Kristoffer Joner har laget en parodi på nevnte reklamer, som mer eller mindre viser akkurat det jeg ser hver eneste gang jeg har blitt plaget med dem, og jeg syns absolutt den er verdt en kikk - du finner den her.

Og det ligger en mystisk snarvei på skrivebordet mitt. "SpeedFan". Noen som vet? Etter hva jeg har forstått har den noe med måling av CPUen (som jeg heller ikke vet helt hva er, men det har vel noe med hvor mye av etellerannet som datan bruker når den jobber) og måling av vifta på en eller annen merkverdig måte. Hvorfor sa ikke mannen i butikken at de hadde installert et program på datan min? Brukte de den bare for å sjekke vifta mi? Hvorfor avinstallerte dem den ikke etterpå isåfall?

Meget mystisk.

Det beste med å være hjemme (@ my parents house) for tida, er verandaen og hagen. Det er litt mer ork å komme seg til en grønn flekk i Oslo, enn det er å bare gå ut på verandan i det fine været og møte sola med en kaffekopp og Aftenposten. Summer, I welcome you! Men er det ikke snart på tide at Halden, som er selve inngangsporten fra Europa til Norge (med mindre man flyr da, eller kjører båt, eller kommer via Sverige, Finland eller Russland lenger nord i landet, men ellers! Snarveien til kontinentet via landjorda går jo over Svinesundsbroa eller på toglinja via Halden), er det ikke snart på tide vi får en Deli de Luca, eller ihvertfall en 7eleven!?

Jeg bare sier det. Det er veldig koselig å kunne kjøpe en smoothie eller noe annet godt som IKKE er fra Narvesen..

"Elsk meg og forlat meg i søppelkassen"

Og det var fantastisk. Og det var helt herlig hvordan all irritasjon og prestasjonsangst bare fløy sin vei der jeg sto blant malingsspannene og hengslene, bekymringsløs og fri. For en fantastisk distrahering. Et perfekt avbrekk.

Men så er det på'n igjen, da.

oh well...

men obskur har løsningen på problemet!

Edit:

Nå ordnet det seg visst ;)

Jeg vil nemlig på Animal Alpha i morgen, men har ikke råd! :S

Det står plutselig ganske klart for ham: han elsker ikke Mamma!

Men så, litt seinere samme dag, da elsker han Mamma igjen. Hun er ikke der akkurat da, og han har ikke lyst til å ringe, men han elsker henne plutselig igjen. Muligens fordi han kom på noe fint de gjorde en gang, eller fordi han bare husket følelsen, og liker den.

Men når han kommer hjem etter jobben, og Mamma sitter ved bordet med laptopen, og ungene ikke er i seng og heller ikke har spist ... da elsker han slett ikke Mamma. Hun er ei teit og egoistisk Mamma som bryr seg mer om jobben sin enn om mann og barn. Nemlig! Og så tramper han rundt og er sur og bruker lang tid på å stappe mat i ungene og å stappe ungene ned i senga, og han roper ikke Mamma opp til nattasangen, selv om ungene spør. For Pappa elsker ikke Mamma!

Gir nattaklem til ungene og går på kontoret. Mamma kommer inn litt seinere og spør om det er noe. Han sier: "Neida, det er da slett ingenting!" Hun beklager at hun ikke hadde lagd mat til ungene, men ... (hun forklarer noe, men Pappa snur seg mot spillet sitt og hører bare på med et halvt øre). Og når hun er ferdig sier han: "Bra! Jeg er opptatt."

Neste dag står Pappa tidlig opp, får ungene avgårde og kjører til byen for å kose seg på en kafe. Har en fin dag, koser seg, jobber bra, slapper av. Mamma ringer og spør hvordan det går, og takker for at han tok ungene i morres. Pappa kjenner en voldsom kjærlighet flomme opp i seg bare fordi det er stemma hennes, så han sier at han elsker henne. Lavt og inderlig sier han det.

Og den kvelden, helt av seg selv, snakker de sammen når ungene har lagt seg, og det er en samtale så full av underforstått kjærlighet at Pappa kan slappe helt av. Det er ingen fare! Pappa elsker Mamma, og den kjærligheten vil han bære med seg hele livet, selv om han noen ganger ikke kan kjenne den. Det er jo ikke bare kjærlighet i et forhold. Det er irritasjon også, sinne og sorg, glede og frustrasjoner, sårbarhet og stivnakkethet.

Samlivet er fullt av merkelige tilstander vi setter hverandre i, når vi kommer så tett på. Det er ikke rart at kjærligheten blir overskygget en gang imellom. Det gjelder bare å være tålmodig, å ikke få panikk. La kjærligheten få lov til å ha sine sykluser.

Det tenker Pappa i senga den kvelden, og så snur han seg mot Mamma og tar hånda hennes. Og hun sier "god natt" på den halvsøvnige, deilige måten sin. Det er slik hun tar farvel når søvntoget bærer henne ut i natta. Pappa ligger igjen på sin myke perrong, merker at hun blir fjern, at hun sovner.

Og han begynner å grine, stille, for seg selv, med kjærligheten som en verkebyll i brystet.

Jeg kan ingenting om bil i det hele tatt. Jeg kan kjøre en, men der slutter mine kunnskaper. Etter det jeg forstår på min far kommer dette til å bli en dyr affære, noe jeg absolutt ikke har råd til for tiden, så da må jeg nok sannsynligvis avskilte den.

På lappen som jeg fikk sto det, "bør ikke kjøres", så nå må nok jeg/vi ta bussen tilbake til Bergen. Jeg hadde vett nok til å ikke pakke så alt for mye med meg, men min kjære har pakket full en koffert som det ville vært plass til begge oss i (ikke tenk koffert nå da! :P ). Det blir nok festlig å bære den hjem......

Den som hadde kjent noen i Bergen med lappen... eller... den som hadde kjent noen i Bergen...........!

On the bright side: Speilrefleksen min kom frem i dag, så da får jeg i det minste den til å trøste meg med - altså, jeg henter den på mandag.

(btw; bildet har jeg rappet, så det er ikke meg :P )

Prøv det - I dare you! ;)

Katten vil jo innstinktivt ta til seg den maten den blir servert, så det burde være opp til eieren å passe på at slik ikke skjer. Hun dama som eier ham må jo ha sett at det var på tide med en slankekur for maaange kilo siden - men hun gav rett og slett blaffen!

Det forundrer meg at Dagbladet fremstiller dette som en positivt ladet sak når det så tydelig er det stikk motsatte!

Opprørt er jeg!

Jeg forstår ikke egentlig helt hva mer blogg-mafiaen forventet. Det er vel kanskje det som forundrer meg mest med hele denne saken. Hva mer kunne egentlig radiohode gjort? Han la seg flat, innrømmet alt på sin egen blogg, og slettet hånebloggen og alle referanser til den. Det er egentlig forferdelig synd, siden nå har denne bloggen nærmest blitt en myte i bloggeby. Slik jeg oppfattet det da jeg startet bloggen og begynte så vidt å orientere meg her i bloggeby rett før jul, ble det gitt inntrykk av at denne "hånebloggen" gikk drastisk til verks og var VIRKELIG ondskapsfull mot mange bloggere og det var ikke grenser for hvor ondskapsfull og ufyselig den var.

Selv om det var ganske mange referanser til "hånebloggen" rundt omkring, var det ikke egentlig noen direkte sitat eller noe liknende fra den. Jeg hadde allerede lest litt hos radiohode, og det inntrykket jeg satt igjen med, var at dette måtte være sterkt overdrevet (/ren løgn), fordi jeg oppfattet ikke radio som en person som gjorde slik. Den kritikken jeg leste enkelte steder derimot var helt i den gaten som "myten" hånebloggen passet inn i.

Selv om jeg så en del referanser til bloggen, fikk jeg samtidig inntrykk av at dette egentlig bare var generell drittslenging om en allerede død sak - en gammel krig i fordums tid - som enkelte ikke var i stand til å glemme. Jeg ignorerte hele denne krigen og leste stort sett rundt omkring slik som det passet meg, uten å bry meg om hvem som kranglet og ikke - denne saken var død før min tid.

Eller... det var det jeg trodde da...

På 1. april hadde Esquil og radiohode en spøk der de latet som om de var én og samme person. Joda, det var en god spøk. Mange gikk rett på limpinnen, men det ble i det store og hele mottatt som en god spøk. Selv syns jeg den var genial.

Nå vil jeg at du skal stoppe opp og tenke litt....

Hvordan i all verden relaterer dette seg til "hånebloggen"?

Det lurer lurer jeg også på. Samme hvordan jeg vrir og vender på saken så klarer jeg ikke se sammenhengen! Den eneste fornuftige forklaringen jeg klarer å se, er at det rett og slett finnes mennesker som vil lage kvalm. I denne konteksten vil eksempelet på en slik person være HvaHunSa og nærmere bestemt denne posten hun la ut etter aprilspøken til radiohode og Esquil. Den posten forsterket egentlig inntrykket mitt enda mer av hvor fæl denne "hånebloggen" måtte være, men jeg var enda ikke overbevist - jeg hadde lest for mye på radiohode sin blogg til at jeg bare kunne la dette passere. Likningen gikk ikke opp. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke skriver spesielt intelligent og bloggen her er sikker full av skrivefeil og annet grums - MEN jeg er ingen sau! Noe stemte ikke her, så jeg følte at jeg ble nødt å finne ut av hva alt dette her var for noe. Fordelen (/ulempen?) med internett er jo at ingenting forsvinner herfra, uansett hvor mye du skulle ønske det. Noen raske søk på google gav resultater og jeg fant mange håneposter der ute - alle rettet mot radiohode rett nok... som i og for seg bekreftet mistankene mine om at denne "hånebloggen" måtte være sterkt overdrevet. Til slutt fant jeg det jeg lette etter i et kommentarfelt på en annen blogg (jeg husker ikke hvilken). Screens av den forhenværende bloggen. Og jeg må si jeg var sjokkert! Ikke over innholdet på bloggen, heller det motsatte - mangelen på innhold! Det var to små poster der, ikke noe mer, og de få setningene som var der var egentlig ikke spesielt hånende, hele myten om "hånebloggen" var et lite dun som var blitt til et helt hønsehus (med bondegård, stall og låve på kjøpet!).

Det verste med det hele er jo at "hånebloggen" så tydelig bare er tull ut fra måten den er skrevet på, og bare for å gjøre dette mer åpenbart er det en kolonne på siden - "Dette er hånebloggen" som gjør det så innlysende at dette er bare fjas, ikke noe å bry seg om (kategorier som "munkemums" hjelper jo heller ikke akkurat).

Noen er kanskje mer hårsåre enn andre (tydeligvis), og tre av fruene som ble "hånet", tok dette meget ille opp og som jeg har nevt allerde, så la radiohode seg flat og slettet bloggen. Det er forferdelig synd, ettersom det nå er kun den ene siden av saken som er blitt værende igjen på nettet. Hadde hånebloggen blitt værende på nett, ville ikke fruene fått slik støtte i sin sak, folk ville sett selv at dette virkelig ikke var så ille som de skulle/skal ha det til. Jeg har iallefall slik tillit til menneskers fornuft - vi er jo mennesker - ikke sauer!

Og på grunn av dette har jeg bestemt meg for å poste disse screenshots'ene. Folk bør få vite hva slags bagatell dette dreier seg om. Hva slags bagatell som fikk tre fruer til å bruke trusler og løgn som virkemidler. Hva som til slutt gjorde at radiohode la ned bloggen sin.

[Jeg skulle ønske alle mailer som ble sendt på bakrommet også hadde blitt publisert - det hadde nok vært spennende lesning!]

Jeg er ingen sau - jeg håper at ikke du er det heller... les og vurder selv!

Det har vært utrolig få reaksjoner på denne saken og det forundrer meg. Kanskje er det fordi folk er 'redde' for hva slags reaksjoner de vil få. Jeg er iallefall skuffet over folks likegyldighet...

Det at de tre ikke har kommentert denne saken i det hele tatt får meg til å tenkte på et ordtak: "Den som tier samtykker". Jeg syns egentlig at det er tid for at disse tre fruene går ut offentlig gjør som radiohode en gang gjorde - unnskylder seg og legger seg flate - offentlig. Jeg er sikker på at de ikke ville fått samme behandlig tilbake.

For ordens skyld legger jeg ut kortversjonen av det hele slik at det ikke blir noen misforståelser av måten jeg uttrykker meg på. Kortversjonen slik den er beskrevet av Maria Mytterist (håper det går greit?):

Kortversjonen:

radiohode lager morsom tulleblogg. I tillegg til den flotte han allerede har.
3 humørløse damer, Undre, Iskwew og HvaHunSa, blir kjempesinna over å bli tulla med.
3 humørløse damer skriver masse stygge ting om radiohode.
radiohode sletter tulleblogg, og legger seg flat og unnskylder.
3 humørløse damer sletter ikke de stygge tingene om radiohode.
Esquil og radiohode lager morsom aprilspøk, og later som om de er en og samme person.
Mange synes spøk er veldig morsomt, og ler masse å sånn.
Humørløs dame # 1 (HHS) blir veldig sur, og blåser aprilspøken i egen post.
*masse krangling*
radiohode blir utsatt for utpressing og trusler.
radiohode legger derfor ned bloggen sin.

Det er heldigvis ikke bare jeg som har reagert, du finner mer lesestoff her (dere får si ifra hvis dere ikke vil bli linket til):

Maria Mytterist - radiohode er borte

Maria Mytterist - I rest my case

Goredom - Bitchen(den)e i Bloggandedammen vinner terreng

Inni - Til en Gentleman

Vibeke - Sannheten om andre synes oss mer enkel enn sannheten om oss selv

Vibeke - Verdighet

Lin - Fyllekjøring i Bloggerby

Lin - I dag vil jeg si dette

Lin - radiohode får passet påskrevet

Petter - Hvorfor skal jeg holde kjeft?

Inni og Mytteristen

Graylady - JA til et inkluderende bloggmiljø

Kaukasisk Soda [Frode] - radiohode dør og generelt om blogge død

******

Jeg ser at mens jeg har skrevet denne posten har siden til radiohode blitt enda mer amputert. Ikke vet jeg hvorfor, men jeg tenker mitt...

***

og nå er vårt kjære radiohode helt borte... ikke en gang den velkjente orangefargen er igjen... :(

Der kom visst en hånd løs ja! *fjernes fra tastaturet og "neseskriving" gjenopptas*

Det ble i går lovet bilder fra fôringen, og bilder skal det bli. Jeg får ikke helt dreisen på å få bildene klare nok i karet som det er bilder fra her, men det skal nå sånn omtrentlig gå an å se hva som foregår ;)

Slik så fangsten ut

Litt nærmere

Enda nærmere

Her er to av bøllene

"Lunch'en" er på plass

Ikke helt sikker

Ser fristende ut...

Gaaanske fristende

Ingen tvil!

Kanskje han danser? Bildet illustrerer omtrent slik jeg forestiller meg ham, bare på nettene ;)

radiohode er blitt lagt død for siste gang. Jeg syns det er et stort tap for bloggerverden, for han var en av norges beste bloggere! Jeg kommer virkelig til å savne humoren, visdommen og ikke minst metabloggingen ( :P ). Men alt dette kunne vært unngått hvis det ikke hadde vært for kanskje de størtste hyklerne jeg noensinne har kommet over.

Det hviskes på bakrommet, (tomme) trusler blir fremsatt, ip-adresser blir sporet - og alt dette på grunn av en bagatell kalt hånebloggen. Det er rart egentlig... den som var ropte høyest når det gjalt hånebloggen - hun har faktisk en helt egen håneside på sin egen blogg! Og ikke er den rettet mot et nick, neida - den går på fullt navn! Men hykler er visst et ord hun ikke kjenner til... Det er jo nesten modig av henne å gå så sterkt ut mot overgrepene i Tibet samtidig som hun selv bruker så mange av de samme virkemidlene...!

radiohode ble til slutt altså dømt skyldig (og mer eller mindre til døden) av en kenguru-rett, og de har så høye tanker om seg selv at ikke en gang da han unskyldte seg var det nok, de var rett og slett ikke istand til å la det ligge. Til og med en uskyldig 1. aprilspøk måtte tolkes og vris på slik at det igjen kunne rettes angrep mot stakkars radio. At dere ikke skammer dere!? Jeg forstår godt at radiohode legger ned etter den behandlingen han fikk... men det at dere ikke kunne la saken dø ut enda han unskyldte seg og nærmest tryglet dere om at dere skulle fjerne det dere selv har skrevet om saken... ja... det sier vel egentlig ganske mye om både dere og radiohode, og det bidraget dere gir til bloggerverden trenger vi faktisk ikke! Vi klarer oss helt fint uten et bloggpolis!

Jeg må stoppe å skrive nå... sitte litt på hendene... nå er jeg mektig irritert... hyklere.................

Som den musikeren jeg er avslutter jeg her med en liten, passende sangtekst - og jeg håper den når den personen dediserer den til!:

Who are you to wave your finger?
Ya' must have been out your head.
Eye hole deep in muddy waters.
You practically raised the dead.

Rob the grave, to snow the cradle.
Then burn the evidence down.
Soapbox, house of cards, and glass,
So don't go tossin' your stones around.

You must have been high.
You must have been high.
You must have been.

Foot in mouth, and head up asshole.
Whatcha talkin' 'bout?
Difficult to dance 'round this one
'til you pull it out, boy!

You must have been, so high.
You must have been, so high.

Steal, borrow, refer, save your shady inference.

Kommarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen

Etterhvert kom John Georg og vi dro en tur til Sverige. Mat ble kjøpt, både til meg og Cathrine, da jeg er litt snill. Jeg kjøpte faktisk bare en dvd utenom mat og sigaretter, og det synes jeg igrunn var ganske så bra.

Eller, jeg kjøpte også godteri. På det gamle nordbysenteret, har de verdens beste karameller, men til min store forskrekkelse hadde de sluttet å ta de inn. At jeg fikk tak i de ti siste der, gjorde meg litt glad. De kommer til å nytes langsomt!
Mer er det egentlig ikke å si om denne dagen...

Nå skal jeg nyte litt ostekake, med en tekopp og musikk. En bra avsluttning på en ganske
så fin dag :)

Helgen min ble brukt i hovedstaden. Mest for å besøke Linn og feire hennes dag, litt for å se i butikker og for å møte Adrian. At jeg også møtte Kikki var ingen dårlig bonus.
Men det første først, som man sier.

På fredag dro jeg innover og møtte Kikki etter å ha gått verdens lengste omvei.
Det er ikke noe nytt for meg.

På Oslo S, når jeg skal hente bagasjen, går en mann forbi. Det tar to sekunder før jeg ser
hvem det er. Tor Erling Staff, mine damer og herrer. En mann jeg ikke har noe særlig til
overs for står rett ved siden av meg (han stoppet nemlig opp), og jeg har muligheten til å
spytte på han! Men siden jeg har litt selvinnsikt, gjorde jeg det ikke.

Etter å ha glemt igjen min kjære oppblåsbare seng og stått ute i regnet en halvtimes tid for å få den tilbake, ender jeg endelig opp hos Linn. Der blir det brettspill og kjeks før man kryper til køys, sånn litt utpå natta.

Siden jeg først var i Oslo, ville jeg ha nye klær til bursdagen, og jeg hopper da på en trikk fra Hausmansgate. Av alle trikker man kan hoppe på der, tusler jeg tilfeldigvis inn på samme trikk som Adrian. Så da ble det en kopp te på Kafe Sør før jeg kjøpte litt tøy og dro tilbake, nå klar for party.

Alkohol ble drukket, drikkespill av ulik karakter blir prøvd ut, og alle ser ut til å være i god
form og fornøyde. At det ofte finnes flere samtaler rundt en bord under en fest, var også på denne ikke et unntak. Det kan brått bli noen missforståelser, og da må jeg si det kan bli ganske gøy. Iallefall syns jeg og Tonje det. At folk snakket om å skyte villsvin, fikk jeg til å bli at de snakket om usynlige villsvinn, og det endte med total latterkrampe hos meg og Tonje. Etter en stund ringer Adrian meg, og jeg går for å møte han på trikkestoppet.
At det ikke tok mer  20 minutter senere, om ikke mindre, er jeg tilbake.
Den livlige gjengen jeg dro fra har forduftet, og man møter en stykk spyende person i
gangen. Enden på visa var at jeg ble med Kikki hjem, uten å dra på byen.

Vi presterer selvsagt å glemme å gå av bussen, men heldigvis var endestasjonen bare 2
stopp fra der vi egentlig skulle gått av. At taxiprisene i Oslo er høye skal man ikke nekte for,
men vi tok en taxi alikevel. At leiligheten var lekker, det skal være sikkert. Og å sove på en
sofa ved siden av en knitrende peis (vel og merke ikke en ekte en), det var virkelig en
behagelig opplevelse.

Søndager er fine dager til å gå på kafe,og igjen inntok jeg og Adrian Kafe Sør. Denne gangen
ble det kaffe Mocca. Nydelig, det er ikke mer å si om den saken. Etterhvert tar vi bena fatt i
det ufyselige været, og går til Oslo S. Når jeg er i Oslo MÅ jeg kjøpe meg Oreo Dream på Deli. og denne gangen var intet inntak. Den ble fortært ved hjelp av Adrian, på film. Men den filmen tror jeg skal få ligge trygt utenfor nettet. Den er fin å ha om jeg savner min kjære for mye en dag ;)

Men at ballen ikke alltid er rund er jo ikke nevnt før. For det er et ordtak de bruker av og til,
som lyder "Ballen er alltid rund". Men der må jeg skuffe dere. Det er faktisk ikke tilfellet.
Se bare her!  Er den ballen rund for deg, så er det noe alvorlig galt med synet ditt!

That's all  for today.