Jeg regner med de fleste av dere ville si et absolutt nei, et menneskeliv for en maur er et dårlig bytte. Dessuten så har ikke vi noen relasjoner til maurene, de er ikke mennesker. Og for dem, så må vi virke som guder som vandrer rundt i en verden som de ikke skjønner noen ting av, og de ser hvordan vi kan gjøre ting som de ikke skjønner hvordan vi kan gjøre. Men hva om ett menneske hadde sagt, " jo..jeg ville faktisk dødd for å beskytte maurene". Ville ikke maur hatt en utrolig ufattelig stor verdi for det mennesket ?

Vi mennesker vet ingenting om hvordan Gud kan gjøre det Han gjør. For oss, så er Gud i en del av vår virkelighet hvor det eksiterer hendelser, prinsipper, ting som vi ikke forstår. Men vi ser Gud, vi opplever Han i skaperverket og vi opplever av og til Gud direkte som vi kan lese i bibelen at mennesker før oss har opplevd Gud. Så for Gud, så er vi maur. Er det da ikke en utrolig tanke at Gud velger å bli et menneske for å beskytte og redde menneskene ? Er det da ikke en utrolig tanke at Gud velger å dø for menneskenes skyld ?

For oss mennesker så er det ufattelig at noen kan tenke seg å ofre sitt menneskeliv for maur. Men for Gud så er det fullt forståelig at Han ofrer seg selv for menneskene. Gud kunne uten problemer sett på oss mennesker slik vi mennesker ser på maur også latt oss omkomme i vår synd og gå fortapt. Men Gud gjør ikke det, Han velger å bli et menneske for å berge oss. Det Gud gjør for å berge oss, er det samme som om et menneske skulle blitt en maur for å berge maurene eller skulle valgt å dø for å berge en gruppe maur.

Når vi da har Gud som elsker oss så høyt at Han sier " jeg vil dø for deg, jeg vil bli straffet for dine synder, fordi jeg kan ikke utstå tanken på at du som jeg elsker skal dø i dine synder", hvordan kan vi da si nei ? Hvordan kan vi da velger bort en slik kjærlighet ? Hvordan kan vi da velge synd fremfor Gud ? Hvordan kan vi da være så selvrettferdige at vi sier at vi vil heller bli dømt som en løgner, som en horebukk, som en avgudsdyrker og en tyv fremfor å ta imot Guds kjærlighet ?

Og om du som har forstått hva Gud har gjort for deg, og som har tatt imot Hans kjærlighet i Jesus noen gang føler deg deppa. Så skal du bare tenke på følgende: Den Gud som har skapt deg, jorden, gravd ut havene og fyllt de med vann, formet fjellene, satt stjernene på himmelen, skapt vær og vind, natt og dag. Den Gud som kan gjøre SÅ MYE MERE enn ett menneske, Han elsker DEG så høyt at Han faktisk døde for deg. Han som skaper univers med sin stemme, Han som sier "la det bli lys" og universet fylles med lys, Han synes at DU som ikke kan skape vann, fjell, jord, skyer og gjøre alt det Han kan gjøre, er så verdifull at DU er verdt å dø for.

Kan man da gjøre annet enn å smile og være glad når man er en kristen ?

For en individualist som meg, så kan en slik situasjon være til tider ekstremt smertefull. For er det noe som jeg ikke liker, så er det å miste kontrollen. Som jeg har skrevet om tidligere, så var det ikke helt enkelt å annerkjenne at jeg da ikke hadde kontroll og jeg bare måtte vente å se hva Herren gjorde.

Men jeg bestemte meg som sagt for å vente å se hva Herren ville gjøre. Og igår så åpnet Han en ny dør i mitt liv istedenfor den Han hadde stengt for et par dager siden. Herren tok en til tider meget vanskelig situasjon og gjorde den veldig mye bedre, men Han gjorde det på en helt uventet måte som innebar at jeg måtte velge å stole på at Han jobbet med saken selv om jeg ikke umiddelbart så resultater.

Så jeg priser Herren for Hans godhet og for at Han altid vet så mye mere enn meg hva som er godt for meg. Det lønner seg derfor å stole på Han, for Herren svikter aldri.

As target parents we find ourselves often in difficult emotional states.  It can, at times, be very hard to overcome these “dark nights of the soul” without resorting to unhealthy means and methods.  There are a set of tools which I use, that helped me tremendously to remain rational and focused on the facts and circumstances at hand. 

The first is a complete makeover in attitude.  Research has shown that a positive attitude will entice the brain to produce more endorphins, which are anabolic (constructive) to cells.  A negative attitude on the other hand will entice the brain to produce more corticosteroids, which are catabolic (destructive) to cells.  I have realized that the quality of my life strongly depends on the kind of values I attach to events that happen around me.  I (and only I) have the power to decide which perspective I take on certain events.  At first I had to train myself to keep asking: “Ok, so what’s good about it?”, or "what can I learn from that?", whenever a negative event happened.  I was usually able to find something positive and then I just started focusing on that instead.  Eventually, this became an automatic function.  Another aspect of this attitude makeover was to start focusing on where I wanted to BE and not what I was AFRAID OF.  This essentially meant that I started to focus my energy on the results I wanted to see, rather than the potential "problems" I foreshadowed.

Secondly, I started living a life of compassion and forgiveness.  Resentments and anger cost a lot of energy to maintain and produce more corticosteroids in the brain, which in turn means that they compromise overall health.  Forgiveness was the key for me to loose all of my resentments and anger(now, mind you that in my world forgiveness does not mean I simply let people "off the hook" for whatever distress they might have caused me - it simply means that I detach myself completely from the event, so that it does not bother me anymore).  Now, compassion is a skill that often needs to be learned.  As Jayne A. Major, Ph.D., founder and owner of the Breakthrough Parenting Organization, always said, “Compassion is the highest form of intelligence”.  What helped me to become more compassionate is the following rationale:  “Any kind of response you get out of a human being is either a loving response or a cry for help”.  That’s it! If it is not a loving response you get from a person, he or she is silently crying out for help.  More often than not, whenever I offered my help to someone who was negative towards me, I saw a complete reversal in attitude.  It really works! 

Thirdly, I adopted a transformational vocabulary if you will.  For instance, there are no such things as failures in my life – only “results”.  There are also no problems in my life – just “challenges” or better yet “opportunities” and so on.  This might seem like a benign point, but it does help maintaining a positive attitude.

The last and most important tool I would like to share is the accumulation of knowledge in this arena.  Unfortunately, there is very little education about PA/PAS/HAP out there.  It is of vital importance never to blame the children for their behavior.  The aggression and sometimes violent behavior they display against you as the target parent is really just a protective veil they are wearing.  This behavior is not their doing and is certainly not their fault; it is a natural response to the programming that is being done by the other parent (assuming that you are not physically abusing the children, of course). 

It sometimes helps to look upon this as a disease (well, it is in fact a syndrome), which needs compassion and understanding from your end.  Most importantly though – never ever give up believing in the purity of your children’s spirit and never to give up the effort to abolish or at least minimize the impact of the HAP tactics of the other parent, because this kind of parenting will eventually cause severe damage to the children.  It helps to remember that children are not genetically programmed to hate another parent, they are programmed to love BOTH parents.  What overwhelms me often is that the very same parent that uses every credible information source out there to substantiate the decisions made for their children's health, completely fails to do the same when it comes to researching the harmful effects their Hostile Aggressive Parenting can have on the child's future psychological health.  So the more we educate ourselves and others, the more we can protect our children's future psychological health.

As always, comments are welcome!

This is my first posting on this Blog on Parent Alienation (PA), Parent Alienation Syndrome (PAS) and Hostile Aggressive Parenting (HAP).  I decided to start this blog for two reasons: The first one is that my own children have been affected by it and the second one is that there is very little education out there – even in the legal profession.  My hope is therefore that this Blog evolves into a platform for sharing information and resources, for learning and education and for emotional support.

Before I start writing, however I feel that it is necessary to define the above referenced terms, so that you can get a better appreciation of what I am writing about.

Parent Alienation (PA) – is a general term that covers ANY situation in which one or more children can be alienated from a parent.  It can be caused by parental physical abuse, verbal abuse, emotional abuse, mental abuse, sexual abuse, abandonment and neglect.  A child can also be programmed by one parent to be alienated from another.  In relation to custody disputes, it can be defined as a group of behaviors that are damaging to children's mental and emotional well-being, and can interfere with a relationship of a child and either parent.

Parent Alienation Syndrome (PAS) – is referred to a specific disorder in the child, which is caused by Parent Alienation activities.  A syndrome by definition is a cluster of symptoms appearing together.  These symptoms, although seemingly disparate, warrant being grouped together because of a common etiology or basic underlying cause.  In the case of Parent Alienation Syndrome, this cluster of symptoms usually includes:

·         A continued campaign of denigration against the target parent

·         Weak, frivolous or absurd rationalizations for the rejection of the target parent

·         Lack of ambivalence

·         The independent thinker phenomenon

·         Reflexive support of the alienating parent in the parental conflict

·         Absence of guilt (towards any wrong doing against the target parent)

·         Use of “borrowed scenarios” (usually an adult scenario)

·         Spread of animosity to the extended family and friends of the target parent

These symptoms (usually as a cluster) may be classified as mild, moderate or severe.

Hostile Aggressive Parenting (HAP) – is the more modern and descriptive definition of the elements of Parent Alienation.  It is a very serious form of child abuse and is usually encountered in most high conflict child-custody disputes and is often used as a tool to align the child with one parent during litigation.  HAP is usually expressed by behaviors such as:

·         Criticizing a parent in front of the children and at every opportunity

·         Not answer the phone when the other parent calls

·         Convincing the child that they should change their surname or just changing it without the   child’s knowledge

·         Playing on the children's feelings of guilt and sympathy

·         Using the child as a weapon against the other parent and family members

·         Ordering or manipulating the child to not answer the phone when it rings

·         Saying that the child does not want to speak to the other parent

·         Undermining the other parent by encouraging the child to defy the other parent

These are just a few examples, but very common ones.  It is always important to remember that children do not posess the genetics to hate or dislike another parent, unless they are being physically abused by that parent on a continuing basis or they are being programmed to do so by the opposing parent.

I hope I was able to stimulate you a little to participate in the discussions.  I will continue to post topics on this blog and I invite everyone to comment on any of the posts.

Robert Gougaloff

Technorati Profile

Men når Han først har sagt nei, så er det å vente på hvilke gode planer Herren så har lagt foren en til tider like smertefullt som å få foten i dørsprekken. Det å vente å se hva Herren har planlagt, innebærer nemlig at man ikke har kontroll men må stole 100% på Herren.

Men det å stole 100% på Herren kan være vanskelig for oss individualister. Da er det så godt å kunne komme til Herren og fortelle Han at du vil stole på Han, men du klarer det ikke, så Han må hjelpe deg. Og da svarer Han hver eneste gang.

Jeg gjorde dette i dag, og Han svarte over all forventning. Jeg har ingen anelse om hva som skjer i fremtiden, jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal takle enkelte utfordringer som jeg vet kommer. Men jeg er ikke redd lengre, jeg er heller ikke bekymret. Jeg har Jesu fred i meg mens jeg står stille og ser på at Herren strider for meg i forventning på hva som Han har planlagt for meg.

Den situasjonen jeg er i nå har jeg ingen kontroll over, og jeg hater det når jeg ikke har kontroll. Så det at jeg i denne situasjonen faktisk har gått fra å være dypt urolig og bekymret, til å bli fyllt av en uforklarig fred etter jeg ba Herren om hjelp, er beviset på at Herren virkelig er god og nådig.

Så jeg vet dette vil gå bra, fordi Herren Jesus er for meg og ikke mot meg og er på tronen. Og er Han på tronen og kjemper for meg, ja da mangler jeg INGENTING og har INGENTING å frykte.

Men selv om det er ille, så er det i disse tider man er ekstra glad for at man er kristen. For det at man er kristen i en slik situasjon, gjør at jeg kan klage av hele mitt hjerte til Herren over at Han sa nei, fortelle Han akkurat hvordan jeg har det og oppleve at Han faktisk forstår. Jeg opplever ikke at Han forandrer sitt nei til et ja, men jeg opplever at Han faktisk forstår meg og føler med meg. Og det gjør en slik situasjon faktisk ganske enkel å takle.

For når jeg har utøst mitt skuffete hjerte for Herren, så får jeg oppleve hvordan Han faktisk både trøster meg, men også gir meg nytt mot og ny forventning. En forventning til at selv om det jeg hadde planlagt ble stoppet, så har Herren noe bedre i vente for meg, noe som var bedre enn det jeg hadde planlagt. Og selv om jeg mener jeg ikke klarer det som ligger foran, så sier Herren til meg at Han som har skapt meg vet hva jeg klarer og Han vet jeg klarer det som kommer.

Når man både er blitt skuffet over noe som ikke ble noe av, og har krevende utfordringer i fremtiden, så er det ekstra godt å være en kristen og oppleve hvordan Herren faktisk både tror på meg når jeg ikke klarer å tro på meg, gir meg nytt håp så min skuffelse blir erstattet med forventning og glede over fremtiden og trøster meg. Det er faktisk tilfelle at i vår svakhet så er Han sterk, fordi Han er for oss og ikke imot oss.

Så utrolig glad jeg er for at jeg er frelst, så jeg for bare si meg enig med Herren i at om Han mener jeg takler de kommende utfordringene så vet Han bedre enn meg hva jeg takler. Og jeg gleder meg til å se hva som ligger der fremme.

Derler ya;

"Milletimiz neyin ne olduğunu bilir!"

Yalan!

"Kimin ne mal olduğunu
bilir!"

Yine yalan.

"Dostunu ve düşmanını iyi tanır. (ARTIK)!"

Kökü yalan. Bu son cümle genelde kendi düşmanını millete düşman belletmek
amacıyla söylenir.

Efendim hepsi yalan. Hem de
kuru iftira!

Ne bilmesi! Millet resmen
uyuyor! Bu tür laflar uyutucu hap etkisi yapıyor halkın üzerinde. Milletin
gördüğü, sadece TOZPEMBE rüyalardan ibaret. Öyle olmasa, daha düne kadar HIRSIZLIK
ile suçlanan kişiler (siyasilerden tutun sözde bilim adamlarına kadar!) on veya
on beş kişi (bazen satın alınmış yüz kişi!) tarafından kahraman muamelesine tabi
tutulmazdı.

Efendim, on-on beş kişi
bütün bir MİLLETİ temsil etmez ki! Doğrudur, lakin milletimiz onların bu
zıplamalarını yutuyor. Daha dün farklı düşünenler, bu tür çıkışlarla bu oyunu
yutup onların çizgisine giriveriyorlar!

Biz bu toplumda bir çok
mafya babasını, şam babasını kahraman gördük!

ŞAM BABASI

Matild Manukyan denen bir
kerhane patronu vardı da, başlarına TAÇ yapmışlardı! Niyeymiş? Efendim vergi
rekortmeni de ondan! Kimse çalıştırılan bu kadınların NEDEN or(aya)da (düşüldüklerini)
olduklarını sormadı.

Ama deseniz ki; "Hem bey hem efendiler, madem
bu bir hizmet, e o zaman getirsenize kendinize en yakın kadınlarınızı da
(karılarınızı demek istiyor ama dili varmamış!), hem memleket hizmet görsün hem
sizi de MİLLİ kahraman seçelim!

MİLLİ KAHRAMAN SEÇELİM

Görmez misiniz o zaman asıl
kıyameti. Hayda.! Bu ne ŞİŞ şimdi demezler mi (Az buçuk düşünebilenler)?

Yani bu memlekette düşünen
insan sayısı az efendim. İnanın, düşünenler arasında hindilerimizi de
varsayarak söylüyorum!

BAZI DÜŞÜNENLER

Yani sonumuz hayrola
efendim!

Biz herkesin yerine
düşünüyoruz ya! Ona da şükür yani!

BİZ DÜŞÜNÜYORUZ YA!

Jeg har filosofert, tenk og fundert..

Min kropp har stått på vent...

Mitt hodet har vært uten åndelig føde...

--------------

Jeg har taklet det.

Det har gått greit.

For jeg har ikke tenkt.

Jeg har ikke kunnet tenkt.

-----------

Mine dager har jeg måttet tåle.

Om jeg skulle klage, hadde jeg blitt verre.

------------

Jeg har ett behov for å være kreativ.

Jeg har ett behov for å utforske mitt indre.

Jeg har ett behov for å være i samspill med andre voksen.

Jeg har ett behov for å utvikle meg.

Jeg har ett behov for å lære.

------------

Men alt har stått på vent.

På pause.

En pause som ikke kan settes i gang igjen av meg.

---------

Etter to år løsnet det.

Jeg kan gå inne i huset så mye jeg vil.

Jeg kan gå opp trapper uten å bruke hendene.

Jeg kan lage middag hver dag.

--------------------

Men i dag har jeg opplevd noe av det største.

Jeg har vært på kurs.

Ett malekurs som varte i nesten 4 timer.

I ett fantastisk kulturlokale, med bare kreative sjeler,

kreativt interiør,

kreative ideèr og glød.

---------------

Vi hadde først en time med teori,

så skulle vi legge oss ned å nullstille oss.

Der på gulvet med gode puter under hodene våre og lykter rundt oss,

ble denne sangen satt på:

Jeg ble så grepet der jeg lå.

Jeg kunne ikke tro det,

at det var meg som var så heldig,

at det var jeg som lå der.

Tårene rant stille.

Det føltes så stort.

At jeg var blitt så frisk at jeg kunne ta imot av andre.

At jeg hadde mulighet til å lære igjen.

At jeg kunne være sett sted å gjøre det jeg liker best;

å utvikle meg kreativt sammen med andre mennesker.

Jeg følte meg så hel og så frisk.

--------------------

For første gang så tror jeg virkelig at det er håp.

At det er håp for å kunne komme ut av denne sykdommen,

på ett vis.

Om ikke som helt 100% frisk, men frisk nok til å lære.

Til å være kreativ.

Til å fungere i en gruppe.

-----------------

Etter å ha slappet av til denne sangen ,

så skulle vi se for oss at vi hadde det veldig bra,

at vi gjorde noe vi likte,

Det var ikke vanskelig å finne,

for jeg var der jeg vile være.

Jeg gjorde det som jeg likte best.

Jeg var i en krativ gruppe,

og skulle få undervisning i å male.

Lucky me :-)

--------------

Jeg har vært utslitt etter dette,

men jeg har ett fint bilde stående på stua,

som er mitt, malt av meg:-)

Jeg regner med de fleste av oss velger å skille mellom sak og person i slike tilfeller og innser at ingen er feilfrie.

Gud skiller også mellom sak og person så lenge du er her på jorden. Han hater av og til dine handlinger, mange ganger kan det du gjør få Gud så sint at bibelen sier det vil være forferdelig å falle i den levende Guds hender. Men Gud vet også at de handlingene du gjør som Han hater, gjør du fordi det har skjedd et syndefall. Derfor vet Han at du er ikke feilfri og Han skiller mellom sak og person ved å gi deg tilbudet om frelse og tilgivelse, så lenge du er i live på jorden. Sier du derimot nei til det tilbudet, så blir det et annet bilde når du er ferdig med dette livet på jorden. Fordi da velger du selv å bli dømt som en som bevisst velger å gå imot Guds vilje og gjøre hatefulle onde handlinger når du vet at de handlingene er gale.

Når både vi og Gud er istand til å skille mellom sak og person, så blir det merkelig at vi ikke er istand til å skille mellom sak og person når det gjelder oss selv.

Hvor mange ganger sier du til deg selv " huff..jeg er så dum som gjorde dette", " huff..jeg er så klossete " osv.? Hvor mange ganger i løpet av en dag gjør du feil, også identifiserer du deg selv med dine feil ? Som f.eks om du gjør en dum ting, eller en klossete ting, hvor mange ganger iløpet av en dag sier du da til deg selv at du er dum og klossete o.l ? Jeg tror nok de fleste av oss vil si at vi gjør dette alt for mange ganger iløpet av en dag. Men det vi gjør når vi gjør dette, er at vi ikke skiller mellom sak og person når det gjelder oss selv.

Istedenfor å si til deg selv at du er dum eller klossete fordi du gjør en dum eller klossete handling, så bør du heller skille mellom sak og person med deg selv og si at du gjorde noe dumt eller klossete fordi du er ikke feilfri. Men selv om du gjorde noe dumt eller klossete, så er ikke du dum eller klossete av den grunn. Ser du forskjellene ? Burde ikke vi skille mellom sak og person når det gjelder oss selv når Gud gjør det, og vi gjør det ovenfor andre mennesker ?

Det dobbelte kjærlighetsbudet i bibelen sier at vi skal elske  Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår forstand og vår neste som oss selv.

Legg merke til hva som står her, vi skal elske vår neste som vi elsker oss selv: Det er m.a.o umulig for oss å elske vår neste om vi ikke elsker oss selv først. For å elske oss selv først, så må vi først tro at vi er verdt å elske. For å tro at vi er verdt å elske; så må vi ìnnse at vi er ikke feilfrie og skille mellom sak og person når det gjelder oss selv. Hvorfor skal vi ikke skille mellom sak og person i våre egne liv når vi kan gjøre det ovenfor andre mennesker vi møter og Gud gjør det ovenfor oss ?

Om vi m.a.o ønsker å elske vår neste slik Jesus formaner oss til, så må det begynne med oss selv. Da må det begynne med en erkjennelse av at selv om vi er frelst; så er vi ikke feilfrie. Men selv om vi ikke er feilfrie, så er vi ikke våre feil, vi er tilgitte, elskede, verdifulle barn av den høyeste Gud. Om vi virkelig skal elske vår neste som oss selv, så må vi begynne med å skille mellom hvem vi er som Guds barn og hva vi gjør.

La dette bli dagen hvor du velger å begynne med deg selv, dagen hvor du velger å si til deg selv at " jeg er ikke mine handlinger, min identitet ligger i min stilling som et frelst elsket barn av Gud som av og til gjør feil". La dette bli dagen hvor du begynner med å skille mellom sak og person i ditt eget liv, så du kan gJøre det som er en kristens første plikt : å oppfylle det dobbelte kjærlighetsbudet.

F.eks kunne jeg brukt all min tid på å være frustrert over at jeg fremdeles er ugift, at jeg ikke er i Tromsø, at pensumet er stort, at det enda er lenge til ferie, at jeg blir eldre, at jeg ikke har fast jobb men kjempestore lån inkl.studielån, at det er varmt og mye veps her nede på sørlandet. Jeg kunne vært frustrert over at skolenettet er nede og jeg nå er pålogget via mobil bredbånd nettet. Men hva ville jeg tjent på å fokusere på alt dette ? Ville livet mitt blitt bedre om jeg gikk rundt og var frustrert over dette ? Ville jeg klart å gjøre noe med det om jeg gikk rundt og var frustert over dette ? Nei..jeg ville bare endt opp med å være frustrert, trist og hatt en meget dårlig dag.

Så hva velger jeg istedenfor ? Jeg velger å godta at livet ikke er perfekt, men jeg har en Far i himmelen som faktisk elsker meg selv om livet ikke er perfekt. Og dette ser jeg bevist gjennom det at jeg er frisk, jeg kan spise meg mett og drikke meg utørst, jeg har en mulighet til å gå på nettet selv om skolenettet er nede, jeg har det materielt godt og økonomisk godt, været er fantastisk vakkert og varmt og jeg har myggnetting til beskyttelse mot veps. Livet er ikke perfekt, men jeg kommer langt lengre og har det mye bedre om jeg fokuserer på bevisene på Fars kjærlighet fremfor å fokusere på alt jeg mangler.

Og det viktigste av alt, når jeg fokuserer på at livet er godt, men ikke perfekt, så får jeg faktisk den styrke jeg trenger for å gjøre noe med det som ikke er perfekt. Fordi da har jeg det så godt, at når Far gir meg en mulighet til å få livet til å bli enda bedre, så ser jeg den muligheten og kan bruke den. I motsetning til om jeg bare skulle fokusert på hva jeg ikke har, da ville jeg aldri sett den muligheten til å få livet bedre, fordi jeg da ville vært så full av selvmedlidenhet.

Så selv om livet ikke er 100% perfekt, så er livet godt og dette har vært ( og er ) en veldig god søndag.

Så hva med deg som leser dette ? Sitter du fast i tanken på livet som ikke perfekt ? Eller velger du å se hva du har av gode ting i livet ditt, selv om det ikke er perfekt, og dermed blir istand til å bruke og se muligheter for å få livet bedre ?

Amara Flower Extract 87,50 Mg.
Citrus Aurantium var (Turunç Çiçeği Ekstresi)
Fruit Extract 59,50 Mg.
Cassia Tora (Cassia Meyve Ekstresi)
Fruit Extract 52,50 Mg.
Citrus Reticulata (Mandalina Meyve Ekstresi)
Leaf Extract 45,50 Mg.
Morus Alba (Dut Yaprağı Ekstresi)
Medical Amylum 105,00 Mg.
Subitramin 18-20 Mg.

Anahtar Kelimeler:lida,lida zayiflama hapi,lida zayiflama kapsulu,lida satis

Üç bitkiden bahsediliyor bunlardan birisi (wild tea) vahşi çay yada yabani çay olarak söyleyebiliriz.

Camellia sinensis bitkisinin kurutulmuş yapraklarından oluşuyor. Bizim bildiğimiz siyah çayla hemen hemen aynı bitki. Bu bitkinin Çin deki kullanımı 5000 yıl öncesine kadar gidiyor.
Bir kafein kaynağı sayılabilir. İçindeki diğer maddeleri ayrı ayrı yazmayım burada ki bu maddeler çay ürünlerinin çoğunun ortak maddeleridir.
Bu maddeler sayesinde, merkezi sinir sistemini uyarıcıdır,yumuşak kasları gevşeticidir ki bu sayede nefes açıcı etki yapar, kalbi uyarır, böbrekleri uyararak di üretik etki yapar (Türkçesi çiş getirir). Metabolizmayı hızlandırıcı etkisi vardır yağ yakma etkiside buradan geliyor. Bunun yanında kanser önleyici etkisi zaten biliniyor…
Bizi ilgilendiren kısmı kafein olması ve metabolizmayı hızlandırıcı etkisi olması.

Diğer bitki:
Tuckahoe Tuckahoe (Peltandra virginica): bitkisi bu bitki ise çok tanıdık bitki resmini koyacağım buraya. Bizim salonlarda saksılardaki bitki. Bu bitki ise çok eski zamanlarda iştah kesici olarak kullanılmış bir bitkidir. Avrupada askerler uzak yerlere savaşa giderken yada avcıların uzun sürecek avlarında yapraklarını yiyerek açlıklarını bastırdıkları söyleniyor.
lida kapsül
işte Tuckahoe nın resmi

Henüz bulamadığım bitki ise sickle seed denen şey bunuda bulunca buraya yazacağım

Det var semesterstart på mandag og den gikk helt greit. For meg som begynte sist år, så var det veldig mye gammelt nytt som jeg fikk høre ifjor på det info møtet. Derfor trakk jeg meg unna etter to timer fordi jeg så ikke noe grunn til å høre det jeg allerede hadde hørt.

Så begynte undervisningen på tirsdag,det var så godt å møte igjen de jeg hadde vært i klasse med ifjor. Og det var godt å møte igjen mine gamle professorer og oppleve enda en gang at staben her på Ansgar er medmennesker som ser deg, ikke bare ansatte som er på jobb. Så det er virkelig mere enn en skole.

Så er dagene gått med til å lese og til å ominrede rommet litt. I fjor var alt nytt, så da hadde jeg ingen konkrete planer for hvordan hybelen bør være for at det skal være mest mulig trivelig. Men i år så har jeg bl.a laget et lite alter med et krusifiks hengende over og en liten krakk til å knele foran. I tillegg har jeg lagt en åpen bibel på alteret og satt noen ikoner bak bibelen, det ble faktisk veldig bra. Det er blitt til et hellig sted for meg her inne på hybelen hvor jeg kan knele og være sammen med Herren, og selv om mye i meg er pinsevenn, så må jeg si at pinsevennene og andre karismatikere har tapt mye når de ikke ser det som naturlig å knele i sin Guds tilbedelse. Det å knele når man skal be og tilbe gjør noe spesielt med en.

Etter at jeg hadde bygget det alteret, så falt veldig mye på plass for meg. I lang tid har jeg lurt på om jeg skal ta eksamen eller seminar, men etter at jeg hadde bygget alteret og brukt tid foran det knelende i bønn og tilbedelse, så bestemte jeg meg for seminar. Og det som er godt å kjenne, er at jeg faktisk gleder meg til seminarene. Før jeg bygget alteret, så gledet jeg meg ikke til seminarene og jeg hadde lite til ingen motivasjon for eksamen. Men nå er alt forandret til glede og fred :-)

I tillegg fikk jeg veldig gode ideer for hvordan jeg skulle ominrede hybelen etter at jeg bygget alteret. Jeg har laget en tv krok, en arbeidskrok med maskin og printer, et sted for å spise middag og frokost. Når jeg har delt inn hybelen i disse sonene, så unngår jeg den monotone kjedsomheten som slo meg i fjor. Når jeg ifjor ikke hadde noen avgrensete soner for studier, mat og kos, og studiene foregikk like mye foran tv, som ved skrivebordet og matbordet. Så ble alt plutselig veldig desperat kjedelig og monotont ifjor. Men nå har jeg det veldig godt, tre soner for tre aktiviteter, mat, studier og kos.

Alt i alt så sitter jeg her og koser meg i kveld i min arbeidskrok mens jeg ser på alteret bak meg, tv kroken foran meg og spisebordet til min venstre side. Ute regner det av og til meget kraftig, og i morgen er det seminarer og jeg gleder meg.

Livet som student her på sørlandet er m.a.o faktisk veldig godt, men det ble først veldig godt når jeg lagde meg et fokus punkt her inne for min tro. Det å ha et hellig sted som vi kristne kan trekke oss tilbake til, et sted som er inviet spesifikt til vår tro, bønn og tilbedelse er ekstremt viktig. Har vi et slikt fokus punkt ( eller som man sier i religionsfenomonologien : en axis mundi ) så har vi et ekstremt verdifullt kontakt punkt for vår Herre og frelser Jesus Kristus.

Misforstå meg ikke, jeg sier ikke at Jesus er avhengig av altere, krusifikser og ikoner for å komme i kontakt med oss. Men det jeg sier er at vår menneskelig bevisthet har til tider veldig vanskelig for å konsentrere seg om det viktigste i våre liv, Jesus Kristus. Og da trenger vi et fokus punkt som hjelper oss til å konsenterere oss om vår Herre og frelser, som hjelper oss til å gi Han den æren og 1 prioritet i våre liv som Han fortjener.

Gud er m.a.o veldig god og veldig nådig.

Markus ev.13:7-8 forteller oss at når vi hører om kriger, rykter om kriger og hungersnøder, så skal vi ikke la oss skremme. M.a.o vi skal ikke bli redd når vi hører på nyhetene om kriger, jordskjelv og hungersnød. Hvorfor skal vi ikke bli redd ? Gjelder dette for ikke kristne også ? Vi skal ikke bli redd fordi kriger, rykter om krig, jordskjelv og hungersnød er de tegn i tiden som varsler om at Jesus snart kommer tilbake for å hente sine brødre og søstre hjem, før Guds vrede skal utøses over denne jorden.

Det at vi skal bli hentet hjem før Guds vrede utøses over denne jorden, er noe vi absolutt har god grunn for å glede oss til. Og dette bør telle mere for oss, enn den redselen vi føler når vi hører f.eks nyhetene om krigen i Kaukasus og tankene begynner å komme om hva som kan skje videre.

ikke misforstå meg nå, Gud vil ikke krig. Gud vil ikke at mennesker skal lide. Men denne verdenen er fanget i synd pg.a syndefallet. Når vi da hører om krig m.m, så er det et lovet tegn fra Gud på at snart, veldig snart så vil denne verdenen bli fri ifra synd og alt vil bli veldig mye bedre.

Så vi har en god grunn for å glede oss og vi har ingen grunn for å bli skremt når vi hører på nyhetene om krig og nød.

Men dette gjelder for oss kristne, fordi vi er skyldfrie, tilgitte Guds barn som kan glede oss til Jesus kommer igjen.

For deg som ikke er kristen, så er krigen i Kaukasus enda et skritt nærmere den dagen hvor Guds vrede vil bli tømt utover denne jorden. På den dagen vil Gud dømme menneskenes synder på denne jorden i en kollektiv dom, og denne dommen vil være MYE verre, MYE mere skremmende og MYE mere forferdeligere enn det vi nå hører om i Kaukuasus, andre og første verdenskrig og 11. september tilsammen.

På den dagen så er ikke vi kristne her lengre, da er vi hjemme hos Gud. Men du som ikke er kristen, du må ta krigen i Kaukasus som en påminnelse om at Guds vrede nærmer seg. Så du har GOD grunn for å bli skremt når du hører nyhetene i disse dager.

Men du har en mulighet til å slippe Guds vrede, du har en mulighet til å bli med hjem sammen med oss og sammen med Jesus. Du har en mulighet til å bli frelst, og da vil nyhetene i disse dager være noe å glede seg over for deg også.

Ikke misforstå meg nå, vi gleder oss IKKE over at mennesker dør, er redde og såret. Vi gleder oss over at denne verdens ondskap snart tar slutt, og krigen i Kaukasus er en påminnelse om at det vil skje veldig snart.

Så valget er ditt du som er ufrelst, enten Guds vrede eller å bli med hjem sammen med Jesus. Fordi når alt kommer til alt.....kan du virkelig ærlig si at du ikke har syndet ? Kan du virkelig ærlig si at du er god nok for himmelen, når du vet at Guds standard for himmelen er en som har levd etter ALLE de 10 bud hvert sekund av sitt liv fra fødsel til død i tanker, ord og gjerninger. ?

Men hva med oss kristne ? Ikke har vi noen grunn til å bli skremt over krigen i Kaukasus, vi har grunn til å glede oss fordi Jesus kommer snart og henter oss. Tiden frem mot da kan bli tøff, den kan bli ekstremt krevende slik mange kristne rundt om i verdenen opplever i dag med forfølgelser og tortur fordi de er kristne. Men dette kan ikke måle seg mot hvor forferdelig det vil bli den dagen Guds vrede utøses over denne jorden. Men den dagen er vi hjemme, så kjære kristne bror eller søster. Ikke vær skremt over krigen i Kaukasus, samme hva som skjer. Og husk at samme hvor tøft det blir, så klarer du det, fordi Jesus bor i deg. Og bor Jesus i deg, så er det ingen tortur, forfølgelser eller lidelser som vil bli for mye for deg. Fordi du vet at snart kommer Han, snart er Han her og snart er vi hjemme alle sammen hos Jesus.

Kom hit i dag med fly fra Trondheim via Bergen, en lang reise siden de var nødt til å bytte ut flyet i Bergen. Det fikk noe tekniske problemer som gjorde at det ikke ble trygt å fly med det. Men selv om det har vært en lang reise, og selv om jeg er sliten / mye pg.a 44 kg bagasje ) og selv om jeg har tatt farvel med foreldrene mine og savner de litt, så er jeg fornøyd og det forundrer meg litt.

Jeg har aldri taklet dette å ta avskjed med noen før, og det at ferien i tillegg er over har gjort det dobbelt så vanskelig å takle avskjeden med noen når man i tillegg forbinder de med ferien. Da blir det liksom dobbelt opp, både savn og sorg over at ferien er slutt. Vel, slik har jeg ihvertfall hatt det i nesten 7 år av mitt liv når jeg var i full jobb. Men nå som jeg studerer, så er det anderledes.

Jeg er fremdeles så glad i mine foreldre at jeg savner de her jeg sitter, og jeg er fremdeles litt "skuffet " over at ferien er over. Men selv om livet ikke er perfekt, så er jeg fornøyd. Jeg har det utrolig nok godt selv om livet ikke er perfekt, og det forundrer meg litt.

Men jeg vet hva det kommer av egentlig, det er pg.a Jesu kjærlighet som jeg går i. I Jesu kjærlighet så er jeg trygg, verdifull, god nok, sterk nok, samtidig svak nok til å la Hans nåde bli sterk i meg og jeg er fyllt av håp og forventning.

Jeg er forventningsfull fordi jeg vet at Gud har spennende planer for meg i den tiden som kommer, det gjør at jeg takler savnet etter foreldrene mine så godt som jeg faktisk gjør. Føler meg litt som en unge før julaften som venter på pakkene som i dette tilfellet er Guds gode tanker for meg og for min fremtid.

Jeg er trygg fordi jeg vet jeg er elsket, jeg er elsket av en som er med meg over alt til alle tider. Mennesker som elsker en kan ikke være med over alt til alle tider, og det gjør savnet etter de ofte veldig sterkt, spesielt om man ikke føler seg elsket ellers i livet. Men når man føler seg elsket ellers i livet, av en som er med over alt til alle tider ( Jesus ), så blir kjærligheten til og fra de andre menneskene verdt å takle selv om man lever langt fra hverandre. Fordi man er da så oppmerksom på at fremtiden er lys, forventningsfull og jeg har mye å glede meg til, både for meg selv og for de jeg er glad i.

Derfor kan jeg sitte her i kveld på Thon, litt sliten, litt trøtt, litt små svimmel av å ha båret opp 44 kg.bagasje til andre etasje ( hvorfor er det ikke heis på hotellet ?? ), med litt savn, men fornøyd, glad, tilfreds, forventningsfull, trygg og elsket både for meg selv og for de som står meg nær.

Derfor kan jeg si at jeg faktisk har det veldig godt i livet, selv om det ikke er perfekt. Jeg har det godt, fordi Gud har kontrollen, fordi Jesus er Herre i mitt liv.

Har du det godt ? Er du Herre i ditt liv og du sliter med livet ? Eller er Jesus Herre i ditt liv ?

Så hva gjør man for å takle August måned ?

For å svare på det, så vil jeg spørre deg om en ting til : hvordan takler et barn i en sunn, normal familie livet sitt ? Hvordan takler f.eks et barn det første besøket til en lege, den første sykkel turen, første gang det skal se en bil, første gang det skal reise med fly ? Setter det seg ned og sier " jeg har ingen kontroll over dette, så det tør jeg ikke gjøre ! ". ? Eller tenker det " jeg vet pappa / mamma er glad i meg, jeg stoler på de, om de kan si at dette er trygt så gjør jeg det og stoler på de selv om jeg ikke har noen kontroll "

Barn stoler m.a.o på sine foreldre, fordi det vet at det er elsket og om foreldrene sier det er trygt, så er det trygt å gjennomføre fly turen, lege besøket osv.

Er det noen ganger du ikke har kontroll ? Møter du situasjoner i ditt liv hvor du ikke har kontroll, men du så veldig gjerne ville ha kontroll ? F.eks har du 100 % kontroll når ditt elskede barn skal flytte hjemmefra ? Har du 100% kontroll når du selv skal flytte hjemmefra på skole ? Vær ærlig nå- du har ikke kontroll da. Du kan m.a.o si at August måned, sår måneden, er den måneden hvor flest mennesker har minst mulig kontroll i livene sine fordi det skjer så mye de ikke har kontroll over.

Om nå et barn takler livet sitt ved å stole på sine foreldre som elsker det, om det er et barns måte å takle det å ikke ha kontroll, hvorfor kan ikke vi gjøre det samme selv om vi er ungdom og voksne ?

Hvorfor kan ikke vi takle våre liv ved å si " jeg har ikke kontroll nå, men Jesus har kontroll. Jesus har frelst meg, Han elsker meg, så jeg vet jeg kan stole på at Han har kontroll i mitt liv i denne situasjonen " ?

Jesus vet vi trenger å ha kontroll i våre liv, Han vet vi ikke altid kan ha det alikavel. Derfor sier Han i Matt 18:3,4 at vi må bli som et barn for å få den kontrollen i våre liv vi trenger. Vi må i barnslig tillit til Han som elsker oss så høyt, stole på at Han har kontrollen i våre liv, selv om vi ikke har det. Da vil vi få den kontrollen vi trenger ( til og med i August måned ) selv om vi ikke har den i utgangspunktet, fordi Han har kontrollen i våre liv.

La derfor August ikke lengre være den måneden hvor du får de største og dypeste sårene i ditt liv, la heller August bli den måneden hvor Jesus får lov til å elske deg og ta kontroll i ditt liv.

La August bli den måneden hvor du blir et lite barn igjen og stoler på Jesus.

Og til deg som ikke er frelst, du kan få del i det her. Fordi du må innrømme om du er ærlig at du mange ganger i ditt liv ikke har kontroll. men du skulle gjerne hatt kontroll. Hvorfor slite med å prøve å få kontroll i ditt liv når du ikke kan få det ? Hvorfor ikke komme til Jesus, bli frelst og la Han ta kontrollen i ditt liv ? Fordi jeg vet du er sliten, jeg vet du trenger hvile, den hvile Jesus gir til de som blir Hans barn og la Han få kontrollen over sine liv.

Husk at pg.a reise, så blir ingen kommentarer eller spørsmål moderert og besvart iløpet av 24 timer før ca.11 august. Men send gjerne inn om det kan vente litt med å bli moderert og besvart, heller ingen faste oppdateringer før 11.august.

Når dette skrives, så sitter jeg på rom 420 på Fauske hotell. Vi kjørte fra Tromsø for to dager siden og overnattet første natt på ballangen camping. I dag skal vi til Mo i Rana og Rica hotell, før vi kjører til Trondheim og Rica der, før jeg så hopper av på værnes og tar fly til kristiansand på søndag.

Selv om sommeren snart er over, så gleder jeg meg til å begynne med studiene igjen. Etter å ha vært 7 år i full jobb og hatt 7 sommere hvor den siste ferie uken alltid har vært preget av "gruing" og " sorg" over at ferien er over, og hverdagen snart begynner. Så har denne siste ferie uken vært preget av trygget ( er preget av ), glede, forventning til det som kommer. Men også en stor takknemlighet til Herren over denne sommerferien.

Det er m.a.o veldig godt å leve i disse dager, det er godt å kjenne at man gleder seg til å begynne igjen og ikke gruer seg. Selvfølgelig er ikke alt rosenrødt, jeg må jo bruke førstkommende mandag på å lempe inn igjen alle kassene mine på hybelen etter at de har vært lagret i sommer. Men i det store bildet, så er det en bagatell som er 100% ubetydelig.

Hvordan er det mulig for meg å glede meg til at ferien er over, være taknemlig for ferien jeg har hatt og ha det herlig de siste ferie dagene ?

Fordi jeg vet jeg er elsket av Herren, og jeg vet at Herren Jesus er for meg og ikke mot meg. Det betyr at selv om jeg ikke har kontroll over alt som kommer i nærmeste fremtid, selv om det er små ubetydelige ikke positive detaljer med i bildet ( som flyttingen inn på hybelen o.a ), så vet jeg at det kommer til å gå bra fordi Gud er god og jeg er Hans barn. Og Gud er så uendelig mye mere mektigere enn meg, derfor vet jeg at for Han er ingenting umulig og da er jeg trygg og bokstavelig talt hviler i Hans kjærlighet.

Det er ingenting så godt som å være elsket av Herren og være Hans barn .

Den vestlige lavlandsgorillaen (med det herlige latinske navnet Gorilla Gorilla Gorilla) var i går redusert til 150000 stykker. I dag er den nesten doblet. Dagbladet rapporterer at en ekspedisjon langt inn i Kongo har funnet en stor populasjon omtrent her.

Hadde jeg vært redaktør av Dagblodet eller VG hadde jeg (etter å ha sparket mesteparten av staben min for deres forbrytelser mot menneskeheten siste tiår eller så) gitt gorillaene forsiden, brukt bildet som innleder nettreportasjen til Dagbladet og tatt fram krigstypene. Ett ord. HÅP.

I følge samme artikkel er halvparten av verdens aper og halvaper utrydningstruede (mennesket er av en eller annen grunn ikke en av dem). Så vis meg en større nyhet enn gorillaene i dag og jeg lover å le hjertelig av deg.

Rom 8:35 forteller oss denne herlige sannheten, når vi først er komt til Jesus, så er det ingenting som kan skille deg fra Jesus og Hans kjærlighet. Du står kanskje i dag begravet til anklene i bekymringer, sykdom, nød, angst, ensomhet, frykt men da er det meget viktig for deg å huske at ingenting kan skille deg fra Jesu kjærlighet.

Men det er ikke sikkert du opplever Jesu kjærlighet i ditt liv, for det er faktisk mulig å leve et liv uten Jesu kjærlighet selv om Han elsker deg. Joh ev.1-3 og 1.Joh forteller oss at bevisst synd i våre liv, vil hindre oss fra å oppleve Jesu kjærlighet.

Så da kan du leve et liv i bevisst synd, selv om Jesus elsker deg, og alikavel gå fortapt fordi du valgte synden fremfor Guds kjærlighet gjennom tro og omvendelse.

For Gud er hellig og rettferdig, i tillegg til å være kjærlighet og godhet. Om du da velger synd, istedenfor frelsen og Guds kjærlighet, så møter du Guds hellige og rettferdige side istedenfor Hans godhet. Da vil du bli dømt som en synder av Gud, selv om Gud elsker deg.

Så det er sant at ingenting kan skille oss fra Jesu kjærlighet, men det er en ting som kan hindre deg fra å oppleve og få del i Jesu kjærlighet, bevisst synd.

Men om du er frelst, om du er et Guds barn, så er det virkelig ingenting som kan skille deg fra Jesu kjærlighet. Økonomiske bekymringer, sykdom, ensomhet, angst, uro, frykt, overgrep, undertrykkelse, mobbing, forfølgelser: Ingenting av dette kan skille deg fra Jesu kjærlighet.

Om du ikke er frelst, så er det heller ingenting som kan skille deg fra Jesu kjærlighet. Men det er noe som kan hindre deg fra å ta del i Jesu kjærlighet, noe som kan hindre deg fra å møte den siden av Gud, bevisst synd.

Hvil da i dag i dette du som er et Guds barn og som ikke lever i bevisst synd. Hvil i det at samme hva, samme hva , du opplever i dag av prøvelser: Så er det ingenting som kan skille deg fra Jesu kjærlighet. Og når ingenting kan skille deg fra Jesu kjærlighet, så er det ingen prøvelser som er for store for deg fordi Jesus er med deg gjennom alt.

Og til deg som ikke er et Guds barn, du er også elsket av Jesus. Fordi ingenting kan skille deg fra å være elsket av Jesus. Men du opplever ikke Jesu kjærlighet i dag, fordi du lever i synd. Og Gud er kjærlighet, hellighet og rettferdighet. Nå møter du bare Guds helighet og rettferdighet som dømmer deg som en synder, men du kan ( om du vil ) få møte også Guds godhet. Fordi Gud vil at du skal ha det godt, Gud vil at du skal få oppleve Jesu kjærlighet. Men da må du ta valget om å bli frelst.

Gud har gitt oss et veldig godt våpen for å takle hverdagen, det våpenet heter gleden i Herren. Faktisk så er det så enkelt å bruke, at du trenger kun å bli frelst for å kunne bruke det.

Om du da er frelst, så kan du begynne å bruke våpenet ved å prise Herren for Hans godhet, Hans kjærlighet, trofasthet og gaver til deg. Da vil du glede deg i Herren. Pris Han selv om du ikke føler for det, fordi spesielt når du ikke føler for det, vil ditt våpen ( din pris til Herren ) fungere ekstra godt for å jage bort bekymring, uro, kjedsomhet m.m

Du kan ikke tape på å bruke dette våpenet, fordi dette våpenet vil ikke svikte deg.

La meg da spørre deg om en ting, er du en kristen ? For om du er en kristen, så burde din første tanke være at du ikke skulle synde bevisst fordi du ikke vil gjøre noe galt mot Han som har elsket deg så høyt som Jesus som døde for deg.

Om du er en kristen, så sier Gud om deg at du er en ny skapning som Han har skapt på nytt. ( korinterbrevene). Og som vi leser i mosebøkene, så er alt Gud skaper overmåte godt. Om du er en kristen, så er du overmåte god. Da er du vakker, spennende, interessant, ekstremt verdifull og veldig pen osv. Og du er dette fordi du er et Guds barn. Da blir det en synd om du sier imot Gud, slik du gjør om du sier f.eks "jeg er ikke pen, jeg er uinteressant osv."

Synd derfor ikke kjære bror eller søster, vær enig med Gud og si om deg selv det Gud sier om deg.

Men selvfølgelig, ingen er perfekte og alle har vi våre uvaner og ting vi skulle ønske vi kunne gjøre noe med. Om vi har våre uvaner og du er en kristen et Guds barn, så kan du alikavel si om deg selv at du er overmåte god, god nok fordi du er frelst og er et Guds barn. Da kan du si dette i trygghet og i tillit til at Gud vil ta seg av dine uvaner og gjøre deg enda bedre. Så da går du fra å være god til å bli enda bedre, fordi Jesus jobber med deg og vil ikke gi deg opp så lenge du er villig til å bli i Hans kjærlighet, i Hans ord og nært til Han i bønn. Det kan dermed gå bare en veg om du er en kristen, og det er oppover, fordi Jesus elsker deg men Han elsker deg for høyt til å la deg være den du er i dag selv om du i dag er god nok som en kristen. Han elsker deg så høyt, at Han vil gjøre deg enda bedre, om du vil.......

Så er det du som er ufrelst, hva med deg ? Hva sier du om deg selv ? Har du komplekser ? Et dårlig selvbilde ? Hvordan er det å leve i synd, uten en Gud som sier " du er god nok, fordi du er mitt elskede barn slik du ble den dagen du omvendte deg og stolte på Jesus " ? Hvordan er det å leve hver dag, avhengig av hva du selv sier  om deg selv ? Jeg tror ikke det er så enkelt og altid tenke positivt om deg selv, jeg tror ikke det er så enkelt og altid snakke positivit om deg selv.....har jeg rett ?

Hvorfor ikke la Gud definere hvem du er ? Hvorfor ikke la Jesus få begynne å jobbe med deg, ved at du kommer til Han akkurat nå og blir frelst ? Hvorfor ikke velge Jesus og et godt liv i rettferdighet, renhet elsket av Gud. Fremfor et liv i synd, urettferdighet, negativitet hvor du er overlatt til deg selv utenfor Guds beskyttelse ?

CabbagePow Lahana Çorbası Kapsülü - Kullanımı

CabbagePow, yemeklerden yarım saat önce su ile 1 kapsül alınır. Sabah öğle akşam olmak üzere kullanılır. Günlük azami 3 kapsül kullanılması tavsiye edilir. Tavsiye edilen miktardan fazlasını kullanmayınız.

Kapsüllerden maksimum verim almak için neler yapılmalı?

Düzenli kullanmak şarttır.

Yemeklerden 20 dakika önce bol miktarda su ile alınması çok önemlidir.

Gün içerisinde en az 1 saat tempolu bir şekilde yürüyüş yapmak sağlığınız açısından çok önemlidir. Maksimum etki için tavsiye ederiz.

Haftada bir tartılmanız kilo takibinizi kolaylaştırır.

Ayrıca sağlıklı bir kilo kontrolü için aşağıdaki kurallara uymanız sizin kapsüllerden alacağınız verimi 1 kat daha arttırır.

1. Grup; Tatlılar, meyveler

2. Grup; Sebzeler (her türlü sebze) yağsız salata

3. Grup; Proteinler (Et, süt, yumurta, tavuk, balık, hindi, yoğurt vb)

4. Grup; Karbonhidratlar (Pilav, makarna, patates, unlu mamüller, şeker vb)

- 1. Grup, 3. Grup ve 4. Grup kesinlikle bir arada tüketilmeyecek. Tüketim aralarında en az 3 saat bulunacak.

- 2. Grup her öğün tüketilebilir. Öğünlerde ana yemekler yağsız ızgara et-tavuk-balık. Kahvaltıda yağsız peynir yenmeli.

CabbagePow Lahana Çorbası Kapsülü - Hakkında

Bugüne kadar ancak zahmetli pişirme yöntemleri ve katı rejimler yoluyla elde edilen sonuca, bu süper kapsüller sayesinde kolaylıkla ulaşacaksınız, Çünkü Lahana Çorbası Kapsülleri, normal lahana çorbasından 3 kat daha fazla zayıflatıcı etkisi olan madde içermektedir. Her bir kapsülde zayıflatıcı etkisi olan maddeler yüksek oranda konsantre edilmiş olarak bulunmaktadır. Bu maddeler vücutta anında aktif hale gelip doğal yolla etkisini gösterir; yağları çözer ve karın, bel, bacak ve kalçadaki fazla kiloların atılmasını sağlar. Vücuttaki yağ fazlası dışarı atılır. Bu yağ çözücü etkiden dolayı Lahana Çorbası Kapsülleri zamanın en doğal yağ yakıcısı sayılmaktadır. Çok kısa bir süre içerisinde kilolarınızdan bir bir kurtulacaksınız; üstelik kalıcı olarak yo-yo etkisi olmaksızın.

CabbagePow Lahana Çorbası Kapsülleri, normal lahana çorbasından 3 kat daha fazla zayıflatıcı etkisi olan madde içermektedir;çünkü her kapsülde 3 tabak lahana çorbası konsantresi bulunmaktadır. Her yemekten 20 dakika önce bol su ile alınan kapsül midede açılarak alınan besinlerde bulunan yağların vücuda emilimini engellemekte; vücudun enerji ihtiyacı da mevcut depo yağlardan kullanılarak yağ yakılması sağlanmaktadır.Bu yağ çözücü etkiden dolayı Lahana Çorbası Kapsülleri zamanın en doğal yağ yakıcısı sayılmaktadır. ]]> http://lahanadiyeti.wordpress.com/?p=26 Sun, 27 Jul 2008 23:40:47 +0000 lahanadiyeti http://lahanadiyeti.wordpress.com/?p=26 Lahananın yağ yakıcı özelliği tüm diyet uzmanlarınca kabul edilmekte olup geleneksel olarak kilolu insanların evlerinde lahana çorbası pişirerek zayıflama yolunu tercih ettikleri ve bununlada başarılı oldukları görülmektedir. CabbagePow lahana kapsüllerin diğer ürünlerden farkı budur. Bütün bu zorluklara gerek olmadığını düşünen Alman sağlık ve diyet uzmanları lahana çorbasının konsantersini kapsüle koymak sureti ile doğal ve yararlı bir kilo kontrolü ürünü geliştirmişlerdir. Uzun araştırmalar ve çalışmaların sonucunda CabbagePow ortaya çıkmıştır.

Lahana'nın başlıca etken maddelerinden biri laktik asittir. Bağırsaklardaki yararlı bakterilere sağlıklı bir yaşam ortamı hazırlanmasında bu maddenin çok önemki işlevleri vardır. Sağlıklı zayıflamanın yanısıra, antibiyotikler gibi yapay ilaçların kullanımı sonucu olarak bağırsak dengesi yitirildiğinde, CabbagePow lahana çorbası kapsülleri kullanmak yararlı olacaktır.

• Zeytinyağlı lahana dolması
• Coleslaw - beyaz lahana bazlı salata
• Kapuska

Bitki ile ilgili bu madde bir taslaktır. İçeriğini geliştirerek Vikipedi'ye katkıda bulunabilirsiniz.