Alle forsøk på å innføre betalingsordninger for spesielle tjenester, har møtt rask og effektiv motstand fra NBF og miljøet forøvrig. Bibliotekenes, og spesielt folkebibliotekenes, tjenester, skal være fritt tilgjengelige for brukerne.

Prinsippet gjelder institusjonen, ikke faget eller profesjonen. Bibliotekarene står selvsagt fritt til å selge sin kompetanse, eller tilby spesialiserte informasjonstjenester, der det finnes et marked.

Et offentlig yrke

Men markedet er lite, og bare noen få opptrer som "frie profesjonsutøvere". Bibliotekarenes omgangsform og verdensbilde blir preget av at det store flertall er offentlig ansatte, på linje med lærere, sykepleiere og prester.

De etiske retningslinjene som en lang rekke organisasjoner har samlet seg om, legger vekt på at bibliotekansatte skal arbeide for å sikre brukerne likeverdig tilgang til informasjon, kunnskapskilder og kulturelle ytringer, men krever ikke at tjenestene må være gratis. Siden enkelte fagbibliotek - som bibliotekekene ved Statistisk sentralbyrå og NTNU - tar betalt for mer omfattende oppdrag, ville det knapt være mulig å stille dette som allment krav.

Selve faget skiller ikke mellom offentlig og i privat virksomhet. De tekniske operasjonene er de samme enten man jobber på Deichman, UB i Bergen, Aftenposten, Statoil eller ABC Startsiden.

Penger uten profitt

Norge skiller seg litt fra Danmark. Enkelte danske folkebibliotek leverer jo betalingstjenester til næringslivet.

Vi kan understøtte virksomheder ved at samle information og dokumentation indenfor en lang række område, sier Svendborg bibliotek .

Vores timepris er kr. 300,-- eksklusiv moms. Derudover kan der forekomme betaling for adresser, kopier, udskrifter og større søgninger i betalingsbaser.

Men selv om danske bibliotek tar seg betalt for sin Erhvervsservice, er ikke dette en kommersiell tjeneste. Inntektene dekker i praksis bare en del av utgiftene. Intet kommersielt firma kan leve av en timepris på kr. 300,-.

Gratis på nettet

Internett har imidlertid en tendens til å undergrave gratisprinsippet som ideologisk fane. Problemet er at de nettbaserte tjenestene også er gratis - selv om det står kommersielle interesser bak.

Da mister gratisprinsippet sin funksjon som grense mellom bibliotek og business. I gamle dager måtte vi betale dyrt for å søke i Dialogs databaser. Nå kan vi bruke Google så mye vi vil - og det koster ikke en øre.

Da må grensen synliggjøres på andre måter. Jeg synes å høre en økende tendens til å vektlegge bibliotekenes ikke-kommersielle karakter. Da kan vi opprettholde skillet mellom bibliotekets allmennyttige og markedets egoistiske verdier.

Men hele bildet blir mer komplisert. Vi må forholde oss til fire grupper i stedet for to:

• kommersielle aktører som tar seg betalt: Biblioteksentralen, Gyldendal, NSB, ...
• kommersielle aktører som ikke tar seg betalt: Google, Skype, gratisaviser, ...
• ikke-kommersielle aktører som tar seg betalt: Folkemuseet, Litteraturhuset, Library Thing, ...
• ikke-kommersielle aktører som ikke tar seg betalt: folkebibliotekene, de fleste fagbibliotekene

Uklare grenser

På nettet må vi nok venne oss til et langt tettere samspill med kommersielle aktører enn det vi har vært vant til. "Splendid isolation" er ikke en bærekraftig strategi. Svært mange av de kommersielle aktørene vil levere en blanding av betalte og ubetalte tjenester. Aftenposten selger papiraviser og "gir bort" nettavisa.

Brukerne strømmer til Google - som for lengst har blitt den dominerende søkeinngangen til nettbaserte ressurser. Skal bibliotekenes kilder bli synlige for brukerne, må de sprette opp ved relevante Google-søk.

Jeg mener ikke at vi skal sluke Google med hud og hår - eller omvendt. Men det kritiske, analytiske, vurderende blikket bør ikke bare rettes utover - mot det store, stygge markedet. Også bibliotekenes verden er full av økonomiske interesser og overveielser.

Vi trenger fortsatt Garborgs tvisyn.

Ressurser

• Chris Anderson. Free! Why $o.oo Is the Future of Business. Wired, mars 2008.

Noter

Library Thing tar seg bare betalt hvis du vil lagre mer enn 250 bøker - og prisen er rykende rimelig: 25 USD for et ubegrenset antall i ubegrenset tid ...

Biblioteksentralens plassering kan diskuteres. I sin praksisrapport fra Biblioteksentralen skriver Kari Frodesen:

På den ene siden er dette altså en rent kommersiell virksomhet, samtidig som man også har et ”ideelt” formål. Denne todeltheten går igjen i de samtaler jeg har hatt. Mens man i stor grad har klart å innarbeide en profesjonell holdning til den forretning som drives, synes jeg å finne en stor grad av engasjement for bibliotekene og deres virksomhet og rolle i samfunnet.

Man skulle kanskje tro at dette er en umulig kombinasjon, men det er egentlig ikke grunnleggende annerledes enn servicebedrifter i andre bransjer som også har sine kunders suksess for øyet og som tilrettelegger sin forretning i henhold til det.

Kari Frodesen (2006). ”Ja, takk - begge deler!” En vurdering av Biblioteksentralen sommarkedsaktør og premissleverandøri det norske biblioteklandskapet", s. 5.