BRA ROLLEMODELL: Stella McCartney har fått både Kate og Victoria på kundelisten. I juni 2008 lanserer hun sin nye «eco-friendly» kolleksjon. Et velkomment bidrag til den «grønne bølgen».

Det er fint å registrere at den «grønne bølgen» ikke ble en forbigående trend, slik mange trodde. I dag har de fleste av oss innsett at vi er nødt til å skru ned forbruk og forurensing, om vi ønsker å bevare livsgrunnlaget på jorden. En gang i blant dukker det opp nyvinninger innen klesindustrien og motebildet, som ikke lar seg påvirke av forbigående trender, og er forbausende seiglivede. Som korsett, jeans, trench, MC-jakka med mere.

NYTT FOKUS

Men nå som alt er oppfunnet før, skjer de store revolusjonene i de minste detaljene og ytterste leddene. Det nye store er å gå tilbake til røttene, bokstavelig talt. Fra omstillingen til miljøvennlige dyrkemetoder og nyvinninger innen tekstilteknologien, til etisk og lokal handel. I dag er ikke lenger «grønne produkter» for formingslærere i fortformsko. Brorparten av oss forventer å finne slike produkter.

DEN LILLE SORTE: Cocktailkjole i organisk bomullspoplin fra Passenger Pigeon

MILJØVERN MED BABE-CUT

«Alle» er etter hvert kommet på banen med miljøvennlige produkter, og tendensen brer om seg. Det fører også til et stadig større utvalg av stiler, tilpasset ulike markedsgrupper. Før var det nesten bare miljø- og dyrevernsorganisasjoner som trykket motivene sine på store, formløse unisex T-skjorter. I dag finnes selv T-skjortene hos miljøvernorganisasjonene med babe-cut. 

BRA UTVALG: Fra fjorårets kolleksjon fra FIN, som kun bruker økologisk fair trade bomull i sine klær. Øko-hood fra Loomstate.

I dag er Nike på banen med foxy økologiske treningsklær, mens Levi's leverer kule baggy jeans, Bik Bok har sommerklær, Gina Tricot og H&M ungdomsmoter, og på Thegreenloop.com selger de alt fra hoods fra Loomstate til selskapskjoler av økologisk bambus. Allerede på 90-tallet begynte den norske designeren Leila Hafzi å jobbe med naturlige fiber, miljøvennlige farger og fair trade i sine kolleksjoner, og gjør det fortsatt. I dag vil alle på banen. «To go green» er blitt et pluss i markedsførings- og konkurranseøyemed, og brukes aktivt i kampen om forbrukernes gunst – deg og meg. Og undersøkelser viser at vi er villige til å betale for det. 

Så jeg sier som Nike: Just do it! Det handler ikke lengre om at beige, grått, brunt eller svart er «den nye svarte». Organic is the new black.

JUST DO IT: Semiøkologisk treningstopp (litt stretch!) fra Nike, hos LaRedoute til kr. 349.

1. Mot svetteringer under ermene kan du prøve følgende kjerringråd: Kok en potet, skrell den og del den i to. Legg en halvdel på hver misfarging og la det ligge slik en times tid. Vask deretter plagget som vanlig.

2. Eddik eller sitronsaft på en bomullsdott tar bort de fleste deodorantflekker. Klær med «inngrodd svettelukt» kan bløtes i varmt eddikvann.

3. Lukter bruktpelsen våt bikkje? Putt den i en søppelpose, klem ut luften og putt den i fryseren (minus 5-11 grader) i en uke, så dreper du både lukt og eventuelle småkryp. Støvsug kåpen grundig etterpå.

6. Frysertrikset kan også hjelpe på misfarging og flekker. Kulden kan nemlig ta knekken på bindemidlene i de vanskelige flekkene. Vask som normalt etterpå.

7. Du bør være forsiktig med kjemisk rens av eldre bruktklær. Rens sliter faktisk mer på klær enn vask. 

8. Mange klær merket «P» for rens tåler forsiktig bløtlegging i lunkent vann. Underdosér med skånsomt vaskemiddel, f.eks. Milo. Men prøv først med en flik av en lite synlig del av plagget. Hvis det aldri er blitt vasket, kan de mørke fargene smitte av på de lyse. Gjør de det, er lite som kan gjøres – selv på renseri.

9. Er plagget mer en museumsgjenstand enn et bruktplagg kan det godt hende det ikke tåler verken bløtlegging eller rens. Snakk med fagfolk, for eksempel en skredder/kjole- og draktsyer eller et velrennomert renseri.

10. Du kan ikke levere en kjole dekket med nagler, paljetter, strass eller applikasjoner til rens, fordi pynten kan falle av. Vurder om du gidder å sprette pynten av og sy den på igjen etterpå.

Takk til Martine Loftesnes ved Fretex Markveien i Oslo for gode råd og tips.

Forleng levetiden på dine vintage og bruktklær. Les USMINKET sine 5 tips til smart oppbevaring av gamle second-hand funn.

1. Oppbevar klærne i bomullsposer, ikke plast. Alt som er vakkert trenger oksygen, klær intet unntak. Plast fører til misfarging, og tekstilene blir skjøre og sprø.

De finnes både helt ermløse eller med korte cap sleeves. Fargene varierer fra luksuriøs beige, via futuristisk metall til rocka svart, og prisene har også stor spennvidde. Miss Sixty, Diesel & Top Shop har hver sin versjon i vår.

<< DYRT:

Diesel har denne sølvskimrende biker-vesten i sin vårkolleksjon til 490 € (ca. 3 900 kr.)

Hanskemyk, naturfarget skinn er noe vi gjerne forbinder med designere som Ralph Lauren, Vuitton eller Donna Karan, men i vår får du også cool couture fra annet, yngre hold.

BILLIGERE: >>

Ikke så veldig mye billigere, men billigere er den uansett. Denne vesten fra Miss Sixty er min egen favoritt blant de tre. Koster 689 UD (ca. kr. 3 500)

Det er mange av oss som pleier å stikke innom den digre butikken til TopShop ved Oxford Circus, når vi er i London. Men nettbutikken er abslutt også verdt et besøk. 

<< BILLIGST:

TopShop har denne vesten med cap sleeves, som er litt mer tro mot opphavet – den udødelige, svarte MC-jakka fra 50-tallet. Kul blir den også om man styler den mer mot 60-tallets swinging London. Koster 120 GBP (ca. kr. 1 200)

P.S. ALLER BILLIGST & BEST: Gå på Fretex eller UFF og kjøp en gammel, litt trang skinnjakke til et par hundre spenn. Klipp av ermene. Sjekk denne listen for bruktbutikker over hele landet. Les mer om bruktklær her.

Etter at second-hand trenden slo rot, har prikkete klær og tilbehør blitt et vanlig syn, både på catwalken, den røde løperen og i gatebildet generelt. 50-talls mønsteret fikk comeback i 1978 med filmen Grease, og merker som Mexx og Levi's sørget for gjesteopptredener både på slutten av 80-tallet og midten av 90-tallet. I sommer er prikkene spot-on, og essensielt tilbehør for alle retro sex-bomber.

<< DYRT:

Fra vårkolleksjonen til Manolo Blahnik hos Neiman Marcus, koster 645 USD (ca. 3 300 kr.)

Prikkete sko er en klassiker, og et enkelt og genialt grep for å sette spissen på en superenkel cocktailkjole eller casual friday. Men i sommer er det ikke lenger bare rockabillly-fargene svart, hvitt, rosa og rødt som gjelder – gult  og oransje er også viktige farger i tilbehørsmoten. Disse gulprikkete skoene er lett å kombinere med både 50-talls, 60-talls, 80-talls og 90-talls retrostiler.  

BILLIGERE: >> 

Betsey Johnson har disse freshe, gule pumpsene på salg hos Asos for GBP 127 (ca. 1 300 kr.)

Fritid er selv-følgelig alltid hot, og nautiske moter likeså. Kilehæler er en behagelig måte å komme seg i opp i høyden – med komfort. Prikkene er også på plass. Perfekte 17. mai-sko.

<< BILLIGST: Sikkert ikke aller billigst, men supersøte er de i alle fall, Bianco, kr. 500.

På «USMINKET» finner du tabeller over norske, engelske, amerikanske, kontinentale og japanske størrelser for sko, klær og jeans for begge kjønn. Internasjonale standarder, centimetermål og inches. Klikk deg inn før du skal på storbyferie, eller handle på nett.

 

• Sko-guide
• Kles-guide
• Jeans-guide

«Jeg blir ikke overrasket om vi bruker enda mer tid på shopping, enn de engelske damene»

Av Hilde Marstrander (04.12.2006)

Forskere har funnet ut at britiske kvinner bruker 8 år av livet sitt på shopping, sto det på Nesteklikk.no i 2006. Jeg regner med at norske kvinner bruker enda mer. Avisen The Guardian publiserte for en tid tilbake en rapport som forteller oss at britiske kvinner tjener mindre enn kvinner i nesten alle andre, europeiske land. Jeg blir derfor ikke nevneverdig overrasket om norske damer, med sine høye lønninger og flagrende kredittkort, bruker enda mer tid på å fordrive tid og penger på handlerunden, enn våre medsøstre i Storbritannia. Mange undersøkelser plasserer norske kvinner på forbrukertoppen i europeisk sammenheng (og til og med gutta våre synes vi er noen sløsete fjoller, skriver VG i 2008).

6 år med såpeserier

Håper dere skriver litt om hva dere syns om filmen, så skal jeg komme tilbake med mine synspunkter.

-Andreas Viken Førster

Illustrasjoner av H&M-kolleksjonen. Tegninger har det med å forskjønne virkeligheten ...

11. april la Hennes & Mauritz ut sin nye designer vårkolleksjon, «Tribute to Marimekko». Det finske designmerket Marimekko, er særlig kjent for sine bomullskjoler med store, fargerike blomstermønster. I år er det tilsynelatende hot igjen, og alle fra H&M og Manolo Blahnik til PC-museprodusenten Kukuyo og Arabia Littala kjemper om en bit av den storblomstrete kaka. Men samarbeidet mellom H&M og Marimekko er litt av et makkverk ...

Etter min mening er dette noe av det styggeste de har kommet opp med siden Karl Lagerfeld begikk en hel designerkolleksjon full av svarte, svarte og svarte klær, laget av billige blonder med syntetisk forstoff. Skikkelig fantasifullt og fresht. Nå er H&M stolte over å kunne presentere en hel linje av gravidetunikaer og barnehagetantebukser med psykedelisk mønster i et flimsy stoff med postordrepreg.

FOR BARNEHAGETANTER & AMERIKANSKE TURISTER 

Sikkert praktisk og behagelig etter en hel pose med rosinboller – eller på knærne i kolonihagen mens man planter vårløk, men ikke akkurat noe fashion statement. Reklametegningene (over) er selvfølgelig superfine, men etter min mening er ikke klærne like bra live (under).

«A tribute to Marimekko by H&M» – Er dette virkelig en hyllest?

Selv om jeg med egne øyne har sett folk kaste seg over gravideklærne fra H&M som om de skulle vært laget av gull, burde kanskje noen minne disse menneskene på at klær ikke nødvendigvis er kule, bare fordi de har et «designermerke» i nakken. Vis skjønn når du shopper, uansett designer, er tommelfingerregelen! ;)

Forsiden som skapte Marimekko-hype på 60-tallet.

KLASSISK TEKSTILDESIGN

Marimekko er nemlig egentlig en klassiker, med meget godt renommé. Selv har jeg siklet etter en ekte Marimekko-kjole i årevis, og latskap er egentlig eneste grunnen til at jeg fremdeles ikke har anskaffet meg en slik. Det jeg personlig digger med merket er den stive, crispy, deilige bomullen i Marimekkos egne produkter. Med sylskarpe, grafiske print. Begge deler er borte i H&M tolkning av Marimekko-looken. 

JACKIE O ELSKET MARIMEKKO

Det finske tekstil- og klesmerket ble grunnlagt i 1951, men ble for alvor popularisert etter at stilikonet Jacqueline Kennedy, eller «Jackie O» som hun ble kalt, bar en kjole fra Marimekko på forsiden av Sports Illustrated i desember 1960, ved starten av Kennedys presidentkampanje. Sjekk slide-show av andre Marimekko-produkter under.

!!!

Hva synes du om H&M sin Marimekko-kolleksjon?
( surveys)

Kjekk bartender, men hvordan er servicen?

«Norge et land der 'dårlig service' alltid vil forbli et av våre varemerker» 

Av Hilde Marstrander (18.07.2006)

Da jeg var 16 år tok min favorittsvoger Jan B. meg med til New York. Der oppdaget jeg for første gang hva skikkelig service vil si. På en honky tonk i The Village, med sagmugg på gulvet og klientell med truckercaps, hadde man et eget tipssystem ...

Hele landet:

Fretex, hovedkontor, tlf. 22 99 85 00 
Frelsesarmeen har 47 Fretex-filialer i Norge. 

Oslo:

Army Shop, Trondheimsveien 2, Oslo, tlf. 22 20 04 30
Daisy Nytt & Brukt Barnetøy, Stasjonsveien 51, Oslo, tlf. 22 49 23 77
De Jong, Youngstorvet 6, Oslo, tlf. 98 62 35 67 
Dukkehjem, Markveien 56B, Oslo, tlf. 22 37 91 01
Fretex(«designerbutikk»), Markveien 51, Oslo, tlf. 22 35 59 16
Liten & Stor, Hjelmsgate 3, Oslo, tlf. 22 69 30 57
Los Lobos, Thorvald Meyersgate 30, Oslo, tlf. 22 38 24 40
Min Butikk, Sorgenfrigata 7, Oslo, tlf. 22 59 82 59
Mitt Skattkammer, Trondheimsveien 10, Oslo (for tiden stengt grunnet flytting)
Mix Barnetøy, Damplassen 21, Oslo, tlf. 22 56 46 90
Røa Røveren, Griniveien 1, Oslo, tlf. 22 50 15 10
Spar Dame, Luftfartsveien 18, Oslo, tlf. 23 22 16 90
St. Hanshaugen second handshop, Bjerregaardsgate 12, Oslo, tlf. 90 68 35 85 
Tonica Vintage Corner, Schøningsgate 14, Oslo, tlf. 22 60 22 06
Top Secret, Youngsgate 11, Oslo, tlf. 22 11 46 20
Trabant Clothing Company, Markveien 56, Oslo, Oslo, tlf. 22 38 55 55
UFF Familiebutikk, Jernbanetorget 2, Oslo tlf. 22 42 35 55
UFF Underground, Storgata 1, Oslo, tlf. 22 42 09 66

Markeder:

Søndagsmarkedet ved Blå i Brenneriveien, hver søndag 12.00-17.00
Birkelunden Marked, i Birkelunden, annenhver lørdag avhengig av været
Vestkanttorget, hver lørdag i sommersesongen, 10.00-17.00
Vika Antikk og Bruktmarked, hver lørdag ved Vikasenteret, 10.00-17.00
Søndag på Festningen, Akershus Festning, hver søndag 13.00-18.00
Bruktmarked på Grønland, ved Vaterland Bru, lørdager 07.00-19.00, unntatt helligdager
Ekebergmarkedet, første helg i mai og oktober hvert år, følg med på annonsering i pressen

Akershus:

Army123, Ingelsstuhagan 2B, Gjerdrum, tlf. 63 95 69 79
Kate Torgersen Brukt Mammatøy, Jarveien 1, Jar, tlf. 98 81 33 61
Minifroggen Barneklær, Levretoppen 1, Gjettum, tlf. 67 15 36 00
Skøyeren Barneklær, Leif Tronstads plass 7, Sandvika, tlf. 67 54 86 62
Ziconda Brukte klær, Jarveien 1, Jar, tlf. 67 58 00 98
Lille Bille, Kirkegata 8, Drøbak, tlf. 64 93 43 32

Hedmark:

Birkeland Bua, Glommengata 33, Kongsvinger, tlf. 91 80 21 54
Valdres Brukt og Antikk, Tyinveien 4, Fagernes, tlf. 61 36 09 10

Hordaland:

Attende, Bredsgården 2F, Bergen, tlf. 97 52 17 51
Barneboden, Osveien 10, Nesttun, tlf. 55 13 01 23
Brukthuset, Johannes Brunsgate 16 A, Bergen, tlf. 55 31 46 22
Mini Brukt & Kulturboden, Sverresgate 5, Bergen, tlf. 55 90 99 89

Nord-Trøndelag:

Nancy’s Brukt og Lækkert, Kjøpmannsgata 33, Stjørdal, tlf. 74 82 10 03

Nordland:

Overflod Second Hand, Sjøgata 22, Bodø, tlf. 91 71 43 91
Øksnes ASVO Strengelvåg, Myre, tlf. 76 13 25 77

Rogaland:

Cinderella, Høleberggata 20, Stavanger, tlf. 51 89 15 30
Harry Camping, Østervåg 36, Stavanger, tlf. 51 55 05 15
Langgadå 62 Antik & Brukt, Langgata 62, Sandnes, tlf. 51 60 21 85

Sør-Trøndelag:

Frøken Frue, Carl Johans gate 4, Trondheim, tlf. 73 50 28 80
Sanden Antikk og Brukt, Kongens gate 60, Trondheim, tlf. 73 53 23 04
Tante Isabel, Fjordgata 52, Trondheim, tlf. 98 09 95 79
Ta Vare På, Helleforsgata 9, Orkanger, tlf. 72 46 61 00
Stas, Innheredsveien 10, 7014 Trondheim, tlf. 92 25 22 27

Troms:

Bess Retro, Strandgata 34, 9013 Tromsø, tlf. 77 61 91 00

Vestfold:

Slappen Bruktmarked, Kongensgate 26, Sandefjord, tlf. 33 46 30 03

Østfold:

Who knew?! Brogata 19, Fredrikstad, tlf. 98 47 96 50

Second hand på nettet:

www.ebay.com
www.qxl.no
www.finn.no
www.zett.no
www.netthandelen.no
www.auksjonsboden.no
www.trendika.no

Kontakt butikkene for informasjon om åpningstider og vareutvalg.  Jeg tar forbehold om feil & endringer, så sjekk før du f.eks. leier en bil for å besøke Valdres Brukt og Antikk. Har du tips om butikker som bør med, eller butikker som har lagt ned, skriv en beskjed i luka under. 

Miljøvern handler om mer enn klimagasser og økologisk mat. Det handler også i aller høyeste grad om støy.

Tekst av Hilde Marstrander

Det er ingen tilfeldighet at festivalforeldre har begynt å utstyre babyene sine med digre øreklokker, og at stadig flere flyplasser, tog og kontorer investerer i såkalte «stille rom». I verdensmetropolene kamuflerer de trafikkstøy og storbybråk bak naturlyder. Byfolk flokkes til fjells. Og på sykehusene forsøker å skåne pasientene for buldrende skannere, ved å overdøve dem med krass listepop på øret. I en verden som stadig fortettes av støykilder — mekaniske så vel som organiske — er det mange metoder for å slippe unna, stenge vekk eller tildekke: 

— Når man forsøker å skjule en lyd med en annen, kaller vi det «soundscaping» eller «lydparfyme», forklarer Odd Kr. Ø. Pettersen, professor i akustikk på NTNU og forskningssjef på SINTEF. Vi tåler mindre av mekaniske lyder enn naturlige. Det er et medfødt instinkt at vi synes naturlyder er behagelige. For eksempel tåler vi langt mindre av fly- og veitrafikk, enn lyder av vann eller fuglekvitter. Du kan sitte rett ved siden av en foss, som har et støynivå med frekvensinnhold langt over biltrafikken på veien eller flytrafikken over deg, men vil likevel synes at lyden av fossen er behagelig — noe som jo er et tankekors.

LYD & ULYD

— Lydmaskering minsker ikke støy. Av og til kan den faktisk øke den. Og vi har jo støygrenser vi må forholde oss til i et storsamfunn. Det «soundscaping» gjør er å forme lydlandskapet. Har man valget mellom falsk og ekte «naturlig lyd» er selvfølgelig ekte den beste. Det nytter jo ikke å sette en dårlig høytaler i et hjørne og sette på en CD med fuglekvitter. Det er jo bare irriterende!, smiler akustikkprofessoren. Men mange har funnet ut at vannfall gir en bra effekt. Nå har folk blitt mer og mer bevisste på å bruke dem i bybildet — særlig i Japan.

Du har sikkert merket det selv; når du nærmer deg Spikersuppa på Karl Johan og hører fontenen om sommeren eller barn på skøyter om vinteren, så slapper du av. Du føler ikke lenger at du er midt i byen!, sier han.

500 000 PLAGET 

— Norske politikere samlet seg for noen år siden om et nasjonalt støymål. Støyplagene skal reduseres med 25 prosent innen 2010, med utgangspunkt i 1999-tallene. En flott målsetting! Bare synd at svært få politikere tar sin egen målsetting på alvor, skriver styreleder Kjell Dahle på nettsiden.

HELSEFARLIG STØY

Men hvordan angriper man problemet?

— Trafikk- og flystøy, og nabobråk er regulert med lovgiving. Ellers er det mye du kan gjøre for å skape et bra hjem for deg og familien. Selv er jeg veldig bevisst på å ha en bolig hvor jeg har full kontroll over lydbildet, enda jeg bor midt i Trondheim by. Forsøk å ha god avstand til alle veier, ha et balansert ventilasjonsanlegg, slik at du slipper å sove med vindu oppe. Hvis du må maskere med musikk, sørg for å ha et bra anlegg.

— Hva med barneskrik, hvordan garderer du deg mot det?

— Hehe, nei det går jo ikke. Men du tåler jo dine egne unger. Problemet er naboens. For dere som er plaget av dem har jeg et enkelt og greit forslag: Kjøp deg et par gode ørepropper, smiler professor Odd Kr. Ø. Pettersen.

Les mer her:

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten 26. september 2007 under tittelen «Bruk Lydparfyme». Også publisert: 12. oktober 2007 på Støyforeningen.no; kategori(er) stillhet og støy

 Kommentarer

Bugatti Veyron Fbg par Hermès parkert utenfor Broad Street-filialen i N.Y. etter avdukingen 2. april 2008.

Hvis du ikke lar deg skremme av prislappen på «limited edition»-bilen Bugatti Veyron, på 1,25 mill. USD (ca. 6,3 mill. NOK), kan du nå slå på stortromma med den enda mer eksklusive modellen Bugatti Veyron Fbg par Hermès, som koster omtrent det dobbelte, eller 2,3 mill. USD som tilsvarer ca. 11,6 mill. NOK. Bilen har 16-sylindret motor og 101 hestekrefter og aksellererer fra 0–99 km/t på 2,5 sekunder.

STEM HER!
 Hva synes du om bilen (fra det du kan se)?
( polls)

Men det som gjør bilen virkelig dyr, fet & hot, er det überluksuriøse interiøret designet av Hermès. Her kan du blant annet fryde deg over et interiør helt uten synlige sømmer, laget med samme teknikk som de bruker til sine ridesaler av kalveskinn. En Hermès-lommebok har fått egen plass i en egen konsoll, og bagasjerommet er allerede utstyrt med en koffert fra det franske mote/reise/rideutstyrshuset. Og dørhåndtakene har referanser til vintagemodeller fra koffertkolleksjonen, melder FWD.

Med en pris som dette håper jeg at «konebilen» i serien kommer komplett med en superlux-versjon av Hermès Birkin i krokodilleskinn, verdt 600 000 ;)

En kroko-Birkin fra Hermès setter deg tilbake kr. 603.600. Chanel har for øvrig en enda dyrere skulderveske ved navn «Diamond Forever» som koster 1,3 millioner kroner.

Kjolen «Cardamine» fra Eco Skin av økologiske bambusfiber, koster 167 USD.

En av mine favorittbutikker på nettet er Thegreenloop.com. En veldig bra onlinebutikk for miljøvennlige baseklær, som kule «BF-jeans» av økologisk bomull, Indiska-inspirerte tunikaer av bambus, eller nette selskapsko med såle av finsk bjerk og resirkulert gummi. Mange av deres produkter er også fair trade, noe som gir arbeiderne i utviklingsland en mer rettferdig lønn for håndverket.

STEM HER!

Er du en grønn forbruker?

( surveys)

Sko fra MoHop, modell «Leila Mid Heels», med finske bjerkesåler, er på salg til 155 USD.

Nettbutikken har også en bra avdeling for menn, som er litt mer rocka. Her finner du et stort utvalg organiske T-skjorter, jeans, hoods, caps, sko og bagger. En del av motivene på klærne er «grønne» slagord i retrostil, f.eks. «Organic Revolution»  eller den mer ironiske «Tree Mugger». Bra for alt fra rockestjerner og skatere til grunga miljøvernsforkjempere.

It's time to go green!

T-skjorte fra Loomstate i organisk bomull, 59 USD.

Online-spillet Missbimbo.com, fikk nylig kræsj på serveren etter at en rekke land og aviser skrev om de noe spesielle oppgavene du får utdelt i spillet. Blant annet blir du oppfordret til å ta kosmetisk kirurgi for å oppnå flere «bimbo poeng» og «bimbo attitude». Du kan også gå til psykiater. Og frem til nylig kunne du også kjøpe slankepiller på spillets virituelle supermarket. Spillet er beregnet på småjenter fra 9 år og oppover, og krever tilsynelatende tillatelse fra spillerens foreldre om du er under 18. Men selv trengte jeg ikke akkurat mine foreldres underskrift for å logge meg på som den 17-årige spilleren DeeLuxe!

TRAVEL UKE
I løpet av den siste uka, har jeg ikke fått spist mange pillene på MissBimbo, men jeg har fått meg en sugar daddy – en «gammel skuespiller», som gir meg 50 Bimbodollar om dagen, bare for å være deilig. Jeg har fått masse nye poeng, bl.a. fordi jeg har vært litt i terapi, og kjøpt meg masse bimboklær. Jeg har sultet meg, men har likevel gått opp i vekt, så nå sparer jeg til medlemskort på fitness klubben. Jeg har også arrangert garderobeskapet mitt en rekke ganger, og fått meg 2-roms kåk med middels sosial status. 

Her er teksten nettsiden har satt opp etter et ras av klager fra fortvilte foreldre over hele verden: 

Dear Players,

Due to unforseen worldwide interest in Miss Bimbo we have had difficulty in maintaining our game in the manner players have become accustomed. We are sorry for this inconvenience and can assure you that our game will be up and running as soon as possible.

As a result of this rather surprising media attention we have decided to remove the option of purchasing diet pills from the game. We apologise to any players whom this may inconvenience but we feel in light of this weeks proceedings it is the correct action to take.

We would also like to sincerely apologise to our players for the media comparison of Miss Bimbo and Paris Hilton. We feel that this does a dis-service to the players whom send their bimbos to university, tea parties or chess tournaments.

At this time we would also like to remind players that the Miss Bimbo team assume no responsibility or liability for any fashion faux pas, hair style disasters or boob jobs incurred in real life as as a result of playing the Miss Bimbo game.

The Miss Bimbo Team.

De siste 2 1/2 årene har varme vært en selvfølge med modifikasjoner..

Vi bor nemlig i et gammelt Vålandshus, bygget i 1889 for å være nøyaktig. Og vi var heldige og fikk kjøpe det for en billig penge. Hverken selger eller megler var nevneverdig snille mennesker, men faktum var at ingen andre var dumme gale nok til å ville kjøpe det. Det hadde vært brukt som utleiebolig de siste 25 årene, med tre hybler og stue, kjøkken og bad. Beboerne hadde tydeligvis måttet stå for vedlikeholdet selv, og hadde bestått i å male stuen med utendørs plastmaling av type bonderosa en gang på slutten av 80-tallet. Men, et sted å bo måtte vi kjøpe oss, og med vår gode venn i banken gikk ting relativt greit. Vi fikk nøklene til rønna for litt under takst og selgern var glad til.

For å gjøre en lang og smertefull historie kort så har vi brukt de siste årene på å forsøke å pusse opp. De første seks månedene gikk med til det aller nødvendigste, som et bad det gikk an å bruke, flerne doen i gang, knytte etasjene sammen og forsøke å finne ut hvor den forferdelige lukten på kjøkkenet kom fra; og hvordan man kunne fjerne den. Den første vinteren var lang og kald og den andre var enda verre. Ingen hadde tenkt på å isolere med annet enn de femten lagene med tapet og et lag med sponplater før oss, noe som resulterte i at vi de to første vintrene hadde mange såkalte "samiske løsninger". Det betø tykke tepper av ull og skinn i alle åpninger der det trakk mest; som gangen foran badet, klesskapet på soverommet og mer eller mindre hele tredje etasje. Og når sant skal sies så frøys vi ræva av oss. Huset var så lekk at våre "samiske løsninger" sto og blafret kraftig når det blåste ute.

Men når jeg skriver dette; står Hedgard og Aleks og slår siste spikern i platene i boden. Det stedet der det har trukket mest av alle. Det stedet i huset der vi hadde frostrøyk om morgenen. Og nå står den der, inngipset og fin. Med glava og vindsperre og alt som hører med. Temperaturøkningen i vårt skakke hus på Våland har nå nådd seks grader. Seks fulle graders økning er så luksus at jeg kalrer ikke beskrive det en gang. Å kunne stå opp om morgenen og ta på seg en morgenkåpe og tasse barbeint ned på badet, uten frostskader og rim i skjegget er faktisk mulig nå!

Så jeg skal nå lene meg tilbake og sette kryss i kalenderen; og se frem til første strømregning fra Lyse:) De blir nok lei seg, ettersom vi ikke lenger kan finansiere sommerhus i Spania til alle ansatte i bedriften, men det får heller stå til.

Varme er en luksus jeg kjenner jeg kommer til å sette stooor pris på fremover.

En mann på butikken med matseddel fra sosialkontoret. Kassadama diskuterer det høylydt med sjefen. Både han og vi andre i køa syns det er flaut: det er flaut å være fattig.

Men det er feil; en fattig mann kan stå rakrygget. Vi andre burde skamme oss:

Det er ei skam at VI holder så mange i fattigdom!

For ei stund siden leste jeg en uttalelse av en europeisk kulturperson (husker ikke navnet). Vedkommende sa at folk trenger filmstjerner og milliardærer fordi de trenger noen å se opp til. Jeg trakk på skuldrene over uttalelsen der og da, men klarte ikke å slippe den. Ettersom jeg tenkte på den, blei jeg egentlig ganske bekymra. Kanskje mest over at intervjueren ikke stilte kritiske spørsmål til dette tankegodset.

For dette er jo gamle føydaltanker i ny forkledning! Noblesse obligé i moderne utgave: den rike/noble/berømte/opphøyde får enorme privilegier i samfunnet, og "betaler" ved å sørge for sine undersåtter (veldedighet, å tale de svakes sak, etc.). Det fungerte ikke den gangen, for adelen brydde seg for lite om undersåttene, og glemte for ofte sine egne "ridderidealer".

Det fungerer ikke i dag heller, fordi de privilegerte lever på bekostning av de mange. "Eliten" av nyrike stjerner går i stadig større grad inn i en egen "stjernesfære", og forlater den alminnelige samfunns-sfæren. Den sfæren som satt på spissen består av frihet, likhet og brorskap i god balanse (se: Den Franske Revolusjon).

Vi har beklageligvis latt friheten spise sine brødre. Likheten og brorskapet er undergravd og devaluert. Samfunnet dyrker friheten til å drømme og tjene penger, eller i hvert fall frihet til å drømme om å tjene penger (sukk).

På skuldrene til det drømmende folket står en opphøyd samfunnsklasse av nyrike. De lever i "det forjettede land": i blitzregnets stråleglans, i limousiner og designerkjoler, og i egne slott med fontener i hagen. Privilegiene gjør dem spesielle på alle mulige måter.

Reklame og ublu selvpromotering skaper et hyllningskor for den nyrike eliten. Deres forretnings-sans, karisma og sterke ego-driv gjør dem til strålende forbilder for alle mennesker! Det er fantastisk, og vi kan også bli slik! I reklamen blir vi fortalt at alle er fri og lykkelige og kjøpekraftige! Vi er alle arvinger av elitens privilegier, om vi bare kan legge gullegget/kjøpe gulloddet/finne gullstemma ...

- Det første problemet med greia er at de færreste arver noe som helst. Det store flertallet blir aldri annet enn konsumenter av reklamemyten, og ikke innehavere av reelle privilegier. Reklamen er løgn og drømmerier og eventyr! Men dette har vi selvsagt gjennomskuet, så "det virker ikke på oss". Beklager, men det er nok ei myte. Vi er fri til å kaste av oss reklamens makt, ja, men likevel blir vi påvirket av reklame hver eneste dag. Reklamen virker, og den sier ikke bare noe om hva vi skal kjøpe, men også veldig mye om hvordan vi skal tenke.

- Det andre problemet er at de få som tar del i privilegiene, får så store fordeler at det står i skarp kontrast til levekårene for vanlige mennesker. Kontrasten er helt horribel i forhold til de mange fattige som skapes av turbokapitalismen. Folk er forskjellige, men når de materielle forskjellene blir så skrikende, ødelegger det tanken om likeverd mellom mennesker.

- Det tredje problemet er at de rike blir del av en elite, en opphøyd samfunnsklasse som helt naturlig får andre normer enn resten av folket. De sitter med enorme materielle verdier som de selvsagt forvalter så godt de kan. De bruker sine ressurser og sin innflytelse til å styre samfunnsutviklingen i visse retninger, retninger som gavner dem selv. Det er ikke rikmannens skyld at han blir del av en grådighetskultur. Han har like stor rett som andre til å kjempe for seg og sitt. Slik er demokratiet. Likevel er det et politisk problem, særlig i vår tid. Vi har ikke lenger råd til å holde oss med det forbruket denne kapitalismen bygger på. Så rikmannen må finne seg i å miste mer enn oss andre (og rike land må finne seg i å miste fordeler fattige land ikke har).

Utfordringen er å få forbruket ned,

samtidig som vi tar vare på hverandre!

De nordiske landene har klart å skape en praktisk balanse mellom idealene frihet, likhet og brorskap. Vi har et velferdssamfunn med bedre fordeling mellom samfunnsmedlemmene. De svake blant oss blir tatt vare på av de sterke. Det er bra for både svake og sterke at dette skjer, og at det skjer på en måte som ikke gjør den sterke til giver og den svake til mottager. Det vi har lykkes med er å skape samfunn der de sterke er garantister for de svakes livsvilkår.

Det er jeg glad for. Jeg føler at det har gitt meg en motgift mot en reindyrka kapitalisme som vil at markedet skal styre alt. Det er virkelig både urealistisk å tro at verden blir bedre av å sette menneskelige hensyn tilside for et markedsideal. Det er ikke annet enn blind idealisme, og det oppløfter grådigheten til styrende prinsipp. I min verden blir de færreste lykkelige når grådigheten får rå.

Politisk pragmatisme med menneskelig ansikt

Norden har klart å styre unna flertallets diktatur, slik det utviklet seg i Sovjetstaten. Samtidig har vi styrt unna den reindyrka kapitalismen, slik den har utviklet seg i USA. Vi har praktisert en politisk pragmatisme med menneskelig ansikt, og det har gitt oss stabile samfunn med omsorg og industri i god balanse. Vi er ikke perfekte, og det er en evig kamp, men vi har en god grunnholdning. Vår politiske kapital er fremdeles sterk.

Når vi nå står overfor en av vår tids største utfordringer; en overhengede miljøkatastrofe, blir det enda klarere for meg at den reindyrka kapitalismen må kastes på historiens skraphaug, sammen med den grådighetskulturen den fører til. Vi kan ikke fortsette å forbruke i samme tempo. Vi kan faktisk ikke holde oss med milliardærer. Vi trenger å endre måten samfunnet fungerer på, slik at milliardformuer ikke lenger er mulig å bygge opp. Slike formuer er et symptom på hva vi alle bedriver: et ubetenksomt og farlig forbruk!

Et annet symptom er den økende fattigdommen. Den henger nøye sammen med fremveksten av en nyrik elite.

En kursendring er positivt, men utfordrende

For å lykkes med en virkelig endring må vi velge politikere som er klartenkte og modige. Og vi må selv følge opp; engasjere oss, diskutere, tenke og gå til aksjon i vår egen hverdag. Det handler ikke bare om å resirkulere og spare strøm, men også om å bidra til en bedre fordeling.

I dette perspektivet er de fattige i vårt eget samfunn kanskje den første prøvesteinen. Når godene er knappe, må de fordeles rettferdig. Miljøsaken er et omfattende dugnadsverk der alle må inkluderes og hjelpe til. Vi må stå last og brast med hverandre. Sørger vi ikke for hverandre, men tenker mest på å trygge oss selv (holde på egne goder, forlange ofre av andre), går vi alle under. De fattige i vårt samfunn er den første prøvesteinen, men dette gjelder jo resten av verda også: vi må sørge for en fordeling der fattige land også får del i de knappe godene.

Dette er den store utfordringen for vår generasjon. Ikke bare må vi få ned forbruket, men vi må samtidig sørge for at verda kan fordele de knappe godene på en rettferdig måte. Vi har fremdeles friheten til å handle, slik at vi kan klare dette, men uten likhet og brorskap går ikke regnestykket opp!

Jeg fikk nemlig glede av å overvære et av de kunstneriske innslagene i dag, og det har merket meg; sansynligvis for livet.

Kuns ala stavanger 2008 besto nemlig i:

en dame

som synger opera

bundet fast

på toppen av et lavt tårn

i en båt

omgitt av menn

som sykler

på flytende sykler

i Breiavatnet..

Jeg kjenner at jeg får angst bare av å tenke på det.

Og tenk hva det har kostet?!?!

Hurra for kulturhovedstaden stavanger i 2008, på elitismen lenge leve!

Eller er det nå egentlig sånn? Jeg har fortsatt regninger fra 2007, mat fra 2007 og avtaler fra 2007. Det er så mye som henger igjen, så mye som faktisk tyder på at skiftet fra et år til et annet i bunn og grunn ikke skiller seg nevneverig fra en dag til neste. Fysisk sett skjer det ingen naturlige endringer på denne første dagen i det nye året. Solen snudde den 22.desember, jesus ble født en gang mellom slutten av januar og midten av mars og en stor del av verdens befolkning feirer det samme som oss; men på helt andre datoer. Det burde jo fortelle oss noe..

Men vi er sulteforede på litt ren lykke, alle som en. Sommern her var en lang høst, og det samme kan man nå si om vinteren vi har hatt. Vi bruker hurtig mat og billig vin, micromiddager og raske karbohydrater fra 7-11. Vi har sms-samtaler og chatrooms, en vennekrets av bekjente og en koffert full av masker til enhver anledning. Vi bruker all tiden vår og pengene våre på ting, på TVer og biler og klær og dataspill. Alle disse kalde matrielle tingene har vi kvalitetssikret og vurdert, vi er sikre på at vi får det beste, for et er viktig..

Tenk om vi hadde hatt dette øyet for kvalitet, dette øye for at ting skal vare når det kom til andre ting også. Tenk om vi i stede kjøpte de aller beste råvarene man har råd til, den aller beste maten man har råd til. Og pleiet de aller beste menneskene vi kjente, tok vare på de som var aller aller viktigst. Hva om vi i stede brukte 1000kr hver måned på å lage mat eller kjøpe virkelig god vin, og dele de med vennene våre rundt oss?

Er det en så radikal tanke at vi kjøper den beste og sunneste olivenoljen, fordi det å bruke den i et måltid som vi deler med andre; faktisk betyr noe? Det å gå ut; to tre stykker, og bruke en time i butikken på å kjenne, lukte på og smake seg frem til råvarer som ikke bare er grunsteinene i et måltid som blir et minne man kan dele for alltid, men også fordi vi skal være obs på hva vi putter i oss. Å ha noen kilo ekstra rundt magen syns jeg er en fantastisk ting når det kommer av de middagene man hadde med herlige mennesker, der det var deilig pastasaus laget av skikkelig basilikum, pinjekjærner, plommetomater og olivenolje. Og et par flasker utsøkt vin til å skåle med, og ferskt hjemmebakt brød med godt smør til. Men når alle våre ekstra kilo kommer av ferdigmat spist foran pcen eller tven, og det at vi sover for lite og går for lite. Da er det ikke gode kilo lenger. Ensomme kjedsomhetskilo, som tynger deg ned, uten gode minner fra sene kvelder med venner, vin og veldig god mat.

Jeg la sikkert på meg både tre og fire ekstra kilo i julen og nyttårsfeiringen, men jeg la på meg enda mer i gode minner. Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet feire livet og verden og oss selv med mennesker som betyr noe. Og vi har spist det beste vi hadde råd til, og drukket det beste vi kunne drikke, og når man velger kvalitet i slike ting; så blir ofte også kvelden den beste vi kunne hatt.

Jeg ønsker alle til lykke med det nye året.

Gjør det beste dere kan med det!

Nå har tilbyr de historiens første konsumprisindeks for lesbiske og homofile i USA.

Les resten på E24.no

Jeg er i ferd med å skrive en om kjøp og salg og alle prosessene rundt dette. Legger ut innledningen her. Ønsker kommentarer på om dette er av interesse.