Jeg har efterhånden kendt jer de sidste mange år! I starten tænkte jeg: "Åh nej, JER IKKE?!" men efterhånden er jeg begyndt at holde mere og mere af jer! Når man er glad bliver man gladere af jer og når man er trist bliver man glad! Den slags er fedt! 

Man bliver glad når man ser Frank har en bog på hylden der hedder "Spis igennem.", man bliver glad når Donnie nyder en bajer i "Sumpen", man bliver glad når Storm danser "champagnegaloppen" på "Løren", man bliver glad når Kjellerup scorer på hovedet mod Ølstykke, man bliver glad når Joe Crack får anfald eller når Partyprinsen vælter sig i money - jeg kunne blive ved...

Jeg elsker jer!

I skal med jævne mellemrum (HVER DAG) tjekke op for bloggen! Den vil forhåbentlig komme til at rumme en masse informationer om events såsom julefrokost, nytår, Kulørbar-udflugter og så videre...

1000 kys!

Oller

De siste ukene har gitt en eksplosjon av antall Blogspotbloggere på skolen, og spesielt på trinnet mitt. Det har liksom blitt status å ha en Blogspotblog. Jaha? Hva er det som er så hekkans bra med Blogspot da? Gir det deg noen fordeler? Er det noe mer brukervenlig? Ikke som jeg kan se.

Så hvorfor liker jeg ikke Blogspot?

• Ikke fine themes
• Rotete sider (No offence)
• Tungvindt
• Rote kommentarsystemer
• Er generelt imot ting der jeg bruker/har konkurrenten til produktet.

Så hvorfor elsker jeg Blogspot?

• Utrolig lettvindt: send en mail, og vips så har du blogget!
• Utrolig mange themes
• MANGE tilleggsfunksjoner du kan benytte deg av.
• Utrolig stor brukerskare, alltid noen å spørre hvis du lurer på noe.
• Vanvittig bra iPhoneprogram, nå blogger jeg fra hvor som helst :)
• Gode integreringsmuligheter med andre medier.
• Føler at de generelt holder et høyere nivå hva gjelder innhold og utseende.

Jaja, det var jo bare litt krass kritikk fra min side. Jeg vet at jeg treffer mange (da det er sinsykt mange som bruker Blogspot, regner med at det bare er en ting som går, litt som en influensa :) ). Men jeg vet også at jeg har mange med meg i mine synspunkter, blant annet Jon Kristian. For all del, hold dere til Blogspot hvis det er det dere føler for, men jeg tror dere vil få dere en overraskelse hvis dere hadde prøvd WP :)

Og hvis du har noe du skulle ha sagt, er det jo bare å legge igjen en comment..

Moral: Smaken er som baken, den er delt (men min del er best)

-Philip..

Jeg er den lille personen som kan være stor om jeg vil og som kan være en liten drittunge om jeg ønsker det! Jeg er den personen som liker å være i et med mørket, så folk slipper å se meg om jeg ikke vil bli sett. Jeg er den personen som vet akkurat hvordan jeg skal gå frem for å bli sett om jeg ønsker det! Jeg trenger ikke mye oppmerksomhet. Jeg trenger ikke mye plass. Jeg er ikke liten fysisk, men mentalt er jeg ubeskrivelig liten av meg. Jeg er forventer ikke mye av mennesker. Jeg forventer en del av vennene mine, men ikke mer enn det de forventer av meg! Men selv om jeg er liten mentalt, betyr ikke det at jeg ikke er en sterk person, for det er jeg! Jeg er ikke en liten snørrvalp som godtar alt! Å nei, jeg sier ifra om jeg føler for det. Jeg er frekk i kjeften og vet å svare for meg! Føler jeg meg tråkket på, sparker jeg deg vekk så jeg kommer meg opp igjen! Jeg er ferdig med den tiden jeg bare lå på bakken og lot alle spytte og tråkke på meg! Jeg er verdt mer enn det.. MYE mer!

Jeg elsker livet mitt om dagen. Jeg elsker de vennene jeg har om dagen også! <3 Det er hva jeg kaller ekte venner. De er der for meg. De klapper meg på skuldra og gir meg trøstende ord om jeg trenger det. De støtter meg og står bak meg uansett! De dømmer meg ikke for noe av det jeg gjør. De står heller og sier: "go for it!" Og det betyr så mye for meg! De lager ikke drama, eller trekker meg ned. De løfter meg opp og gir meg så mye energi og selvtillit! Det at en person nekter meg å gå ut døra før han har fått klemmen sin. Det at han i det hele tatt bare kommer bort og klemmer til nesten nakken brekker, som om dette var noe vi hadde gjort i flere år, gjør dagen så mye lettere å komme seg igjennom! Eller det at folk kjører fem mil bare for å hente meg gjør livet lysere! Fem mil hit, fem mil hjem, for så å sette seg i bilen dagen etter og kjøre enda ti mil bare for å få kjøre hjem meg igjen! Jeg er så takknemlig at folk aner ikke! Jeg føler meg som verdens heldigste. Jeg gjør seriøst det. Jeg har så mange godhjertede mennsker i livet mitt at jeg nesten ikke tror på det selv!

Jeg kunne egentlig ikke bedt om å få et bedre liv! Ja, greit, jeg har mine nedturer. Jeg har dager hvor jeg vil forsvinne og dager hvor jeg hater verden! Men det er likt for alle! Alt i alt er jeg fornøyd med hverdagen min. Jeg elsker vennene mine! Mannen min, my evil twin, frk. Sahara... Mysen gutta, klemme mannen .... Alle! De lyser opp dagen min gang på gang, og de kan sette smil på et hvert trist ansikt uansett! :D

Tusen takk for at dere er de dere er! <3

Siden jeg er blitt en slik positiv sjel, så ble jeg med, for å glede mennesker. Og gratis tur, hvorfor ikke? Noen timer senere står man på taket, klar for feiring. Mange mennesker, fine taler, flinke sangere og kjentfolk både her og der, og vi er på Elsker (ja, det ene skeive utestedet i vår kjære hovedstad). Litt alkohyler påspandert, og man finner ut at man vil til Halden og avslutte kvelden der.
Men den gang ei! Adrians store overbevisningsevner fikk meg til å bli, noe som førte til "Rett inn bar", dansing til Madonna, Grandprixlåter og Maria. Mye gåing, mer alkohyler på byen, enda mer gåing, så en tur innom på et nach før jeg alene gikk hjem til Adrians leilighet, med et par morsomme bilder på veien. Dagen etter ble brukt til å hilse på herlige mennesker i Pedagogstudentene før toget førte meg hjem til en litt mer ryddig hybel enn på en stund og et maraton av "South of Nowhere". Søte tvserien.

Alt i alt, livet er egentlig ganske så fint for tiden. Selv om mennesker kan smile mer :)

Jeg trenger noen tips til ny musikk. Give me something great please!

Ville man agte at leve, som et fængsel for at beskytte.

Hvor god er man hvis man ofre sit liv på noget der minder om HIV.

Er man psykisk stærk, hvis ens hjerte lever på hærværk.

Sorte skyer over hovedet, oven i fængslet, kan miste modet.

Den smerte man udsætter sig selv for er godhjertet fangst.

Med den fangst man har skal man leve på depression angst.

Den forvirrende smerte vælger sjælden en person i sit hjerte.

Andre vil løbe væk fra den da den er ond og slet ikke sund.

Man har hjertet fuld af had af sig selv og føler sig flad.

Verdnen man befinder sig i, vil ønskes lå for evigt i hi.

Håndter/leve denne lives situation er ikke en sød ekspedition.

Kategorier findes der masser af, af skænderier, som ikke forsvinder og bliver.

Er man et godt menneske af den grund man har valgt at elske.

Ens liv kan være spærret og det er ikke noget sært.

Depression piller, glem det, man har brug for andre kilder.

Et kram kan hjælpe, men den er langt væk at hente.

Den er et sted der ude, som findes og aldrig glemmes.

Det kram kunne være stram og aldrig noget skam.

Man har så mange tåre man føler at man er flere år.

Du kan ikke forestille hvor ondt det gøre, selv når man lægger stille.

Søvnen kan hjælpe, men den er forhindret af evnen fra søvnen.

Drømme og ambitioner er druknet, ned i bund, som er ond.

Ingen medicin eksisterer, hvis ens liv ikke neutraliser.

Helbredelse er bekæmpelse, men hvor er hjælpen hen når man ikke kan glem.

Nogen mennesker er gode andre kan være langt ude.

En person har valgt at livet ikke rigtig er sandt.

Lad os håbe mennesket kommer et sted hvor personen søger fred.

Men der er kun èn person der hjælpe, personen man kommer til at elske.

Alle elsker Cloney står det så fint på KKs nettsider. 28 bilder av en kjekk kar i alle situasjoner. Ok, mannen er kjekk å se på, men jeg kjenner ham jo ikke.
Kanskje lukter han vond, er en drittsekk, "konebanker" etc.
Elsker jeg Cloney, så må jeg elske Matt Damon og Brad Pitt også.
Brad Pitt er jeg sikker på at ikke lukter vondt. Han må være en topp kar da Jolie får både adoptivbarn og biologiske barn med ham.

Jeg kan jo si at jeg elsker Cloney, men det er mest pga hans status og ikke minst hans penger.

Damien Rice er så fantastisk! Jeg elsker den mannen! De flotte, flotte sangene og gitarspillet.

Jeg sitter med en sånn rar følelse for tiden. Jeg vet ikke helt. Eller vet jeg, men er livredd for å innrømme noe som helst for meg selv. Og gutten med de peneste øynene har fortsatt de peneste øynene. Uansett hva som skjer.

Så her sitter jeg.. Jeg har brukt lengre tid med dette innlegget enn noe annet. Hoppet frem og tilbake. Sittet å sunge på Delicate, snakket overfladisk på msn med folk, tatt tre røyk og har bare et glass rødvin igjen. Det er på tide å kose puta. Klokka er for mye. Så får vi heller se hva som skjer. Ser deg til uka.

Det populære homoutestedet «Elsker» ble i morgentimene mandag rammet av et innbrudd.

- Det har vært innbrudd på en pub klokken fem, og det virker som de har tatt med en safe inn på et nabodiskotek, og prøvd å åpne safen der, sier operasjonsleder Bjørn Ølstad i Oslo politidistrikt.

Les resten på Nettavisen.no

Mandag: Husker jeg faktisk ikke så veldig mye av. Jeg gjorde sikkert ikke noe spesielt spennende. Jo, nå husker jeg. Jeg satt og ordnet ferdig formingsoppgavene mine, og så satt jeg og tegnet halve natta med nydelig musikk i ørene. Fin dag med andre ord.

Tirsdag: Jeg stod opp altfor sent, tegnet mer og hørte på masse musikk. Først pakket man baggen så den var klar. Satt på Nettby og skreiv meningsløse innlegg sammen med Cathrine. Og plutselig har man på badetøy og er på veg til byen for å ta ut penger. Så drar vi opp til hytta hennes. Det har vært den beste badeopplevelsen i hele sommer, for der var det nydelig vann! Bestemoren hennes skulle hjem, så da kjørte vi henne hjem før vi dro og hentet noen venner av henne. Christina blant annet. Så ble det et bad til før man dro hjem, dusjet og la seg forholdsvis tidlig etter litt mer tegning.

Onsdag: Skolen første stopp på programmet. Leverte eksamen og satt og snakket med Anita, Lene og Mariann. Deretter satt jeg på med Anita hjem til Lene, før jeg hoppet på toget til Oslo. Kom frem ganske i tide, og fant et tog til Lillestrøm, der Linn skulle hente meg. ”Toget til Lillestrøm er dessverre forsinket” sier damen i høgtaleren. Jaja, da får man bare vente. Men det var bare 10 minutter. På toget ringer Adrian meg, så jeg har selskap en stund. Veldig glad for det, for jeg er ikke fan av lokaltog med masse mennesker man føler titter på deg, spesielt ikke når man snakker dialekt i tillegg. For det gjør jeg jo med Adrian! Vel fremme drar vi i butikken og handler inn grillmat. Linn er grillmasteren min. Nammis med kyllingburgere, salat og tzarziki. Vi fikk oss en god latter når to av kattene hadde hoppet opp i et ganske trangt vindu, og klatret over hverandre. Og jeg ble litt misunnelig på Linn som hadde hilset på Lise Myrhre (ja hun som tegner Nemi). Kanskje ikke så rart, siden hun leier hos mammaen hennes. Klokken ble etterhvert halv elleve, og da var vi i seng, begge to ganske slitne.

Torsdag: Stod opp i elleve tiden, hoppet i dusjen, spiste forkost og så kjørte Linn meg til togstasjonen. Toget kom ganske fort, og ikke noen forsinkelser og langt færre slitsomme mennesker. Møter Cathrine på togstasjonen og drar opp til Frogner for å hente billetter. ”Dere må komme tilbake klokken fem”. Jaja. Da dro vi rundt og tittet litt, og møtte Eivind og Tom Helge. Spiste på Bit og så kom Aksel dit. Eivind og Tom Helge dro for å møte Adrian, vi møtte på Sunniva og Tonje, før jeg og Cathrine gikk for å hente bagasjen min, som jeg hadde låst inn på Oslo S tidligere på dagen.På vegen fant vi ut at Aksel tok den med i leiligheten jeg skulle sove i, mens jeg og Cathrine dro tilbake til Frogner. Noe som for øvrig tok lang tid, fordi trikken vi opprinnelig satte oss på, stoppet opp og stod stille i typ 20 minutter. Men vi hoppet på en annen trikk, og fant ut at det var den vi burde tatt i utgangspunktet. Når vi skulle hente billettene, måtte vi inn på et annet område, midt i køen, siden hun skulle være frivillig et par dager. Men tror du vi gikk helt tilbake i den LANGE køen etter hun hadde fått billetten? Nei, selvsagt ikke. Inne på området finner vi en plass i solen og ser på Marte Wullf. Plutselig ser jeg Ørjan, så han kom og satte seg hos oss. Etter hvert kom også Adrian. Klokken nærmet seg Tori Amos tid, så da gikk jeg, Adrian og Ørjan frem til scenen, for vi ville jo nærest mulig ;) Vakker vakker konsert, med mange av sangene jeg virkelig liker. Og man har lovet å sende bilder til en frøken med navn Angelika også. Hehe. Etter Tori er ferdig, setter vi oss sammen med Cathrine, Aksel, Sunniva og Tonje og venter på Wolfmother. Kent kommer også etter hvert. Det er for øvrig en felles kjent av meg og Adrian. Han begynner å kaste gress på en venninne av seg, så da tar jeg ”hevn” for henne. Men det skulle jeg ikke gjort, for plutselig hadde jeg gress i hele håret, i øynene og munnen. Og selvsagt var Cathrine ond nok til å ta bilde *skeptisk*
Wolfmother er ferdige, og vi er klare til å gå. Da fikk man plutselig en poppkornbøtte over hodet. Salt i hår, øyne, nese og munn, ikke så veldig deilig. Onde onde Aksel. Men han er tilgitt ;). Jeg følger Cathrine til toget, og finner faktisk frem til Elsker helt alene! Er ikke lenge vi er der før vi drar hjem og tar en røyk med Cecilie (hun ene vi sov over hos) og snakker litt med Stein (som også bor der) før vi kryper til køys.

Fredag: Jeg og Aksel står opp sånn passe tidlig, går en lang omveg (som alltid) for å finne en matbutikk. Kjøper frokost og nyter den i Slottsparken. Går litt rundt og titter på mennesker og bygninger. Møter Sunniva og Tonje på Elm Street, før i går en tur til Duo Shop. Morsomme butikken med alle rare tingene. Maren (som er den tredje som bor der vi sov over) jobber der, og hun hadde pause. Vi går og kjøper is, veldig god is sådan. Setter oss uten for Steen og Strøm og nyter den. Etter hvert kommer også Cathrine, og sammen går vi alle på Fyret for å spise litt. Tror ikke den damen var så veldig glad i meg, som bare ville ha brød :p. Etter hvert kommer Eva, en venninne av Cathrine. De skulle nemlig på visning oppe på Grünerløkka, så da tok jeg følge med de opp dit. Satt i parken, tok en kaffe og bare nøyt solen. Etter hvert dro jeg til Majorstua for å møte Eivind, Adrian og Tom Helge. Sistnevnte skulle på Norwegian Wood, så da forsvant han. Eivind dro også, for han skulle på grilling med familien. Men distre som han er, glemte han å gi nøklene til Adrian, så da måtte vi dra ganske fort etter, for å få de. Deretter dro vi til leiligheten til onkelen til Eivind, og gud, for en lekker leilighet. Det ble vin, masse røyk, Tori Amos, annen musikk og mye snakk. Kjempekoselig! Virkelig savnet det. Etter noen timer kom Eivind og de hjem, så da dro jeg og Adrian ut etterhver, etter å ha sittet ute og snakket litt sammen med Eivind og Tom Helge. Men vi fant ut at vi prøvde å få Adrian inn på Elsker (han er jo ikke tyve enda). Men siden det ikke gikk, dro vi heller på Deli og kjøpte mat og kake, snakket litt og møtte på Runar, en kompis av Eivind før vi dro hjem til vårt.

Lørdag: Vi stod vel opp i elleve tiden denne dagen, og tusler ut. Egentlig skulle vi være med Sunniva, Tonje, Cecilie og Maren, men siden de er slike som sover lenge på morgen, droppet vi det. På veg fant vi et sted som solgte mintiskrem, beste isen jeg har smakt på lenge.
Vi dro innom MPH på Byporten, og der er det en veldig søt dame som jobber. Både søt som i utseendemessig søt, men også på måten hun var på. Veldig hjelpsom, uten at det ble slitsomt. Og jeg måtte le når hun så på de artige tåsokkene til Aksel og ble helt med og ville vite hvor man fikk tak i de. Jeg som ikke prøvde noe satt og okuperte et prøverom, og da det var en annen kunde som skulle prøve noe, så sa hun at der var det ikke ledig, selv om det strengt tatt var det. Og Aksel fikk for øvrig kjøpt seg to skjorter der. Rundt halv to møter vi Trine, og shopper litt med henne. De fikk meg til og med til å gå inn på en fotballbutikk. Isj. Men det var jo fordi vi skulle kjøpe gave til Knut. Etter shopping var det kaffetid (eller øltid som vi også kan kalle det for). Vi drar på Politikeren, og etter hvert kommer Karl og Knut. Klokken går og vi finner ut at det er ikke så lenge til ølsalget stenger i butikkene, så drar jeg og Aksel for å møte menneskene man tidligere på dagen skulle ha vært med. Øl får de tak i, og vi er tilbake i leiligheten før klokken er halv syv. Siden jeg ikke egentlig skulle være i Oslo lenger enn til fredag, hadde jeg ikke akkurat fintøy med meg, men det var akseptabelt nok. Vi går hjem til Knut, uten å rote oss bort og gå lange omveier (applaus for oss!). Det kommer flere og flere mennesker etter hvert, Erik og Trine var vel de eneste jeg har møtt før (og det en del ganger også). Men det var mange hyggelig mennesker, det skal være sikkert.
Hva man lærte den kvelden: Det er kjøtt i Sprø Mix. Så vet dere det også. Karl var det som fant ut det. Han spiser nemlig ikke kjøtt.
Siden jeg og Aksel var ganske slitne, fant vi ut at vi ville hjem i tolvtiden, så vi gikk, og rundt klokken ett tror jeg vi sov begge to.

Søndag:
Opp klokken rundt elleve, går til togstasjonen og tenker at det går et tog klokken 12.00. Men det gjør det jo selvsagt ikke, så da blir man sittende på Oslo S i halvannen time. Adrian ringte, så da gikk tiden litt fortere. Og det var så mange rare mennesker man kunne titte på, så det gikk i grunn greit. Men når man får meldingen ”Toget til Gøteborg klokken 13.00 er dessverre forsinket” ble jeg ganske frustrert kan du trygt si. Men man hadde en medfølende Cathrine som holdt meg med selskap via sms, så da overlevde man  Og når jeg fikk plass ved vinduet, gikk det veldig greit. Togturen gikk fort, med musikk på ørene, etter å ha surra verre med å få øretelefonene til å fungere som de skulle, men jeg fikk det til etter hvert. Vel fremme i Halden, bare ti minutter forsinket, hopper jeg på en taxi hjem. Satte på radioen og ryddet hele hybelen, noe som gikk ganske fort faktisk. Etter det så jeg på filmen All Over Me med blant annet søte Leisha Hailey fra tvserien The L Word og gruppen the MurMurs (eller GUSH som de nå heter). Ganske søt film egentlig.

Og nå har man prøvd å tenke hva man har gjort i helgen, sånn i korte trekk. Sannsynligvis det minst interresante innlegget jeg har skrevet på lenge, men anyways, da har jeg en oversikt, om jeg skulle trenge det en gang i fremtiden.

Forresten så har i grunn ganske vondt i bena og nakken etter mye gåing, soving på sofa og bæring av ting og tang. Men uken har vært så fin at det gjør egentlig ingenting.