i had someone come up after service and say:
"man, worship sounded so good today... not sure what it was..."
"was it because of katey's and grace's voice?" i asked.
"THAT'S IT! and plus you weren't singing much!" they shot back.
:(

but, it's true. i am so blessed and encouraged when i get to come alongside not only singers like these two, but the entire band that is gifted and using their gifts to honor God. gives me such joy to be able to do this...

===========================================
welcome/opening set:
- fairest Lord Jesus [key of C -> D] by h. a. hoffman von fallersleben & joseph august seiss
- the love of God [key of D] by frederick m. lehman
- be the centre [key of D] by michael frye

invitation/eucharist:
- Jesus, Lover of my soul (it's all about You) [key of E] by paul oakley

offertory/closing song:
- hungry (falling on my knees) [key of C] by kathryn scott

For de som ikke har dyr, eller har dyr av den noe større varianten kan det kanskje virke litt rart at man kan få et forhold til en liten pelsball og være lei seg når den ikke kan leve mer. For meg og arvingen var Pippi så absolutt en personlighet. Hun ble født hos oss, så vi har kjent henne fra hun var på størrelse med halve tommelen min og til hun takka for seg etter over fire år. Et nysgjerrig og fryktløst matvrak med meget bestemte meninger om hva hun ville og ikke ville, og som bare hadde tid til å sitte stille når hun knaska på en godbit. Til og med de siste par dagene da hun var så syk og slapp at hun ikke orka å spise mat klarte hun fint å formidle at hun ikke ville være i buret med romkameraten sin, hun ville ligge i hendene våre og være varm og trygg.

Nå har vi bare mamman hennes igjen, og hun er tydelig trist og ensom så nå må vi prøve å finne ei ny degusjente som kan være vennen hennes.

Som en kontrast til det lille livet vi prøvde å berge har vi en drøss med okkupanter vi helst vil bli kvitt, denne ufyselige saken har nemlig vokst fram i uteboden vår:

Så nå må vi finne ut hvordan vi skal bli kvitt bolet. Det henger på en bjelke i et rom med full åpning under taket, så det er ikke bare å fylle rommet med insektgift eller røyk - det vil luftes ut like fort som det sprøytes inn. Å la dem bo der er heller ikke aktuelt, boden står like ved stuedøra vår.

Squashplantene fra i vår har hatt en variert utvikling. Tre av dem gikk til grunne, en har blomster men er ikke imponerende stor, mens den siste ser ut som om den går på planteverdenens anabole steroider. Den blir bare større og større, og nå vokser det ikke mindre enn tre squash samtidig. Sikkert ikke imponerende for hagevteraner, men for noen som fremdeles venter på at stemorsblomstfrøene som ble sådd i mars skal spire er det overveldende. Noe sier meg forresten at jeg skal gi opp å håpe på stemorspirene???

Det er stadig noe nytt å undre seg på i hagen, nå for tiden forundrer det meg at en og samme rosebusk kan ha blomster som er så forskjellige i farge som dette:

Hagearbeid er kjekkast når når det er varmt og godt ute. Det treng vel strengt tatt ikkje være så varmt, men nokonlunde tørt bør det være. Då blir det meste så mykje lettare. Gode luktar er også noko som aukar hagegleda. Nokre plantar kan ein lukte lang veg når svak vind ber med seg lukta dit ein er, medan andre plantar spreier god lukt når du tek borti dei.

 Nokre lukter i hagen set eg mindre pris på. Komposten, for eksempel, er absolutt pyton! Eg prøver å fortrenge den så godt eg kan, og så lenge loket er på, så går det jo greit. Det er berre det at av og til vert den full, og sidan vi som komposterar ikkje får levere matrestar med søpla, så må den berre tømmast av og til. No kunne eg ikkje lenger ignorere det faktum at komposten var full, så det var berre å kle seg godt og gå ut i regnet og starte spadinga. Ein røynd kompostør vil nok sjå av biletet at denne komposten ikkje er heilt god. Eg har aldri heilt fått til komposten min, og det er vel difor den har denne kvalmande og intense lukta. Eg held ut kun fordi at eg ser at plantane diggar kompostjorda (og fordi eg har signert ei avtale miljøverket vårt).

 Det er ikkje berre i komposten det står dårleg til for tida. Sidan store deler av hagen min er oppgravd, fører regnet til at det vert vanvittig gjørmete rundt huset. Mine flotte hagestøvlar er ikkje lenger så flotte :( .

 Resten av skoparken i familien er heller ikkje særlig vakkert skue for tida.

 Til tross for all møkka rundt omkring her, så er det altså lyspunkt. Kjellarveggane er ferdig støypte, så det går virkelig framover. Etter at biletet var teke, har det også blitt fylt igjen ein del masse rundt murane, og forskalinga er fjærna.

Til tross for regn og gjørme og dårleg kompost, finst der ting å glede seg over i hagen:

 Denne sukkulenten blomstrar for første gong. Den er frå ei frøblanding eg sådde for eit par år sidan. Eg kjenner desverre ikkje navnet på den.

 Stokkrosene har så vidt starta blomstringa si. Nigra er først ute.

 Denne peonen flytta eg for litt sidan. Då stod den med massevis av blomsterknoppar, så eg var spent på korleis det ville gå. Som dåkke ser, så gjekk det heilt flott :) . Akkurat no heng den med hovudet, fordi dei store flotte blomstrane vert tunge av regnet.

Kjempegodt! Jeg spiste bollen tom, med et par grissinistenger til. Og vann.

[gallery]

Utfordringen går ut på å få ferdig et prosjekt i løpet av de dagene TdF varer, og denne gangen er jeg redd jeg beit over mer enn jeg klarer å svelge unna. Jeg har lenge hatt lyst til å lage min versjon av Babettes blanket, og det burde egentlig være en passe stor jobb med litt ekstra innsats underveis.

Nå var nok forarbeidet litt for dårlig. Garnet er så tynt at teppet blir for lite, så derfor har jeg økt med ca 50% på størrelsen. I tillegg har jeg valgt garn der jeg har litt lite av tre farger, men heldigvis rikelig av den fjerde fargen som uansett skulle være den dominerende fargen. Så jeg må altså lage lapper til begge teppene parallelt og i tillegg må jeg lage ikke mindre enn tre ganger så mange som jeg opprinnelig meldte meg på med. Selv doping løser ikke denne er jeg redd.

Hittil er jeg ferdig med 33 av 414 lapper...

På fredag skulle noen av Bryggedamene fra Hobbyboden komme og holde meg med selskap på terrassen, sånn så det ut fem minutter før avtalt tid:

Bildet er ikke utydelig pga dårlig fotograf, det er nok regnet som får ta skylda.

Jeg må ha litt fri fra heklekroken innimellom, i dag fikk endelig arvingen gardina hun har bestilt til takvinduet hun har rett over senga, så nå slipper hun å sove med t-skjorte over øynene. Gardina er sydd i stoff jeg kjøpte hos Frau Tulpe i Berlin i fjor.

I hagen er det et og annet som overlever slimhorden, sannsynligvis fordi plantene er plassert på terrasse og i ampler:

[gallery]

 I den første hagen var denne rosebuska det første som møtte oss. Litt av eit syn der den velta seg nedover muren på utsida av tomta. Inne i hagen var det gangstiar i mellom beda, og der var knapt nok ein grastust å sjå nokon stad.

 Dama som budde her brukte mykje tid på flytting av plantar, for å få til gode kombinasjonar i fargar og ulike bladverk. Vi fann mange slike flotte samplantingar. Heuchera og hosta var noko av det vi fann mykje av i hagen. Ho hadde visstnok ikkje vore særleg oppteken av roser tidlegare, men vi klarte no å finne nokre flotte eksemplar av dei også, vi.

 Dette bordet falt vi pladask for. Det hadde ho sjølv laga for ca 20 år sidan. Det er støypt i betong, med runde, kvite steinar på toppen. Der låg ein fin pus og kosa seg på bordet, men den forsvann fort då eg ville fotografere den.

 Den andre hagen fann vi i Utvik. Dette var litt av ein fantasihage. Her var det også gangstiar og sitjeplassar rundt omkring i hagen. Her var det heller ikkje særleg mykje plen å finne.

 Denne primulaen var litt av eit syn. Eg har ikkje sett noko liknande før. Skulle gjerne visst kva denne heiter!

 Litt betong til overs......Ho hadde fleire slike flotte betongarrangement. Eg syntest hjertet var den søtaste av dei.

 Ein liknande gammal ovn har eg på loftet mitt...... Hmmmm.....skal tru om eg kan få til det samme?

[gallery]

Hver sommer har jeg hatt en tradisjon å arrangere sommerfest for skeive i Grenland. Jeg har en svær terrasse og en stor hage og jeg har alltid synes det har vært hyggelig å arrangere et sommerarrangement når det ellers ikke skjer så mye for homser og lesber i lille Grenland. Som regel kommer det en 30 - 40 stk på disse festene og vi har mang en morsom hendelse eller sitat å referere til fra disse festene som vi har tatt frem igjen ellers i året, og ledd av det, og hatt det gøy med. Det har alltid gått rolig for seg og har vært veldig hyggelig. Selvfølgelig har folk vært fulle - men aldri har det vært noe stort problem. Det er mye jobb med en slik fest - men det synes jeg har vært bare hyggelig. Selv det å rydde etter en slik fest har jeg gjort med glede så lenge jeg vet at folk har hatt det bra og kost seg. Heller har det aldri blitt ødelagt mye - selv om litt svinn må man jo selvfølgelig regne med.

Det er kanskje en feil dag å sitte å reflektere rundt en fest når man sitter litt halvt fyllesyk og smådeppa og med nerver, dagen etter. Det har vel skjedd før at man har sagt at: Aldri mer fest - aldri mer alkohol!

Jeg drikker ikke mye. Jeg vil vel gå inn under normalbåsen på dette feltet - kanskje dirkker jeg mindre enn det "normale" også. Det har jo noe med alder å gjøre selvfølgelig. Jeg drakk nok mer før når jeg var yngre - og før drakk jeg mer for å bli full. Nå drikker jeg mer for å komme i god stemning.

Jeg skal ikke romantisere alkoholdrikking - for veldig mange er dette et alvorlig problem, og dessverre er det for veldig mange et problem selv om de ikke selv drikker. Dette problemet er vel mest der når alkoholen er blitt en avhengighet. Jeg er av dem som har et "naturlig" forhold til alkohol. Jeg kan vel si at jeg har respekt for alkoholen. Jeg føler at jeg har alkoholdrikking under kontroll. Dvs at jeg drikker meg sjelden eller aldri sanseløs og jeg tror ikke jeg er av dem som skifter personlighet eller drikker for å glemme et problem eller for å bli mer utadvendt.

Jeg kommer fra bygda og er vant med at alkohol er en naturlig del av en fest. Jeg er også vant med at man ofte må dra langt av sted for å komme til en pub eller et diskotek. Da har det alltid vært en selvfølge å ha en sjåfør som har kjørt oss. Taxi er ikke alltid et alternativ når man bor på bygda. Jeg har også sett mang en gang at alkohol kan føre til slagsmål og uvennskap. Men jeg er ikke vant med å leve opp med at alkohol er et problem rundt meg. Heller ikke dop. Joda jeg har prøvd hasj selv. Jeg syntes til og med at det "ikke gjorde så mye" å prøve det. Det var til og med en bra rus og man slapp jo å være fyllesyk for eksempel. Allikevel tar jeg ikke hasj. For meg er det nok med alkohol. Kanskje vil mange kalle mitt forhold til alkohol for gammeldags. Man drikker - noen ganger blir det for mye - man kan gjøre dumme ting - men man har ikke gjort dummere ting enn at man saktens kan le litt av det etterpå.

Tilbake til sommerfesten som var i går.

Homser er nydelige mennesker. Jeg kjenner særlig homser som fredelige "ufarlige" mennesker som har en stor evne til å le av seg selv og som hjertelig kan le av andre. Når skrullefaktoren er stor og de særegne personlighetene - alt fra traktorlesba til lærhomsen til homsedesigneren - til homsen som synes selv han er helt "normal" og egentlig ikke er det ;-) - samles. Da storkoser jeg meg! Det er rom for alle og det er som regel kjempehøyt under taket og det er et fellesskap og en glede over å få lov å være den man er. Det er ikke bare lesber og homser som kommer på homsefestene - men de heterofile som kommer er mennesker som gleder seg sammen med oss, de er der på våre vilkår. Er du redd for å bli sjekket opp og blir lett agressiv av "innpåslitne" lesber og homser - så ikke gå på en homsefest. Det er dessverre ikke slik i dag at vi kan være oss selv i alle situasjoner. Heterogutten som bruker kvelden til å prøve seg på dame etter dame, ikke alltid like høflig og respektfullt, og som til stadighet får nei - er gjerne den som selv ikke takler å bli sjekket opp av andre. I stedet for å si nei når han blir sjekket opp av en av samme kjønn, så slår han kanskje heller. Vel, dere ser vel tegningen..

Jeg har mye på hjertet i dag kjenner jeg - jeg har enda ikke kommet helt til den berømte sommerfesten...

Dop. Rus. Piller. Alkohol. Hver for seg eller i verste fall i en blanding, er et stadig økende problem. Jeg er kanskje ikke den rette til å snakke om å ruse seg så lenge jeg selv drikker meg full på alkohol. Som sagt før så kan alkohol være like ille som mye annet man ruser seg på. Det er vel ikke helt vanlig å bruke begrepet "ruse seg" om alkohol. Å ruse seg er likesom myntet på den narkomane, tiggeren på gata, den knebøyde skikkelsen du ser i parken. Like fullt er det det er snakk om når man drikker alkohol også. Man ruser seg. Man fjerner seg fra virkeligheten. Man går inn i et rom som er annerledes enn dagligdagsrommet. Man blir en annen - gladere, tristere, voldeligere, snillere, kåt, mindre kåt, osv osv.. Rus kan forresten være så mangt. Jeg kjenner jo til - meget godt - mennesker som ruser seg på en Jesus, snakker i tungetale og som "lever i sin egen lille Gudeverden". Det er nok også en rus. Selv datamaskinen, spilleautomatene, bingoen, trening og kosthold, kroppsfiksering er moderne "ruser" som fjerner folk fra virkeligheter. Vel, man kan si at dette er ruser som er blitt nye virkeligheter, men ofte en virkelighet som blir et økende problem. Som vokser over hodet på deg og som gjør at du fungerer dårlig i den virkelighet som er den "brutale virkelighet". Det som heter jobb, økonomi, familie, venner, fritid.

I går kveld på sommerfesten ble det delt ut piller. Sobril eller noe lignende. Det ble kalt rester av et mennske - en av mine beste venner forøvrig - som tidligere "hadde" dette som et problem. Han blandet piller med alkohol - før. Men han hadde "rester" igjen. Og dette tok han med fordi han ville gi det som gave til noen han visste trengte det. En annen en som han visste hadde litt problemer. Altså gjort i en slags medlidenhet. Han lekte doktor, vil jeg kalle det. Ja, for jeg ville anta at vi alle andre ville gå til en doktor hvis vi hadde problemer så store at vi ville tro medikamenter ville løse noe av problemet vårt.

Jeg overhørte samtalen over hvor fantastisk pillene virket. Vi fikk senere se hvor fantastiske de var.

Alkohol og bilkjøring har aldri hørt sammen. Ofte når du drikker eller ruser deg så fjerner du deg fra virkeligheten, du skifter gjerne personlighet og du blir ofte verdensmester. Når du blander alkohol med piller så blir denne virkeligheten bare enda fjernere. Jeg vil gå så langt som å si at de som ser det som nødvendig å blande alkohol med piller er så tapere. De er så ynkelige. De er så redde. De er så små.

De tør bare ikke vise det. Så redde er de. De er så redde å vise hvor små de er. Når de så blander piller og alkohol så blir de kjempestore. Kanskje kjempehøye er et bedre uttrykk. De blir uovervinnelige. De er verdensmestere. Det er de du hører best stemmen til. De roper om oppmerksomhet. De er de rikeste. De har best biler. De har mest venner.

Og de kjører mye bedre bil når de har blandet piller og alkohol.

Når bilnøklene blir tatt fra de så blir de agressive. Vi tar fra dem deres eiendom. Det har vi ingen rett til. At vi egentlig hindrer dem i å ta sitt eget liv er ikke et argument. Så stort er egentlig det EGENTLIGE problemet. Grunnen til at de blander alkohol og piller. Om de selv dør så ville kanskje dette bare løse problemet? Vel, jeg kan heller ikke hindre at noen tar sitt eget liv, eller ødelegger sitt eget liv. Jeg ville vel forsøkt å hindre det - men jeg kunne neppe avverget akkurat det. Det som verre er, er at de også kan ødelegge andres liv. De kan bli mordere overfor helt ukjente mennesker som er på veien akkurat da når de kjører på veien og leker verdensmestere.

At man truer med å ringe politi hvis de førsøker å kjøre i ruspåvirket tilstand, viser hvor dårlig venn man er. Ok. Da vil jeg heller ha det ryktet på meg at jeg er en dårlig venn.

Det endte med at "en dårlig venn" ble lagt i bakken og tatt kvelertak på. Denne dårlige vennen var også en x og "bestevenn". Men blandingen piller og alkohol tar ikke slike hensyn.

Det hører med noe til historien her. Han som tok fra fyllekjøreren bilnøklene var samme person som ga bort pillene til vedkommende. Jeg har respekt for at vedkommende klarer å skille rus fra bilkjøring. Men jeg har overhode ikke respekt for pilleutdelingen. Jeg har 0-null-zero toleranse for blanding av piller og alkohol.

Jeg har stor toleranse for at alkohol og fest hører sammen. Jeg tolerer at folk blir fulle, morsomme og rare. Jeg skal med glede arrangere fester der det er rom for både å le og gråte av for mye alkohol. Jeg vet det kanskje er umulig å styre. Man kan vel egentlig bare styre det når man kjenner motivene til sine gjesters alkoholvaner.

Dette var min siste sommerfest hvor det er åpent for alle skeive å komme. Jeg vil poengtere at dette ikke har noe med homser og lesber å gjøre. Rusproblematikk er like stort overalt, enten man er homo eller hetero, rik eller fattig, norsk eller utlending.

Men jeg kan jo si til slutt at jeg blir oppriktig lei meg og bekymret over å se hva "den moderne drikkekulturen" gjør - også i det homofile miljøet. Som sagt har jeg vært vant med at homofile er fredelige mennesker. Jeg er kjent med at alkoholbruk er et større problem i homofile miljøer enn i andre miljøer. Det har vel kanskje noe med at homofile står friere, har ikke det samme familieansvaret som gjerne heterofile voksne har. Det kan jo hende at det har noe med min alder å gjøre også. Jeg er ikke vokst opp med at det er morsomt å ødelegge en hagebenk med vilje fordi man er full. Jeg er vokst opp med at alkohol skal være en medvirkning til å ha det gøy sammen - uten å ødelegge, uten å skade ting eller personer.

Dopbruken gjør ikke forskjell på heterofil eller homofil. Den skaper voldsmennesker, ufred, respektløshet og ødelegger menneskeliv.

Kall meg gjerne gammeldags. Kall meg gjerne en dårlig venn. Jeg prøvde iallefall å lage en fest som var ment å være hyggelig for alle. Det var den også - det meste av den. Det er bare så synd at den moderne drikkekulturen ødela for helhetsinntrykket, selv om den moderne drikkekulturen gjorde seg kanskje bare mest gjeldende de siste to timene. Jeg har nå lært meg hva partydop er.

artikler om partydop:

Dagbladet

NRK - PULS

Oslo Kommune - Rusmiddeletatet

 Den store Rhododendroen min har lagt ut på tur. Den måtte fjærnast i forbindelse med eit påbygg vi har starta med. Eg kjenner ei som har laga seg eit slags friareale på eigendomen sin, og ho trengte store  Rhododendron til prosjektet sitt. Dermed sendte ho gubben i huset avgarde med bil og hengar. Trur nok han vart ein smule lang i maska når han såg kor stor den var. Endåtil har eg klipt av omlag halvparten av greinene... Tenkjer det var litt av eit syn oppover Stigedalen.....

 Sånn ser det ut utanfor huset no. Ikkje akkurat trivelig for tida, men vi ventar på betre tider.

 Må ha med litt kjekkare hagebilder...her er Clematis Duchess of Edinburgh med ein av sine fantastiske, fylte blomster. Den oppfører seg litt merkeleg, for den blomstrar innimellom andre plantar. Den strekkjer seg ikkje ut i lyset, slik eg hadde venta at den skulle gjere. Håpar det er fordi den er ny av året, og  at den kjem meir fram i lyset til neste år.

 Rose de rescht er ny av året. Finveiret og varmen som kom i dag gjorde at mange av blomstrane spratt ut i dag. Denne vert rekna som ei av dei historiske rosene, og den luktar deilig.

[gallery]

Se hva vi har i grivhuset. Og de smaker aldeles fortreffelig. :)

Men jeg lurer jo på da, hvor den har kommet fra. Så vidt jeg vet finnes det ingen slike busker i nærheten. Jeg heller vel til tanken om at en fugl har sluppet fra seg et frø akkurat der, og er glad for at det ikke havnet på asfalten like ved, og ikke på plenen hvor den ville blitt klippet ned. Nå venter vi spent på å få smake på årets avling av søte bløte stikkelsbær….

Søte bløte stikkelsbær
Du som er så rund og pen
Hvorfor må du alle år
Gro på slike sinte trær
Kan du ikke neste vår
Flytte til en eplegren
Og bli gul og moden der
Så jeg kan få plukket deg
Uten å få stukket meg

Inger Hagerup

Hagearbeidet foregikk i etapper i dag, og jeg jobbet i bikini, så innimellom 'slagene' slappet jeg av i solen - med kaffe i kopp fra Raffles i Singapore og fersk avis. Samt en liten slummer, bare litt.

Alle som har plass bør skaffe seg rosen helenae 'Hybrida'. Den blir diger, og kan slynge seg i trær, blomstrer en gang hver sommer (dvs nå) med tusenvis av honningduftende, halvfylte, små hvitgule roser. Min har tatt knekken på stativet sitt og har lagt seg ut over i bedet, men den er fin for det. Inngangspartiet vårt dufter umiskjennelig av blomsteraktig honning om dagen :-D

 [gallery]

Men, så var det så mange tyver på tomatene, og en - som jeg hadde glemt å binde opp - hadde velta. Det var dessuten ganske rotete og ukoselig der ute.  Så da ble det rydding. Og spyling. Og oppbinding. Og kniping av tyver og fjerning av store mengder bladverk som skygget for tomatklasene. Att og fram til komposthaugen med den lille bøtta. Blande gjødsel; 3 Superba + 2 kalksalpeter i 10 liter vann. Omatatt og omatatt. Puh. Det ble så fint i drivhuset etterhvert :smile: .  Men, så var det så mange tomme potter på drivhustrammen, og noen med planter i sto i vann til langt oppetter anklene etter alt regnet (nå var forresten sola kommet fram så det begynte å bli riktig nydelig). Så, da ble det litt rydding på trammen også, og hyllene fra vinteren og vårens plantedriving kom endelig inn i skuret.

Plenklipperen sto ute. Kantklipperen også, -slengt fra seg (meg) sist jeg hadde en runde, og der ble den liggende. I mellomtida har det regnet. Mye. Jaja, det vil helst gå bra.

Jeg oppdaget mengder med fine planter. Den nye, japanske irisen! Og Knautia blomstrer som bare juling. Rosene holder på, og mange av staudene er simpelthen så flotte. Meeen, det er for mange revebjeller i Skogsbedet. Nappe opp. Hente kamera. Ta bilder. Nappe mer.

Jeg har røktet pelargonene mine. I fjor trodde jeg at jeg behandlet dem riktig da jeg holdt dem tørre mye av tida. Det demret vel etterhvert som jeg skjønte at de ikke blomstret sånn som på bilder - altså ikke i det hele tatt,  nesten. Så, i år blir de befridd for avblomstret, og så får de vann jevnlig, og gjødsel hver gang. Og de kvitterer med overdådig blomstring og de vokser som bare møkkapokkeren :-D

Den gjødslingen tok tre timer. Jeg luket visst innimellom også. Jeg har funnet et glass hvitvin, og tenker at: jaja, jeg dufter da i det minste veldig godt; 'Dolce Vita' med et hint av tomatplante.

[gallery] 

Clas Ohlson - lenke til nedlastbar PDF

Jula - lenke til nettbrosjyre (Flash)

Jula - lenke til nedlastbar brosjyre(PDF)