingenting å tape, men alt å vinne.