<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!-- generator="wordpress.com" -->
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	>

<channel>
	<title>historie &amp;laquo; WordPress.com Tag Feed</title>
	<link>http://wordpress.com/tag/historie/</link>
	<description>Feed of posts on WordPress.com tagged "historie"</description>
	<pubDate>Sun, 18 May 2008 08:16:08 +0000</pubDate>

	<generator>http://wordpress.com/tags/</generator>
	<language>en</language>

<item>
<title><![CDATA[Sigaartje ...]]></title>
<link>http://koekeloeren.wordpress.com/?p=921</link>
<pubDate>Sat, 17 May 2008 20:47:47 +0000</pubDate>
<dc:creator>boomkruiper</dc:creator>
<guid>http://koekeloeren.wordpress.com/?p=921</guid>
<description><![CDATA[Schaapscheerdersfeest Exloo 2008

     
 (wordt vervolgd)
Voor alle tot nu toe geplaatste foto]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p style="padding-left:30px;"><span style="color:#993300;">Schaapscheerdersfeest Exloo 2008</span></p>
<p style="padding-left:30px;"><a href="http://koekeloeren.files.wordpress.com/2008/05/a24.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-920" src="http://koekeloeren.wordpress.com/files/2008/05/a24.jpg" alt="" width="850" /></a></p>
<p style="padding-left:30px;">     </p>
<p style="padding-left:30px;"><span style="color:#993300;"> (wordt vervolgd)</span></p>
<p style="padding-left:60px;"><span style="color:#ff0000;">Voor alle tot nu toe geplaatste foto’s van het schaapscheerdersfeest zie rechts op het scherm in de Categorie ‘Schaapscheerdersfeest Exloo 2008′</span></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Klederdracht]]></title>
<link>http://koekeloeren.wordpress.com/?p=917</link>
<pubDate>Sat, 17 May 2008 15:39:08 +0000</pubDate>
<dc:creator>boomkruiper</dc:creator>
<guid>http://koekeloeren.wordpress.com/?p=917</guid>
<description><![CDATA[Schaapscheerdersfeest Exloo 2008

Emma

]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p style="padding-left:150px;"><span style="color:#993300;">Schaapscheerdersfeest Exloo 2008</span></p>
<p style="padding-left:150px;"><a href="http://koekeloeren.files.wordpress.com/2008/05/a17.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-918" src="http://koekeloeren.wordpress.com/files/2008/05/a17.jpg" alt="" width="600" height="900" /></a></p>
<p style="padding-left:150px;"><span style="color:#993300;">Emma</span></p>
<p style="padding-left:150px;"><a href="http://koekeloeren.files.wordpress.com/2008/05/a18.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-919" src="http://koekeloeren.wordpress.com/files/2008/05/a18.jpg" alt="" width="600" /></a></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[1210 - MCCX]]></title>
<link>http://kaemic.wordpress.com/?p=39</link>
<pubDate>Sat, 17 May 2008 08:41:12 +0000</pubDate>
<dc:creator>kaemic</dc:creator>
<guid>http://kaemic.wordpress.com/?p=39</guid>
<description><![CDATA[Kiedyś starszy uczeń spytał mistrza &#8220;Mistrzu dlaczego 1210?&#8221; mistrz zamyślił się i]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Kiedyś starszy uczeń spytał mistrza "Mistrzu dlaczego 1210?" mistrz zamyślił się i przez dokładnie tysiąc dwieście dziesięć sekund nie poruszył się, nawet nie mrugnął. Widocznie wpadł w trans, żeby uczniowi odpowiedzieć w pełni, uwzględniając wszystkie aspekty sprawy. Po czym odpowiedział "a dlaczego nie?".</p>
<p>Ale, że ani ja Mistrzem nie jestem ani Wy nie jesteście moimi uczniami więc odpowiem dokładniej i pozostawiając mniej waszej domyślności. Liczba Tysiąc Dwieście Dziesięć (z Rzymskiego to będzie MCCX) pojawiała się w historii świata bardzo często, jednak z powodów oczywistych ukrywa się jej istnienie. <a title="straszne wieści o 1210 roku!" href="http://pl.wikipedia.org/wiki/1210" target="_blank">Wikipedia</a> podaje, że w 1210 roku właściwie niewiele się działo, ot kilka walk w Polsce, śmierć chińczyka i w sumie tyle, słowem bardzo spokojny rok. Jednak to wszystko kłamstwo, wprowadzili was w błąd. Błąd tak wielki, że to już właściwie Wielbłąd. Otóż roku 1210 nigdy nie było, ludzie go pominęli, po 1209 nastąpił od razu 1211. A Dla niepoznaki wzięto z 2 wydarzenia z końca 1209 i z dwa z początku 1211 i stwierdzili, że ludzie dadzą się nabrać, że to był 1210. Chcieli zakamuflować tą liczbę, gdyż posiada ona niezwykłą moc, gdy się ma tą liczbę i odpowiednią determinacje to można zmienić całą historię świata. Wiele było przypadków jej używania na przestrzeni wieków.</p>
<p>Pierwszym udokumentowanym przez Homera posiadaczem MCCX był król Troi <a href="http://pl.wikipedia.org/wiki/Priam" target="_blank">Priam</a> który bronił się przed wszystkimi wojskami Greków przez dobre dziesięć lat. Jego pierwszy kontakt z nią miał miejsce w młodości kiedy to podróżował po Helladzie. Udało mu się spotkać samego Dionizosa, który wtedy był jeszcze młody, dumny i głupi. Otóż Dionizos wyzwał Priama na pojedynek ale, że przyszły król świetnie władał bronią więc walka zakończyła się remisem. Dionizos będąc pełnym wpływem podziwu (i przedniego wina) postanowił wynagrodzić Priama, dał mu swój prezent od Zeusa. Tym prezentem była tabliczka z wyrytym "MCCX". Gdyby nie ona to Priam na starość nie obroniłby tak długo Troi, jednakże jak to w takich sytuacjach bywa król stwierdził, że nikt go nie pokona i zaczął się chwalić wszystkim naokoło, że dopóki ma tą tabliczkę Troja będzie trwać. Jak można się domyślić jego najbardziej zaufany oficer gwizdnął ją i uciekł gdy Priam spał. Troja padła przed południem. A ta historyjka o koniu trojańskim została wymyślona później, żeby zatuszować sprawe.</p>
<p>Kolejnym z tych, którzy poznali siłę liczby 1210 był Aleksander III Wielki zwany Macedońskim. Zdobył je podczas marszu na buntujące się Teby w 355 p.n.e. Aleksander zgubił drogę i lekko zboczył z trasy trafiając na jakąś "wioske" (a właściwie 2 chaty, z czego jedna wyglądała jak dom, a druga jak lazaret przerobiony na świątynie). Tam oto syn Filipa od kapłana dowiedział się, że istnieje coś co może mu zapewnić zwycięstwo i ustrzec przed śmiercią, tym czymś była święta relikwia przechowywana w tamtejszej świątyni. Na jego szczęście kapłan był wielkim alkoholikiem i zgodził się za dwa garńce grogu oddać ów artefakt i nauczyć Aleksandra posługiwania nim. Od tamtej pory Aleksander nie rozstawał się z małą kamienną tabliczką z wyrytym na niej "MCCX". Dopóki ją miał nikt nie był w stanie jemu i jego armii zagrozić. Aleksander był wręcz pijany swoimi sukcesami (a raczej sukcesami tej małej tabliczki), do tego stopnia, że gdy w roku 333 p.n.e. wyrocznia w Egipcie ujawniła Aleksandrowi, że jest synem Zeusa, na prawdę uwierzył, że jest prawie Bogiem. Jednakże nic nie trwa wiecznie, zmarł w 323 p.n.e. mówi się, że albo z powodu alkoholu albo że go otruli. Ale to tylko częściowo jest prawdą, otóż syn Filipa najnormalniej w świecie zgubił tabliczkę, a bez jej mocy te setki kilogramów cyjanku które mu  cały czas podawali jego życzliwi podwładni w nadziei, że w końcu zdechnie zadziałały.</p>
<p>Ale Polacy nie gęsi swój los z liczbą 1210 też związali. Dokładniej mówiąc był to <a href="http://pl.wikipedia.org/wiki/Jan_III_Sobieski" target="_blank">Jan III Sobieski "Lew Lechistanu"</a> który to będąc za granicą w latach 1646 - 1648 przypadkiem natknął się w okolicach Antwerpii na stojący pośrodku drogi wóz z zabitymi woźnicą i kilkoma żołnierzami. Ponieważ wydało mu się to dziwne więc zajrzał do wozu i znalazł tam dogorywającego żołdaka trzymającego w rękach jakąś małą tabliczkę. Od niego dowiedział się o niezwykłej mocy 1210, umierający poprosił Sobieskiego, żeby dowiózł ją do Prus. Ale, że Sobieski pruskaów nie lubił więc postanowił zachować ją dla siebie na przyszłość, bo a nóż się przyda. Jak pokazała historia dość szybko się przydała. Pod Wiedniem 12 września roku 1683 Sobieski widząc jak sytuacja jest beznadziejna wykorzystał ją dzięki czemu imperium osmańskie padło.</p>
<p>Kolejnym użytkownikiem 1210 był najmłodszy francuski generał i wielki człowiek Napoleon Bonaparte. Znalazł tą magiczną liczbę w roku 1793 i od razu przyniosła mu zwycięstwo w Tulonie i awans z kapitana na generała brygady. Potem Napoelon często korzystał z jej mocy, dzięki niej doszedł do władzy i tak dobrze mu szła walka. No ale jak się zapewne domyślacie podczas kampanii rosyjskiej Bonaprate stwierdził, że poradzi sobie bez tego (chciał sobie udowodnić, że i sam w sobie jest dość dobry). Jak to się skończyło sami wiecie (500 tys na Moskwę, z powrotem 50 tys) porem i pod Waterloo postanowił nie używać mocy drzemiącej w 1210 co sprawiło, że poniósł totalną klęske. Jednakże cały czas miał przy sobie tabliczkę z "MCCX" co znacząco wydłużyło jego życie, bo jak wam wiadomo na wyspie Św. Heleny truto go regularnie i bardzo dużą ilością trucizny. Gdyby nit ta tabliczka to umarłby w moment, a tak to przeżył lata.</p>
<p>Ostatnim znanym ludzkim użytkownikiem liczby 1210 był Adolf Hitler. Który to w 1933 został Kanclerzem Rzeszy właśnie dzięki tej magicznej liczbie (oraz dużej liczbie Marek, które z jej pomocą zdobył). Kupił ją u Żyda na bazarze za 10 Marek, bo spodobała mu się jej oldskulowość. Potem gdy zrozumiał co dostało się w jego ręce zaczął ją używać odpowiednio i nim się obejrzał już był Kanclerzem. Przez całą II wojnę światową wygrywał jedynie dzięki niej. Gdy w roku 1941 zarządził realizacje planu Barbarossa (atak na Rosję) ktoś mu ukradł MCCX tym samym skazując Adolfa na klęskę. Hitler po tej kradzieży całkowicie oszalał, oskarżał każdego swojego generała o kradzież (a Erwina Rommela [szef Afrika Corps, można powiedzieć, że największy generał w czasie II wojny światowej] szczególnie przez co postawiono go przed wyborem, albo honorowe samobójstwo, albo proces po którym z honoru nic nie zostanie [wybrał samobójstwo]). Niestety nie wiadomo kto podwędził tabliczkę 1210 ani co się z nim potem stało (chociaż biorąc pod uwagę to kto był następnym jej użytkownikiem można się spodziewać, że nie było to nic przyjemnego).</p>
<p>Mniej więcej w roku 1990 tabliczka dostała się w plugawe ręce samego Lucyfera, który to zmielił ją i zmieszał z przednim koniakiem (robionym z dusz najgorszych ludzi). Alkohol ten jak to ma w zwyczaju alkohol dostał się w łapy studenta i studentki, którzy jak to pijani studenci wykorzystali ułatwiające kontakty międzyludzkie właściwości procentów. Owoc tego diabelskiego koniaku narodził się w dziewięć miesięcy później, była to dziewczynka (wiadomo "gdzie diabeł nie może tam babe pośle"). Obecnie jest ona bardziej diabelska niż wszystkie czarty razem wzięte, bardziej sadomasochistyczna i znacznie bardziej optymistyczna. Nawet w Apokalipsie św. Jana jest wspomniana "I otwarła studnię otchłani. I wzbił się ze studni dym jakby dym z wielkiego pieca, a słońce i powietrze zaćmiły się od dymu ze studni. (...) temu, który na nim siedział było na imię Śmierć, a piekło szło za nim;". Czyli jak widzicie to ona sprawi, że nadejdzie koniec świata (wg niektórych zapowiadany już na 23.12.2012 [aczkolwiek ja byłbym sceptyczny, już tyle razy zapowiadano go, że ja bym bardziej polegał na obserwowaniu czy na świecie nie dzieją się jakieś dziwne rzeczy i na tej podstawie ustalić zbliżający się koniec] więc trzeba dobrze wykorzystać pozostały nam czas).</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[God festdag Norge]]></title>
<link>http://hodja.wordpress.com/?p=8689</link>
<pubDate>Fri, 16 May 2008 22:13:49 +0000</pubDate>
<dc:creator>Hodja</dc:creator>
<guid>http://hodja.wordpress.com/?p=8689</guid>
<description><![CDATA[Med NORSKE flag.

]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<h2>Med NORSKE flag.</h2>
<p align="center"><a href="http://hodja.files.wordpress.com/2008/05/norsk-flag.gif"><img class="alignnone size-full wp-image-8690" src="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/norsk-flag.gif" alt="" width="400" height="269" /></a></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Videnskabshistorie - Den kinesiske arv]]></title>
<link>http://sorensvendsen.wordpress.com/?p=80</link>
<pubDate>Fri, 16 May 2008 19:56:26 +0000</pubDate>
<dc:creator>sorensvendsen</dc:creator>
<guid>http://sorensvendsen.wordpress.com/?p=80</guid>
<description><![CDATA[Dokumentaren &#8220;Ancient Chinese Inventions&#8221; produceret af Discovery Channel handler om det]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Dokumentaren "<em>Ancient Chinese Inventions</em>" produceret af <em>Discovery Channel</em> handler om det "antikke" (vi kommer i tilfælde rimeligt langt op i tidsskalaen) Kina's teknologiske kundskaber, viden og opfindsomhed. De fleste ved vel i dag at krudt og papir blev opfundet i Kina. Krudtet kom formentligt til Europa enten gennem handelsforbindelser eller ved Mongolernes udbredte imperie i midten af det 13. århundrede. Dokumentaren har en fin globalcentrisk (og her med udgangspunkt i en dikotomi mellem Kina og "Vesten") synsvinkel, der måske i nogen områder bliver overdrevet eller simplificeret. Men kort sagt er det en masse gode, og bud på flere, eksempler på den vidensmæssige og kulturelle udvikling i det fjerne østen. Både hvad angår sport, leg, viden, opfindelser, teknologi mv.! Nogen opfindelser og noget viden blev spredt med uigendrivelig effekt og betød store ændringer for andre folkeslag; andre forsvandt uden at influere historiens udvikling, men genopfundet i en anden tid og et andet sted. Således har man flere eksempler på at man har haft en forventning om en oprindelse af en viden eller kundskab indtil arkæologer og historikere har genfundet dem (eks. <a href="http://sorensvendsen.wordpress.com/2008/04/23/bamyan-et-stop-pa-en-handelsrute/">oliemaling</a>) i en ældre kontekst. God fornøjelse:</p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/E8YeJUae4Tc'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/E8YeJUae4Tc&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/8IQgpti9MH0'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/8IQgpti9MH0&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/oAc7OboZ1eM'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/oAc7OboZ1eM&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/TmWUyhPYb60'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/TmWUyhPYb60&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/e_clUDZPl2A'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/e_clUDZPl2A&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Historien er en stor billedvev. Ingen kan makte å favne en håndsbredd.]]></title>
<link>http://gissgiss.wordpress.com/?p=264</link>
<pubDate>Fri, 16 May 2008 01:21:20 +0000</pubDate>
<dc:creator>gissgiss</dc:creator>
<guid>http://gissgiss.wordpress.com/?p=264</guid>
<description><![CDATA[sitat: Thornton Wilder.
Har du noen gang sett for deg stedet du bor, slik det så ut for rundt 70 å]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>sitat: Thornton Wilder.<a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Thornton&#38;en=Wilder"></a></p>
<p>Har du noen gang sett for deg stedet du bor, slik det så ut for rundt 70 år siden? Det har jeg gjort. Etter en tur til Sverige med to venninner, ble jeg sittende i bakgården til naboen å drikke te. Jeg bor på et lite sted i Østfold, rett utenfor sentrumsgrensa. <a href="http://www.damhaugen.org/">Damhaugen</a> heter det. Damhaugen har fått en dårlig rykte, noe som i bunn og grunn er veldig synd. For det er jo i grunn litt koselig her. Dessuten er bestefar oppvoks rett borti gata. Om de hadde fått pussa litt opp, men holdt husene i den gamle stilen og ordna litt i bakgårdene, ville det blitt skikkelig koselig her. Jeg ser for meg et idyllisert bilde av hvordan det var her for 100 år siden eller 70 år.<!--more--><br />
Før var Damhaugen nesten som en egen liten by. Her var det på begynnelsen av forrige århundre kaffebrenneri, flere bakerier, meieriutsalg og brennevinsutsalg. De fleste som bodde her jobbet på Saugbrugs, som den dag i dag går under navnet "Kaken". Navnet Kaken stammer fra at kakstryking eller pisking av lovbrytere fant sted i området. Ikke langt unna ble <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Sofie_Johannesdotter">Norges siste kvinne halshugget</a>, for å ta et eksempel. Ved kongebesøket i 1909 var Damhauggata byens myldrende hovedgate, med skomakere, stor kolonialforretning, melkeutsalg, kaffebrenneri, brennevinsutsalg, bakerier og ikke minst en fiskeforretning, der de solgte fiskeboller for 10 øre! I tillegg hadde folk sauer, gris og høner. Folk dyrket grønnsaker og alle handlet på bok i kolonialforretningen. Og barna, spesielt gutta holdt vakt for at ikke "indianeræne" fra Tisdærn skulle komme å stjele jentene fra "byklæddane". Dessuten var det både eget korps og fotballlag her.</p>
<p>Jeg liker lokalhistorie og takket være eldre familiemedlemmer kan jeg en rekke ting om byen jeg bor i. Ting kanskje ikke så mange på min alder vet. Som liten ville jeg bli guide på festningen når jeg ble stor. Desverre husker jeg ikke lenger alle detaljene, men det hender jeg graver meg ned i en og annen lokal-historiebok.</p>
<p>Men det jeg skal frem til. Jeg satt å ventet i bakgården på at naboen skulle komme med en kopp te til meg, da nysgjerrigheten tok overhånd. Rett foran meg lå noe som lignet på en gjengrodd jordlapp. Jeg så for meg folk sette poteter. Tver ovenformeg, på andre siden av denne gjengrodde jordlappen står et rødt hus. Et slik hus som det har vært mange boder i. Når naboen kom ut, fant vi ut at vi skulle sjekke. Her fant vi tre utedoer fordelt på to rom, gamle sykler, nye malingsspann, gamle ski, to sparker og bl.a en dukkevogn som garantert har sett bedre dager. Så smøg vi oss inn i en skjult gang mellom to hus. Ingen visste hvor vi ville ende og det hele var veldig spennende. Det var nesten som en tidsreise og jeg håpet nesten litt på at jeg endelig hadde funnet den hemmelige tunnelen tilbake i tid. Jeg så for meg at når vi kom ut på andre siden ville vi være på 1930-tallet. Desverre var det ikke slikt det fungerte, men for alt jeg vet kunne jo den hemmelige tunnelen tilbake i tid være ute av drift for øyeblikket. Vi fant enda en liten bod. Gamle ovner, flere sykler og et mystiskt skap, som forøvrig minnet litt om et gammelt pengeskap i tre. I den første rommet lå den ingen gullbarrer og hva som ligger i det store rommet, med en veldig rusten lås på, det er ikke godt å si. Vi turte nemlig ikke å ødelegge låsen. Vel ferdige med å snike rundt, satte vi oss ned, drakk litt lunken te og tok en røyk.</p>
<p>"Kjellerlem", sier naboen å peker. Vi titter på hverandre.<br />
"Skal vi?" Begge reiser seg. Etter å ha kommet forbi et veldig stort og ikke minst et tykt spindevev kommer jeg ned. Naboen holder vakt for å passe på at den gamle mannen i første etasje ikke kommer hjem. Han har bodd der siden han ble født og ville neppe likt hva vi gjorde. Så dette blir mellom oss og dere lesere ;) Som sagt, vel nede i kjelleren fant vi ut at vi trengte lommelykt. Opp å hente to, så ned igjen. Her fant vi vaskebrett, gamle Norgesglass, og nedstøvede flasker. Fant blandt annet tre-fire wiskhey-flasker. Alle var desverre tomme. Men den beste tinge jeg fant var innerst i et hjørne. Stefan hadde gått rett forbi, muligens mest fordi han måtte gå veldig vondt bøyd. Jeg så hønsenetting, jeg så lange pinner, jeg så at det gikk an å lukke det igjen. Jepp, nettopp som jeg trodde; en hønseinngjerding. (Heter det hønseinngjerding? Jeg vet jo at hønsenetting er sånn spesiell netting). I dag har jeg altså stått i en hønse-gård. Og jeg så for meg alle eggene og damene som vasket klær i naborommet og ungene som løp for å ta indianeræne. Egentlig mangler det bare et epletre i hagen, for fremtidige epleslanger.</p>
<p><strong>Dagens spørsmål:</strong> <em>Om du kunne reist tilbake i tid, hvor ville du reist og ville du gjort noe spesielt?</em></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Israel 60 år - en kortversjon av historien]]></title>
<link>http://kydland.wordpress.com/?p=69</link>
<pubDate>Thu, 15 May 2008 19:41:03 +0000</pubDate>
<dc:creator>Bjørn Ingvar</dc:creator>
<guid>http://kydland.wordpress.com/?p=69</guid>
<description><![CDATA[Konflikten i midtøsten følges tett av hele verden. Det eldgamle fiendskapet mellom jøder og arabe]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p><em>Konflikten i midtøsten følges tett av hele verden. Det eldgamle fiendskapet mellom jøder og arabere lever i beste velgående i en liten del av midtøsten. Alle samfunnsengasjerte har en mening om denne konflikten. I år feirer Israels sin 60 års dag, i den anledning kunne det vært interessant med en ny midtøstendebatt i apostrofen.</em></p>
<p style="background:#f8fcff;"><em>Jarle, som ikke overraskende, er mannen bak denne postingen har forsøkt å finne objektiv informasjon vedrørende konflikten. Dette har imidlertid vist seg å være umulig. Han endte opp med Wikipedias versjon av Israels historie. Det er en kortversjon som kun  beskriver de grove linjene. Det finnes bedre versjoner men disse må kjøpes siden de er i bokform. <span style="color:#000000;">Her kommer altså Israels historie så langt. Hvordan bør historien fortsette ? Har jødene krav på et landområde ? Finnes det grobunn for en tostatsløsning ? Har araberne rett på mer enn Vestbredden og Gaza ? Vil staten Israel feire 100 års jubileum om 40 år ?</span></em></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Israels land</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som <em>Eretz Yisrael</em>, har vært hellig for det </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">jødiske</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> folket fra de bibelske patriarkers tid: </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Abr</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">a</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">ham</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Isak</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Jakob</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f.Kr.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Ifølge </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Toraen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland </span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">jødedommens</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f.Kr. ble den første av en rekke </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">jødiske kongeriker og stater</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> etablert for å styre </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">regionen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I tiden mellom de jødiske kongerikene og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">de islamske erobringene</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> på </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">700-tallet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> kom Israel under </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">assyrisk</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">babylonisk</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">persisk</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">gresk</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">romersk</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">sasanideisk</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">østromersk</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> herredømme.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Den jødiske tilstedeværelsen i regionen ble mindre etter det mislykkede </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Bar Kokhba-opprøret</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> mot </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Romerriket</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> i år </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">132</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Palestina</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Judea</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> til </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Galilea</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Misjná</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Israels land ble skilt fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Østromerriket</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> rundt år 636 f.Kr. under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom umayyaderne,</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> abbasiderne</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">korsfarerne</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> de neste seks århundrene, før det falt i hendene på </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">mamelukkene</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1260</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. I </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1516</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ble landet Israel en del av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Det osmanske riket</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre.</span></span></p>
<p><a name="Sionisme_og_det_britiske_mandatet"></a> <strong><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Sionisme og det britiske mandatet</span></span></strong></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Jøder som bodde i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">diasporaen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> hadde et sterk lengsel etter å returnere til Sion og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Israels lovede land</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Håpet og lengselen kom tydelig frem i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Bibelen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og er et sentralt tema i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">den jødiske bønneboken</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Spania</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> i 1492.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I løpet av det 16. århundre slo store samfunn rot i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">de fire hellige byene</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, og i andre halvdel av det 18. århundre bosatte hele </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">hasidiske</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> samfunn fra Øst-Europa seg i det hellige landet.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den første, store bølgen av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">moderne immigrasjon</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, kjent som </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">første aliyah</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> (hebraisk: </span></span><span style="font-family:Tahoma;"><span><span style="font-size:x-small;"><span style="font-family:Arial Unicode MS,sans-serif;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">עלייה</span></span></span></span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">), begynte i 1881, da jødene flyktet fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">pogromer</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Øst-Europa</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="color:#0000ff;"></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Theodor Herzl</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">sionismen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">,</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;">[36]</span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Israels land</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ved å løfte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">jødespørsmålet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> til et internasjonalt nivå.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;">[37]</span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I 1896 publiserte Herzl </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><em><span style="color:#000000;">Der Judenstaat</span></em></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> (<em>Den jødiske staten</em>), og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;">[38]</span></sup></span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den andre aliyah</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> (1904–1914) begynte etter </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Kishinev-pogromen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Omtrent 40 000 jøder bosatte seg i Palestina.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">ortodokse jøder</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">,</span></span><span style="color:#0000ff;"></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> mens de under den andre Aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Kibbutz</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">-bevegelsen.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;"> </span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I 1917, under </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">første verdenskrig</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> utstedte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Storbritannias utenriksminister</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Arthur Balfour</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> det som ble kjent som </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Balfourerklæringen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, som «... ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket, ...»</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Palestinaopprøret i 1920</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Haganah</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, hvorfra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Irgun</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Stern-gjengen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> sprang ut.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I 1922 innvilget </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Folkeforbundet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Storbritannia</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Palestinamandatet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativt og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem».</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den jødiske innvandringen fortsatte med den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">tredje</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> (1919–1923) og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">fjerde aliyah</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> (1924–1929), som tilsammen førte 100 000 jøder til Palestina.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I kjølvannet av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Jaffa-opptøyene</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Transjordan</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Nazismens oppblomstring på </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1930-tallet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> førte til den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">femte aliyah</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936–1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Hvitboka av 1939</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Siden land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">holocaust</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Ved slutten av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">andre verdenskrig</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> stod jødene for 33 % av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922.</span></span></p>
<p><a name="Selvstendighet_og_de_f.C3.B8rste_.C3.A5r"></a><strong><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Selvstendighet og de første årene</span></span></strong></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Palestinamandatet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og slo fast at at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Det nylig etablerte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">FN</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> vedtok FNs delingsplan (FNs sikkerhetsråds resolusjon 181) den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">29. november</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1947</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, og delte landområdet i to stater, én arabisk og én jødisk. </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Jerusalem</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ble utpekt som en internasjonal by – en </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><em><span style="color:#000000;">corpus separatum</span></em></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> – administrert av FN for å unngå konflikter om byens status.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Det jødiske samfunnet godtok planen,</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> men </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">den arabiske ligaen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den høyere arabiske komité</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> avslo.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Til tross for dette ble staten Israel </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">erklært</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> selvstendig den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">14. mai</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1948</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den arabiske liga</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> – Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak – til angrep på Israel, og startet den såkalte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Israels uavhengighetskrig</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;"> </span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">grønne linje</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Vestbredden</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Gazastripen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Israel ble anerkjent som medlem av de </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Forente nasjoner</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">11. mai</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1949</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Under fiendtlighetene </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">flyktet 711 000 arabere fra Israel</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, ifølge FN.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Skjebnen til de palestinske flyktningene er et av de viktigste stridsspørsmålene i Palestina-Israel-konflikten.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">David Ben-Gurion</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Disse årene var preget av masseimmigrasjon av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">holocaust</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">-overlevende og utvandrende jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga. Omtrent 850 000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600 000 fant sitt hjem i Israel.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Israels befolkning økte fra 800 000 til to millioner mellom 1948 og 1958.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler. De ble huset i midlertidige leirer kjent som </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><em><span style="color:#000000;">ma'abaroter</span></em></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. I 1952 levde over 200 000 immigranter i disse teltbyene. Behovet for å bedre forholdene fikk Ben-Gurion til å signere en avtale om krigsskadeerstatning med </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Vest-Tyskland</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> som utløste masseprotester fra jøder som ikke likte tanken på at Israel «gjorde forretninger» med Tyskland.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">På </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1950-tallet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ble Israel ofte angrepet av den arabiske </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">fedayeen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, først og fremst fra den Egypt-okkuperte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Gazastripen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;">[61]</span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Storbritannia</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Frankrike</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> med mål om å gjenvinne </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Suezkanalen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, som egypterne hadde nasjonalisert (se </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Suezkrisen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">). Til tross for at de erobret </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Sinaihalvøya</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ble Israel tvunget til retrett på grunn av press fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Amerikas forente stater</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Sovjetunionen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Rødehavet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og kanalen.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Adolf Eichmann</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, en av de som implementerte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den endelige løsning</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og senere holdt seg skjult i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Argentina</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, og stilte ham for retten.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;">[63]</span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlig bevisstheten om </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">holocaust</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt dømt til døden ved en israelsk domstol.</span></span></p>
<p><a name="Konflikter_og_fredstraktater"></a><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><strong><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Konflikter og fredstraktater</span></span></strong></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I 1967 samlet Egypt, Jordan og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Syria</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> sine tropper ved de israelske grensene, utviste </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">FNs fredsstyrker</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og blokkerte Israels adgang til </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Rødehavet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Israel anså disse handlingene som en </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><em><span style="color:#000000;">casus belli</span></em></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> for et forkjøpsangrep og innledet </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">seksdagerskrigen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, en krig hvor de tok kontroll over </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Vestbredden</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Gazastripen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Sinaihalvøya</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Golanhøyden</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Grensene</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> fra 1949 ble de administrative grensene mellom Israel og de okkuperte områdene. Jerusalems grenser ble utvidet, og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Øst-Jerusalem</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ble innlemmet i Israel. Med </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Jerusalemloven</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, som gikk igjennom i 1980, bekreftet Israel denne oppfatningen og startet en ny, internasjonal kontrovers om Jerusalems status.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">en massakre av israelske atleter</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> under </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Sommer-OL 1972</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Israel svarte med </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Operasjon Guds vrede</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">6. oktober</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">1973</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, på </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">jom kippúr</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">overraskende angrep</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> mot Israel. Krigen endte den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">26. oktober</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> En intern granskning fritok regjeringen fra ansvaret for krigen, men allmennhetens sinne tvang statsminister </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Golda Meir</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> til å gå av.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Menachem Begins</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> parti, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Likud</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, tok kontrollen fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Arbeiderpartiet</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Senere samme år besøkte Egypts president, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Anwar Sadat</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Sadat talte i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Knesset</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I de to etterfølgende årene signerte Sadat og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Menachem Begin</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Camp David-avtalen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">fredstraktaten mellom Israel og Egypt</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I 1982 grep Israel inn i </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">den libanesiske borgerkrigen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> for å tilintetgjøre baser </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Palestinas frigjøringsorganisasjon</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen uvilket utviklet seg til den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">første Libanon-krigen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Israel trakk seg tilbake fra store deler av Libanon i 1986, men opprettholdt en grenselandbuffersone frem til 2000. </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den første intifada</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, et palestinsk opprør mot israelske regler,</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;">[73]</span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> brøt ut i 1987 med voldshandlinger i de okkuperte områdene. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Under </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Gulfkrigen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> støttet PLO og mange palestinere </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Saddam Hussein</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og irakiske prosjektilangrep mot Israel.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-bottom:0;text-decoration:none;">
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">I 1992 ble </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Yitzhak Rabin</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> statsminister etter et valg hvor hans parti frontet kompromiss med Israels naboer.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;"> </span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Det samme året signerte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Shimon Peres</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Mahmoud Abbas</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, på vegne av Israel og PLO, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Oslo-avtalen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, som ga </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">den palestinske selvstyremyndigheten</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen selv, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I 1994 ble </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">fredsavtalen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En ekstremt, høyreorientert jøde gjennomførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995 i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. På slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Hebron</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">,</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;">[81]</span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> under </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Benjamin Netanyahus</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> styre, og signerte </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Wye-avtalen</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> som ga større kontroll til den palestinske selvstyremyndigheten.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Ehud Barak</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, som ble valgt til statsminister i 1999, begynte et nytt årtusen med å trekke tilbake styrker fra Sør-Libanon og han avholdt forhandlinger med formannen i selvstyremyndigheten, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Yasir Arafat</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">USAs</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> daværende president </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Bill Clinton</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> under </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Camp David-forhandlingene i 2000</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat, men </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Yasir Arafat</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> avslo.</span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><sup><span style="color:#000000;"> </span></sup></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Etter at forhandlingene brøt sammen, begynte palestinerne den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">andre intifada</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff none repeat scroll 0;margin-top:0.49cm;margin-bottom:0.49cm;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Under en særskilt avstemning i 2001 ble </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Ariel Sharon</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Israels barriere på Vestbredden</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">.</span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> I januar 2006, etter at Ariel Sharon fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Ehud Olmert</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">. Israelske soldater ble kidnappet av </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Hamas</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Hizbollah</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">fem uker lang krig</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, kjent i Israel som andre Libanon-krig. Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile. Israels statsoverhode, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Dan Halutz</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, fratrådte etter krigen.</span></span></p>
<p style="background:#f8fcff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">27. november</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">2007</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">, ble den </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">israelske statsministeren</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Ehud Olmert</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> og den palestinske presidenten </span></span><span style="color:#0000ff;"><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;">Mahmoud Abbas</span></span></span><span style="text-decoration:none;"><span style="color:#000000;"> enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008.</span></span><em></em></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Prinsesse rød gråter for ønsket kjede]]></title>
<link>http://prinsessene.wordpress.com/?p=12</link>
<pubDate>Thu, 15 May 2008 19:22:18 +0000</pubDate>
<dc:creator>tordenlill</dc:creator>
<guid>http://prinsessene.wordpress.com/?p=12</guid>
<description><![CDATA[Prinsesse rød liker å være med mormor.
Særlig når hun får det som hun vil.
Mormor er ganske st]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Prinsesse rød liker å være med mormor.</p>
<p>Særlig når hun får det som hun vil.</p>
<p>Mormor er ganske streng , men veldig svak for prinsesse rød på 9.</p>
<p>Hun er det første barnebarnet og det virker som det hjelper.</p>
<p>De har vært på handletur og prinsesse rød har fått ny bukse og t-skjorte.</p>
<p>MEn hun vil ha noe mere, hun har nemlig sett ett slikt kjede som kan deles med en bestevenn.</p>
<p>Og en bestevenn har prinsesse rød, hun heter Emma.</p>
<p>De krangler mye, men leker mest.</p>
<p>Mormor sa nei til det kjedet.</p>
<p>Prinsesse rød dytter ynderleppa ut og blir vrang.</p>
<p>Hun vil ha det kjedet.</p>
<p>Så blir de uvenner, selv om hun har fått en fin bukse og t-skjorte.</p>
<p>Det ender i gråt i bilen hjem og mormor blir sur.</p>
<p>Neste dag har de dårlig samvittighet begge to.</p>
<p>Mormor fordi hun har vært så sint og Rød fordi hun har vært så utakknemlig.</p>
<p>Mormor må tilbake til butikken og har ombestemt seg når det gjelder det kjedet.</p>
<p>De to reiser på butikken og kommer strålende lykkelige hjem.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Dengang mænd var mænd...]]></title>
<link>http://econstudentlog.wordpress.com/?p=605</link>
<pubDate>Thu, 15 May 2008 17:30:44 +0000</pubDate>
<dc:creator>US</dc:creator>
<guid>http://econstudentlog.wordpress.com/?p=605</guid>
<description><![CDATA[I år er det som bekendt (?) det internationale polar år. Her er den internationale side, her er de]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>I år er det som bekendt (?) det internationale polar år. <a href="http://www.ipy.org/">Her</a> er den internationale side, <a href="http://www.ipy.dk/index.htm">her</a> er den danske (skrevet på engelsk? whatever...).</p>
<p>95% af befolkningen ved næppe meget mere om Antarktis, end at det er den hvide klat i bunden af verdenskortene, og at der er meget koldt. Det er en skam. </p>
<p>Her ses for eksempel et billede af til venstre Mount Erebus, en 3.8 kilometer høj aktiv vulkan, og fjernt til højre Mount Terror, en 3,2 kilometer høj udslukt skjoldvulkan, begge beliggende på <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ross_Island">Ross Island</a>, en kun 2,460 km² (kun en fjerdedel af øen Hawaii!) stor ø, der ikke består af ret meget andet end enorme vulkaner, som simpelthen er vokset ud af havet:</p>
<p><a href="http://econstudentlog.files.wordpress.com/2008/05/erebusterror.jpg"><img src="http://econstudentlog.wordpress.com/files/2008/05/erebusterror.jpg" alt="" width="450" height="300" class="aligncenter size-full wp-image-606" /></a></p>
<p> <a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/aa/RossIslandMap.jpg">Her</a> er et topografisk kort over øen. På øen bor ca. en halv million (!) af <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ad%C3%A9lie_Penguin">dem her</a>:</p>
<p><a href="http://econstudentlog.files.wordpress.com/2008/05/adelie_penguin.jpg"><img src="http://econstudentlog.wordpress.com/files/2008/05/adelie_penguin.jpg" alt="" width="450" height="628" class="aligncenter size-full wp-image-607" /></a></p>
<p>Og ja, Ross Island er bare en mikroskopisk lille del af et kontinent, der er op mod 1/3 større end Europa.</p>
<p>Jeg har selv været utroligt fascineret af at læse op på wikipedias sider om udforskningen af kontinentet,  særligt omkring '<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Heroic_Age_of_Antarctic_Exploration">den heroiske tidsalder af Antarktisk udforskning</a>' hvor der virkeligt skete ting og sager. Det var dengang mænd var mænd, og folk forsøgte at rejse til sydpolen over is og gletchere ved hjælp af ponyer uden snesko. Det var en anden tid... </p>
<p>Et overblik over ekspeditioner på og omkring kontinentet findes <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Antarctic_expeditions">her</a>. Da jeg læste artiklen om den katastrofale <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Terra_Nova_Expedition">Terra Nova ekspedition</a>, hvor Sir Robert Falcon Scott, Edgar Evans, Edward Wilson, Lawrence Oates og Henry Robertson Bowers alle nåede Sydpolen - efter at Amundsen havde været der først - og ingen af dem overlevede turen tilbage, tænkte jeg, at det kunne blive til en fremragende film, hvis blot en enkelt af dem havde overlevet. Men det gjorde de ikke, og film som ender ligesom <a href="http://www.imdb.com/title/tt0108211/">Stalingrad</a> (en efter min opfattelse i sig selv ekstremt overset film) er næppe publikumsfavoritter. Måske historien om <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ross_Sea_Party">Ross Havet's gruppe</a>, en del af den <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Imperial_Trans-Antarctic_Expedition">Imperiale Trans-Antarktiske Ekspedition</a>, ville være bedre. Den transantarktiske ekspeditions formål var naturligvis at krydse Antarktis, og til det formål delte man ekspeditionen i to - en gruppe skulle krydse kontinentet og starte ud fra Weddell-havets kyst, en anden gruppe rejste til Ross Havet, og skulle derfra rejse ind over ismasserne og placere forrådslagre inde på kontinentet, så det hold, der skulle krydse kontinentet, ikke døde af sult på vejen. Den korte historie: Ross Havet gruppens skib Aurora blæste væk, og efterlod adskillige af mændene og hovedparten af forsyningerne ombord. Det hold som skulle krydse kontinentet, og som skulle lande ved Weddell Havets kyst, kom aldrig afsted, da deres skib blev fanget i pakisen og drev væk fra fastlandet. Hvilket betød, at den lille strandede gruppe tilbage på Ross Havets kyst, der nu var afskåret fuldstændig fra omverdenen og havde meget begrænsede rationer, intet fik at vide om det krydsende holds problemer og foretog de grusomme ture ind over kontinentet alligevel (fordi det krydsende hold ellers uden tvivl ville omkomme), ekspeditioner som kostede tre af holdets medlemmer livet. Det strandede hold blev først reddet næsten to år efter Aurora blæste væk, og medlemmerne fik først på dette tidspunkt at vide, at deres anstrengelser på isen havde været forgæves.</p>
<p>Som Wikipedia-artiklen udtrykker det: "<em>Despite its chaotic beginnings, its muddles, the disastrous loss of Aurora, and the three deaths, the Ross Sea party was the only part of the entire expedition that fulfilled its original mission, even though the failures of the Weddell Sea party meant that it did so in vain.</em>" Come on, det kunne blive en fremragende film. Det ville være helt naturligt at inddrage Weddell-gruppen og så køre historien på to niveauer, men hovedfokus burde være på Ross Havet's gruppe.</p>
<p>Jeg fik (især i folkeskolen og gymnasiet) nu og da at vide, at jeg er født i det forkerte århundrede. Der er måske et eller andet om det. Tiden omkring 'den heroiske tidsalder...' er for mig en tid, vi aldrig får igen, i hvert fald ikke i min levetid. Det er en deprimerende tanke. En ting perioden bør huske os på, hvis ikke andet, er dette: Den viden vi har opnået i dag er ikke kommet af sig selv. Den har kostet uendelige strabadser, og den har kostet liv, mange liv. Så når folk som Katrine Lilleør siger ting <a href="/2008/01/13/dagens-tabelighed/">som disse</a>:</p>
<p><em>Al den videnskabelighed, der ikke til syvende og sidst hjælper dig og mig til at se os selv i forhold til Gud, er ligegyldig. Simpelthen. Er ualvorlig, ja nærmest umenneskelig nysgerrighed. En art nyfigenhed, som man ikke kan bruge til noget som helst.</em></p>
<p>...ja, så skyldes min irritation ikke kun, at jeg mener hun fremstår dum og indskrænket. Irritationen skyldes også, at hun pisser på folk som Sir Ernest Shackletons og Sir Robert Falcon Scotts minde. Uden dem ville der ikke være nogen hvid klump i bunden af verdenskortene. Hvis Lilleør og hendes slags gennem tiden havde haft magt, som de havde agt, ville vores verdenskort derimod formentlig stadig se <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Diagrammatic_T-O_world_map_-_12th_c.jpg">sådan her ud</a>:</p>
<p><a href="http://econstudentlog.files.wordpress.com/2008/05/diagrammatic_t-o_world_map_-_12th_c.jpg"><img src="http://econstudentlog.wordpress.com/files/2008/05/diagrammatic_t-o_world_map_-_12th_c.jpg?w=300" alt="" width="300" height="300" class="aligncenter size-medium wp-image-609" /></a></p>
<p>[/end of rant]</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Schiffsgeschichten]]></title>
<link>http://theinfinitemonkey.wordpress.com/?p=497</link>
<pubDate>Thu, 15 May 2008 14:55:07 +0000</pubDate>
<dc:creator>Mario</dc:creator>
<guid>http://theinfinitemonkey.wordpress.com/?p=497</guid>
<description><![CDATA[Komische Geschichten brauchen manchal komische Orte. Die folgende wurde mir von einem Waliser in Dar]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Komische Geschichten brauchen manchal komische Orte. Die folgende wurde mir von einem Waliser in <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Daressalam" target="_blank">Daressalam</a> erzählt, während vor uns auf dem Tisch ein Löffel lag, den seine Schwester in guter <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Uri_Geller" target="_blank">Uri Geller</a> Art verbogen haben soll. Das hat mit der Geschichte aber rein gar nichts zu tun.</p>
<p>Die Geschichte handelt von einem <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/MS_Liemba" target="_blank">Schiff</a> und beginnt 1913. Nicht weit weg von Daressalam.</p>
<p style="text-align:center;"><a href="http://theinfinitemonkey.wordpress.com/files/2008/05/liemba.jpg"><img class="alignnone size-medium wp-image-498 aligncenter" src="http://theinfinitemonkey.wordpress.com/files/2008/05/liemba.jpg?w=300" alt="" width="300" height="199" /><!--more--></a></p>
<p>Aus Angst vor belgischer Expansion in Ostafrika entschliessen sich die Deutschen ihre Präsenz mit einem Schiff auf dem <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Tanganjikasee" target="_blank">Tanganjikasee</a> zu unterstreichen. Das Schiff, welches den Namen <em>Götzen </em>bekommen soll, wird 1913 fertiggestellt - in Papenburg, Norddeutschland. Wie damals nicht unüblich wird es danach erstmal wieder auseinandergeschraubt, verpackt, verschifft, geschleppt und wieder zusammengeschraubt - zwei Jahre später im Tanganjikasee.</p>
<p>Weil aber bald der erste Weltkrieg in Afrika eintrifft, wird aus dem kleinen Dampfer ein Kriegsschiff und das wird bombardiert und dann von den eigenen Leuten versenkt. Nur um ein halbes Jahr später von den Belgiern, den neuen Herren des Sees, wieder gehoben zu werden, damit es vier Jahre später in einem Sturm wieder sinken kann.</p>
<p>Die Zeit vergeht und die Engländer übernehmen die Kontrolle des Sees. Sie lassen sich sieben Jahre Zeit, können aber letztendlich auch nicht widerstehen und heben die <em>Götzen, </em>nur um sie erstmal in <em>Liemba</em> umzubennen und sie ihrem ursprünglichen Zweck zuzuführen.</p>
<p>Seit der Unabhängigkeit Tansanias fährt die <em>Liemba </em>als einzige Fähre eine 700 km lange Route auf dem Tanganjikasee ab. Bis in die 90er Jahre noch mit der Originalmaschine.</p>
<p>Bei Backpackern ist sie inzwischen dafür berühmt, dass es unmöglich ist, auf ihr nicht beklaut zu werden und in der<a href="http://de.wikipedia.org/wiki/MS_Liemba"> Wikipedia</a> findet man folgenden schönen Satz</p>
<blockquote><p>Insgesamt finden rund 600 Personen Platz. Für den Fall eines Unterganges gibt es zwei Rettungsboote.</p></blockquote>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Skandale at Fogh har skåret ned på psykiatrien – her er følgerne:]]></title>
<link>http://hodja.wordpress.com/?p=8655</link>
<pubDate>Thu, 15 May 2008 09:49:42 +0000</pubDate>
<dc:creator>ManInBurka©</dc:creator>
<guid>http://hodja.wordpress.com/?p=8655</guid>
<description><![CDATA[Han mener, at alle fremmede folk skal ud af Danmark. »Det er vejen til menneskehedens undergang, hv]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<h2><span>Han mener, at alle fremmede folk skal ud af Danmark. »Det er vejen til menneskehedens undergang, hvis vi tillader, at racerne blander sig«. Mød den 18-årige nazist Daniel Carlsen, der vil slås for sit land. </span></h2>
<p><span><a href="http://avisen.dk/18aarige-daniel-er-nazist--hitlertyskland-er-forbillede-danmark-140508.aspx" target="_blank">Læs videre her</a></span></p>
<p><span><strong>Nogen der har en tung historiebog?</strong></span></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Pappa er skadet]]></title>
<link>http://prinsessene.wordpress.com/?p=10</link>
<pubDate>Wed, 14 May 2008 20:16:14 +0000</pubDate>
<dc:creator>tordenlill</dc:creator>
<guid>http://prinsessene.wordpress.com/?p=10</guid>
<description><![CDATA[Prinsessene satt musestille og sorgfulle i baksetet på bilen.
Da endelig alvoret ség inn, etter å]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Prinsessene satt musestille og sorgfulle i baksetet på bilen.</p>
<p>Da endelig alvoret ség inn, etter å  de lekte på plenen med badminton og "Rosa helokoper" syngende i fra stereoanlegget, at pappa var skadet.</p>
<p>Faktisk så mye at legevakten var det neste.</p>
<p>Prinsesse mammaen ringet inn til legevakten fra bilen og sa de var på vei med pappaen som hadde fått ett dypt kutt i fingeren etter å ha prøvd seg med vinkelsliperen.</p>
<p>Selv om han hadde arbeidshansker av lær så hadde den funnet seg veien dypt inn i kjøttet på pekefingeren.</p>
<p>Mammaen hadde surret en bandasje stramt under leddet for å stoppe blødningen litt og ellers bandasjert seh videre oppover.</p>
<p>Pappaen tok det hele pent, utrolig nok, han som egentlig ikke tåler ett skrubbsår en gang, men denne gangen unslapp kun ett lite au og flengen lyste opp.</p>
<p>Kanskje fordi skaden denne gangen talte sitt eget språk og trenget ikke noen videre kommentarer, eller det var sjokket som fikk pappaen til å ta det med knusende ro.</p>
<p>Mammaen derimot både løp og sbakket mere enn hun pleier. Noe faktisk pappaen i ettertid synes å kose seg over. Det er hans sår og hans "styr".</p>
<p>Prinsessene i baksetet, ja. De var svært bekymrede. Mammaen spurte hvordan det gikk. De svarte unnvikende, nei, jo ...nå kunne ikke pappa bære prinsesse gul mere og prinsesse rød var svært bekymret over sin egen nattesøvn etter at dette hadde skjedd.</p>
<p>Etter at Pappaen var bedøvd, sydd, plastret og fått stivkrampesprøyte ble det innkjøpt is til prinsessene som nå var slitne etter dagen og fant det best eå begynne å krangel og surve.</p>
<p>Det var nok godt å få alt tilbake til normalen igjen.</p>
<p>Når lille prinsesse gul ble bært i seng av pappaen sin så var hun så lykkelig som få og hun smilte inn i ansiktet til pappaen sin med kjærlighet, på den måten og med det blikket som bare prinsesse gul viser til mammaen og pappaen sin.</p>
<p>Prinsesse rød er i seng, om hun sovner vet vi ikke enda, det vil kvelden vise :-)</p>
<p>Edit: Prinsesse rød sovnet så søtt som bare det:-)</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Heidekleur]]></title>
<link>http://koekeloeren.wordpress.com/?p=880</link>
<pubDate>Wed, 14 May 2008 18:39:07 +0000</pubDate>
<dc:creator>boomkruiper</dc:creator>
<guid>http://koekeloeren.wordpress.com/?p=880</guid>
<description><![CDATA[
De Schaop&#8217;ndansers uit Exloo - Drenthe

De dansers dragen het authentieke zondagse kostuum be]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://koekeloeren.wordpress.com/files/2008/05/a7.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-881" src="http://koekeloeren.wordpress.com/files/2008/05/a7.jpg" alt="" width="400" height="266" /></a></p>
<p><span style="color:#993300;">De Schaop'ndansers uit Exloo - Drenthe</span></p>
<p><a href="http://koekeloeren.files.wordpress.com/2008/05/a6a.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-879" src="http://koekeloeren.wordpress.com/files/2008/05/a6a.jpg" alt="" width="890" /></a></p>
<p><span style="color:#993300;">De dansers dragen het authentieke zondagse kostuum begin 20e eeuw uit Exloo en omgeving. De jurken van de vrouwen zijn in heidekleuren!</span></p>
<p><span style="color:#993300;">Met een muisklik op de foto wordt deze vergroot!</span></p>
<p> </p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Marokkanen vochten vrijwel zeker niet in Zeeland]]></title>
<link>http://opzoute.wordpress.com/?p=52</link>
<pubDate>Wed, 14 May 2008 14:23:24 +0000</pubDate>
<dc:creator>opzoute</dc:creator>
<guid>http://opzoute.wordpress.com/?p=52</guid>
<description><![CDATA[De media blijven verwarring zaaien over de rol die Franse soldaten van Marokkaanse afkomst hebben g]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>De media blijven verwarring zaaien over de rol die Franse soldaten van Marokkaanse afkomst hebben gespeeld in de Tweede Wereldoorlog in het algemeen en in Zeeland in het bijzonder. Deze onduidelijkheid is onnodig omdat één en ander al eerder is onderzocht.</p>
<p><a href="http://www.go2war2.nl/nld_act_forum.asp?id=1758" target="_blank">J. Hey uit Hengelo</a> heeft ondanks grondig onderzoekswerk geen aanwijzigingen gevonden dat Marokkanen bij gevechtshandelingen in Zeeland zijn omgekomen. Hiermee is niet gezegd dat er geen Marokkaanse soldaten hebben meegevochten op het Europese vasteland. Hun aantal wordt geschat op 77.000 in totaal. Met name bij de verovering van de Monte Cassino is hun aandeel groot geweest, maar het is overdreven te stellen dat ze een wezenlijke bijdrage hebben geleverd aan de bevrijding van Europa, zoals <a href="http://www.art1.nl/artikel/3334-Tekst_lezing_Mohamed_Achahboun" target="_blank">Mohamed Achahboun</a> deed in de Anton de Kom-lezing in 2003.</p>
<p>Zoals bekend mobiliseerde Sultan Mohammed zoveel mogelijk onderdanen om toe te treden tot het Franse leger. In ruil beloofde Frankrijk dat Marokko onafhankelijk zou worden. Dat, en niet de bevrijding van Europa of de strijd tegen het antisemitisme, was de belangrijkste reden voor soldaten om dienst te nemen, naast natuurlijk de goede verdiensten. Lees bijvoorbeeld het levensverhaal van <a href="http://www.tawiza.nl/content/awid.php?id=563&#38;sid=17&#38;andra=artikel" target="_blank">Moughit Ben Daoud</a>.<br />
(zie foto. Bron: www.tawiza.nl)</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Nu skal politiet i kirke.]]></title>
<link>http://hodja.wordpress.com/?p=8634</link>
<pubDate>Tue, 13 May 2008 22:16:13 +0000</pubDate>
<dc:creator>Skjoldungen</dc:creator>
<guid>http://hodja.wordpress.com/?p=8634</guid>
<description><![CDATA[Lene Espersen har fået politiet væk fra gaderne og ind i kontorerne. Men Italienerne og Belgierne ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<h2>Lene Espersen har fået politiet væk fra gaderne og ind i kontorerne. Men Italienerne og Belgierne er mere kreative.</h2>
<p style="text-align:justify;"><a href="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohameddemons.jpg"><img class="alignnone size-medium wp-image-8635" src="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohameddemons.jpg?w=240" alt="Mohammed in Hell" hspace="8" vspace="2" width="240" height="200" align="left" /></a><a title="NYT" href="http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C01E3DF1F3DF932A1575BC0A9649C8B63" target="_blank">New York Times</a>: Five men were arrested in Bologna in northern Italy this week after their behavior inside a basilica aroused police officers' suspicions that they were plotting a terrorist attack, Italian law enforcement officials said today.</p>
<p style="text-align:justify;">The men, who were arrested on Monday morning, included four Moroccans, according to the officials. The police at the San Petronio Basilica, which is one of Italy's Gothic treasures, had been on alert because it contains a 15th-century fresco with a depiction of the prophet Muhammad among demons in hell that has drawn complaints from Muslims.</p>
<p style="text-align:justify;">The arrests seemed to underscore the persistent jitters about terrorism in Italy and the intensifying vigilance of law enforcement officials as the anniversary of the Sept. 11 attacks on the World Trade Center and the Pentagon approaches. Security around the Vatican has tightened, for example, and tourists at some Vatican destinations have reported lengthening delays at security checkpoints.</p>
<p style="text-align:justify;">Just two weeks ago, the Italian secret service agency sent a report to the Parliament warning that the country remained at ''an elevated risk'' of attacks by Islamic fundamentalists. The report singled out ''ecclesiastic institutions and bodies'' as potential targets.</p>
<p><strong>Og her en <a title="Hodjas Blog" href="http://hodja.wordpress.com/2008/05/10/kirkeminister-birthe-r%C3%B8nn-hornbech-er-du-vagen/" target="_blank">UPDATE</a></strong></p>
<p style="text-align:justify;"><a href="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohammed-dendermonde-11.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-8636" src="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohammed-dendermonde-11.jpg?w=71" alt="Mohammad in Dendermonde" hspace="8" vspace="2" width="71" height="96" align="left" /></a><a title="Brussels Journal" href="http://www.brusselsjournal.com/node/3249" target="_blank">The Brussels Journal</a>: Belgian police is protecting a 17th century pulpit in the Flemish town of Dendermonde. The pulpit in the Catholic church of Our Lady dates from 1685, two years after the <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_vienna">battle of Vienna</a> when the Christian armies of the Polish King John III Sobieski defeated the Turks poised to overrun Europe. The sculpted wooden pulpit, made by <a href="http://www.metmuseum.org/special/incisive_images/view_1.asp?item=1">Mattheus van Beveren</a>, depicts a man subdued by angels and represents the triumph of Christianity over Islam. The man is generally thought to be Mohammed. He is holding a book which is generally assumed to be the Koran.</p>
<p style="text-align:justify;">Two years ago, on April 16, 2006, during the height of the Danish cartoon affair, this website <a href="http://www.brusselsjournal.com/node/982">published a photo</a> of the pulpit to show that there is a long tradition of depicting Mohammed in European iconography. Last Friday the Turkish newspaper <em>Yeniçag</em> reprinted our picture on its front page with the caption “Stop this hideous insult.” <em>Yeniçag</em> demands that Belgium remove the pulpit. The paper writes that “after the <a href="http://www.brusselsjournal.com/node/382">Danish cartoons</a> and Geert Wilders’s <a href="http://www.brusselsjournal.com/node/3143"><em>Fitna</em> movie</a> this is yet another insult to the Prophet.”</p>
<p style="text-align:justify;"><a title="Se lige her." href="http://www.snappedshot.com/archives/2085-For-Yenicag-A-Gift.html" target="_blank">OPDATERING: Se lige her.</a></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Hvem blir pappaen min når jeg blir stor?]]></title>
<link>http://prinsessene.wordpress.com/?p=7</link>
<pubDate>Tue, 13 May 2008 20:13:20 +0000</pubDate>
<dc:creator>tordenlill</dc:creator>
<guid>http://prinsessene.wordpress.com/?p=7</guid>
<description><![CDATA[Prinsesse gul på 5 lurer på hvem som blir pappaen hennes når hun blir stor.
-Det er fortsatt papp]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Prinsesse gul på 5 lurer på hvem som blir pappaen hennes når hun blir stor.</p>
<p>-Det er fortsatt pappa det vet du, sier jeg</p>
<p>-Neeeeeeeeeeeeeeeei!!! Hvem blir den nye pappaen!</p>
<p>-Mener du pappaen til barna dine, prøver jeg.</p>
<p>-Ja! Det mener jeg!</p>
<p>-Det blir den du gifter deg med det da vet du. Hvem vil du gifte deg med da?</p>
<p>-Hmmmm...det må bli Erik.</p>
<p>-Erik i barnehagen mener du?</p>
<p>Ja! De store blå øynene stirrer nok en gang  på meg i fullt alvor.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Prinsesse rød snekrer]]></title>
<link>http://prinsessene.wordpress.com/?p=5</link>
<pubDate>Tue, 13 May 2008 20:06:06 +0000</pubDate>
<dc:creator>tordenlill</dc:creator>
<guid>http://prinsessene.wordpress.com/?p=5</guid>
<description><![CDATA[Prinsesse rød er 9 år og danser ballett, spiller innebandy og håndball.
Pinsesse rød snkerer nå]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Prinsesse rød er 9 år og danser ballett, spiller innebandy og håndball.</p>
<p>Pinsesse rød snkerer nå på hytta si som er høyt opp. I ballettskjørt. Slik går det når en ikk e har tid til å bytte om mellom de ulike aktiviteter. Hun ssager så det rosa strutteskjørtet står rett til værs og skader seg så blodet lager flekker på strømpebuksen. Men det bryr ikke denne tøffe ballerinaen seg noe om.</p>
<p>Men når kvelden kommer så blir den tøffe prinsessen til en liten og engstelig prinsesse. Hun tror det er noe under sengen hennes og hun føler seg slettes ikke trygg. Hun vil helst sov ei mamma`s seng.</p>
<p>Men neste dag når solen skinner og hun igjen har på seg klær så er hun  en prinsesse som ikke lar seg stoppe av noe.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Jeg har ligget i stekeovnen]]></title>
<link>http://prinsessene.wordpress.com/?p=4</link>
<pubDate>Tue, 13 May 2008 19:46:27 +0000</pubDate>
<dc:creator>tordenlill</dc:creator>
<guid>http://prinsessene.wordpress.com/?p=4</guid>
<description><![CDATA[-Jeg har ligget i stekeovnen sier prinsesse gul på 5!!!!!!!!!!!
-Har du det? sier pappaen
-hiija, s]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>-Jeg har ligget i stekeovnen sier prinsesse gul på 5!!!!!!!!!!!</p>
<p>-Har du det? sier pappaen</p>
<p>-hiija, sier hun på innpust!</p>
<p>Det var trangt der jeg ble kjempevarm. LIke varm som sola!!</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Prinsesse gul på 5]]></title>
<link>http://prinsessene.wordpress.com/?p=3</link>
<pubDate>Tue, 13 May 2008 19:43:23 +0000</pubDate>
<dc:creator>tordenlill</dc:creator>
<guid>http://prinsessene.wordpress.com/?p=3</guid>
<description><![CDATA[Prinsesse gul er 5 år og fanatsere mye.
HUn forteller med så stor innlevelse at hun tror det selv.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Prinsesse gul er 5 år og fanatsere mye.</p>
<p>HUn forteller med så stor innlevelse at hun tror det selv. Det har begynt nå i det siste og inspirert meg til denne bloggen.</p>
<p>Prinsesse gul ligger i senga ved siden av mammaen sin.</p>
<p>Hun krøller seg mot meg og sier:</p>
<p>-Mamma...snørr er ekkelt!</p>
<p>- Er det det, sier jeg.</p>
<p>-Mmmmm...men jeg liker det. Jeg liker <em>det</em> og sukker!</p>
<p>-Men du liker det ikke mamma, så du må ikke smake!</p>
<p>Jeg liker både de som er klumper og det som ikke er det, sier hun og ser på meg med alvorlige øyne.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Dokumentar: Jared Diamonds "Guns, Germs and Steel"]]></title>
<link>http://sorensvendsen.wordpress.com/?p=72</link>
<pubDate>Mon, 12 May 2008 18:49:30 +0000</pubDate>
<dc:creator>sorensvendsen</dc:creator>
<guid>http://sorensvendsen.wordpress.com/?p=72</guid>
<description><![CDATA[Jared Diamonds bog fra 1997 &#8220;Guns, Germs and Steel&#8221; er her i en dokumentarform, skabt i ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jared_Diamond">Jared Diamonds</a> bog fra 1997 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Guns,_Germs,_and_Steel">"Guns, Germs and Steel"</a> er her i en dokumentarform, skabt i samarbejde med National Geographic og det amerikanske PBS, fra 2005. Mere information kan også læses <a href="http://www.pbs.org/gunsgermssteel/">her</a>. Jeg har valgt at linke google.video-versionen på 3 afsnit af 54 minutter, da youtube-versionen er på 18 afsnit, hvilket ville fylde en del (Pt. kunne jeg dog kun finde de første 2 afsnit på google, så har valgt at linke de sidste 6 fra youtube). Bogen og dokumentaren er et meget spændende bud på en kort gennemgang af menneskets historie, godt og vel, de sidste 13.000 år. Alle historikere er dog ikke lige tilfredse med Jared Diamonds vinklinger og konklusioner. Personligt synes jeg, foruden simplificeringerne og spring i tid og sted der selvfølgelig er pga. den korte form, at det er en rigtig god og tilgængelig introduktion af historien som helhed, men også mere præcist af udviklingen af menneskets viden og udnyttelse af ressourcer, der vil kunne give de fleste mennesker en bedre historieforståelse og måske vil kunne så et frø i folks nysgerrighed. En dansk anmeldelse kan læses <a href="http://www.kringelbach.dk/WA_BacillerOgRacisme.html">her</a>. God fornøjelse:</p>
<p><strong>Part 1</strong></p>
<p>[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=-4008293090480628280]</p>
<p><strong>Part 2</strong></p>
<p>[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=6846344734969027300&#38;q=guns,%20germs%20and%20steel&#38;hl=en]</p>
<p><strong>Part 3</strong></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/hC76ywLyBvE'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/hC76ywLyBvE&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/lxSoJrVum0c'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/lxSoJrVum0c&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/52WgIDa4TUs'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/52WgIDa4TUs&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/znpG7uzwyrU'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/znpG7uzwyrU&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/g5HBKJwViaM'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/g5HBKJwViaM&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/jqsizNMI6g8'></param><param name='wmode' value='transparent'></param><embed src='http://www.youtube.com/v/jqsizNMI6g8&rel=0' type='application/x-shockwave-flash' wmode='transparent' width='425' height='350'></embed></object></span></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Auf dem Mittelaltermarkt nichts Neues.]]></title>
<link>http://rabenzeit.wordpress.com/?p=202</link>
<pubDate>Mon, 12 May 2008 18:30:52 +0000</pubDate>
<dc:creator>RabenZeit</dc:creator>
<guid>http://rabenzeit.wordpress.com/?p=202</guid>
<description><![CDATA[Am Sonntag war ich auf dem Mittelaltermarkt &#8220;Spectaculum&#8221; in Oberwesel. Jede zwei Jahre ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p style="text-align:justify;">Am Sonntag war ich auf dem Mittelaltermarkt "<a href="http://www.spectaculum-oberwesel.de/" target="_blank">Spectaculum</a>" in <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Oberwesel" target="_blank">Oberwesel</a>. Jede zwei Jahre findet dieser <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Mittelaltermarkt" target="_blank">Mittelaltermarkt</a> statt und trotz der Liebe zum Detail, den strikten Vorgaben an die Schausteller, was deren Gewandung und ihren Stand angeht, und der Kulisse in der schönen Altstadt des Ortes am Mittelrhein musste ich feststellen, dass letztendlich alle diese Märkte sich doch stark gleichen und auch das Angebot überall an sich identisch ist. Dabei wird auf diesen Veranstaltungen ein mit vielen Klischees behaftetes Mittelalter gezeigt, das mit den historischen Fakten nur rudimentär etwas zu tun hat. Ein Mittelalter, wie es der von Hollywood geprägten Geschichtsauffassung und dem touristenkonformen Mainstream (und damit dem Kommerz) zuträglich ist.</p>
<p style="text-align:justify;">Es beginnt mit der Taverne, in der Niemand daran denken würde den Wein wie in früheren Zeiten anzubieten. In den  Schenken viel Fleisch (wer konnte sich das früher schon leisten) und gut abgeschmeckt mit Gewürzen, die sicher nicht nur aus Europa stammen. Irgendwo steht auch immer ein Badezuber rum, in dem sich manchmal einige Wagemutige unter den spöttischen Blicken des prüden und hygienegewohnten Publikums hinein wagen. Die Verkäufer von pseudomittelalterlichem Schmuck (von Symbolen der Mayas über die der Kelten und Wikinger bis zum modernen Gothic ist alles dabei) und von <span style="text-decoration:line-through;">indessen durch den Mittelalterboom in Serie hergestellten</span> Gewandungen dürfen dabei natürlich auch nicht fehlen (und von der Wikingertunika bis zum Dreispitz aus dem 18. Jahrhundert fehlt auch wirklich wenig).</p>
<p style="text-align:justify;">Die Gruppen, die normal <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Reenactment" target="_blank">Reenactment</a> machen und bei solchen Veranstaltungen gerne als Rahmenhandlung gebucht werden, oft als Schaukämpfer und für das Ritter- bzw. Landsknechtlager, sind dabei wohl die wenigen Personen, die wirklich Ahnung haben von den historischen Hintergründen und sich um wirkliche, einer Epoche zugehörigen Authentizität bemühen. Darüber hinaus gibt es aber dann noch weitere Mittelalterinteressierte, die ihre Zugehörigkeit mit dem Erscheinen in mittelalterlicher Gewandung für jeden sichtbar zum Ausdruck bringen müssen - und das selbst in Oberwesel, wo man durch diese Kleidung keinen Preisnachlass erhalten hat.</p>
<p style="text-align:justify;">Ich für meinen Teil finde unsere moderne Kleidung sowohl bequemer als auch praktischer - aber da mag man unterschiedlicher Meinung sein. Aber wenn, dann bitte nicht in Gewändern aus Pannesamt, die aus den alten und schlechten Historienschinken aus den 50ern entstiegen scheinen. Keine <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Live_Action_Role_Playing" target="_blank">Larp</a>er, die meinen als Fantasy-Barbar in Lederkilt mit Fellresten hier richtig zu sein. Nicht stolz mit Larp-Polsterwaffen oder dem Baum von <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Gondor#Gondor" target="_blank">Gondor</a> auf dem schwarzen Umhang umher stolzieren.  Das sind nur einige Beispiele, wie man sich krampfhaft bemühen kann sein Ego zu streicheln, weil man ja angeblich "dazu gehört" und von den "normalen Touristen" bewundernd angeschaut wird, während man sich vor allen, die sich ernsthaft um etwas Authentizität bei Mittelalterveranstaltungen bemühen, lächerlich macht.</p>
<p style="text-align:justify;">Seit einigen Jahren entdecken immer mehr Gemeinden das Mittelalter für ihre Festivitäten für sich und entsprechend häufiger sieht man Werbeplakate für Mittelaltermärkte. Wenn ich an die Besuchermassen in Oberwesel denke muss ich verwundert feststellen, dass dieser Boom trotz eines größeren Angebotes ungehindert anhält. Eine Tendenz, die man auch im Liverollenspiel findet, das sich meines Erachtens in den letzten Jahren auch von einer Subkultur in ein Massenphänomen gewandelt hat. Ob das ein Ausdruck für Wehmut nach einer einfacher strukturierten Zeit war halte ich für etwas zu oberflächlich, aber warum gerade diese Epoche so starken Zulauf findet wäre doch mal eine nähere Betrachtung wert - irgendwann später vielleicht ;)</p>
<p style="text-align:justify;">Doch es wäre ungerecht, wenn ich nicht ehrlicherweise zugeben würde, dass ich eine interessante Stunde auf dem Markt hatte: Ein Fachgespräch über den Bau und die Sanierung von alten Fachwerkbauten. Etwas, was aber wohl nur wenige Besucher des Marktes wirklich interessiert hat. Als Fazit kann ich nur feststellen: Ich für meinen Teil werde wohl so schnell keinen Mittelaltermarkt mehr besuchen, denn da gibt es selten etwas Neues.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Nye uhyrligheder fra nødtørftsemballagen på Rådhuspladsen.]]></title>
<link>http://hodja.wordpress.com/?p=8602</link>
<pubDate>Sat, 10 May 2008 18:30:20 +0000</pubDate>
<dc:creator>Skjoldungen</dc:creator>
<guid>http://hodja.wordpress.com/?p=8602</guid>
<description><![CDATA[Nu kan Tøger Seid en-Faden høste frugten af den sæd han har sået med sin sprøjte:



Der Stürm]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<h2>Nu kan Tøger Seid en-Faden høste frugten af den sæd han har sået med sin sprøjte:</h2>
<table border="0">
<tbody>
<tr>
<td valign="top"><span style="text-decoration:line-through;">Der Stürmer</span> "<a title="Samarbejds-Politiken" href="http://blog.politiken.dk/toger/2008/05/10/dansk-folkeparti-kommer-ikke-ud-af-stedet/" target="_blank">Samarbejds-Politiken</a>",</p>
<p><strong>Tøger Seidenfaden</strong>: <em><strong></strong></em></p>
<p><em><strong>Dansk Folkeparti kommer ikke ud af stedet</strong></em></p>
<p style="text-align:justify;">DER ER flere forskelle på Dansk Folkeparti og andre partier med samme politiske klangbund rundt omkring i Europa. En af dem er, at Pia Kjærsgaard &#38; Co mangler den hørm af mellemkrigstid og nazisme-flirt, der bølger om politikere som Østrigs Jörg Haider og Frankrigs Jean-Marie Le Pen. Partiet appellerer til de samme vælgere, de hetzer mod de samme mindretal og de spiller på den samme frygt og utryghed. Men gør det med en fast forankring i parlamentarismen og folkestyret. Det gør på en vis måde Dansk Folkeparti farligere for den langsigtede samfundsudvikling.</p>
</td>
<td style="text-align:left;" valign="top">Trykkefrihedsselskabets tidsskrift "<a title="Sappho" href="http://www.sappho.dk/Den%20loebende/jesper-langballe.html" target="_blank">Sappho</a>",</p>
<p><strong>Lars Hedegaard</strong>:</p>
<p><em><strong>Politisk motiveret overfald på Jesper Langballe</strong></em></p>
<p style="text-align:justify;">De aviser, politikere, kulturpersonligheder og meningsdannere, der i årevis har fremstillet medlemmer af Dansk Folkeparti som urene, svin, udyr, usle kryb, sataner, nazister og en vognlæs lort, kan nu i rigt mål høste frugterne af deres indsats. Og de kan med stolthed fremhæve, at de ingenlunde står tilbage for det, som Josef Goebbels og hans brunskjorter udrettede i Berlin under Weimar-republikkens sidste år. Sin vane tro, når der er tale om formodentlige venstreekstremisters overfald på folk, som Politiken ikke bryder sig om, men tvært imod har gjort sit til at lægge for had, lyder den overskrift, som man fredag eftermiddag kunne læse i Politikens internetudgave: "Bartender: Langballe grinede efter overfald".</p>
</td>
</tr>
</tbody>
</table>
<hr />
<p style="text-align:center;"><strong>Hodjas Blog: Selv om ingen af os levede dengang, føler vi os hensat til 1938.</strong></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Messen før og nå]]></title>
<link>http://fransiskas.wordpress.com/?p=82</link>
<pubDate>Sat, 10 May 2008 15:49:42 +0000</pubDate>
<dc:creator>fransiska</dc:creator>
<guid>http://fransiskas.wordpress.com/?p=82</guid>
<description><![CDATA[I dag fikk jeg boken Den hellig messe av Pius Parsch i posten. Gleder meg til å lese den og boken t]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>I dag fikk jeg boken <em>Den hellig messe </em>av Pius Parsch i posten. Gleder meg til å lese den og boken til Van der Burg som heter det samme. I tillegg har jeg funnet en veldig bra <a href="http://www.katolsk.no/artikler/20080103.htm">artikkel</a> skrevet av Olav Müller i fjor. Den tar for seg messen før og nå. Müller svarer på alle de spørsmålene som jeg stilte for et par dager <a href="http://fransiskas.wordpress.com/2008/05/08/messen/">siden</a>. Denne artikkelen gir en god innføring og forklarer sammenhengen mellom de ulike messeordningene. En kan ikke glemme, slik Müller også understreker, at disse ulike ordningene er den ene og samme messen - og de kan ikke ses på som separate. Det tiltross synes jeg det er spennende å lære mer om den gamle ordningen, spesielt den før 1570. Dette er en del av Tradisjonen og derfor viktig å kunne litt om. Jeg håper jeg kan komme tilbake til dette ved en senere anledning.</p>
<p>Det er til stadighet nye artikler som dukker opp på <a href="http://www.katolsk.no">www.katolsk.no</a>, så det er bare å følge med.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Kirkeminister Birthe Rønn Hornbech, er du vågen?]]></title>
<link>http://hodja.wordpress.com/?p=8589</link>
<pubDate>Sat, 10 May 2008 08:29:46 +0000</pubDate>
<dc:creator>Skjoldungen</dc:creator>
<guid>http://hodja.wordpress.com/?p=8589</guid>
<description><![CDATA[Nu skal alle vore biskopper, &#8220;tolerante&#8221; præstefolk og menighedsrod til at passe lidt p]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<h2>Nu skal alle vore biskopper, "tolerante" præstefolk og menighedsrod til at passe lidt på!</h2>
<p>Disse to fotografier er taget i <a href="http://www.planetware.com/dendermonde/church-of-our-dear-lady-interior-b-ov-liint.htm" target="_blank">Vor Frue Kirke</a> in <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Dendermonde" target="_blank">Dendermonde</a>, Flandern (Belgien). De viser <a href="http://www.vhti.be/dendermonde/toemain.htm" target="_blank">en prædikestol fra det 17. århundrede</a>, af træsnitskunstneren <a href="http://www.wwar.com/masters/b/beveren-mattheus_van.html" target="_blank">Mattheus van Beveren</a>.  Den liggende person, som trædes under fode af engle og som har en koran i hånden opfattes traditionelt som Mohammed. Skulpturen repræsenterer Kristendommens sejr over islam.</p>
<table border="0">
<tbody>
<tr>
<td><a href="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohammed-dendermonde-1.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-8590" src="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohammed-dendermonde-1.jpg" alt="Mo1" width="250" height="335" /></a></td>
<td><a href="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohammed-dendermonde-3.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-8591" src="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/mohammed-dendermonde-3.jpg" alt="Mo2" width="393" height="335" /></a></td>
</tr>
</tbody>
</table>
<hr />Sådan noget går naturligvis ikke an i et EU, som snart indbefatter Tyrkiet. Her er virkelig en oplagt mulighed for Anders Fup til at gøre sine hoser endnu grønnere og lytte til røsten fra <span style="text-decoration:line-through;">graven</span> herrefolket:</p>
<p>En tyrkisk "læser" har sendt følgende email til <strong><a title="Brussels Journal" href="http://www.brusselsjournal.com/node/3237" target="_blank">"The Brussels Journal"</a></strong>:</p>
<p>From:<br />
Date: Fri, May 9, 2008 at 1:53 PM<br />
Subject: Warning!<br />
To: webmaster@brusselsjournal.com</p>
<p>Warning!</p>
<p>Your news is very race.If you are continue this your website is must be close. We check your server, database,IP and find this pictures, news.You must be careful. Our father of Turk is Ataturk. We are democratic, laic and muslum. We are not Arabic people.We live for peace. We like "Isa" and "Meryem" They are God childs. We give you 7 days. If you are dont change any news or insult. Turkish attack will be started!</p>
<hr />
<h3><strong>Hodjas Blog foreslår læserne - kristne såvel som ukristelige - at bruge pinsen til at bese vore middelalderkirker, inden de bliver "harmoniseret" af Birthe Rønn Hornbech</strong>.</h3>
<hr />
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[9. Maj - Afslutningen af 2. Verdenskrig i Europa]]></title>
<link>http://hodja.wordpress.com/?p=8565</link>
<pubDate>Fri, 09 May 2008 07:18:13 +0000</pubDate>
<dc:creator>Hodja</dc:creator>
<guid>http://hodja.wordpress.com/?p=8565</guid>
<description><![CDATA[Kapitulationen i Europa blev underskrevet i dette hus i Karlshorst Berlin.


Den sovjetiske versio]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<h2><a title="Kapitulationen" href="http://en.wikipedia.org/wiki/V-E_Day" target="_blank">Kapitulationen</a> i Europa blev underskrevet i dette hus i <a title="Karlshorst Berlin" href="http://www.museum-karlshorst.de/" target="_blank">Karlshorst Berlin</a>.</h2>
<p align="center"><a href="http://hodja.files.wordpress.com/2008/05/karlshorst1.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-8566" src="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/karlshorst1.jpg" alt="" width="400" height="300" /></a></p>
<p align="center"><a href="http://hodja.files.wordpress.com/2008/05/karlshorst2.jpg"><img class="alignnone size-full wp-image-8567" src="http://hodja.wordpress.com/files/2008/05/karlshorst2.jpg" alt="" width="400" height="279" /></a></p>
<p align="center"><a title="Den sovjetiske version" href="http://www.webpark.ru/comments.php?id=35679" target="_blank">Den sovjetiske version</a> og <a title="Slaget om Berlin" href="http://www.webpark.ru/comments.php?id=35678" target="_blank">Slaget om Berlin</a></p>
]]></content:encoded>
</item>

</channel>
</rss>
