Her er et lite utdrag:

Hva betyr den Hellige Ånd for meg? Den Hellige Ånd er Guds pust, og det er den som gir oss livet og holder oss i live fra dag til dag. Han gjør hvert enkelt menneske til noe unikt. Dette er noe veldig personlig. Det oppleves forskjellig av hver enkelt menneske, for han gir til hver og en av oss det vi trenger aller mest. Selv om vi ikke alltid opplever det slik, kan vi være sikre på at Ånden er nær oss.

En annen god artikkel som jeg har kommet over er: Herrens Ånd bor i dere! 

Et lite utdrag:

Vi så tidligere at en av våre viktigste oppgaver som kristne er å unnfange Jesus i vårt hjerte og føde ham til verden i våre handlinger. Vi må være fruktbare, og det er Åndens frukt vi skal bære; kjærlighet i alle livets små og store handlinger.

Til slutt en artikkel av Olav Müller om Den Hellige Ånd, og et lite utdrag:

 tidenes morgen svevet den hellige Ånd over vannet, og det ble lys. Tusener av år senere overskygget han jomfru Maria. En Frelser ble til i jomfruens skjød. Han som er verdens lys ble unnfanget av henne vi kaller Guds mor. En større kjærlighetsgjerning kunne den hellige Ånd neppe gjøre. Fra nå av er Jesus gjenstand for all hans oppmerksomhet. Sammen skulle de to føre menneskene inn i himmelens herlighet. Jesus og den hellige Ånd er "åndsbeslektet". Begge er de guddommelige. Men Jesus er også menneske. Det ble han for å frelse oss fra synd og død og bane veien til Gud for alle mennesker av god vilje. Til frelsesverket trengte han han bistand. Hjelpen kom uavlatelig fra den hellige Ånd. Da Jesus ble døpt i Jordan, dalte Ånden ned over ham i en dues skikkelse og fylte hans menneskelige hjerte til randen med kjærlighet.

Kom, du Hellige Ånd, og send ned til oss fra himmelen en stråle av ditt eget lys.  

Kom, du Far for fattigfolk, kom som gavmildhetenstolk, kom du lys for hjertene.

Trøster, du som trøster best, kom, du milde sjelegjest, milde svaling for vår sjel.

Hvile du i arbeid gir, kjøling sval når heten svir, trøst på sorgens tåredag.

O, dit lys fra salighet, sendt fra himmelen hit ned, fyll hvert hjerte som har tro.

Uten nådens bud fra deg: ingen hjelp på livets vei, ingen sjel er uskyldsren.

Tvett bort urenhetens spor, lesk som dugg den tørre jord, leg hvert sår som salve mild.

Bøy du det som hardt har blitt, tin opp det som frøs så tidt, led hver den som gikk seg vill.

Dine syvfold gavers skatt, gi ditt folk som trygt her satt til sin gavmildhet sin lit.

Gi oss kraft som gagne kan frelsens ferd mot livets land; evig glede gi oss da.

Amen. Alleluja.

Hentet fra Messeboken 1961 sekvens for pinsedag.

Her kan du lese mer om Pinsedag

Det er til stadighet nye artikler som dukker opp på www.katolsk.no, så det er bare å følge med.

Det er selvfølgelig viktig å huske at begge disse messer er den ene og samme messen, men med noe ulik ordning. Siden jeg er mest kjent med den nye messen kunne jeg virkelig tenkt meg å lære mer om den gamle messen.

Det finnes et felles grunnlag for etikken og moralen. Det er noe som er rett og galt for alle mennesker. Tanken om at alt er relativt, at hvert menneske har sin egen sannhet og sin forståelse av hva som er rett og galt var og er meg helt fremmed. Sannheten er ikke knyttet til en spesiell situasjon og  den forandrer seg ikke gjennom tidene. Jeg mener dog at en må se ting i sin historiske kontekst, men det er ikke det som er tema her. Sannheten er den som er vist til oss gjennom Jesus Kristus; Gud som ble menneske, som ble pint, døde på korset og oppstod for oss menneskers skyld. Sannheten som virkelig gir livet mening og døden livet.

Her er en artikkel om relativisme skrevet av vår kjære Pave Benedikt. God lesning!

Som ung kan det å være totalt avholdende skape reaksjoner, for det meste negative - spesielt blant ikke-kristne. Tar en et slikt standpunkt blir en gjerne ikke invitert i det hele tatt.  Om en som kristen (selvfølgelig også ikke-kristne) drikker alkohol, synes jeg ikke en skal drikke seg fra sans og samling - og heller ikke være med på alt det som gjerne forbindes med festing. Det er ikke å anbefale at en går på tvers av sin egen samvittighet og gjøre ting som strider mot kristen moral. Da er en intet godt vitne for Kristus. Deltar en til en viss grad i festlighetene, men med måte, og samtidig er et godt vitne for Kristus- er det vel bra?! 

Her er noen av skriftstedene:

Luk 24,50-52:   50 Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. 51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52 De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud.

Mark 16,19-20:19 Etter at Herren Jesus hadde sagt dette til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Apg 1,6-11: 6 Mens de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?»  7 Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.  8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
     9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. 10 Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem 11 og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
 

Herre!

Gjør meg til redskap for din fred!

La meg bringe kjærlighet der hatet råder.

La meg bringe forlatelse der urett er begått.

La meg bringe enighet der uenighet råder.

La meg bringe tro der det råder tvil.

La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.

La meg bringe lys der det råder mørke.

La meg bringe håp der det råder fortvilelse.

La meg bringe glede der bedrøvelse hersker.

Å Mester!

La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som trøste.

Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.

Ikke så meget å bli elsket av andre, som det å elske selv.

For det er ved å gi at en skal få.

Det er ved å glemme en selv, at en finner en selv.

Det er ved å tilgi andre at en selv blir tilgitt.

Det er ved å dø at en blir født på ny.

Milska handler om skapningen, syndefallet, forløsningen og dommen, noe Lilja og Rosa også tar for seg. Disse tre kvadene speiler den kristne tro og verdensforståelse. Selv om de er viet til Guds mor er de Kristusorienterte.

Her er et lite utdrag fra begynnelsen (v1):

Fader vår Kristus, freden den høgste,

føredømet i alle tider,

Sonen fødd sæl av moder

i samband med den Heilage Anda,

allmektige Gud Jesus, drotten

jamn og sann i kvart av namna

som kan reknast av desse teikna,

tru og ein som i evangelia.

Hentet fra: Milska, oversatt av Ivar Orgland og illustrert ved Anne-Lise Knoff, Solum Forlag, Oslo 1993

Guds kjærleik er som stranda og som graset,
Som vind og vidd og jord og allheimsrom.
Vi fridom fekk å bu der, gå og koma.
Å seia ja til Gud og seia nei.
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
Som vind og vidd og jord og allheimsrom.

Vi vil ein fridom der vi er oss sjølve,
ein fridom vi kan gjera noko av,
der ingen tomleik finst, men rom for draumar.
ei jord der tre og blomar kan slå rot.
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheimsrom.

Og endå er det murar oss imellom,
og gjennom sprinkelverk vi tøyer hand.
Vår fangerom er murt av redslesteinar,
og fangekleda er vårt stengde eg,
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheimsrom.

Å døm oss, Herre, frikjenn oss i domen!
I di forlating fridom finst og von.
Den rekk så vide som din kjærleik vandrar,
til folk av kvar ein rase og nasjon.
Guds kjærleik er som stranda og som graset,
som vind og vidd og jord og allheimsrom.

Herre, la din miskunn hvile over oss, for til deg setter vi vår lit.

Alleluja. Jeg er veien, sannheten og livet, sier Herren. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Alleluja.

Dagens evangelium lyder som følger (John 14,1-12):
 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!  2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.  3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.  4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
     5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?»  6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.  7 Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
     8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»  9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? 10 Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. 11 Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12 Og sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.

• Del 1: Basis
• Del 2: Gledens mysterier (bes gjerne mandag/lørdag)
• Del 3: Lysets mysterier (bes gjerne torsdag)
• Del 4: Smertens mysterier (bes gjerne tirsdag/fredag)
• Del 5: Herlighetens mysterier (bes gjerne onsdag/søndag)
• Del 6: Vår Frue av Fatima
• Del 7: Den guddommelige miskunns rosenkrans

Lykke til!

Et lite utdrag fra side 89:

Frem for ditt hellig barn du trede,
du, som engang fødte Herren!
Be for de falne menneskeslekter,
hjelp at synd må for miskunn vike!
Bær du frem på de blide lepper,
bønn for alle kristnesjeler!
Husk, Maria, Guds moder høye,
meg til deres mengde å føye!

Alt godt!

Den bønnen som er lagt til i denne måten å be rosenkransen på er fra Fatima og lyder som følger:

Å, Jesus, tilgi våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til Himmelen, spesielt dem som trenger det mest.

Da senker jeg hodet i bønn og prøver å gjenta: Herre, vær med meg. Kom Hellige Ånd for å lede og opplyse meg. La meg aldri miste deg ut av syne, Herre.  Slik at jeg kan se hva som er viktig med eksamenstiden og eksamen. Det er ikke eksamen i seg selv som er viktig, den er bare et punkt i utdannelsen. Det er det en har lært, det en har gjort i forkant av eksamen. Likeså å se at det en lærer har med Gud å gjøre. For det er Han som gjør det mulig for oss å lære og tilegne oss kunnskap. Ofte opplever jeg at det er denne påminnelsen som gjør det morsomt å lære og meningsfullt. Tilbake til Teresa. Det var derfor jeg startet denne lille refleksjonen. Hun hadde en liten lappe i sin bønnebok. Der stod det noen ord som er oppmuntrende i og utenfor eksamenstiden:

La ingenting forvirre deg.

La ingenting skremme deg.

Den som har Gud,

han mangler ingenting.

Gud alene er nok.

Boken heter Den hellige Teresa av Avila og er utgitt av Maximilian Kolbe utgivelser

Del 4: Smertens mysterier (bes gjerne tisdag/fredag)

Del 5: Herlighetens mysterier (bes gjerne onsdag/søndag)