LearningNet har en artikkel om Peer 2 Peer University.

.. an online community of open study groups for short university-level courses. Think of it as online book clubs for open educational resources.

How each of us decides
I’ve never been sure
The part we play
The way we are
…

The Times Higher Education omtaler en ny rapport fra HEFCE - Higher Education Funding Council for England, som viser at utdanningsinstitusjoner er enige om at rangeringene ikke er gode, men de lar dem likevel styre egne strategiske valg.

Rapporten konkluderer med at rankinglistene har alvorlige metodologiske mangler, likevel øker deres inflytelse.

In many cases, compilers changed methodologies frequently. “It could be argued that league tables count what can be measured rather than measure what counts,” and rankings reflect reputation more than quality or performance, the authors assert. The findings highlight a lack of transparency about the way the league tables are compiled.

Many staff agreed that league tables often reflected “idiosyncratic” views of what constituted a “good” university. Because such views could be at odds with governmental or institutional priorities, such as widening participation, lifelong learning or community engagement, the rankings could give rise to perverse incentives.

It has often been suggested that league table indicators largely reflect a traditional and dated notion of higher education and are inappropriate to measure the performance of a sector as diverse as that found in the UK today.

Since the inception of league tables, six institutions have always appeared in the top ten. According to the researchers, this consistency can raise suspicions: “Compilers have stated that specific ranking outcomes that contradict this overall pattern are carefully scrutinised and subject to a ‘reality check’; this suggests that publishers have preconceived notions of which are the ‘best’ universities before publishing their rankings.”

Rapporten fra Kunnskapsdepartementet har en del om etter- og videreutdanning og samarbeid med arbeidslivet. Jeg siterer:

Etter- og videreutdanning
Tabell 1.23 viser etterutdanning i regi av UH-institusjonene. I overgangen 2003-2004 var et klart fall i aktivitet, både med hensyn til antall deltakere og varighet. Dette fallet blir rettet opp med hensyn til antall deltakere i 2005, og med hensyn til varighet i 2006. Deltakelsen steg kraftig fra 2003 til 2006, med 41 pst. I 2007 har det vært en nedgang, både med hensyn til deltakelse og varighet.

Tabell 1.25 viser at antall studenter som tar videreutdanning har vært ganske stabilit. Det var en svakt nedadgående kurve fra 2003 til 2005, men fra 2005 til 2007 har studenttallet økt igjen, sli at det var noe større i 2007 enn i 2003. De statlige høyskolene følger langt på vei denne kurven. Universitetene har imidlertid rapportert om mer enn en dobling av antallet studenter som tar videreutdanning.

Tabellene 1.26 og 1.26b viser indikerer at det har vært en viss økning i desentraliserte tilbud og fjernundervisning.

Insentiver
Mangel på insentiver for å tilby etter- og videreutdanning blir ofte løftet frem som et problem av institusjonene. Evalueringen av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) (SNF rapport nr 32/2006) viser at økonomiske insentiver har en god effekt på utviklingen av tilbud. Offentlige utdanningsinstitusjoner deltok i nær halvparten av de 739 prosjektene som fikk tilskudd i programperioden (2000- 2006).

Samarbeid med arbeidslivet
Evalueringen av KUP viste at sluttbrukerne vurderte opplæringen levert av offentlige utdanningsinstitusjoner som minst relevante for behovene i virksomheten. UH-institusjonene bør derfor oppfordres til å styrke samarbeidet med arbeidslivet for å bedre relevansen av opplæringen.

1.5.4 Oppsummering
Både departementet og institusjonene må arbeide for å bedre rapporteringen på etter- og videreutdanningsfeltet. Tallene på etterutdanning varierer så mye fra år til år at det råder stor usikkerhet i om tallene som rapporteres inn er fullstendige. Likevel kan det virke som om flere tar videreutdanning, men at kursene har langt kortere varighet enn før.

Det kan virke som om det er en liten, men jevn, økning i videreutdanningen. Tallene er imidlertid usikre også på dette området.

Geschäftsprozess-Effizienz heißt in EVU das Gebot der Stunde. Das CRM-System spielt bei dieser Aufgabe eine zentrale Rolle, weil es relevante Informationen aus verschiedenen Systemen zusammengeführt und für den Vertrieb nutzbar macht. Zum Beispiel bei der Integration von EVI Jet und AnKa-fix, welche das ertragsoptimierte Angebotsmanagement für Sondervertrags- und Gewerbekunden umfassend unterstützt und beschleunigt. AnKa-fix ist die Lösung der excim GmbH für Kalkulation, Deckungsbeitragsrechnung und kundenbezogenes Profit-Management. Bei drei Unternehmen (Wuppertaler Stadtwerke, Stadtwerke Chemnitz und ZEAG, Heilbronn) wird die Integration der beiden Systeme aktuell realisiert.

Effizientes Angebotsmanagement als Wettbewerbsfaktor
Die Intensivierung des Wettbewerbs macht es erforderlich, Angebote schneller kalkulieren und dem Kunden übermitteln zu können. Bestmögliche Prozessunterstützung ist hier ein entscheidender Wettbewerbsfaktor. Nur so ist es bei der Komplexität der Vorgänge möglich, Qualität, Zeit und Kosten gleichermaßen zu optimieren. Davon profitieren Kundenbetreuer und Kunden gleichermaßen.

Enge Verzahnung der Systeme beschleunigt Abläufe
„Wir realisieren keine Schnittstelle zwischen EVI und AnKa-fix, sondern eine echte Integration”, wirft excim-Geschäftsführer Markus Rahe ein Schlaglicht auf die enge Verzahnung. „Der Anwender kann aus dem CRM-Prozess heraus den Kalkulationsaufruf starten und durchführen, ohne seine Arbeitsoberfläche verlassen zu müssen. Das Ergebnis steht unmittelbar zur Weiterverarbeitung im Angebot zur Verfügung. Dadurch werden die Abläufe enorm verkürzt. Eine solche Integrationslösung bedeutet im sich verschärfenden Wettbewerb einen enormen Vorteil.”

> zur Website des Anbieters

Anne Mette Christensen (44) er nok en gang dømt for å ha tatt et 10 vekttallskurs ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun mottok dagpenger som arbeidsledig.

Undervisningen var to timer én kveld i uken.

Jeg trodde studier på kveldstid, dvs fritiden, var godtatt. Problemet er selvstudium og fjernundervisning, fordi NAV da ikke kan kontrollere om man gjør det på dagtid også.

I denne omgangen har det visst vært et moment om hun “hadde et reelt behov” for utdanningen.

Regionrådet for Sør-Østerdal har vedtatt en uttalelse som kritiserer Stjernøutvalgets forslag om nedleggelse av Høyskolen i Hedmarks avdeling på Rena.

I uttalelsen reageres det på at Stjernøutvalget foreslår å legge ned den høyskoleavdelingen som har kommet lengst i å utvikle videreutdanningstilbud for voksne i jobb som ikke kan flytte hjemmefra og være studenter på heltid.

Det heter videre at

Høgskolen på Rena har mer enn 2000 registrerte studenter. Nesten halvparten av disse studentene er finansiert over statsbudsjettet og avdelingen har i dag vel 100 flere studenter enn måltallet, som er 737. Mer enn halvparten av studentene er deltidsstudenter som er finansiert ved at høgskolen selger undervisning til offentlige og private virksomheter. Dette er altså oppdragsundervisning som Høgskolen konkurrerer med andre institusjoner om. Den største enkeltkontrakten er verdt 20 millioner kroner og er inngått med skattetaten. Forsvaret er en annen meget viktig kunde for høgskolen på Rena og har kjøpt deltidsundervisning for 3000 ansatte over en periode på fem år. Denne undervisningen foregår over hele landet og gir årlig 10-15 millioner kroner til drift av høgskolen. Avdelingen på Rena er derfor en av landets mest effektive og konkurransedyktige aktører i dette markedet. Disse inntektene styrker kjernevirksomheten faglig og økonomisk.

Høgskolen i Nesna

Også rektor på Høgskolen i Nesna er overrasket over at mange desentraliserte tilbud og fjernstudenter omtales som negativt i utvalgets rapport.

- At dette skal være negativt er uforståelig. Vi har en bred fagkompetanse knyttet til HiNe og med studiesamlinger her. Et miljø som hele regionen kan ha glede av. Alternativet er som utvalget anbefaler at man har et studiesenter uten fagkompetanse, desentraliserte studier, og samlinger lagt til eksempelvis Bodø. Det vil avskjære mange voksne i regionen fra å kunne ta et studie, sier en noe fortørnet rektor Helge O. Larsen til Helgelands blad.

Lekkasjer

Rektoren kritiserer også lekkasjene før rapporten ble fremlagt. Uten tilgang til rapporten kunne han ikke kommentere nedleggingsforslagene da de sprakk i media. Det var ekstra uheldig for årets rekruttering.

NSHU har laget en ny inngang til Nätuniversitetets tilbud av IT-støttet fjernundervisning. Søk skjer i fem steg: hva, hvor, når og hvordan, nivå og så resultat. Studera.nu har også laget stegvis inngang.

Myndigheten för nätverk och samarbete inom högre utbildning (NSHU) skal for øvrig legges ned.

Ser at Utropia kaller EnergiCampus Nord for Norgesuniversitetet:

.. I tillegg er UiT og flere høgskoler med på laget i Energicamp Nord i Hammerfest; det såkalte «Norgesuniversitetet», som skal utdanne folk innen energiteknologi tilpasset arktiske strøk.

I India er 24% av studentene i høyere utdanning fjernstudenter ved ett av de store åpne universitetene. Regjeringen har som mål at 40% av all deltakelse i høyere utdanning skal være gjennom fjernundervisning i 2010. Se detaljer hos John Daniel m.fl. i Commonwelth of Learning. I Sverige er 7% av høyere utdanning nettundervisning.

Det Norgesuniversitet-støttede Nasjonal paramedic utdanning (prosjekt 19/2003) får en del omtale etter Helsetilsynets vurdering av ambulansearbeidernes oppførsel mot Ali Farah i Sofienbergparken.

Helsetilsynet påpeker at en mulighet til dispensasjon fra krav om kompetanse ikke var ment som en “sovepute” for landets største helseforetak, men en forståelse av at ansatte med betydelig realkompetanse kunne trenge noe tid på å få formalisert sin autorisasjon.

At man fortsatt bemanner ambulanser med ikke-autorisert personell over to år etter at forskriften trådte i kraft, bekymrer Helsetilsynet ..

Se omtaler: NRK, VG, Norgesuniversitet-seminar.

Ny utgave av NSHUs nyhetsbrev er ute. Det viser blant annet til en resultatrapport for Nätuniversitetet 2003-2006. Omregnet til heltidsstudieplasser, sto Nätuniversitetet for syv prosent av all høyere utdanning i Sverige i 2006.

Tilsvarende tall for nettstudenter omregnet til heltidsplasser, finnes ikke i Norge. Norgesuniversitetet samler noen nøkkeltall. Jeg skal snart få oppdatert oversikten over aldersfordeling. Grunnet endring i rapporteringsrutiner, må desverre oppdatering av tallene for antall nettstudenter (ikke heltidsekvivalenter) vente noe.

NFF etterlyser forslag til kandidater til Boldic Award. Frist 1. september.

Prisen tildeles spesielt fremragende tiltak innen fjernundervisning i de nordiske og baltiske land.

The activities should be transferabel to the whole BOLDIC region, be learner driven, facilitate flexible/blended learning, be innovative, be scalable, have a sustainable strategy, have an appropriate technology approach,involve continuing evalution.

Forslag sendes NFFs administrasjon. Prisutdelingen finner sted på NFF-konferansen, 20. november. Norge står som utdeler av prisen i år og har noe å forsvare: - I fjor var det NKI Fjernundervisnings læringspartnere som vant.

Regjeringen setter i gang arbeidet med en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanningen. Det tas sikte på å legge frem stortingsmeldingen høsten 2008.

Meldingen vil omhandle internasjonalisering i videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning.

Litt rart at ikke voksenopplæring /livslang læring nevnes, siden det er et så sentralt tema internasjonalt. Jeg går ut fra at det anses inkludert i de nevnte nivåene.

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Arne Johan Vetlesen har en tankevekkende kronikk i gårdagens Aftenposten.

Mens tidligere generasjoner kjempet for muligheten til å realisere seg, står dagens generasjoner (især de unge) overfor et ubønnhørlig krav om å realisere seg selv.

Tidens melodi, uansett yrke og fartstid, er “livslang læring”: Det lærte må avlæres. Nytt er alltid å foretrekke over gammelt, unge over eldre, det raske over det langsomme, det enkle over det komplekse, det synlige over det subtile. Hvilket kan kalles vår kulturs infantilisering av sine medlemmer.

Han skriver at frihet har antatt karakter av individets rovdrift på seg selv, på egen personlighet i vid psykologisk forstand.

Utviklingen er sterkt teknologidrevet; jevnfør dingsene folk har koblet til øret, eller mobilen, eller e-posten. Stikkord: “tilgjengelighet”. Å være avvisende her er å be om å bli avvist. Dessuten, din selvrealisering og bedriftens lønnsomhet er to sider av samme sak; konflikten mellom arbeid - mennesker - og kapital er opphevet.

Dermed mister vi også en frihet:

friheten fra dobbeltrollen som konsument og som vare, altså fra en rolle vi påføres snarer enn er frie til å velge - eller velge bort, si nei til - på område etter område innen vår livsverden.

Han gir to eksempler på betydningen av denne tapte friheten:

Det ligger et enormt kulturtap i den utarming av språkbruk, forestillings- og væremåter som følger av at kvantitative og pekuniære kriterier for hva som er godt og dårlig blir dominerende. Vi ser ikke hele mennesket; vi ser hos andre, og står under tvang om å rendyrke hos oss selv, det som er “vellykket” ifølge nevnte målestokk; det ikke-vellykkede står språk- og verdiløst tilbake. Kulturens enøyde dyrking av frihet i forvandlet forstand arter seg som et opprør mot grenser, indre som ytre, intrapsykiske som kollektive; opprør mot ufravikelige grunnvilkår som avhengighet, sårbarhet, dødelighet, våre relasjoners skjørhet og eksistensiell ensomhet. Det som definerer vår menneskelighet.

Valgenes paradoks

En annen som tar opp paradoksene med mange valgmuligheter, er Professor Barry Schwartz. I en god Google TechTalk video presenterer han sin siste bok “The Paradox of Choice - Why More Is Less”.

Der viser han blant annet til at for mange valgmuligheter kan få oss til å tvile på valgene vi gjør, gjøre oss misfornøyde og selvbebreidende. Mange valg fører til spill av tid og at folk nekter å velge (eksempelvis intet salg).

Han trekker også fram plikten til selvrealiseing:

And in a culture that tells us that there is no excuse for falling short of perfection when your options are limitless, too much choice can lead to clinical depression.

Eduventures og Sloan Consortium sin rapport Blending In: The Extent and Promise of Blended Education in the United States (mars 2007) viser at 55 prosent av amerikanske universitet og høgskoler tilbyr minst ett kurs med en blanding av nettundervisning og samlinger, mens 64 prosent tilbyr minst ett rent nettkurs.

I Norge er det vel motsatt - de aller fleste høyere læresteder tilbyr etter- og videreutdanningkurs med en kombinasjon av samlinger og nettkommunikasjon - og få har kurs kun på nettet?

Rapporten sier for øvrig at etterspørselen etter blended learning synes å øke, mens tilbudet ikke øker! Det er rene nettkurs som øker i USA. Hele rapporten kan lastes ned gratis fra Eduventures.

Tidligere kommunalminister Erna Solberg (H) er oppgitt over at regjeringen og SV-statsråd Djupedal ikke satser mer på etter- og videreutdanning.

Høyre foreslår å bevilge 7,5 millioner kroner til Arendal kunnskapshavn i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

- Det kan gi oss et system for etter- og videreutdanning på arbeidslivets premisser og etter arbeidsmarkedets behov, sier hun til Agderposten. Hun sier også at offentlig ansatte får dårligere kompetanseutviklingstilbud enn ansatte i næringslivet.

Yngve Hågensen gir tydelige budskap til de ansatte ved sponplatefabrikken i Kvam

- Bedriftene tjener penger som bare fanden. Disse tidene varer ikke evig, men nå er det penger i bedriftene som kan og skal brukes til kompetanseeheving. Jeg minner dere om at dataalderen medførte at tusenvis falt ut av yrkeslivet da den fikk sitt inntog i industrien. Mangel på utdanning og kompetanse var grunnen.  Noe slikt må ikke skje igjen. Husk det!

Open University starter en 24 millioner kroners TV-reklamekampanje om fordelene ved deltidsstudier. Det høres mye ut, men er jo småtteri, selv i forhold til hva norske læresteder bruker på markedsføring av ordinære fulltidsstudier.

Dagens næringsliv og Forskning.no/SNF legger ikke fingrene i mellom når de omtaler sluttevalueringen av KUP. Men hovedmålet med programmet var jo å utvikle markedet for etter- og videreutdanning, ikke spesielt å avskaffe “matteuseffekten” i utdanning..

DN / Forskning.no :

Forskere slakter utdanningsprosjekt

Etter fem år og 400 millioner kroner brukt, konkluderer en forskningsrapport med at et det LO-initierte Kompetanseutviklingsprogrammet har bommet fullstendig.

Det amerikanske statsuniversitetet (non-profit) University of Illinois  har planlagt et nytt for-profit nettuniversitet: University of Illinois Global Campus. Men etter motstand fra fagpersonalet, er initiativet nå omdøpt til Global Campus Partnership og skal være non-profit og faglig styrt av de eksisterende campusene og fagmiljøene.

Før jul besluttet Handelshøyskolen BI å legge ned sju avdelinger. I Telemark beholder de likevel samarbeidet med arbeidslivet i Grenland, og fortsetter å tilby deltidsstudier og etterutdanningskurs, blant annet en masterutdanning på deltid.

Utdanningsministrene i Danmark og Korea har inngått en samarbeidsavtale om arbeidslivsrettet livslang læring, pedagogisk bruk av informasjonsteknologi og voksenopplæring.

Koreanerne har på trods af deres høje uddannelsesniveau med verdens højeste antal af ph.d pr. indbygger erkendt, at de har et stort efter- og videreuddannelsesbehov navnlig blandt de lavt og mellemuddannede i produktionen. De har til gengæld verdens formentligt mest avancerede e-learning systemer og nogle interessante modeller for regionale efteruddannelsesaktiviteter – learning villages.

Se også omtale i The Korea Herald.

Seminar 19. oktober 2006, Lillehammer: “Ny vei for kompetanseutvikling i Oppland”

Unik helhet med individet i sentrum
Prosjekt kompetansemotor er såvidt jeg vet unikt nasjonalt når det gjelder helhetlig tilnærming til kompetanseutvikling. Prosjektet er ikke forankret i en opplæringsavdeling, men hos fylkesrådmannen. Det omfatter både høyere utdanningsinstitusjoner, fagskoler, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), næringsutvikling og regionale utdanningsadministrasjoner og voksenopplæringsaktører. Også det økonomiske omfanget er betydelig.

Tre råd til høgskoler og universitet
I en oppsummering, gav seminardeltakerne tre råd til universiteter og høgskoler:

• Integrer etter- og videreutdanningen i ordinær drift, slik at det blir like viktig som forskning og undervisning for vanlige fulltidsstudenter.
• La regionene slippe til i styringsdialogen med departementet.
• Ha mer kontinuerlig kontakt med regionen og arbeidslivet

I tillegg ble det anbefalt å gå gjennom studieporteføljen og se hva som ikke kan tilbys fleksibelt.

Seminaret den 19. oktober var ett av flere i utviklingen og styringen av prosjektet, som har faglig støtte fra Universitetet i Tromsø v/Professor Gunnar Grepperud. Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og Norgesuniversitetet bidrar også. Se for øvrig omtale av oppstartvedtaket i fylkesutvalget i Oppland.

NOTATER

Det følgende er noen stikkordmessige notater jeg gjorde under møtene, det meste fra Gunnar Grepperuds foredrag.

Høgskoler må med som aktør og samarbeidspartner med fylker i regional utvikling, ikke bare være leverandører.

Ved opplæring på arbeidsplassene, er det store overlapp mellom videregående og høyere utdanning.

Prosjektet ønsker å bygge et system for opplæring for voksne på alle nivå, uavhengig av om det er statens eller fylkets ansvar. Når løsningene tilpasses den enkelte, blir også utdanningsnivåene uinteressant.

Et kjent problem i hele europa er “resten” med menn i distriktene som blir gående uten kompetanse. Mange av dem er ganske unge, arbeidsledige eller i arbeid med lav “læringsintensitet”. Manglende finansieringssystem for livsopphold under etter- og videreutdanning er en av årsakene.

Assisterende rådmann og Prosjektleder for Kompetansemotor Oppland, Oddbjørn Snøfugl:
Viser til Sverige som har klart å få nye grupper voksne inn i høyere utdanning.

Prosjektet har laget og arbeider videre med liste over kompetansebehov i regionene, bla.

• ledelse
• ingeniørutdanning
• reiseliv
• bygninger
• realfag i skolen
• gründeropplæring

Grepperud:
Ny vri for for kompetanseutvikling i Oppland?

• Tør vi, vil vi, kan vi? Mange snakker om det, men få gjør det.
• Ivan Illich: Det viktigste man lærer på skolen er at læring bare kan skje på skolen..
• Mye må endres: finansiering, holdninger
• “Voksenopplæring” må ikke lengre være kompensatorisk, ikke lengre bare visse grupper.

Hele distriktsnorge ligger langt under byene når det gjelder andel med høyere utdanning. Ulikhentene øker. Eksempelvis er Karmøy på bunn, bare seks mil fra Universitetet i Tromsø, som skulle være et universitet for hele landsdelen.

Rollen som tidligere lå til folkeopplysning, er det nå universitetene som må ta. Bringe samfunnet og demokratiet videre. Fare for at elitetenkningen dreier perspektivet vekk fra å bringe kunnskap til folk flest og relevant kunnskap for en region.

Det er vanntette skott mellom utdanningsnivåene. Eksempelvis trenger en å koble fagopplæring med høyere utdanning - realkompetansevurdering. (jfr høringen om nye opptaksregler med frist 18.12.06)

Volumproblem
Sykepleie og lærerutdanning dominerer etter- og videreutdanningstilbudene totalt. Bare de som er mange nok til å lage nye studietilbud. Må finne løsninger der få personer kan få studere.

N. Longworth, definisjon av lærende region. Jfr læringslandskap, sosial læringsprogramvare.

3M - Motor, Møteplass, Megler. Begrepene mye brukt i Sverige. Grunnarbeid for utdanning.

Finansieringsproblem
Forskjellene øker. Eksempelvis betaler Statoil/Hydro for videreutdanning. Ellers betaler arbeidsgivere kun for internopplæring. De som har press / dårlig tid på jobben får ikke utdanning selv om det finnes tilbud som passer. Dvs mer til de som har fra før. Videreutdanning for de som har lite utdanning fra før, er “ikke betalbart”. De vil ikke betale for det selv.

Prosjektet vil tenke som en opplæringsavdeling i regionen tilsvarende en opplæringsavdeling i en bedrift. Påvirke til kompetanseutvikling. Regional internopplæring.

Prosjektet/universiteter og høgskoler må jobbe med bedrifter på arbeidsplassene. Snakke med folk! Det tar tid. Det er et problem å finansiere slike aktiviteter.

Motivasjon
Viktigste grunn til å ta formell høyere utdanning er jobben. Tidligere var det for å gjøre en god jobb, nå er mulighetene og kravene om større mobilitet også blitt viktig. Nest viktigst er personlig utvikling gjennom arbeid. Dermed taper de som faller utenfor arbeidslivet dobbelt: De har ingen motivasjon for utdanning.

Nabo, partner og arbeidskollega er i viktigste motivator.

Møteplasser
Trengs møteplasser med læringsressurser. Folk vil ut av hjemmet, møte andre.

I Sverige har man slått sammen utdanningsnivå. Voksne møtes på studiesentere enten det er grunnskole eller doktorgrad man holder på med.

Meglerfunksjonen
To typer meglere, en hos universitetene (UVETT), en hos regionen/bestiller. Begge må være kvalifisert. Møtes som likeverdige og få i gang en prosess.

Incentiver for universiteter og høgskoler
Utfordring: Hvordan bør høyskolene være hvis de vil være radikale? Hvilken rolle i prosjektet. Hvordan samhandle med fagopplæring osv? Hvordan få incentivordninger for fagpersonale? Kanskje 5 kr ekstra pr fleksibel student?

Kan det lages en alternativ rangering av universiteter, som i kriteriene inkluderer den tredje oppgaven / outreach, lokal relevans?

Hvordan kan man være radikal, slutte å se utdanning som en separat del av samfunnet, få den integrert i arbeidslivet. (jfr Illich)

I Sverige har man fått mange voksne førstegangsutdannede inn i høyere utdanning gjennom studiesentrene. Høgskolene klarte ikke det.

Betingelser for å lykkes:

• samarbeid. Slå sammen systemene på ulike nivå. Voksne er voksne, trenger ikke ulike enheter etter nivå.
• samfunnsutvikling og kompetanseutvikling. Politisk engasjement, næringsutvikling.

Høgskolene i Gjøvik og Lillehammer
Gav prosjektet lister over alle fleksible studietilbud, med angivelse av om gratis eller ikke.

HiG lager REMA1000 modell for EVU fra 2007. HIL omorganiserer SELL. Vil satse mer på EVU nå. Det har vært litt nedprioritert siden 2000 under den sterke veksten i antall studenter (fra 1800 til 3500 i 2006)

Det er marginal økonomi i gode nettstudier. Derfor har de få åpne studier med mye video. Mer i lukkede oppdragsstudier. HiL får til prosjekter med læring på arbeidsplassen nå. Teknologi er mindre viktig i disse prosjektene.

Interessant å se Kunnskapsdepartementets beregninger for hvor mye “dyrere” det er å dekke livsopphold under etter- og videreutdanning enn bare vanlig studiefinansiering.

Hvis jeg forstår tallene Utdanning.ws refererer, koster et halvt års lønn til lærerne for å ta evu 500 millioner, mens vanlig lånekassestøtte for et helt 5. år i lærerutdanningen koster (staten) bare 42 millioner.