Sjekk den halsutringningen! Haha, mitt første forsøk på å sy et sååå stort plagg.... Men fikk jo til å sy på lommer da 8) (brife, brife, brife)

Det er morsomt å sy! Og jeg syr etter den velkjente "prøve- og feile metoden" vi lærte i mattetimen i åttende klasse, man prøver seg frem til man finner den faktoren som er riktig; eller her: den søm- teknikken som er riktig! Huff, skjønner godt nå at jeg ikke skåret så høyt i sytimene på skolen, for jeg er rett og slett elendig:roll: Men artigt er det, og som noen kjempe smarte sa: Øvelse gjør mester!

Så noen deilige bilder fra Camingsessongstarten. Vi har hatt det såååå herlig :-)

Sommer, is og søskenkjærlighet

Med utsikt over Oslofjorden

Ha en fortsatt nydelig forsommer :-)

P.s har nesten strikket ferdig CoP, så vent i spenning på neste innlegg!

Heldigvis har en forældre lovet at komme og lave kort og kompas med pigerne, ellers kunne jeg godt være lidt nervøs for at sende dem ud på hike i de finske skove, og når nu lederen ikke er så god til det må man jo have hjælpere;-)

Er ved at planlægge en tur til Indien igen, denne gang skal jeg være rejseguide for en gruppe voksne ledere, det bliver i september. Vi skal deltage i et seminar Voices for peace på sangam verdensspejdercenter og derefter rejse lidt rundt - til Taj Mahal og Delhi bla. Bliver meget fedt.
Skal også lige tage stilling til om jeg gerne vil være IC'er for korpset - men det tror jeg nu nok jeg vil. Skal til møde om det på onsdag...

Næste uge ser helt vild ud, godt mandag er fridag;-) møde tirsdag, onsdag, arkitektløb og teater torsdag jaja jeg har jo selv planlagt det...

Nå.. det var det speciale jeg kom fra....

Er nu godt igang synes jeg...

Zara (Zadar), più precisamente Privlaka, piccolo paesino della costa croata sembra fare al caso nostro. Un bell'appartamento per 4 persone con due camere matrimoniali a poco più di 40€ al giorno, impossibile trovare di meglio!!! :-)

Adesso dobbiamo solo metterci tutti d'accordo e, in caso, confermare!

Metto una foto di , ma niente di più perchè magari qualcuno mi frega l'offertona... :-p

E mi raccomando, non abbandonate i cani!!!

Ellers er et av prosjektene i dag å få skaffe seg nytt pass, så jeg kan komme meg inn i USA. Planen er jo en kjapp turen over dammen med Tommy i slutten av mai. Håper det lar seg ordne, selvom det er litt avhengig av både det ene og det andre for min egen del. Var mye enklere før - i gamle dager, sånn for ca.11 år siden, da jeg var helt min egen herre. :-) Men tur skal det bli! Enten det blir nå i mai eller noe senere. New York er en stor drøm jeg skal ha oppfylt.

Litt kjipt er det at helgas Pinseleir for ungdommer ikke kan gå som planlagt. For få påmeldte. Men vi kjører på med et opplegg iallefall på lørdag for de som var påmeldt, så både fallskjermhopp, stand i Tønsberg city og grillparty på en eller annen strand (kanskje Strand? NOT) blir det noe av. Søndag tar vi heller mer jobb relaterte ting. Mer enn nok å gjøre nå som leirsesongen nærmer seg. To leirer som skal detaljplanlegges.

Sukk ... nå må jeg komme meg på kontoret snart. Hjemmesida til Acta skal også oppdateres - og det er også en rimelig stor jobb. Masse som skal skrives.

Rejsen består af campingferie som de fleste kender det. Hele familien transporteres til en destination og spenderer der en uge eller to i et telt opstillet til lejligheden. Her indgår sammenhold og naboliv kombineret med mad på trankia og fælles opvask.

3 plusser:

• Slip for den lange køretur - så behøber du heller ikke bekymre dig om autohjælp
• find den rigtige campingplads frem for den nemmest tilgængelige
• Alle holder øje med alle - inklusive børn

3 minusser

• Alle former for komfort ersom regel taget væk ved camping - du skal selv medbringe det du mangler for at ligge godt
• Du bor på en campingplads - dvs. du kan risikere at komme til at ligge ved siden af en gruppe unge mennesker der ønsker at give den gas hver aften
• Der er absolut ingen former for luksus
• Du har ikke bilen med - så ture i området kræver at du finder den rette biludlejning

Er du alligvel fristet er der en række bureauer der tilbyder denne rejseform.

Jau, det skal bli herleg med ein liten ferietur. Det einaste som plagar meg er at eg ikkje får lest desse dagane, og når me har returnert er det skremmande kort tid til eksamen. Grøss og gru... Kor vart tida av? Januar og februar gjekk jo så sakte, medan april og mai synest å gå på speed.

Vel, no er ikkje tida for å tenkja på det. House is in da house, og etter månader med serietørke kan det ikkje utsetjast!

Om nøyaktig 14 dager setter jeg og typen oss på et fly til Kreta, nærmere bestemt Agia Marina, og fytti katta som jeg gleder meg! :D (Bildet er fra Hotel Theo som vi skal bo på.)

Nå er det hele seks år siden jeg sist reiste til varmere strøk, den gang Gran Canaria sammen med familien. Seks år er alt for lenge, og nå har jeg endelig klart å overtale typen til at sydentur er fornuftig bruk av penger, og vips var det bestilt tur. Blir dessverre bare ei uke denne gangen, men det får bare være, ei uke er bedre enn ingenting :)

Så da reiser vi altså avgårde på selveste 17. mai! Det skal virkelig bli rart å være uten internett en hel uke, det tror jeg ikke har skjedd de siste 4-5 årene! Kommer til å savne å snakke med alle GS-folka mine, har jo blitt vant til å snakke med dere alle hver eneste dag jo :) Og fløtepusen min, jeg blir nødt til å sms'e deg selv om det vil merkes på regningene! :P

Skal uansett bli skikkelig godt å komme seg helt bort fra dagliglivet ei uke, så kanskje man faktisk klarer å slappe av også ;) Og hvis noen har tips til hva jeg bør få med meg av Kreta, er det bare å komme med det :)

Da un balcone che si affaccia sul cortile, vediamo una ragazza indiana sporgersi, è al telefono, ci sorride e ci fa segno di entrare, guardo la mia amica… [ Penso – “nemmeno italiani…sei una grande, davvero” ], dal portone esce un ragazzo, anche lui indiano, non parla italiano, figurati se eravamo fortunate, ci prende le valigie e si addentra nel palazzo, ci guardiamo e lo seguiamo, se non altro perché ha i nostri bagagli, una volta varcata la soglia d’entrata un brivido freddo mi attraversa la schiena, non so se il motivo fossero per le cassette postali mezze aperte a sprangate di quel colore cachi marcio che fanno pensare al film “American History X” o fosse la porta vicino all’ascensore con la targhetta cognome Pink Floyd, il mio sguardo raggiunge per l’ennesima volta la mia amica che sorridente si avvicina all’ascensore, su cui sinceramente spenderei due parole, avete presente quegli elevatori montacarichi? Ecco, scordateveli, era più somigliante alla gabbietta di Tweety, sia come colore, che, soprattutto come dimensione, per chiamare lo stesso dovevi avere una chiave, che dovevi girare prima a sinistra, poi a destra, in seguito ancora a sinistra, credo che nemmeno la Banca d’Italia abbia un sistema di sicurezza tanto complicato.

Ci addentriamo nell’ascensore, anche se sarebbe più opportuno dire, entrano SOLO le valigie in quella gabbietta 1 metro per 30 cm, dobbiamo pigiare il bottone del secondo piano…a trovarlo…ci guardiamo attorno, poi lo vediamo ad un’altezza a dir poco Lillipuziana, premiamo il fatidico pulsante ed eccoci arrivate, il ragazzo ci apre la porta e ci sorride [ Penso – “ma cosa ti ridi, io qui ci devo stare 2 giorni, ma tu ci abiti…” ].

Entriamo nell’appartamento, c’è un lungo corridoio a sinistra lungo il muro ci sono tre porte, la prima è una camera doppia, la seconda dove cucinano gli “albergatori” la terza è privata…poi arriviamo alla quarta porta che si trovo sul muro opposto, la “nostra” camera, apriamo la porta, sempre con qualche difficoltà, una volta all’interno…
Io: cos’è? Una quadrupla? Scherziamo? Questa va bene per due persone e una delle due deve anche respirare poco…

Amica: Beh effettivamente…ma l’immagine di internet non era così…cosa facciamo? [ Penso – “Ti pare che si Internet per pubblicizzare un B&B mettono la foto della loro camera più scadente? Ma un dubbio vedendo il prezzo no?” ]
Io: perché abbiamo altre opzioni? E’ venerdì, siamo nella Capitale, tu che cosa proponi?
Amica: Ok, aspettiamo la Rebecca stasera e poi decidiamo…

Io la guardo un po’ e mi domando se il rapimento da parte degli Alieni ha dato i suoi frutti, perché come discorso mi sembrava abbastanza strano…vediamo…vediamo cosa? Comunque dobbiamo solo dormirci in questa Bat-caverna e dato che gireremo Roma tutto il giorno una volta tornate in camera saremo troppo stanche per vedere qualsiasi difetto…quindi tanto vale. [ Ovviamente questo discorso l’avevo fatto prima di vedere che il bagno era quello della Barbie ].

Ho viaggio, percorrendo più di tremila km in cielo.
Molti di più ne ha percorso la mia mente, eppure la ritrovo lì,
dove l'avevo lasciata.

Tra ponti, pontini e ponticelli ne ho approfittato per scendere nella mia terra, meravigliosa, desiderata e malata.
L'ho fatto di mia spontanea volontà, ho deciso di andar via dalle terre governate della nebbia e nel mentre attendo che il "re del nord" ci tolga via con la forza.

Ho visitato posti che già conoscevo curando il mio corpo e coccolando selvaggiamente la mia "panza", obbligata in terra conosciuta a dire sempre di si.
Mi sono riempito di parmigiana, frittata, frittelle, carne, pesce, asparagi freschi, salame, soppresata, anduja, provola, cozze, gamberoni giganti, e tanto tanto tanto peperoncino.
E per natura sono semre insoddisfatto.

Pochi giorni in terra benedetta, qualche ora respirando il mare, minuti persi in compagnia di me stesso.
Ho lasciato il sole facendomi accogliere dalle pioggia, dopotutto sono io che ho scelto lei e lei non fa altro che perseguitarmi.

Sono tornato, folle.
Mi sono svegliato, incosciente.
Termino le mie parole, imprudente.

Fem dager var altfor lite, både i forhold til å være sammen med Mark og i forhold til å bli kjent i området. Det er jo egentlig fint, for da vet jeg det er mye mer å se når jeg drar dit neste gang. Jeg tror jeg må få meg klippekort hos KLM, men aller helst ser jeg de setter opp direktefly til Newcastle!

Det ble en tårevåt avskjed på mandagen. Grusomt var det, men det er jo noe bra i det også. Jeg kunne reist hjem og tenkt at det ikke var noe å satse på - men det gjorde jeg altså ikke. Nå må jeg bare lære meg å leve med avstanden, samt finne lure måter å skaffe penger til ny tur. Men først ser det ut til at jeg får besøk her i Oslo og det gleder jeg meg veldig til! :D

Det ble noen hundre bilder på disse dagene. Mange av dem har jeg lagt ut på Facebook, så for dem som kjenner meg der er det bare å bla igjennom de tre albumene jeg har lagt ut. Det blir et lite utdrag i bloggen også. :)

Som jeg har skrevet tidligere, ble det noen turer til Skottland som ligger bare en times kjørevei unna der jeg har oppholdt meg. Jeg har alltid likt bilturer og det var innmari artig å bli tatt med på tur uten at jeg visste hvor vi skulle. Vi kjørte gjennom nydelig, vidstrakt landskap og mange koselige små landsbyer. Plutselig sier privatsjåføren min; "Look, hinny!" og plutselig ser jeg et skilt som sier "Welcome to Scotland". Moro! :)

På en av turene havnet vi i Gretna Green, en liten landsby helt på grensen mellom Skottland og England. Gretna er kjent for sine mange brylluper, ettersom ekteskapsreglene er noget friere i Skottland. Tidligere trengte man ikke være mer enn 14 år (gutter) og 12 år (jenter) for å gifte seg der - og det helt uten tillatelse fra noen. Nå er det blitt "mye" strengere; aldersgrensen er 16 år med foreldres tillatelse og 18 år uten.

På 1700-tallet begynte man å bli bekymret i England på grunn av de mange ekteskapene som ble inngått uten kirkas eller foreldres aksept. Derfor innførte man i 1754 en ny lov om at partene måtte være over 21 år for å gifte seg uten foreldres godkjennelse. Men i Skottland gjaldt ikke loven, dermed var det mange unge par som rømte dit for å gifte seg. Ofte ble de forfulgt av foreldre som ville hindre barna sine i å gifte seg med "feil" person, men rakk paret først å gifte seg var det ikke mye de kunne gjøre med det. Gretna Green var det første stedet de kom til i Skottland og ble dermed et populært sted å gifte seg. Vielsen ble visst ledet av en smed og han markerte med å slå et slag på ambolten når et par var lovlig gift. (Prest eller fogd trengte man tydeligvis ikke.)

Amboltene er fortsatt i bruk. Hvert år blir over 4000 par viet i Gretna Green, ifølge en av nettsidene jeg besøkte. I tillegg kan man bli liksom-viet for en sum penger. Vi fikk tilbud om dette, men takket pent nei. :) Hvis den dagen kommer at jeg skal gifte meg, foretrekker jeg å gjøre det uten ørten turister tilstede.

Gretna Green er virkelig verdt et besøk uansett om du ønsker å gifte deg eller ei. De har et flott museum som tar for seg historien på en grundigere måte enn jeg har gjort her. De har også koselige butikker der de selger typisk skotske produkter. Jeg forsøkte å ikke gå helt i spinn og klarte det (nesten). Stedet er velholdt og pent og heldigvis ikke helt overlesset med turistting, slik man ofte ser.

Jeg kommer tilbake med mer fra turen, men dette får holde for nå. :)

Post-post: Jeg fant denne videosnutten på YouTube. Slik kan det altså foregå hvis man velger å la seg vie i Gretna Green. Det ser jo virkelig romantisk ut. Eller kanskje ikke.

Så skal du bare ved personligt fremmøde overbevise virksomheden om, at du er interessant for dem.

Det gælder alle facetter - fra du kommer i en lækker bil, til du siger pænt goddag og til du giver hånden og siger farvel.

Bilpleje kan være hjælpen forud for mødet. Så må du selv klare at stryge og vaske.

CI si mette pure l'azienda per la quale lavoro, che ha deciso di complicare ulteriromente le cose con dei turni e delle modalità di ferie ad agosto che non sono affatto chiari. Chi và? Chi resta in ufficio? E quando? Boh!!!! Bella domanda, speriamo di venirne fuori alla svelta... Non ne posso davvero più!

E quest'anno oltretutto due coppie di mia conoscenza hanno deciso di SPOSARSI AD AGOSTO e ciò sicuramente non ha giovato alla situazione del mio calendario, già pesantemente incasinata.

Come vedete ho un po' di ritardo anche nell'iniziare la nuvoa serie dell'ES. Ho deciso di aspettare l'inizio del prossimo mese per dare anche una cadenza precisa all'iniziativa del "Un disco al mese", della quale avevo accennato qualcosa nell'episodio 75. Pazientate ancora un pochino. STAY ROCK!

I dette koselige huset (som sikkert er over 100 år gammelt) bor jeg for tida.

Her er en av de urteite, men innmari fine fasanene som pleier komme hit for å få mat hver dag. Er vi ikke tidlig nok ute lager de masse lyd for å minne om at de er sultne.

Påskeliljene blomstrer for fullt.

Haltwhistle

Grønn bro i Haltwhistle.

Hadrian's wall

Milecastle 42 ved Cawfields

Et innmari berømt tre fra en av Robin Hood-filmene. Robin Hood's tree, Sycamore gap.

Sauer er ålreite dyr! Søte små lammekoteletter som poserte så vakkert for fotografen før de løp videre.