Av: Andreas Viken Førster

Håper Jens og Erik lytter, for dette er et velfortjent spark i siden. I revidert statsbudsjett er regnskogmilliardene redusert fra 3 milliarder til 400 millioner. Patetisk. Hvilken virkning vil det ha når Norge legger 3 milliarder på bordet på Bali før jul, også når politikerne er tilbake i Norge og noen måneder har gått, så kommer det fram at det ikke ble mer enn 10% av hva vi lovet?

Norge møter også kritikk fra FN. I en FN-rapport nevnes blant annet Norge som et nøkkelland i utviklingen i verden. "Disse landene bør spille en avgjørende rolle i utformingen av en mer balansert og bærekraftig form for økonomisk vekst. De bør bruke en del av sine store oppsparte pengereserver til bedring av infrastruktur og sosiale tjenester," sier rapporten i følge Aftenposten.

Var det noen som sa det er typisk norsk å være god?

Jarle, som ikke overraskende, er mannen bak denne postingen har forsøkt å finne objektiv informasjon vedrørende konflikten. Dette har imidlertid vist seg å være umulig. Han endte opp med Wikipedias versjon av Israels historie. Det er en kortversjon som kun beskriver de grove linjene. Det finnes bedre versjoner men disse må kjøpes siden de er i bokform. Her kommer altså Israels historie så langt. Hvordan bør historien fortsette ? Har jødene krav på et landområde ? Finnes det grobunn for en tostatsløsning ? Har araberne rett på mer enn Vestbredden og Gaza ? Vil staten Israel feire 100 års jubileum om 40 år ?

Israels land, også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som Eretz Yisrael, har vært hellig for det jødiske folket fra de bibelske patriarkers tid: Abraham, Isak og Jakob. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f.Kr. Ifølge Toraen ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland og jødedommens helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f.Kr. ble den første av en rekke jødiske kongeriker og stater etablert for å styre regionen. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet.

I tiden mellom de jødiske kongerikene og de islamske erobringene på 700-tallet kom Israel under assyrisk, babylonisk, persisk, gresk, romersk, sasanideisk og østromersk herredømme. Den jødiske tilstedeværelsen i regionen ble mindre etter det mislykkede Bar Kokhba-opprøret mot Romerriket i år 132 og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i Palestina, selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra Judea til Galilea. Misjná og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden. Israels land ble skilt fra Østromerriket rundt år 636 f.Kr. under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom umayyaderne, abbasiderne og korsfarerne de neste seks århundrene, før det falt i hendene på mamelukkene i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av Det osmanske riket som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre.

Sionisme og det britiske mandatet

Jøder som bodde i diasporaen hadde et sterk lengsel etter å returnere til Sion og Israels lovede land. Håpet og lengselen kom tydelig frem i Bibelen og er et sentralt tema i den jødiske bønneboken. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra Spania i 1492. I løpet av det 16. århundre slo store samfunn rot i de fire hellige byene, og i andre halvdel av det 18. århundre bosatte hele hasidiske samfunn fra Øst-Europa seg i det hellige landet.

Den første, store bølgen av moderne immigrasjon, kjent som første aliyah (hebraisk: עלייה), begynte i 1881, da jødene flyktet fra pogromer i Øst-Europa. Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men Theodor Herzl har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske sionismen,^[36] en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i Israels land ved å løfte jødespørsmålet til et internasjonalt nivå.^[37] I 1896 publiserte Herzl Der Judenstaat (Den jødiske staten), og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen.^[38]

Den andre aliyah (1904–1914) begynte etter Kishinev-pogromen. Omtrent 40 000 jøder bosatte seg i Palestina. Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig ortodokse jøder, mens de under den andre Aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte Kibbutz-bevegelsen. I 1917, under første verdenskrig utstedte Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour det som ble kjent som Balfourerklæringen, som «... ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket, ...» Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til Palestinaopprøret i 1920 og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som Haganah, hvorfra Irgun og Stern-gjengen sprang ut. I 1922 innvilget Folkeforbundet Storbritannia Palestinamandatet. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativt og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem».

Den jødiske innvandringen fortsatte med den tredje (1919–1923) og fjerde aliyah (1924–1929), som tilsammen førte 100 000 jøder til Palestina. I kjølvannet av Jaffa-opptøyene, i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i Transjordan. Nazismens oppblomstring på 1930-tallet førte til den femte aliyah, med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936–1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med Hvitboka av 1939. Siden land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra holocaust, ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina. Ved slutten av andre verdenskrig stod jødene for 33 % av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922.

Selvstendighet og de første årene

I 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra Palestinamandatet og slo fast at at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene. Det nylig etablerte FN vedtok FNs delingsplan (FNs sikkerhetsråds resolusjon 181) den 29. november 1947, og delte landområdet i to stater, én arabisk og én jødisk. Jerusalem ble utpekt som en internasjonal by – en corpus separatum – administrert av FN for å unngå konflikter om byens status. Det jødiske samfunnet godtok planen, men den arabiske ligaen og Den høyere arabiske komité avslo.

Til tross for dette ble staten Israel erklært selvstendig den 14. mai, 1948, én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina. Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av Den arabiske liga – Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak – til angrep på Israel, og startet den såkalte Israels uavhengighetskrig. Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som grønne linje. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som Vestbredden og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over Gazastripen. Israel ble anerkjent som medlem av de Forente nasjoner den 11. mai, 1949. Under fiendtlighetene flyktet 711 000 arabere fra Israel, ifølge FN. Skjebnen til de palestinske flyktningene er et av de viktigste stridsspørsmålene i Palestina-Israel-konflikten.

I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister David Ben-Gurion. Disse årene var preget av masseimmigrasjon av holocaust-overlevende og utvandrende jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga. Omtrent 850 000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600 000 fant sitt hjem i Israel. Israels befolkning økte fra 800 000 til to millioner mellom 1948 og 1958. De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler. De ble huset i midlertidige leirer kjent som ma'abaroter. I 1952 levde over 200 000 immigranter i disse teltbyene. Behovet for å bedre forholdene fikk Ben-Gurion til å signere en avtale om krigsskadeerstatning med Vest-Tyskland som utløste masseprotester fra jøder som ikke likte tanken på at Israel «gjorde forretninger» med Tyskland.

På 1950-tallet ble Israel ofte angrepet av den arabiske fedayeen, først og fremst fra den Egypt-okkuperte Gazastripen.^[61] I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med Storbritannia og Frankrike med mål om å gjenvinne Suezkanalen, som egypterne hadde nasjonalisert (se Suezkrisen). Til tross for at de erobret Sinaihalvøya ble Israel tvunget til retrett på grunn av press fra Amerikas forente stater og Sovjetunionen som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i Rødehavet og kanalen.

I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel Adolf Eichmann, en av de som implementerte Den endelige løsning og senere holdt seg skjult i Argentina, og stilte ham for retten.^[63] Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlig bevisstheten om holocaust og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt dømt til døden ved en israelsk domstol.

Konflikter og fredstraktater

I 1967 samlet Egypt, Jordan og Syria sine tropper ved de israelske grensene, utviste FNs fredsstyrker og blokkerte Israels adgang til Rødehavet. Israel anså disse handlingene som en casus belli for et forkjøpsangrep og innledet seksdagerskrigen, en krig hvor de tok kontroll over Vestbredden, Gazastripen, Sinaihalvøya og Golanhøyden. Grensene fra 1949 ble de administrative grensene mellom Israel og de okkuperte områdene. Jerusalems grenser ble utvidet, og Øst-Jerusalem ble innlemmet i Israel. Med Jerusalemloven, som gikk igjennom i 1980, bekreftet Israel denne oppfatningen og startet en ny, internasjonal kontrovers om Jerusalems status.

Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert en massakre av israelske atleter under Sommer-OL 1972. Israel svarte med Operasjon Guds vrede, hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept. Den 6. oktober 1973, på jom kippúr, den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et overraskende angrep mot Israel. Krigen endte den 26. oktober da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap. En intern granskning fritok regjeringen fra ansvaret for krigen, men allmennhetens sinne tvang statsminister Golda Meir til å gå av.

Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da Menachem Begins parti, Likud, tok kontrollen fra Arbeiderpartiet. Senere samme år besøkte Egypts president, Anwar Sadat, Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Sadat talte i Knesset. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel. I de to etterfølgende årene signerte Sadat og Menachem Begin Camp David-avtalen og fredstraktaten mellom Israel og Egypt. Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt.

I 1982 grep Israel inn i den libanesiske borgerkrigen for å tilintetgjøre baser Palestinas frigjøringsorganisasjon hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen uvilket utviklet seg til den første Libanon-krigen. Israel trakk seg tilbake fra store deler av Libanon i 1986, men opprettholdt en grenselandbuffersone frem til 2000. Den første intifada, et palestinsk opprør mot israelske regler,^[73] brøt ut i 1987 med voldshandlinger i de okkuperte områdene. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold. Under Gulfkrigen støttet PLO og mange palestinere Saddam Hussein og irakiske prosjektilangrep mot Israel.

I 1992 ble Yitzhak Rabin statsminister etter et valg hvor hans parti frontet kompromiss med Israels naboer. Det samme året signerte Shimon Peres og Mahmoud Abbas, på vegne av Israel og PLO, Oslo-avtalen, som ga den palestinske selvstyremyndigheten rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen selv, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen. I 1994 ble fredsavtalen mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel. Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En ekstremt, høyreorientert jøde gjennomførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995 i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. På slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra Hebron,^[81] under Benjamin Netanyahus styre, og signerte Wye-avtalen som ga større kontroll til den palestinske selvstyremyndigheten.

Ehud Barak, som ble valgt til statsminister i 1999, begynte et nytt årtusen med å trekke tilbake styrker fra Sør-Libanon og han avholdt forhandlinger med formannen i selvstyremyndigheten, Yasir Arafat og USAs daværende president Bill Clinton under Camp David-forhandlingene i 2000. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat, men Yasir Arafat avslo. Etter at forhandlingene brøt sammen, begynte palestinerne den andre intifada.

Under en særskilt avstemning i 2001 ble Ariel Sharon ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av Israels barriere på Vestbredden. I januar 2006, etter at Ariel Sharon fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til Ehud Olmert. Israelske soldater ble kidnappet av Hamas og Hizbollah og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en fem uker lang krig, kjent i Israel som andre Libanon-krig. Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile. Israels statsoverhode, Dan Halutz, fratrådte etter krigen.

Den 27. november, 2007, ble den israelske statsministeren Ehud Olmert og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008.

Hola amigos de  Flas Grup

hoy despues de no haber actualisado por un  buen tiempo  a qui les traigo una buena actualisasion  muchos se preguntaran que es  pero muy pronto selos dar es para el dia del estidiante algunos les gustara algunos no  pero  vale la pena  hacerlo  por flashgrup   verdad  pero  tengo una pregunta  solo nos importa  la  vida o demas la muerte  palabras asvis de  un gran compañero my que me iso qures aserles es te regalo para el dia del estudiante  pero es solo para ese dia asi que preprense  a ahlos maestros como aveses me cain mal no les dare nada mañan  ok  asi que no se enojen  no soy yo son ustedes  asi  que qudense  con la doda asta el dia del estudiante  ok  me despido flashgrup  yo su amigo  z

Cette vente ne se sera pas faite très facilement. En effet, même s'il était précisé "plaisantins, s'abstenir", certains se sont amusés à faire monter les enchères jusqu'à 10 millions d'euros ! Ces enchères fictives avaient poussé le FN à annuler la mise en vente avant de la remettre en ligne.

Cette vente pour le moins suprenante a déclenché beaucoup de curiosité de la part des internautes, la page de l'annonce ayant été visitée plus de 30.000 fois en quelques jours (selon Le Parisien).

Contre la propagande de gauche...

Les parisiens ont pu voir dans leurs rues une affiche en noir et blanc sur laquelle il est écrit "Votez Le Pen" illustrée avec une photo du leader de l'UMP : Nicolas Sarkozy. Un leader qu'on accuse de ressembler de plus en plus au Front National. L'accusation est grave ! Le journal Le Monde à dénoncer dans son édition en ligne une dérive frontiste de la France. Je suis donc allé sur le site du Front National et sur celui de l'Union pour un Mouvement Populaire pour comparer les programmes des deux partis. Avant-tout je trouve celà assez écoeurant qu'une association qui a -a priori- une noble cause telle que la lutte contre le SIDA, offre utilisent ses fonds pour faire de la politique. N'ont ils aucun respect pour les personnes qui ont fait un don à l'association en pensant servir une cause noble ? C'est bien là la preuve que le secteur associatif est organisé par des amateurs et que les problèmes graves de notre pays ne peuvent être confiés à des amateurs. Aussi arrêtons une bonne fois pour tout de financer ses associations avec l'argent des contribuables. Les lois 1901, c'est bien pour les clubs de pétanques et les clubs de cyclos, pour la lutte contre le SIDA, elles ont vite fait de montrer leur limites. Je rappelle que Nicolas Sarkozy :

• Est POUR la réouverture des frontières aux immigrés.
• POUR la discrimination positive.
• POUR le vote des étrangers aux élections municipales.
• POUR la constitution d'un islam de France.
• À l'époque de la création du PACS, il s'est montré POUR le PACS.
• C'est même lui qui a fait voter le statut fiscal pour les Pacsés !

Comparons maintenant le programme du FN et de l'UMP dans divers domaine :

1/ECONOMIE :

• Au Front National : On dénonce avant tout l'Etatisme présent en France. Et on propose de privatiser certaines entreprises qui appartiennen au domaine du secteur public. On dénonce très clairement le libre-échangisme et la “financiarisation” de l’économie mondiale. Pour lutter contre tous ces maux, on propose de refermer les frontières aux libre-échangisme et de donner le travail en priorité aux français. Le FN ne reconnait pas l'Euro comme devise nationale et souhaite un retour au Franc.

• A l'UMP : On part avant tout d'un diagnostic dans lequel on parle d'une France 'malade' avec un taux de chomage à 10% et de la double concurrence entre les pays capables d'appliquer des prix aggressifs (Chine, Corée,etc...) et les pays qui ont investi dans la haute technologie en favorisant le secteur de la recherche (Etats-Unis, Japon, Royaume-Unis,etc...). Là ou le FN refuse la concurence, l'UMP souhaite au contraire affronter de face cette concurence mondiale en rendant le pays plus compétitif en investissant largement dans le secteur de la recher et refaire notre retard dans le secteurs des hautes technologies avant qu'il ne soit trop tard. (L'UMP accepte pleinement le caractère libre-échangiste de l'Union Européenne par exemple.) l'UMP pense que la France ne peut retrouver sa compétitivité avec un taux de chomage qui avoisine les 10% et donc veut faire de la lutte contre le chomage sa priorité en créant une différence beaucoup plus grande entre les revenus tirés de l’assistance et les revenus tirés du travail.

Bref, pour ce qui est de l'Economie l'UMP est radicalement différente du Front National, parce que l'UMP souhaite pratiquer une vraie politique de centre droit libérale et que le Front National propose une politique de gauche préferant une politique conservatrice.

2/l'EUROPE

• Au Front National : L'Europe selon le FN est pratiquement à l'origine de tous les maux de la France. Le FN est un parti largement europhobe, car l'Europe serait selon eux une menace pour la souveraineté de la France et détruirait la France par le haut comme par le bas puisque l'Europe devrait donner plus de pouvoir au région et sonnerait donc le glas de l'Etat Nation. Le FN ne conçoit l'Europe que par le biais de l'intergouvernemental et sans libre échangisme aucun.

• l'UMP : Elle est membre du PPE (Parti Populaire Européen) qui est un parti eurofédéraliste c'est à dire en faveur d'une politique d'intégration qui prend le pas sur la politque intergouvernementale (On ne conçoit pas l'Europe comme une simple zone de libre échange mais comme un véritable marché en commun où les européens sont libres de circuler librement), c'est le parti qui à le plus voté en faveur du OUI lors du derniers référendum sur le TCE. Et peut de ce fait se revendiquer ligitimmement (avec l'UDF) parti le plus europhile de France.

3/l'IMMIGRATION

• Au Front National : L'immigration est présentée comme "une menace mortelle pour la France" l'idée du FN est d'appliquer une préférence française en matière d'emploi de fermer des frontières tout en appliquant une politique négociée de co-développement en aidant les pays du 1/3 monde à se développer eux même (priorité aux pays d'Afrique francophone).

• À l'UMP : On pense que la réouverture des frontières est une nécéssité pour anticiper les enjeux démographiques et les besoins du marché du travail. On souhaiterait une immigration choisie plutôt que subie (Immigration fortement qualifiée) pour celà on voudrait s'inspirer des modèles canadien et australien (système de points). On se penche très clairement sur une politique européenne en matière d'immigrationet d'asile, ce qui n'est bien evidemment pas le cas au FN.

Voilà donc ce qui n'est qu'un extrait des multiples différences entre le Front National et l'Union pour un Mouvement Populaire. Cette extrait est néanmoins suffisant pour voir que sur des sujets aussi important que l'Europe, l'Immigration et l'Économie, les deux partis ont des visions RADICALEMENT DIFFÉRENTES, et que de ce fait les accusation d'Act Up sont complètement infondées. Je rappelle qu'accuser une personne de crimes qu'elles n'a pas commis est aussi grave que les crimes eux mêmes. Selon Act Up les "fans de la stratégie purement électoraliste de Nicolas Sarkozy (les Jeunes Populaires) ne sont pas capables de faire la différence entre l'activité politique et l'activité politicienne." Encore une fois on voit que pour la Gauche il existe une seule matière de penser : Celle qui consiste à être en accord avec leur idéologie. Sinon vous êtes vite fait diablisé en quelconque extrêmiste.Visiblement le fait d'être "séropositifs, malades, étrangers" et homosexuels n'est pas incompatible avec le fait d'être stupide et/ou mal intentionné.

1953-1955 verkade det som att Ben-Gurion hade lämnat politiken för ett lugnt liv på kibbutzen Sdeh Boker, men i februari sistnämnda år tillträdde han som försvarsminister, och i november som premiärminister. Han blev därmed den som ledde invasionen av Egypten under Suezkriget, ett krig som han i Knesset motiverade skulle återställa Israels "bibliska gränser"

Sen har vi bla. Miljöpartister som inte vill ta ställning och indirekt stöttar den olagliga ockupationen, det är sorgligt

"Je préfère cent fois B.H.L à Soral, car je ne craint pas du premier qu’il contamine des esprits sains. Je sais les deux nuls à chier parterre, mais c’est vraiment Soral que je veux voir tomber."

Délicieuse plume de XP sur l'un des blogs auquel il contribue. Le hasard fait que cet intervenant est justement déjà passé quelque fois sur Les Intransigeants pour nous pondre des commentaires tout aussi affligeants politiquement ...

Il faudra qu'il nous explique de quels "esprits sains" il parle, au vu de toutes les photos lesbo-pornos, les billets blasphémateurs (XP se dit chrétien) ou les d'histoires à l'eau de rose pitoyables publiés sur le blog occidentaliste (défendeur de l'occident ... ) dont il est question. Félicitations aux amis de BHL qui ont bien contaminé les esprits eux, y compris ceux du milieu dit-national ...

Précisons que ce n'est en rien une attaque personnelle, mais un exemple parmi d'autres pour illustrer le problème de contamination bien réelle qui touche la vague néo-"réactionnaire".

Sans rancune !

The property, food & beverage (F&B) and publishing conglomerate reported yesterday that net profit for the period ended March 31 slid 9.8 per cent to $96.6 million.

This was because the numbers for last year's second quarter included non-recurring gains that had boosted profits before interest and tax by $41.8 million.

These included $25.4 million from the disposal of an interest in a development site, $11.9 million from the sale of investments and $4.5 million recovered from an aborted project.

Revenue grew 4.7 per cent to $1.14 billion, as a strong showing by the F&B business helped cushion the firm against a dip from development properties.

Earnings per share before exceptional items fell from 7.7 cents to seven cents. Net asset value per share dipped from $3.77 as at Sept 30 to $3.70 as at March 31.

F&N has proposed an unchanged interim dividend of five cents a share.

Its half-year numbers were brighter, driven mainly by its property arm and soft drinks sales. Net profit grew 11.7 per cent to $205.2 million, as revenue rose 12 per cent to $2.46 billion.

Chairman Lee Hsien Yang said in a statement that the strong half-year results showed the resilience of F&N's business portfolio.

He added: 'Our property division continues to benefit from progressive recognition of previously sold projects, and higher rental and occupancy rates for offices, retail malls and serviced residences.

'F&B showed resilience in spite of highly competitive conditions compounded by rapidly rising raw material costs.'

The company said yesterday that its search for a chief executive officer (CEO) is still ongoing after the abrupt departure of previous CEO Han Cheng Fong last October.

Meanwhile, F&N's unit - Asia Pacific Breweries (APB) - reported a 12.9 per cent jump in second-quarter net profit to $43.6 million, as revenue grew 8.6 per cent to $487.9 million.

Earnings per share before exceptional items rose from 15 cents to 18 cents, while net asset value per share increased from $3.69 as at Sept 30 last year to $3.74 as at March 31.

APB CEO Koh Poh Tiong said Indochina remained the star performer, accounting for 52 per cent of group profit before interest and tax.

He added: 'I am particularly pleased that Singapore achieved a 4 per cent increase in domestic sales in a largely mature market.

'Our wide portfolio of complementary brands is winning over consumers in Singapore despite the plethora of competitive brands.'

APB is recommending an interim dividend of 14 cents a share. Its shares closed two cents up yesterday at $13.40.

Recent key developments include the opening of a brewery in Laos and the expansion of another in North Vietnam.

Yesterday, F&N shares rose three cents to $4.92.

Source : Straits Times - 10 May 2008

The property, food & beverage (F&B) and publishing conglomerate reported yesterday that net profit for the period ended March 31 slid 9.8 per cent to $96.6 million.

This was because the numbers for last year's second quarter included non-recurring gains that had boosted profits before interest and tax by $41.8 million.

These included $25.4 million from the disposal of an interest in a development site, $11.9 million from the sale of investments and $4.5 million recovered from an aborted project.

Revenue grew 4.7 per cent to $1.14 billion, as a strong showing by the F&B business helped cushion the firm against a dip from development properties.

Earnings per share before exceptional items fell from 7.7 cents to seven cents. Net asset value per share dipped from $3.77 as at Sept 30 to $3.70 as at March 31.

F&N has proposed an unchanged interim dividend of five cents a share.

Its half-year numbers were brighter, driven mainly by its property arm and soft drinks sales. Net profit grew 11.7 per cent to $205.2 million, as revenue rose 12 per cent to $2.46 billion.

Chairman Lee Hsien Yang said in a statement that the strong half-year results showed the resilience of F&N's business portfolio.

He added: 'Our property division continues to benefit from progressive recognition of previously sold projects, and higher rental and occupancy rates for offices, retail malls and serviced residences.

'F&B showed resilience in spite of highly competitive conditions compounded by rapidly rising raw material costs.'

The company said yesterday that its search for a chief executive officer (CEO) is still ongoing after the abrupt departure of previous CEO Han Cheng Fong last October.

Meanwhile, F&N's unit - Asia Pacific Breweries (APB) - reported a 12.9 per cent jump in second-quarter net profit to $43.6 million, as revenue grew 8.6 per cent to $487.9 million.

Earnings per share before exceptional items rose from 15 cents to 18 cents, while net asset value per share increased from $3.69 as at Sept 30 last year to $3.74 as at March 31.

APB CEO Koh Poh Tiong said Indochina remained the star performer, accounting for 52 per cent of group profit before interest and tax.

He added: 'I am particularly pleased that Singapore achieved a 4 per cent increase in domestic sales in a largely mature market.

'Our wide portfolio of complementary brands is winning over consumers in Singapore despite the plethora of competitive brands.'

APB is recommending an interim dividend of 14 cents a share. Its shares closed two cents up yesterday at $13.40.

Recent key developments include the opening of a brewery in Laos and the expansion of another in North Vietnam.

Yesterday, F&N shares rose three cents to $4.92.

Source : Straits Times - 10 May 2008

THE property segment was the key profit driver for Fraser & Neave (F&N) in the first half of its financial year. But that may change in future as the group looks to grow other business segments, with action likely to occur on the food and beverage (F&B) front.

F&N yesterday reported net earnings of $96.6 million for the second quarter ended March 31, 2008, 9.8 per cent down from $107.1 million in Q2 2007.

But for the six months to March 31, net earnings rose 11.7 per cent to $205.2 million, from $183.7 million in the corresponding period last year. This came on the back of a 12 per cent increase in revenue for H1 2008, to $2.46 billion from $2.20 billion in the year-ago period.

Earnings per share for H1 2008 was 14.8 cents, up 2 cents. Interim dividend remained at five cents per share.

H1 profit before interest, taxation and exceptional items rose 10 per cent to $406 million. The property segment took up the largest share of this, at $224.8 million or 55 per cent.

Describing F&N’s strategy going forward, group company secretary Anthony Cheong said: ‘From the viewpoint of balancing the portfolio of our businesses, there is that intention to increase the contribution from our other businesses so that there is less reliance on the profits of property.’

‘One way of achieving a great leap must be through mergers and acquisitions (M&As),’ Mr Cheong also said. And asked if M&As would occur in the F&B industry, Mr Cheong replied: ‘Yes we are looking at M&As in the F&B industry.’

According to F&N, its newly-acquired Nestle business, stronger soft drinks sales, improved performance by Frasers Hospitality, and higher rental income from its commercial property division also led to profit improvement.

In the group’s press release, chairman Lee Hsien Yang said: ‘Our strong half-year results demonstrated the resilience of F&N’s portfolio of businesses.’

Mr Lee also noted that ‘while the global economic outlook is now less certain, the weaker market presents excellent opportunities for F&N to make investments at more reasonable values’.

F&N’s ongoing search for a CEO was also discussed at yesterday’s results briefing. Speaking to reporters, Mr Cheong mentioned that finding a suitable candidate remained a priority for the group, because in the long term, ‘you cannot have a driverless train’.

In response to continuing market talk that F&N’s business may be split in future, Mr Cheong reiterated the stand that there were no plans to break the group up at the moment.

Shares of F&N closed at $4.92 yesterday, three cents up.

Source : Business Times - 10 May 2008

THE property segment was the key profit driver for Fraser & Neave (F&N) in the first half of its financial year. But that may change in future as the group looks to grow other business segments, with action likely to occur on the food and beverage (F&B) front.

F&N yesterday reported net earnings of $96.6 million for the second quarter ended March 31, 2008, 9.8 per cent down from $107.1 million in Q2 2007.

But for the six months to March 31, net earnings rose 11.7 per cent to $205.2 million, from $183.7 million in the corresponding period last year. This came on the back of a 12 per cent increase in revenue for H1 2008, to $2.46 billion from $2.20 billion in the year-ago period.

Earnings per share for H1 2008 was 14.8 cents, up 2 cents. Interim dividend remained at five cents per share.

H1 profit before interest, taxation and exceptional items rose 10 per cent to $406 million. The property segment took up the largest share of this, at $224.8 million or 55 per cent.

Describing F&N’s strategy going forward, group company secretary Anthony Cheong said: ‘From the viewpoint of balancing the portfolio of our businesses, there is that intention to increase the contribution from our other businesses so that there is less reliance on the profits of property.’

‘One way of achieving a great leap must be through mergers and acquisitions (M&As),’ Mr Cheong also said. And asked if M&As would occur in the F&B industry, Mr Cheong replied: ‘Yes we are looking at M&As in the F&B industry.’

According to F&N, its newly-acquired Nestle business, stronger soft drinks sales, improved performance by Frasers Hospitality, and higher rental income from its commercial property division also led to profit improvement.

In the group’s press release, chairman Lee Hsien Yang said: ‘Our strong half-year results demonstrated the resilience of F&N’s portfolio of businesses.’

Mr Lee also noted that ‘while the global economic outlook is now less certain, the weaker market presents excellent opportunities for F&N to make investments at more reasonable values’.

F&N’s ongoing search for a CEO was also discussed at yesterday’s results briefing. Speaking to reporters, Mr Cheong mentioned that finding a suitable candidate remained a priority for the group, because in the long term, ‘you cannot have a driverless train’.

In response to continuing market talk that F&N’s business may be split in future, Mr Cheong reiterated the stand that there were no plans to break the group up at the moment.

Shares of F&N closed at $4.92 yesterday, three cents up.

Source : Business Times - 10 May 2008

For the half-year ended in March, F&N booked a nearly 12 percent rise in earnings on-year to S$205 million. Revenue rose by the same margin to S$2.5 billion.

The property business is driving growth for F&N. Commercial properties led the way, thanks mainly to higher management fee income, and strong occupancy and rental rates.

Hui Choon Kit, General Manager, Treasury and Budget, Fraser and Neave, said: "Not only is the commercial property business doing very well, but from the presales of projects, we will continue to be able to deliver good earnings.

"So now the property earnings are very strong; 55 percent of PBIT (profit before income tax) comes from property."

Anthony Cheong, Group Company Secretary, Fraser and Neave, said: "This has been the result in property profits over the last few years, which has outstripped the performance of all our other business groups.

"Without wanting to hold back on property, we still see the need to rebalance the profit contributions from... the various core businesses, and one way of achieving a great leap must be through M&A."

The food and beverage business is one segment that F&N intends to expand.

Mr Cheong said: "As you know, I think we've received S$900 million from Temasek about a year ago, principally for the development of the F&B business, and you can expect that there is quite a lot of focus in that area."

F&N said that the current market presents excellent opportunities to make investments at more reasonable values. It is proposing to pay an interim dividend of 5 cents a share.

Meanwhile, the aftermath of Cyclone Nargis affected F&N's operations in the outskirts of Yangon.

Mr Cheong said: "The brewery building was damaged slightly and one sales office in Yangon was wiped out, but none of our employees have been injured, although a few have lost their homes.

"Because electricity and communication lines are down, we have great difficulty trying to get an update of the situation. But I think, one can expect that not very much beer will be drunk in the coming months. I think sales will be affected - we expect that.

"But the principal concern of course is recovery efforts and... to try and alleviate the plight of all those affected. I think the brewery is trying to do that as well by supplying water trucks to nearby villages." - CNA/ms

Source : Channel NewsAsia - 9 May 2008

For the half-year ended in March, F&N booked a nearly 12 percent rise in earnings on-year to S$205 million. Revenue rose by the same margin to S$2.5 billion.

The property business is driving growth for F&N. Commercial properties led the way, thanks mainly to higher management fee income, and strong occupancy and rental rates.

Hui Choon Kit, General Manager, Treasury and Budget, Fraser and Neave, said: "Not only is the commercial property business doing very well, but from the presales of projects, we will continue to be able to deliver good earnings.

"So now the property earnings are very strong; 55 percent of PBIT (profit before income tax) comes from property."

Anthony Cheong, Group Company Secretary, Fraser and Neave, said: "This has been the result in property profits over the last few years, which has outstripped the performance of all our other business groups.

"Without wanting to hold back on property, we still see the need to rebalance the profit contributions from... the various core businesses, and one way of achieving a great leap must be through M&A."

The food and beverage business is one segment that F&N intends to expand.

Mr Cheong said: "As you know, I think we've received S$900 million from Temasek about a year ago, principally for the development of the F&B business, and you can expect that there is quite a lot of focus in that area."

F&N said that the current market presents excellent opportunities to make investments at more reasonable values. It is proposing to pay an interim dividend of 5 cents a share.

Meanwhile, the aftermath of Cyclone Nargis affected F&N's operations in the outskirts of Yangon.

Mr Cheong said: "The brewery building was damaged slightly and one sales office in Yangon was wiped out, but none of our employees have been injured, although a few have lost their homes.

"Because electricity and communication lines are down, we have great difficulty trying to get an update of the situation. But I think, one can expect that not very much beer will be drunk in the coming months. I think sales will be affected - we expect that.

"But the principal concern of course is recovery efforts and... to try and alleviate the plight of all those affected. I think the brewery is trying to do that as well by supplying water trucks to nearby villages." - CNA/ms

Source : Channel NewsAsia - 9 May 2008

Hvad er pointen med en verden af forenede nationer, hvis de ikke en gang kan finde ud af at reagere i katastrofer som den i Burma? De sidder og diskuterer Burmas - eller Myanmars, som de siger - suverænitet, alt imens de ved, at hundredtusinder af mennesker lider en grufuld skæbne lige nu. Og det er ikke Burmas suverænitet, der er tale om, men ene og alene militærjuntaens. Hvad er et land, hvis ikke folket? Ved at lade hensynet til juntaen veje tungere end hensynet til de nødlidende siger FN, at folket er juntaens ejendom - og man kan jo ikke blande sig i folks private ejendom, ikke sandt.

FN stod på samme måde og så til mens der foregik folkedrab lige for næserne af dem i Bosnien-Hercegovina, i Rwanda, alle mulige vegne. Hvad er det dog, FN kan finde ud af? Efter mine egne oplevelser med FN mistede jeg al respekt for dem. I BiH fejlede de så fuldkomment, så man skulle tro, det var løgn. Deres papirnussere sad i Geneve eller i New York og diskuterede abstrakta, mens de udsendte soldater stod i en frygtelig situation uden at måtte gøre noget for at hjælpe. Og når de endelig fik ordrer om at gøre noget, blev alting kun værre.

Jeg at vide, at FN var gode til nødhjælpsarbejde, og det kunne jeg ikke vide noget om, idet jeg aldrig selv havde set dem lave noget sådant, mens jeg var i BiH. Så jeg lod dem tvivlen komme til gode. Men det her tager virkelig kegler. At de kan få sig selv til at være passive mens tusinder og tusinder af mennesker lider en pinefuld død!! Og argumentere helt akademisk for, at det er det korrekte at gøre! FN "henstiller på det kraftigste til regeringen i Myanmar" (igen Myanmar!) om at få behandlet nødhjælpsarbejderes visaansøgninger så hurtigt som muligt, siger en talsmand for FN's Verdensfødevareprogram. Helt ligesom man henstillede til serberne om venligst at undlade at myrde bosniske civile. Hvor ædelt! Og ikke mindst handlekraftigt.

Jeg tror gerne, at FN's feltarbejdere er gode og dygtige mennesker. Men FN som organisation har jeg intet til overs for. Jeg kan ikke komme i tanke om en eneste situation, de har tacklet godt.

(...) pour nous, catholique et Français, le national-socialisme allemand a révélé sa singularité démoniaque en voulant détruire le peuple élu de Dieu, celui de la mère de notre Seigneur Jésus-Christ, le peuple de saint Pierre et de saint Paul. "

Déjà, de 1, qui est-il pour parler au nom des catholiques français ? De quel droit se fait-il passer pour une autorité spirituelle ? Connait-il bien la tradition catholique en France qui, historiquement, n'a pas vraiment pensé que du bien du "peuple élu" au cours des siècles ?

Si les juifs représentent toujours le "peuple élu de Dieu", comme il dit, pourquoi se dit-il également catholique alors ? A quoi cela sert-il d'être chrétien si les juifs sont toujours les grands "élus" ? Il n'y a donc pas eu de nouvelle alliance ? Notre Seigneur s'est sans doute crucifié tout seul, comme ça, par hasard ..? Avec une telle conception pitoyable de notre religion, on comprend pourquoi la France n'est plus aux mains des Français ...

En 1987, le Front national était le parti français le plus «atlantiste». S’opposant à la politique arabophile des gouvernements de la Ve République, il estimait aussi que les Israéliens (...) constituaient un bastion de l’Occident dans un monde arabo-musulman soutenu par l’URSS. Vingt ans plus tard, seule l’extrême gauche communiste semble le concurrencer dans l’anti-américanisme et dans «l’anti-sionisme».

On se souvient surtout de la visite de Jean-Marie Le Pen à Saddam Hussein en 1990, ce après quoi une poignée d'atlantistes du Front National ont renvoyé leur carte de membre déchirée par la poste. Et c'est tant mieux ! C'est dans ses années là que l'électorat petit-bourgeois frontiste fut remplacé par le vote des ouvriers !

Michel Hubault, en bon occidentaliste crypto-protestant que vous êtes, nous vous invitons à faire de même et à passer à l'UMP, un parti qui vous conviendra politiquement mieux. Vous vous ferez des tas de copains; y a pas mal de catholiques progressistes, de protestants, de juifs et de franc-maçons qui pensent comme vous là bas.

Ce n'est pas parce que le communisme est un ennemi que les ennemis de nos ennemis sont nos amis. Le communisme, après tout, n'est que l'antithèse proposée par les mêmes créateurs du libéralisme, doctrine moderniste également. Le modernisme, qu'il soit rouge ou bleu, est néfaste à la chrétienté et à la tradition. Comment peut-on encore défendre un catholicisme libéral (oxymoron) quand on constate que nos églises sont tout aussi vides que les âmes de nos jeunes ? On ne vit pourtant pas dans un système communiste, que je sache, mais bien dans la France que vous défendez : atlantiste, sioniste, libérale, démocratique, laïque, opposée à la révolution nationale.

Votre place n'est pas au Front National mais bien à l'UMP. Votre place est au sein du système en place, la France sionisée que vous désirez tellement défendre.

Nous ne nous trompons pas d'ennemis, monsieur Hubault. Mais force est de constater que c'est vous qui vous êtes trompé d'amis. Alors nous vous serons reconnaissant de soit vous remettre en question, soit de vous en aller.

Le Front National est ce qu'il est pour l'instant, il a ses erreurs, mais en attendant c'est le meilleur parti pour défendre les valeurs catholiques, sociales, nationales et traditionnelles !

Men de skal åbenbart ikke glæde sig for tidligt. Udbrydere fra forskellige grupperinger på højrefløjen er ved at danne en nyt højreorienteret organisation:

The websites are talking about a new movement that has been formed - the Nouvelle Droite Populaire (NDP), composed of defectors from Le Pen's Front National, members of Bruno Mégret's MNR (National Republican Movement), and other nationalist, sovereigntist and regionalist groups, parties and individuals. This is not a political party but an assembly of like-minded individuals who espouse a policy of both decentralization, i.e., regionalism, and nationalism. After an initial meeting on March 29 to lay the groundwork, a second meeting on April 27 adopted the official name which translates as New Popular Right. Their website outlines the group's goals:

This structure is not a political party and has no intention of aggravating existing divisions. It is, on the contrary, an organization for the assembly and mobilization of energies that will work towards the reformation of the national, regional and French-identity based Right. It is possible to belong to the movement without giving up one's membership in a political party or another existing organization.

The fundamental principles of the steering committees are as follows:

1 - Refusal of immigration and Islamization
2 - Defense of regional, national and European identities
3 - Application of national and European preferences
4 - Rehabilitation of family values and fundamental principles of our civilization
5 - Freeing of individual, political and economic energies
6 - Construction of a political, independent and powerful Europe, faithful to its Hellenic and Christian roots

The steering committees for the New Popular Right will hold a national constitutive convention in Paris on June 1 for the purpose of defining its first campaign themes and implementing the structures of this vital new federation.

 Læs mere hos Galliawatch og bliv ikke forbavset, når MSM begynder at omtale dem som 'den ekstreme franske højrefløj'.

Jag har inga ord som kan uttrycka vad jag känner i denna stund då jag tänker på vad som hänt i Burma. Och jag hoppas verkligen att hjälpen når fram. Och jag hoppas nu att de styrande tar använder sitt förnuft och släpper in hjälparbetarna.

Säkerligen har några inom Militärregimen också blivit drabbade av Katastrofen. Och någonstans i sitt hjärta måste de förstå att de inte kan hindra människor från att få hjälpa till.

Jens Orback sa något bra i morse på SVT som jag tycker sammanfattar det hela.

Världssamfundet FN står handfallna och har gjort så i snart 47 år. Och idag skänker jag en tanke till en annan generalsekreterare i FN.

Den person som tog över efter Dag Hammarskjöld 1961 nämligen U Thant som tidigare var premiärminister i Burma.

OM MANI PADME HUM!
Medkänsla och sympati samt omtanke och hopp om att hjälpen når fram till de behövande. Världssamfundet FN och EU får inte svika nu. US House Urges Bush, UN to Reject Draft Constitution
The US House of Representatives passed a resolution on Tuesday urging the UN Security Council not to accept the constitution which has been written by the Burmese military junta to retain its hold on power.

Cyclone Nargis Myanmar OCHA Situation Report No. 2 5 May 2008 this situation report is based on information received from the UN Resident Coordinator’s Office, Myanmar, UN agencies, regional humanitarian partners and media sources.

CNN Cyclone victims face 'long-term' food shortages

Cyclone poses political risks for junta

Räddningsverket

Years to reconstruct Rangoon artikel från Palmecenter.se

Lästips den här artikeln är bra: One Cyclone after another? Myanmar's 10 May Referendum

Nedan får ni en hel länksamling som jag fått från

Maragreth Osju Arverud sprid vidare.

Gå till Burmese bloggers w/o borders

Shattering Silences Karen Women speak out about the Burmese Military Regime’s use of Rape as a Strategy of War in Karen State

PHOTO ESSAYS OF ACTIVIST CAUSES AND DEMOS

Burmas Secret War

 Welcome to the Free Burma Rangers

The Development of Democracy in Burma Testimony by Veronika A. Martin advocate, Refugees International To the Senate Committee on Foreign Relations Subcommittee on East Asian and Pacific Affairs June 18, 2003

Threat to the Peace: A Call for the UN Security Council to Act in Burma

Displaced women suffer from army's widespread use of sexual violence in the Shan state and other conflict areas (October 2005)

Free Burma Coalition

Developing history curricula to support multi-ethnic civil society among
Burmese refugees and migrants

US campaign For Burma

"The sewage discharge is contaminating Gaza seawater and posing health risks for bathers and consumers of seafood. The sewage flows northward to Israeli coasts, including near the Ashkelon desalination plant. Urgent studies are needed to examine the extent of the impact," the report reads.

Mere på The Jerusalem Post

Spildevandet strømmer mod israelsk farvand. Er det hamaSS's ny hemmelige våben mod Israel? Og at FN anklager israelerne er jo ikke nogen overraskelse. Fatter FN ikke, at palæstinenserne ikke kan banke et søm i en hundelort uden at ødelægge begge dele?

Hvor var det jeg så en artikel fornylig, der omtalte islams store omsorg for moder jord og miljøet?

"The Palestinians have been pumping partially treated or untreated sewage water into the sea for years, and not just since the beginning of this year.

* 1 Composition
* 2 Élections
o 2.1 Cantonales 2005 1er tour
o 2.2 Cantonales 2005 2e tour
* 3 Voir aussi

Composition [modifier]

Le canton de Vélizy-Villacoublay se confond avec la commune de :

* Vélizy-Villacoublay : 20 342 habitants (chef-lieu de canton)

Élections [modifier]

Cantonales 2005 1er tour [modifier]

Les élections cantonales partielles sont organisées à la suite de la démission de Franck Borotra (DVD), conseiller général.
Résultats complets du 6 novembre
Inscrits 14 935
Votants 4 891 32,75 %
Exprimés 4 794 98,02 %
Joël Loison (UMP) 2 036 42,5 %
Christian Sansonnet (PS) 834 17,4 %
Véronique Michaut (UDF) 656 13,7 %
Bernard Daubigney (FN) 412 8,6 %
Sylvia Bailey (DVD) 322 6,7 %
Annie Coupas (Verts) 285 5,9 %
Esther Penouilh (PCF) 249 5,2 %

Cantonales 2005 2e tour [modifier]

Résultats complets du 13 novembre
Inscrits 14 935
Votants 4 720 31,60 %
Exprimés 4 526 95,9 %
Joël Loison (UMP) élu 2 913 64,4 %
Christian Sansonnet (PS) 1 613 35,6 %

Voir aussi [modifier]

* Cantons des Yvelines
* Communes des Yvelines

I den forbindelse, så er det en del viktige ting vi bør huske på. Om den nye ekteskapsloven blir vedtatt, så bryter den med FN sine menneskerettigheter artikkel 16.1,16:3,18 og 19 i tillegg til at Norge ender opp med å si at FN er diskriminerende. Vi har da altså en situasjon hvor Norge mener vi vet bedre enn FN hva som er gode menneskerettigheter, det er en interessant situasjon for et land som altid har vært først ute til å kritisere andre land som har trodd og ment at de var flinkere enn FN til å definere menneskerettighetene.

Artikkel 16.1 og 16.3 beskytter ekteskapet til å være mellom mann og kvinne. Artikkel 18 og 19 beskytter oss kristnes rett til å si at homofilt samliv er synd. Om ekteskapsloven blir vedtatt, så vil uttalelser om at homofilt samliv er synd være diskriminerende og lovstridig siden Norsk lov sier det motsatte. Dermed mister vi kristne vår rett som vi har iflg.artikkel 18 og 19.

i denne debatten, så er det meget viktig at vi kristne er konsekvente i vår argumentasjon. To argumenter er blitt brukt av kristne som er ekstremt ulogiske, og egentlig med på å frata oss vår seriøsitet og mulighet til å bli tatt alvorlig.

Det ene er argumentet om at homofile ikke er gode omsorgspersoner for barn. Et slikt argument er grunnleggende ulogisk siden det forutsetter at alle heterofile er gode omsorgspersoner. De siste dagers nyhetsbilder viser desverre det motsatte. Vi må derfor erkjenne at her stiller heterofile og homofile helt likt, og homofile kan være like gode omsorgspersoner for barn som heterofile.

Det andre agrumentet er at et barn må ha en mor og en far. De trenger som vi har sett ovenfor, ingen mor og far for å få god omsorg. Om de trenger en mor og en far for å ha gode rollemodeller av samme kjønn som barnet, så forutsetter det at barn av homofile foreldre ikke møter positive rollemodeller av samme kjønn som barnet i barnets omgangskrets. Vi må erkjenne at en gutt som vokser opp med to mødre, vil møte gode positive heterofile menn som rollemodeller i form av lærere eller andre autoritetspersoner i samfunnet. Til og med innenfor egen familie i form av fedre til en eller begge av mødrene eller brødre, onkler, nevøer til en eller begge av mødrene.

Vi kan derfor ikke argumentere imot ekteskapsloven ved å si at homofile ikke er gode omsorgspersoner, og ved å si at barn MÅ ha mann og kvinne som foreldre. Vi må derfor erkjenne at vi kristne er nødt til å finne andre logiske brukbare argumenter mot ekteskapsloven, så vi er sikre på at vi blir tatt alvorlig.

J'en veux pour preuve la tribune publiée sur Internet récemment, reprise partiellement par Altermedia, intitulée "Monsieur Le Pen a tort, la Chambre à gaz n'est pas un détail". Dans cet article - dont le ton polémique sonne, somme toute, de manière assez conventionnelle sous une telle plume - Soral explique que la Shoah est devenue une religion à part entière, entourée de dogmes, dont l'infaillibilité des prêtres n'a rien à envier à celle des papes, et revendique un "droit au blasphème", dans la droite ligne des vertueuses ligues gauchistes qui soutenaient côté pile les caricaturistes de Charlie Hebdo tout en pensant côté face qu'il fallait ménager les susceptibilités minoritaires.

Sur certains points, la pensée soralienne rejoint à peu près celle de l'auteur de ces lignes. La loi Gayssot est évidemment une imbécilité stalinienne dont on ne mesure pas encore les effets pervers. De la même manière, le droit de critiquer l'histoire et ses interprétations est évidemment une part fondamentale de la liberté.

Mais il y a un mais. La différence est de taille entre le "droit au blasphème" revendiqué par Soral et la "liberté d'expression". "Droit au blasphème", "droit à", renvoie directement à la république sociale de 1946, tout en étant teinté d'un laïcisme de bouffeur de curé tout droit sorti du tout début du XXe siècle - et dont Soral n'est probablement pas fondamentalement éloigné. La "liberté d'expression", tout au contraire, descend des notions grecques d'isêgoria et de parrhêsia, qui sont à la base de la philosophie occidentale et ont annoncé l'avènement du libéralisme occidental moderne.

Le choix, probablement délibéré, de sacrifier la "liberté d'expression" au profit du "droit au blasphème" (qui n'est même pas, notez-le bien, la "liberté de blasphémer", qui aurait pu attirer quelques sympathies de la part des libéraux), est révélateur d'un mal beaucoup plus profond. Que l'on en juge par ces quelques extraits :

" Que ce soit celle d'hier ou d'aujourd'hui, le citoyen libre se doit de lutter contre toutes les inquisitions et leurs cortèges sanglants de bûchers et d'abjurations. Nous, européens, n'avons pas mis trois siècles à nous émanciper du pouvoir temporel du Pape pour en arriver là !"

ou bien :

"Trois siècles de haute philosophie, deux siècles de sécularisation du religieux et un siècle de séparation des Eglises et de l'Etat pour en arriver là ? À ce retour en douce d'une Inquisition qui ne dit pas son nom ?"

Par deux fois, l'auteur fait référence à ce qu'il considère comme la pensée moderne. Et par deux fois, cette référence s'arrête à... trois siècles. Les Lumières sont à peine incluses dedans ! Ne parlons pas de la Renaissance, ni, surtout, de la philosophie antique. Elles sont oubliées, reléguées au muséum des pensées obscurantistes. Quant à la théologie et aux pensées chrétiennes, le monde soralien ne les connaît même pas, pour ne pas dire qu'il les ignore royalement.

C'est là que la pensée soralienne pêche. Soral est un révolutionnaire, il le dit lui-même clairement. Mais comment peut-on s'étonner de la tournure totalitaire que prend l'Etat actuel, alors qu'elle n'est précisément que la résultante de la révolution ? Comment diable peut-on condamner des épiphénomènes de ce dont on se réclame ? A un moment, Soral s'interroge sur "ce retour en douce d'une Inquisition qui ne dit pas son nom ? qui criminalise la dissidence, l'insoumission, le relativisme, le décalage, l'ironie obligeant le rebelle à l'abjuration sous peine de ruine et de prison". Ce mouvement-là a bien un nom, c'est précisément la révolution, qui n'a guère eu de "démocratique" que l'image d'Epinal qu'en ont dressé les auteurs et à laquelle on a recommencé à croire bien après que le dernier des témoins ne se soit éteint. On croirait lire quelqu'un de ces vertueux qui, à l'époque de la Terreur, s'épouvantaient des "débordements" tout en ayant voté la déclaration des droits de l'homme. A poursuivre sa propre queue, un chat se fatigue vite et se nourrit peu.

Il est assez affligeant que ce discours soit si répandu dans les rangs frontistes, et que, malgré la présence d'intelligences supérieures à la moyenne, cette gauchisation (qui n'est peut-être que la résultante du nationalisme, thème révolutionnaire s'il en est) soit en passe de devenir le discours officiel du FN. Alors qu'il existe une pensée de droite contre-révolutionnaire qui est seule susceptible de constituer une opposition fondamentale, radicale et inébranlable aux dérives de la démocratie post-jacobine dont nous subissons les effets aujourd'hui.

Mänskligheten står inför uppgiften att säkra överlevnaden och välbefinnandet för framtida generationer på jorden, samtidigt som de naturliga betingelserna för liv bevaras.