Sparedusjer og sparepærer er fine miljøtiltak, men hvis du virkelig vil gjennomføre et tiltak som kan spare tusenvis, for ikke å si ti tusenvis av kg med Co02 så si fra at du ikke ønsker å reise, men å delta via webkonferanse. Er det du som inviterer til møte - still krav til møtedeltagerne om at neste møte skal bli et grønt møte. Hvis ingen reiser vinner miljøet.

Hvis det er du som har ansvaret for å organisere ett møte, vil ikke bare beslutningen om å bruke webkonferanse spare deg for tid, utgifter og Co2, men alle de andre som også opprinnelige skulle reise med fly eller bil til møtet vil jo også måtte stille foran skjermen hvis de vil delta! På denne måten vil beslutningen din få stor effekt.

Gratulerer med fredsprisen IPCC og Al Gore!

Jeg kan ærlig innrømme at jeg er kritisk til klimakvoter. Ideen virker bakstreversk for miljøets del. Måten det fungerer på er at man kjøper en klimakvote for hver flyreise man tar. For mange virker dette som en bra tanke og en enkel løsning. Men virker det ikke mot sin hensikt? Man betaler et fattig land for å unngå CO²-utslipp tilsvarende det man selv har forårsaket.

For mange land i verden er det nødvendig å slippe ut CO². Dette gjelder særlig enkelte i- og u-land, som er avhengige av inntekten de får, av virksomheter som dessverre medfører CO²-utslipp. Men hvor er det riktig å ta kuttene? Er det moralsk mulig å forsvare at et rikt land som Norge betaler seg fra konsekvensene?

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) kjørte under valgkampen en kampanje som gikk på klimakvoter. Hvert eneste sted Siv Jensen møtte opp for å tale/debattere, stilte AUF med en klimakvote som skulle dekke reisen hennes. AUF gjorde nok dette i beste mening, men jeg undrer på om de vet hva klimakvotering innebærer…

”Når FrP ikke vil ta ansvar for klimaet, så får vi gjøre det for dem!” sa Silje Langøy, leder av AUF i Vest-Agder.

Er dette å ta ansvar? I mine øyne er det tvert i mot fraskrivelse av ansvar. Vi skyver ansvaret videre til land som ikke kan ta kuttene av økonomiske årsaker. Men Norge kan! Men gjør vi det? Og hvordan skal det gå når ikke en gang AUF, som fremstiller seg selv som en av miljøets venner, har skjønt det?

For en måneds tid siden leste jeg gjennom rådmannens budsjettforslag for Stavanger i 2008. Der var det bevilget 200 000 kr. til klimakvoter fra 2008-2011. I frustrasjon og undring kontaktet jeg rådmann Inger Østensjø og ba om en begrunnelse.

Det viste seg at Stavanger er en foregangskommune hva gjelder klimakvoter. Stavanger har nemlig funnet en mer effektiv måte å gjøre det på. Det er gjort beregninger på hvor store utslipp Stavanger kommune har, og deretter plantes trær for å veie opp for utslippene! Trærne plantes blant annet i Palestina, hvor de gjør god nytte for seg.

Dette er å ta ansvar. På denne måten vil vi se resultater av de investeringene som gjøres i klimakvoter. Det er viktig at Stavanger ikke bare markerer seg som oljehovedstad men og som miljøhovedstad. Det er en fornøyelse å se at Stavanger tar miljøansvar!

Jeg så for meg følgende realistiske situasjon; Jeg jobber i Oslo og må på møte i Stavanger, flybilletten koster 3.368.- tur retur, (sjekket på SAS). Jeg må ha taxi fra jobb om morgenen, det er fort 1.200 begge veier i Oslo og 800 begge veier i Stavanger. Hotellet for ett døgn koster 1.695 for ett vanlig Rom. Var jeg ansatt i Staten fikk jeg Statens satser i tillegg, - De direkte kostnadene er altså 7.523.-.

Men vi må ikke glemme lønna. Mye går vekk i reisetid og da får jeg ikke gjort noe annet produktivt for lønna mi, så vi må trekke den fra, hver fall for all den inneffektive tiden. Overtid Sosiale utg. Det blir fort dyrt. Total pris for turen er alt i alt 9.616. Det lyder veldig kostbart å være miljøgris.

Men spørsmålet var jo egentlig det motsatte, hva koster det å være miljøvennlig? Jeg må jo betale klimakostnadene: De direkte og virkelige klimakostnadene er ”Klimakvoten”. I følge www.mittklima.no er det 326Kg Co2 for min flytur frem og tilbake som skal betales og den koster 63 kroner! Co2 utslippene mellom Tromsø og Bergen er 754Kg Co2 og koster hele 145 kroner.

Om jeg slipper å reise en gang for kr. 9.616 + miljøkvotekostnaden på 63 kroner, da koster det meg jo i virkeligheten – 9.679 kroner, altså (minus)

For nærmere 10.000 for EN tur mellom Oslo og Stavanger, kan jeg snakke på webkonferansen til meetcon hver dag, hele dagen og natta med om jeg orker - for mindre enn dette i over to mnd. sammenhengende og da har jeg ikke brukt en eneste kg. ekstra Co2. Og det gjelder ikke bare meg, andre på jobben min vil også kunne gjøre dette. Jeg orker ikke engang å regne ut hvor miljøvennlig det er. Andre har gjort det før meg og har funnet ut at i snitt sparer man minst 25% av de årlige reisekostnadene. Det gjør meg til en mer effektiv medarbeider (i snitt opp mot 10%) og jeg kan være i mye tettere dialog med mine samarbeidspartnere i eks. Stavanger.

Jeg fant ut at det koster meg ikke noe å være miljøvennlig, tvert om jeg sparer min bedrift for en svær sum penger. Er ikke den kostnadsbesparelsen for miljøet og bedriften min verd en aldri så liten lønnsforhøyelse? Hei sjef – hørte du?

Geir Stene, Seniorrådgiver Gazette as

Fylkesrådmann Mette Bjune har innsett at transport utgjør en vesentlig klimatrussel og vil dermed innføre regler som gjør at kommunens ansatte ikke bruker miljøfiendtlige fremkomstmidler mer enn nødvendig.

Et av forslagene er at det straks innføres betaling av klimakvoter hver gang ansatte og politikere i fylkeskommunen er ute og flyr.

For å minske bilbruken blant ansatte vil fylkesrådmannen fremme tiltak som restriksjoner på parkering, belønningsordninger for å fremme gange, sykling og bruk av kollektivtilbudet. De bussene Vestfold Kollektiv Trafikk leier inn, må også belage seg på strengere miljøkrav. Det skal settes krav om reduserte utslipp fra den enkelte buss pr. kjørte kilometer.

Dette er svært effektive tiltak. Med ny miljøteknologi vil det i tillegg være mulig å redusere transportbehovet betydelig. Stadig flere bedrifter tar i bruk verktøyer for webkonferanser for å redusere transportbehovet. En hyggelig bieffekt av dette er at en virksomhet kan redusere reiseutgifter med opptil 40%.

Kilde: Jarlsberg

CO2-kutt har vært gjenstand for heftige debatter innad i regjeringskoalisjonen helt siden Soria Moria-erklæringa blei undertegna. Verken tilhengere eller motstandere av de "rødgrønne" kommer til å glemme Stoltenberg og Halvorsens nedsabling av "miljøvernminister" Helen Bjørnøy etter at hun drista seg til å "love" at Norge skulle kutte minst like mye i CO2-utslippene som EU innen 2020.

Borte bra, men hjemme best

Seinere har også kraft-"sosialistene" i Arbeiderpartiet innsett at Bjørnøy nok hadde mer rett enn de likte, og at vi nordmenn må kutte heftig i utslippa av klimagasser. Klimastridighetene og ydmykelsen av Bjørnøy var imidtlertid langt fra over. Mens Ap helst vil kjøpe klimakvoter i utlandet, krever både SV og Senterpartiet forlanger at mye av jobben skal gjøres hjemme. Utkastet til tiltaksanalyse fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) støtter langt på vei SV og Sp. I følge Aftenposten konkluderer analysen med at

"Uavhengig av kostnader og grad av gjennomførbarhet, kan utslippene reduseres med 19,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til forventet utslipp på 58,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Dette er en reduksjon på 34 prosent i forhold til forventet utslipp i 2020 og 22 prosent i forhold til utslippene i 1990."

Dette utgjør rundt to tredeler av de kuttene regjeringa har forplikta seg til å gjøre innen 2020.

Billig

I sin analyse har SFT bare regna med såkalte tekniske tiltak, det vil si kutt som kan gjennomføres uten store samfunnsmessige endringer eller store konsekvenser for

nordmenns livsstil. Selv om man bare tar med tiltak som er relativt enkle å gjennomføre, vil utslippene kunne reduseres med om lag 15 millioner tonn i forhold til forventa utslippsmengde i 2020. Også rapporten fra lavutslippsutvalget tidligere i år viser at klimakutt i Norge ikke trenger å bli spesielt dyrt. Likevel står Arbeiderpartiet fast på at de ikke vil ha store klimakutt i Norge. De vil heller kjøpe kvoter av land som India og Kina, noe de hevder vil gi mer for pengene.

Udemokratisk

Hva gjør så Stoltenberg når SFT, et av Norges fremste ekspertmiljøer når det gjelder forurensning, kommer med en konklusjon som ikke stemmer med denne politikken? Han gir ordre om at rapporten skal holdes hemmelig! Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte når en norsk statsminister på denne måten prøver å kneble statens embedsverk og dermed føre det norske demokratiet (og sin egen regjering) bak lyset. Mye tyder på at selv om det er lite igjen av den soisalistiske ideologien fra Arbeiderpartiets tidlige år, er partitoppene ikke fremmede for å ta i bruk stalinistiske metoder.

Ja takk, begge deler!

Heldigvis lar ikke verken SFT eller norske medier seg kneble uten videre. SFTs analyse er nemlig både viktig og oppløftende lesestoff, og et sterkt argument for heftige klimakutt på hjemmebane. SFTs anslag er svært forsiktig. Det tar for eksempel ikke høyde for verken CO2-opptak i skog eller tiltak for reduksjon av veitrafikken. Likevel blir konklusjonen altså at Norge kan - og i mine øyne bør - ta store deler av de planlagte kuttene her hjemme.

Riktignok finnes det gode argumenter for kjøp av klimakvoter i utlandet. Det kan blant annet hevdes at relativt fattige land som India og Kina er blant de største forurenserne, og at kvotekjøp her vil gi mer for pengene enn tiltak i Norge. Mange mener også at kvotekjøp kan gi en viktig signaleffekt, og at Norge bør fokusere på å lokke, hjelpe og presse disse landene til å kutte i sine klimautslipp. Dette er imidlertid svært vanskelig hvis vi ikke først feier for egen dør. Kyoto-avtalen forutsetter også at store deler av utslippskuttene gjøres innenlands. Hvis vi ikke følger Kyoto-avtalen, blir det svært vanskelig for Norge å kreve at andre skal gjøre det. Hvis ikke rike nordmenn gidder å kutte klimautslippene, hvorfor skal lutfattige indere føle seg forplikta til å gjøre noe?

Jeg sier ja takk til kjøp av klimakvoter i Kina, Kndia og USA for den saks skyld. Jeg sier også ja takk til en skikkelig klimainnsats på hjemmebane. Ja takk, begge deler!

Foto: Ray Forester/ Frank / Morguefile.com