I all sin visdom besluttet staten at arrangementet The Gathering, der tusenvis av svette nerder samles i Vikingskipet så de kan spille og kose seg, ikke var kultur - noe som resulterte i et krav på millioner av kroner merverdiavgift for tidligere TG-arrangementer. Dette ble særdeles dårlig mottatt på gutterom over hele Norge, og alle skrek at PC-SPILL ER OGSÅ KULTUR! Noe jeg er enig i, og ikke gidder å argumentere for akkurat nå, satser på dere er enig med meg og de svette nerdene.

Men hardt vær stopper ikke staten. De prøver seg elegant på en annen løsning. Moms på ALL kultur. Saken er løst, ingenting å krangle om. Det er vel bare et spørsmål om tid før 14% MVA'en på mat går opp ti prosent. Yay! Da har vi alle noe å se frem til.

Dette minner styggt om KJØP DIESEL BILER SOM FORURENSER MINDRE, DIESEL ER BILLIG OG GREIT! for å så si, TULLAAAA! og øke dieselprisene samt veiavgiften for dieselbilene. For, ettersom flere og flere gikk over til diesel, tjente ikke staten nok på bensinbilene som suste omkring, og vips, så må vi kjekke dieselbilmannfolk ta regninga.

TamilNadu Together with 2 Clinical diagnosis Results at/>
Up killing your results accompanying SMS pursuit TN12& relocate over against 676750
e.ten cents.TN12 20615 charm until 676750

Ego privy similarly step down TamilNadu Build 2 Cross-examination Results at the appendant links:In virtue of NumberBy NameTamilNadu Beef up 2 Tripos Results at Semblance Blog

Rockstar har fanget meg i New York Liberty City med sitt nye spill, Grand Theft Auto IV. Vi har vel alle hatt lyst til å gå pittelitt berserk, meie ned politimenn, skyte prostituerte og dra på Ricky Gervaise show, uten at det får konsekvenser? Men, hvis du er av den rolige sorten, kan du ta taxi til Central Park Middle Park og ta deg en spasertur. Men se opp for seriemorderen!

The devil is in the details. Folk surrer rundt pratende i mobiltelefoner, de handler seg mat og drikke, og hvis du er litt treig med å stjele bilen deres drar de deg ut og skyter deg hvis de er bevæpnet. Noen får motorstopp og må under panseret en tur (noe som skaper VELDIG artige situasjoner når de har fikset den, og jeg tar bilen før de lukker panseret, ettersom at de faller nedi motorommet og blir med på tur.)

Du er serberen Niko Bellic, en skabbete anti-helt med horribel klessmak og Borat-esque aksent. Tilfeldigvis er mord og generell tvilsom oppførsel hans greie, så du kommer raskt i gang med litt KILL DAT FOOL U POLACK, LULZ oppdrag. Man blir overraskende glad i denne voldsglade øst-europeeren med den brede nesa og det underlige håret. Samt et spennende utvalg joggedresser. Michael Hollick gjør en glimrende jobb som stemmen til Niko, noe man ikke skulle tro om Law and Order-skuespillere iført briller med tjukk, sort innfatning.

Alt i alt et fascinerende persongalleri, realistisk dialog, levende by og en veldig bra historie. Ikke minst har man evig mange radiokanaler å velge i når man har fått tak i en bil på et eller annet lovlig eller mindre lovlig vis. Min favoritt er Integrity 2.0 med Lazlow (forøvrig han som skriver alle radiodialogene i spillet.)

Ellers? Hva kan man finne på i byen spør du? Du kan:

• Stjele en politibil og gå inn på politicomputeren AND STOP CRIMEZ!
• Plukke opp prostituerte og kose deg til lyden av fakede orgasmer
• Dra på strippeklubb og få lapdance
• Kjøre taxi for Roman
• Dra til en internettcafé og surfe, evt finne kvinner du kan date
• Bølleringe 911
• Starte slagsmål
• Dra på Split Sides og se Kat Williams og Ricky Gervaise (sjefen fra The Office (UK)) AN DEY BRING DE LULZ
• Chille i crib'en og titte på TV
• Ta med den gale rasta-vennen din Little Jacob på Cluckin' Bell, I AN I LUVZ DE CHIKANWINGZ, SEEN? ONE LOVE
• Helikoptertur
• Besøke Statue of Liberty Happiness
• Bli full
• Ta deg en svømmetur
• Profit

THE GALFISK APPROVES, 10 av 10 galfisk I LIKE POINTS.

For uinvidde: Noen som føler seg som ugresset i bloggerbys botaniske hage har laget en tidvis smakløs, tidvis festlig «gateavis» der de skriver stygge ting om de bloggerne med mest trafikk. Jeg ble okkupert i nummer fem og seks, men fant det ikke ut før nå. Jeg tror konseptet er: Alle med mange lesere er slemme? Samme det. De har malt mitt virituelle hjem i alle regnbuens farver og vant hjertet mitt. Aww.

Jeg har likevel en gnagende følelse at dette ikke var pent ment. Til det kan jeg bare si at skulle man vært ekkelt rebelsk her, er det Vampus House som burde vært omgjort selvstyrt gale-og-ungdomshus. Hun er jo uttalt motstander av alle bygg som lukter skitne anarkister.

Og det er jo det eneste minuset med den fine okkupasjonen: Alle anarkistsymbolene. Når jeg er tilbake fra galehuset på fulltid, er det mulig jeg må spraye litt sigd og hammer ved siden av regnbuestripene og anarkist-a'en. For å få The Commie-touch.

1. Du vet du er i trøbbel når du havner et sted der de fremdeles har røykerom. Nylig hjerteopererte sleper seg ut for å røyke på sykehusterassen, mens mentalpasientene har tre-fire røykerom til rådighet, trass i Dagfinn Høybråten og røykeloven.
2. Jeg er faktisk ganske frisk. Jeg eier Snikende Ullteppe, Sumobryter-babe i magetopp, Hypokonderen med psykose og Allahs 13 (og akk så snørrete profet) i mental stabilitet når som helst. Gud ligger på isolat og er heldigvis for feit til å henge i kantinen og forstyrre meg.
3. Flere av de andre pasientene skal også utgi bok til høsten. Den Virkerlige Kultureliten møtes på psykiatrisk. Det er bare å legge seg inn, Avil. ^_^
4. Sykehusmat har gode og dårlige sider:
   God side: Du får sukkerfri dessert!

   Dårlig side: Desserten er sviskegrøt.

   Institusjonskokken her på huset har bare matoppskrifter fra 1950. Hvem spiser egentlig crabsticks lenger? Kålstuing? Fruktsuppe? Sagogryn? Selvsagt er det margarin og skummetmelk til alt. Eller skummet kulturmelk for de litt mer vågale. O skrekk.

5. Alt er selvmordssikkert. Håndklærne er så små at du ikke skal kunne henge deg i dem, dusjen så kald at du ikke kan skolde deg, alle kopper og askjetter er i hardplast. Jeg er på «ganske frisk»-avdelingn. Det innebærer luksus som at jeg får ta med ting på rommet uten å bli ranskaket hver gang. Og det å få låse dodøren etter seg.

Mohahahaha. Hva er vel mer passende enn April Fools av Rufus Wainwright?

Etter å ha forsøkt meg på litt syrlig, men konstruktiv kritikk av hans noe ironiske og flåsete presentasjon av denne saken, for å så bli sensurert bort, tenkte jeg å rante om det hele her istedet.

"Det meldes også om at 22 ble sendt til sykehus med lettere skader. Disse 22 ble heldigvis ikke sendt i likposer, og er etter sigende i relativt god behold. Dette er en ulykke som kunne gått atskillig mye verre enn den gjorde. Dermed kan man nesten kalle det en lykke. Eller i det minste “hell i ulykke”."

Hva tenker forfatteren på? KAN man bruke mer smakløs og patetisk retorikk? Kanskje han kan møte opp i begravelser og danse på gravene iført et klovnekostyme? Alt for en positiv spin, baby!

"I skrivende stund er kun 5 personer fortsatt savnet. Sånne ulykker har vanligvis et mye større omfang, så at tallet savnede er 5, er jo absolutt bedre enn ethvert høyere tall. Glabladet priser seg lykkelig over at det ikke gikk verre enn det gjorde!"

... kun fem? Fem er fem for mye, ikke kun fem, ikke bare fem. OG! Legg merke til at ordet fem dukker opp fem ganger, fantastisk. Hvis han faktisk hadde hatt en skikkelig nettavis, hadde vel overskriften på en sak om en som har fått kreft vært noe i denne duren: 'HADDE IKKE DIABETES!'

Å presentere de positive sidene ved en sak er helt ok, mens ufrivillig ironisering og tarvelige morsomheter rundt det er ikke ok.

Bestemor-mafiaen hentet stoler fra andre steder i lokalet og klemte seg ned rundt meg. De spurte meg om alle mulige rare ting, snakket strengt til meg og var usedvanlig høylydte. Jeg ble sur og provosert. Jeg hadde lyst til å brøle til dem. Nå er det sånn at jeg er en snill og velooppdragen jente. Jeg har problemer med å reise meg opp, trampe i bakken og oppføre meg som Karl i Mot i Brøstet mens han skriker «NEI, NEI, NEI!». Jeg gjør ikke sånt.

Så hvordan taklet jeg det boblende raseriet på de gamle damene?
Jeg skrev et dikt, selvsagt. Et André Bjerke-vers med enderim jeg kunne lese høyt for meg selv etter at damene hadde gått. Dermed virket jeg både opptatt med «viktig» skriving samtidig som jeg hadde noe å konsentrere meg om.

Dermed, kjære lesere: Slik løser Virrvarr aggresjonsproblemene:

Her om dagen da jeg fredfullt
satt og skriblet på café,
kom en flokk med gamle damer
og stjal all min arbeidsfred.

«Unnskyld, sitter De alene?
Vi er gamle, som De ser.
Kom, vi setter oss ved bordet!
Flytt Dem! Det er plass til fler!»

Og med pelskåper og vesker,
med rullatorer og stokk,
presset de seg ned ved bordet.
Kjære leser, jeg fikk nok!

Hvis de bare hadde skravlet!
Tjatret, sladret, diskutert!
Holdt seg til å prate høylydt!
Dét kunne jeg ignorert.

Fra de satt seg ned ved bordet
så gikk samtalen én vei:
Hvofor prate med hverandre
når de fikk forhøre meg?

«Si meg, frøken: Er De enslig?
Jeg har kjekke barnebarn!
Vel, De er vel litt for lubben.
Han er kresen, denne kar'n.»

«De har altfor megen make-up!
Prøv med noe mindre rouge.
Det ser ut som om de jobber
i et skittent horehus!»

«Jeg ser at De biter negler!
Hva slags oppførsel er dét?
Moren Deres burde lære
Dem en lekse eller tre!»

«Mine damer,» sa jeg dempet.
«Det er greit at dere er
de som bygget dette landet,
Oslo vestkants husmorhær.

Det gjør ikke dere hevet
over norm og folkeskikk.
Dere bryter alle regler
fra oppdragelsen jeg fikk.

Nei, det stemmer ikke at
de unges høflighet er vekk.
Vi forglemmer kun manerer
fordi du er sinnsykt frekk. »

Dyypt, ikke sant? :mrgreen: Jeg ble i bedre humør, hvertfall!

I hvertfall er det noen som leter etter det her hos meg:

• Hoppet i sengen min så sengebena knakk.
• Skrevet 20 sider bok.
• Havnet nesten i slåsskamp med senil frognerfrue. Jeg har ingen problemer med våre nye landsmenn, det er de gamle landsmennene jeg sliter med. Nei, frue, besetningen på den overfulle kaffebaren kan ikke holde av stolen din mens du går ærend to timer. De kan heller ikke holde teen din varm mens du er ute, dessuten er det bare en kvart slurk igjen i det glasset. Nei, jeg prøvde ikke å rane deg da jeg dultet borti kåpen din på vei til plassen min. Sånn går det når man setter seg midt der folk skal gå på et trangt sted. Ja, jeg ba om unnskyldning. At du ti sekunder senrere brøler «Du KUNNE jo bedt OMFORLADELSE når du puffer meg i BAKEN?» handler om at du er senil og glemmer det du vil glemme. Når du og venninnene dine inntar hele caféen med rulatorene deres for å snakke så høyt dere kan om hvor mange «sorte, negre og pakistaaanere» det er kommet overalt, så innser jeg at husmødre fra Oslo Vest på femtitallet kanskje er det jeg liker minst i hele verden. Ok at du og alle pelskåpevenninnene deres liker å skråle riksmål alt dere greier, men dere behøvde ikke antaste den eneste personen med annerledes hudfarve i lokalet. Han satt helt stille og drakk kaffen sin, som folk flest.
• Sølt en hel gryte med nykokt ris i fanget, så jeg skollet lårene og den ene hånden min. Mr. Jackson har siden sunget «og om rumpa di er stor, kan du bruke den som spisebord», selv om jeg visselig sølte stasen i fanget, ikke på rumpa.
• Kommet videre til semifinalen i Bloggidol.
• Klemt fingrene på venstrehånd gule og blå da Mr. Jackson og jeg prøvde å sette sammen sengen igjen. Det gikk ikke, og vi måtte ta av alle bena istedenfor å sette dem på. Nå sover vi på gulvet med madrassen vår.
• Glemt avtaler over en lav sko, ikke svart på mailen din, pådratt meg uvenner i bøtter og spann og ikke hjulpet deg med det du skulle. Som en generell tendens.

Ny dag, nye flausemuligheter.

Likevel- siden alle er spent på hvor kjerring Virrvarr er, stjeler jeg me-me'et og blottlegger mine dypeste kjerring-hemmeligheter her:

Du bruker mer penger i uka enn i helgene:
Ja, det er flere dager i uken enn i helgen. Enkelt regnestykke. Sånn er det å være avholdsdame.

Du har duk og blomsterpotte på TV-en:
Njet, der står den dingsen som gjør at jeg kan spille Wii.

Du rydder jevnlig i dypfryseren:
Selvsagt? Og allting er i pene porsjonspakker.

Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”:
Avholds.

Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag:
Ja, man skal jo tine ting i forkant og kjøpe inn?

Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær :
Fersk gjær rocker mine sokker. Det er helt klart best.

Du synes middag kl 19.00 er sent:
Ja, det synes jeg. Fem er passe. Ikke at jeg klarer å overholde min egen idé om passe spisetid, men 19.00 er sent.

Du har fem kasser med julepynt:
Nei, jeg har en. Men det er ganske mye når man har bodd hjemmefra i tre år.

Du kjøper julepynt på salg i januar:
Nix, vi har arvet, det er mye penere.

Du snakker helst med kvinner på fest :
Eh- jeg prater med alle på fest.

Du blir lykkelig over en ny kjele:
Ja! Men jeg er lett å glede, da. Mr. Jackson og jeg danset «Ny stekepanne»-dansen her om dagen.

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester:
Nei, jeg vet ikke hvordan man lager pudding og wok-rester i grateng blir trist.

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer:
Nix, spiser ikke sukker.

Du spiser alltid rekecocktail til forrett:
Nei. Men reker er ok mat, altså.

Du synes det er festlig med fiskekabaret:
Nei, kabaret er skummelt.

Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor:
Heldigvis får jeg ikke duker av svigermor. Jeg får syltetøy.

Du har ferdiglagede middager med på påskeferie:
Nix.

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter:
Dette aner jeg ingenting om!

Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt:
Nei, jeg har regbuestrømper.

Du har tellekant på trusene:
Haha- nei.

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe:
Ja, og jeg tar vare på plastposer til senere bruk.

Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger:
Tja, jeg gjør det på postkontoret og i banken. Jeg går jo aldri på Polet. Vi kan si «ja». Jeg titter på kølappen.

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben:
Haha- uff. Stakkars balkongen. Den tar vi ikke bilder av.

Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino:
Ja, det er slitsomt å være ute sent.

Du får såpe i julegave:
Jada. Ofte økologisk.

Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker:
Ja, gjør ikke alle det?

Du bruker samme tepose to ganger:
Ja, det hender rett som det er. Jeg drikker mye te.

Du har med pute når du skal kjøre langt i bil:
Tja, tells det om jeg tar med pledd?

Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset:
Ja, og så blir Mr. Jackson sur :D

Du har våtservietter i bilen:
Tja- tells det å ha våtservietter i vesken?

Du soler deg i vanlig BH:
Ja, men jeg har jo så pent undertøy (c;

Du danser swing til all slags musikk:
Ja, for swing er det eneste jeg tror jeg kan :D

Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret:
Jeg vil jo bli våt i håret!

Du kjøper “gode” sko:
Ja, klart det! Gode, rosa sko!

Du har paraply i håndvesken:
Ja, det regner stadig vekk.

Du tar selv initiativ til slektsstevne:
Hmnei, det klarer tantene helt fint selv.

Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass:
Ja, hvertfall syltetøyglass. Ikke at jeg skjønner hva jeg skal med dem, da. De står der og lyser i mørket.

Du bruker sukkerbit til kaffen :
Nei, kaffe skal ikke være søtt.

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap:
Ja, fyrstekake er jo kjempegodt! Og rullekake er lett å lage :D

Som dere kan se av de røde uthevelsene, har jeg 20 positive svar på kjerringtesten. Jeg er altså bloggerbys hittil største kjerring.
Egentlig er hele denne «Virrvarr» bare et skalkeskjul for en søttiår gammel dame, I tell you!

Så synes jeg Lene og Livet Leker kan ta kjerringtesten, for å se om de eier meg. Hvis ikke er jeg mer kjerring enn min egen svigermor, og det er jo litt tirst.

Medisin er for skrelingar.

Det er også særs mannleg å få lesarinnleggja sine på trykk i Nationen.

Jeg fant dette innlegget hos radiohode, og kom på at jeg hadde noe dagboksnotater liggende rundt som matchet passet fint som oppfølgingskommentar. Og jeg inns å akkurat at det står på det ene skiltet at det ikke er noen «kaniin». Vennligst ignorer det. Eller- det er jo ikke det heller. Men dere skjønner hva jeg mener. Ev ikke mener. Jeej.

Konseptet er å fatte seg i korthet, og skrive ett ord om alle tingene under.

1. Hvor er mobilen din? Kåpelommen
2. Skildre kjæresten din? Lamadog
3. Håret ditt? Ettervekst
4. Moren din? Sofakrok
5. Faren din? Snadde
6. Hva er favorittingen din? Skrivetegneboken
7. Hva drømte du om i natt? Døden
8. Hva drikker du helst? Chai-latte
9. Drømmebilen? Toget
10. Hvilket rom er du i nå? Stuen
11. Eksen din? Jediridder
12. Din største skrekk? Ensomhet
13. Hva vil du være om ti år? Tegneserieskaper
14. Hvem var du sammen med i går kveld? Svigerfamilien
15. Hva er du ikke? Avslappet
19. Det siste du gjorde? Skrev
20. Hva har du på deg? Pysj
22. Favorittboka di? Pullman
23. Det siste du spiste? Multekrem
24. Livet ditt? Tempo
25. Humøret ditt? Berg-og-dal-bane
26. Dine beste venner? Rolige
27. Hva tenker du på akkurat nå? Familie
28. Bilen din? Trikkebillett
29. Hva gjør du akkurat nå? Fryser
30. Sommeren din? Gatelangs
31. Sivilstatus? Gift
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? Sort
33. Når lo du sist? Timer
34. Når gråt du sist? Minutter
35. Skole? Nerd

Eh. Tagge noen? Hm. Tagg deg selv?

Hva gjør forfattere når de ikke skriver bøker? Da skriver de navnet sitt i bøkene sine. Jeg lusket rundt på Norli ved Nationalgalleriet, da jeg plutselig snublet inn i et bord med Erlend Loe-bøker. Jeg plukket opp masse, selvlysende utgaver av Muleum og beklaget så masse, da jeg innså at Erlend Loe faktisk satt sammen med alle bøkene sine. Helt alene, bevæpnet med penn og mengder med bøker, satt han som en utstillingsfigur og håpet på at folk skulle prate med ham og be ham signere boken deres. Det var det ikke så mange som gjorde, og jeg følte meg litt ille berørt selv. Jeg hadde jo kræsjet bordet hans, og jeg er ikke kjempefan. Hva skulle jeg si? «Hei, Erlend Loe! Jeg likte Naiv Super, men sovnet underveis i L og Doppler var sånn passe. Jeg har ikke egentlig tenkt å lese Muleum, kan du fortelle meg om den sånn kjapt?»

Vel, så jeg gikk uten noen autograf eller videre småprat og begynte å lete etter andre bøker av andre forfattere. Og det slo meg: Er det ikke rart? Her leser man om en fyr i avis etter avis, i bokanmeldelse etter bokanmeldelse også sitter han ensom på Norli og håper at noen vil prate med ham. Kanskje folk er redde for å prate med kjendiser? Hva skal man si til dem, liksom?

Jeg brukte lang tid på Outland før jeg endte på Tanum for å finne flere gaver. Der satt en ensom Åsne Seierstad og småpratet med en overivrig dame, nesten fullstendig forsvunnet bak mengder av nye boken sin om Tsjetsjenia. Hun så også litt forlatt ut der hun satt, og jeg lurte på om jeg skulle gå bort og stille spørsmål for å være litt hyggelig. «Hei, jeg synes du virker veldig lite reflektert på TV. Kanskje du kan avkrefte disse fordommene RL for meg nå?» Nei, jeg så på muligheten for å kjøpe litt Emily Dickenson istedet.

Plutselig begynte det å bli veeeldig fullt butikken og alle hang noen meter fra signeringsdesken, men ingen snakket med Åsne. Først tenkte jeg at det måtte være tilfeldig, før jeg så at Åsne reiste seg og begynte å gjøre seg klar til å gå. «Den forfattersigneringen kan umulig være særlig lukrativ,» tenkte jeg. Ingen tør jo prate med forfatteren de liker. Nordmenn er sjenerte.

Så fikk jeg øye på en Star Wars- stormtropp rett til høyre for meg. Og en til venstre. Over høytaleren annonserte Tanum at Mads Eriksen var her for å signere boken sin. Og riktig- mellom stormtroppene gikk det en lubben, liten trønder med skjegg. Det var en klassisk, hvit stormtropp, og en sortkledd pilot, og de oppførte seg som om de eide hele lokalet. Men Åsne Seierstad satt liten og sjenert i ullgenseren sin, manglet Mads Eriksen bare Darth Vader-musikken da han gjorde entré. Og NÅ ble det liv i gjestene i butikken- SVUSH- så hadde de laget en kø som strakk seg gjennom hele lokalet. Åsne forsvant med halen mellom bena, mens Mads pekte og lo og stormtroppene skremte gamle damer og småbarn, samt holdt orden på køen.

Nå var ikke folk sjenerte mer, heller. Jeg snek meg stille ut, mens jeg lo inne i meg. Du kan være annerkjent forfatter, kulturelite og besserwisser uten å være Skikkelig Kul. Mads Eriksen er ikke kulturelite, han er tegneserie-rockestjerne og jeg tror han lever sin egen tegneserie etter beste evne. Ev tegner sitt eget liv.

Selv synes Mr. Jackson og jeg at M er verdens mest romantiske tegneserie, og den eneste som skildrer ekteskap og samliv på godt og realistisk vis. Ved siden av å være veldig morsom, selvfølgelig. Dette skulle jeg sagt til deg om du ikke hadde vært så omsvermet idag, Mads. Uansett- you made my day :D

Eg såg over bloggen min i dag, og eg likte det eg såg. Men ein ting mangla, og det var eit bilete. Eg kom ikkje på noko spesiellt eg ville ha bilete av, men sidan eg tidlegare i dag oppdaga den spanande sida til British Museum, tenkte eg at eit bilete darifrå ville gjere susen.

Kos dykk

Problemet er at The Secret er i ferd med å bli et populærkulturelt fenomen, og jeg har tenkt å skrive litt om hvorfor boka/filmen er:

1. Vås

2. Jævla skadelig.

La meg forklare konseptet i veldig korte trekk: Verdens mektigste har alltid kjent til The Law of Attraction- en «naturlov» som går ut på at alt du tenker, føler og ønsker deg kommer til deg. Universet er en ånden i Alladins lampe, bare at denne ånden ikke har noen begrensning på antall ønsker du får oppfylt. I følge The Law of Attraction former verden seg etter dine tanker og følelser og gjør at om du tenker at du er rik, vil du bli rik. Om du tenker at du er frisk, vil du bli det. De fleste mennesker bruker all energien sin til å tenke på hvordan de ikke vil ha det, og får dermed det de ikke vil ha. Visualiserer du jevnlig det du ønsker deg, fikser universet resten. Om du klarer å være lykkelig, vil du fortsette å være det, fordi du blir en lykkemagnet. Livet skal være lett, og din instilling føkker det opp. Len deg tilbake, visualiser lykke, vær takknemlig og bruk universet som din personlige postordrekatalog. «Dette vil jeg ha», skal du si. Så vil universet gi det til deg.

Høres fantastisk ut?

Hvorfor The Secret er vås

Se filmen, så skal vi se litt på hvor vås dette egentlig er.

Ok, filmklippet taler jo for seg selv. Jeg beklager, men skuespillere som smiler, flashy effekter, mystisk musikk og en bunch med forfattere av livvstilsbøker som forteller om hvor magisk dette er, er ikke det som overbeviser meg i utgangspunktet. «Metafysikere», «filosofer», «lærere» og «forfattere» som viser seg å stå bak ulike newage-tjenester og ikke har formell utdannelse er ikke ekspertgruppen jeg pleier å forholde meg til. Likevel er det mye mer her som lukter svidd enn solbrune «livsveiledere» som forteller deg hvordan du skal leve livet ditt.

Det første er det inntrykket de forsøker å gi om at The Law of Attraction er en naturlov. Litt research, og du finner vitenskapsfolk som hyler over konseptet. Selv om folka forsøker å fremstå vitenskaplige, er dette religion. Ja, man KAN si at alle mennesker er energi på et kvantenivå, betyr ikke det at våre tanker former omgivelsene våre. The Secret har to påstander, hvorav det ene er delvis sant og det andre er vissvass. Sjå no:

Først: Du endrer deg selv ved å endre innstilling.

Her har de et par gode poenger. Klart placebo funker. Klart du får et bedre liv, om du klarer å overbevise deg om at du har det. I tillegg mener mange moderne biologer at hvordan du tenker, former strukturene i hjernen din. Tenker du mye på at du er syk, lager du tankemønstre som er vanskelig å komme ut av. Folk som er tungt deprimerte, har ofte tenkt faste kjemiske strukturer i hjernen sin. Å tenke positivt, ha en åpen innstilling og tro på deg selv er som regel en fin oppskrift på å ha det bra, så lenge alle matrielle forhold ligger til rette for det. Og det er med dette vi går over på den andre påstanden:

Du endrer verden ved å endre innstilling.

I følge The Secret kan du visualisere deg ut av fattigdom, dårlige levekår, en kjip jobb, krig, sult og nød. Beklager, men det er HANDLING og ikke følelser som endrer verden. For å ta et nærliggende eksempel. Jeg lager tegneserier. Om jeg legger meg ned og tenker på hvor flink jeg er til det, lager jeg ikke en ny og fantastisk tegneserie. Derimot kan jeg sikker føle meg bedre og så gå og lage noe bra, men dette er KORRELASJON, ikke KAUSALITET. Mine følelser mekker ikke serier for meg. På samme måte som det å tenke at man har penger, faktisk ikke gir en mer penger. Om jeg vil ha en frisk kropp, hjelper det mer å trene enn å føle. Hvordan skal en overvektig person føle seg ut av fedme? The Secret sier at vi ikke skal spørre «Hvordan» ting skal skje, det skal universet fikse. En gammel vri på at Guds veier er uransakelige, her forkledd som vitenskap.

Ok, sier du. Det er tydelig at det er ugler i mosen her. Men hvorfor er det skadelig?

Hvorfor The Secret er jævla skadelig

1. Skyldplassering

Har du mistet noen i bilulykke? Døde barnet ditt i krybbedød? Ble landsbyen din vasket vekk av en tsnuami? Har du en kjip, underbetalt jobb? Ble du voldtatt? Slo foreldrene dine deg som barn? Ble du ranet? Brant huset ned? Fikk du kreft?

Dette tiltrakk du i følge The Secret. Bare du og din egen innstilling kan klandres for all skiten som har skjedd i livet ditt. Får du ikke til å visualisere millionen du skulle tjene? Du prøver ikke hardt nok. Får du ikke bilen du drømmer om jevnlig? Du har nok ikke stilt deg inn på riktig frekvens. Kort sagt- har du det kjipt, er det din feil. Får du ikke til å bruke oppskriften til å fikse livet ditt, er det også din feil. Jødene i konsentrasjonsleirene var skyld i det selv, de sultne barna i Afrika mangler ikke mat pga vestlig imperialisme, det er fordi de ikke klarer å se for seg maten de skal spise. Og ikke bare det- dette konseptet oppfordrer folk til å ikke engasjere seg i problemer.

2. Passiviserende og destruktivt

Nei, du skal ikke være mot krig, rasisime, vold, fattigdom, kapitalisme og miljøødeleggelser, fordi du får mer og mer av det du er mot. Ikke engasjer deg politisk, fokuser på hvor bra du har det. For et klasseperspektiv, i grunnen! Du må være ganske rik, ressurssterk og lykkelig for at du skal kunne glede deg over hvor flott du har det. I tillegg er hele The Secret blind for at det finnes undertrykkende forhold. De 1% rikeste i verden er det fordi de kjenner hemmeligheten, ikke fordi de utbytter andre. Er du diktator i et lite land, er det fordi du visualiserte deg dit, eier du halve hjemlandet ditt er det fordi du er så flink til å se for deg ting. Soldatene du brukte til å meie befolkningen ned med fikk du i presang av det snille universet. Hva med miljøperspektivet? Det er jo ikke nok til at alle kan visualisere seg til et Donald Trump-nivå selv om konseptet hadde funket? Tøys, sier The Seceret. Universet vil lage mer og mer rikdom til dem som vil ha. Knapphet er folk sin egen feil. Ikke klag, ikke kritiser, ikke engasjer deg, ikke gjør opprør. Tenk på hvor rik du vil bli, og få masse skyldfølelse om det ikke fungerer bra nok.

I tillegg har boken masse gode råd. Bekymret over gjeld? Begynn å oppføre deg som du ikke hadde det. Ikke lag en plan. Ta et kortsiktig lån. Du blir yngre om du tror det selv, ingen grunn til å trene. Har du et rusproblem? Ikke fokuser på det, lat som om det ikke var der, så forsvinner det.

Kort sagt- beskjeden er: Ikke tenk, føl. Ikke spør hvorfor, tro. Ikke legg merke til problemer rundt deg, så forsvinner de. Alt er din egen feil. Får du det ikke til, er det også din feil. Dette er den store Hemmeligheten, pent innpakket og her for å ødelegge livet ditt.

Den eneste skikkelige hemmeligheten her, er å formidle et så hårreisende budskap så det blir en kassasuksess.

Kvinneligheten: Ja, selvfølgelig. Selv om du stadig vekk fornekter meg.*snufs*

Virrvarr: Jaha? Jeg trodde kvinneligheten var noe evig noe, jeg. Sånn som de våser om i Faust. «Alt evig kvinnelig fører oss hjem». Da hjelper det vel ikke noe om jeg fornekter deg? Er du evig er det vel ikke så lett å bli kvitt deg?

Kvinneligheten: Kvinnelig er ikke noe du er, det er noe du gjør. Om du lar være å handle kvinnelig, fornekter du meg.

Virrvarr: Jøss, tenk at kvinneligheten min skulle være queerteoretiker, da gitt! Kjønn er handling. Oki.

Kvinneligheten: Jeg er aldeles ikke queer! Jeg er noe du kan leve ut, handle i takt med din feminine side. Nemlig.

Virrvarr: Er du en del av kroppen min? Ligger du latent i vaginaen, kanskje? Lurer i melkekjertler og eggstokker? Da jeg klippet av meg alt håret mitt, sa mamma at jeg hadde fjernet kvinneligheten min. Si meg- var du i håret? Spylte jeg deg ned i do?

Kvinneligheten: Nei, nå får du gi deg! Jeg bor ikke i noen kroppsdel.

Virrvarr: Ikke? Du sa jo at jeg hadde en feminin side. Er det en metafysisk side? Kan jeg være kvinnelig uansett fysisk kjønn?

Kvinneligheten: Tja. Kvinner bør være kvinnelige, synes jeg. Menn får gjøre som de vil.

Virrvarr: Hvorfor det om det ikke har noe med kvinnekroppen å gjøre? Hvorfor bør kvinner være «kvinnelige» om ikke du har noe med de fysiske kroppene deres å gjøre?

Kvinneligheten: Vel, du vil jo helst ha melk i melkekartongen? Krem på sukkerbrødet? Kvinneligheten er jo innholdet, handlingene og utseendet du har som tilbehør til eggstokker og vagina. Kvinneligheten er det som gjør det til en fullstendig kvinne.

Virrvarr: Heh. Så det finnes en masse ekstrautstyr jeg bør skaffe meg til vaginaen min, slik at jeg skal være fullt ut kvinne? Handler det ikke mer om å bli oppfattet som kvinne?

Kvinneligheten: Jo, men også om å FØLE seg som kvinne. Føle seg vel.

Virrvarr: «You make me feel like a natural woman» Jeg føler meg ikke så vel med deg, jeg.

Kvinneligheten: Det er fordi du er feministisk fremmedgjort. Bare vent til du får barn, da vil du skjønne et og annet. Da blir du jo mor og mye mer kvinnelig med en gang.

Virrvarr: Men om det ikke er biologisk vil det vel ikke gjøre noen forskjell?

Kvinneligheten: Altså...Men du barberer deg jo ikke under armene en gang?

Virrvarr: Nei? Hårete armhuler er da kvinnelig?

Kvinneligheten: Åhnei!

Virrvarr: Joda, kvinnelighet og mannlighet kan nemlig defineres på to måter. Noe som er kvinnelig kan være noe som er felles for alle kvinner, og da blir hår under armene og mensen er det ganske kvinnelig. Men om kvinnelig defineres ut fra at det er «ikke-mannlig», har ikke kvinner hår under armene, nettopp fordi menn har det. Kvinner har lange negler, fordi menn har korte osv. Kvinner er svake fordi menn defineres som sterke.

Kvinneligheten: Kom igjen- alle synes at hårete armhuler er ekkelt på damer.

Virrvarr: Og likevel er de hårete armhulene helt naturlige.

Kvinneligheten: Men veldig ukvinnelige.

Virrvarr: Så ukvinnelig er det samme som naturlig? Samtidig som kvinne er noe man føler seg som, noe som ikke er biologisk? Samtidig som du vil få meg til å føle meg som en «natural woman»? Hvordan henger dette sammen?

Kvinneligheten: Nå var du vrang og vanskelig.

Virrvarr: Ja, fordi jeg liker ukvinneligheten min. Jeg liker bare ikke alle sanksjonene som følger med den. Jeg liker å bruke kort tid på badet, brøle høyt og aldri barbere kroppshår. Jeg trives best i lave sko, uten mascara, jeg liker ikke kosmetikk. Kvinneligheten min er konstruert kakepynt på en kropp/kake som avgjør hva slags kakepynt som forventes at jeg skal pynte meg med. Og den kakepynten endrer seg med tiden. Jeg vil pynte min egen kake, tusen takk. Uten instruksjoner og uten å herme.

Kvinneligheten: Du er klar over at ved å trekke inn kakebaking her, bruker du kvinnelige metaforer? (Hehe)

Virrvarr: Føkk ju.

Kvinneligheten: Du kommer ikke utenom ditt eget kjønn. Du er oppdratt til å være kvinnelig. Kan ikke det ha en egenverdi? Du har jo noe å tilføre den maskuline verden?

Virrvarr: Jotakk. Lebestift, kleenex og immanens.

Kvinneligheten: Og omsorg!

Virrvarr: Og utbrenthet og flink pike-syndrom!

Kvinneligheten: Du er jo kvinnehater!

Virrvarr: Nei, men jeg liker ikke å måtte følge en sosial oppskrift. Og hvertfall ikke en sosial oppskrift som ikke bare lover meg trangere sko og høyere utgifter til skjønnhetsprodukter, men et bedre og mer «naturlig» liv i tillegg.

Kvinneligheten: Men jeg er en del av deg! Du lekte med prinsesser og pyntet deg som liten. Idag har du rosa sko og lipgloss! Du er avslørt!

Virrvarr: Og du er herved amputert. Og siden du ikke er kroppslig, er jeg ikke så bekymret for fantomsmerter.