Det visuelle spiller raskere og mer direkte på våre følelser enn ord som må leses. Det forsterker kommunikasjonen og gjør at vi kan oppfatte og forstå et budskap lettere. Før i tiden var nesten all informasjon i tekstform. Denne måtte leses, tolkes og forstås. Utviklingen i bruk av design og visuelle virkemidler har i løpet av det 20. århundre akselerert voldsomt. Dette skyldes flere forhold: Fotografiet og filmens utbredelse, forbrukersamfunnet og reklamen, TV og video, og ikke minst den revolusjonerende informasjonsteknologien. Design i forskjellige former omgir oss i dag på alle kanter.  

Når vi nå skal si noe om grafisk design innen e-læringsproduksjon, kan vi først konstatere at dette er et viktig element også i formidlingen av kunnskap i en e-læringsproduksjon. Designen har flere funksjoner og spiller en viktig rolle i forhold til:

• Å gi kurset en helhetlig innpakning, et konsept, som passer målgruppen og som signalisere hva slags tema som formidles i kurset.
• Å gi kurset et grensesnitt som er intuitivt og enkelt å bruke for kursdeltakeren. Å gi lærestoffet en ekstra fimensjon i bruk av bilder, illustrasjoner og animasjoner som ”forklarer” lærestoffet.

Konsept
Før vi går i gang med design i en e-læringsproduksjon må vi finne ut hva som skal sies til hvem, og på hvilken måte det er hensiktsmessig å formidle budskapet. Vi finner en innpakning som passer målgruppen. Dette kaller vi konsept. (Konseptet omfatter også manus. Vi vil kun se på konsept innen design her).

Konseptet kan forklares som ”grunnmur” og struktur som det visuelle bygger på. Konseptet ligger også til grunn for ideér og valg av virkemidler. Det finnes ingen fasitsvar når det gjelder utviklingen av konsept og design til en e-læringsproduksjon. Det er mange måter å gjøre det på. Det som er viktig er at designeren vet hvilke virkemidler han bruker og at produktet oppfattes slik målsettingen er.

Som nevnt innledningsvis har vi mennesker mange års erfaring innen design og bruk av visuelle virkemidler. Denne ”erfaringen” sitter kursdeltakeren med, enten bevisst eller ubevisst. Et design vil automatisk gi seeren noen assosiasjoner. Da er det viktig at designeren vet hva han ønsker å formidle og at kurset får en innpakning som er relevant til lærestoffet og som vil falle i smak hos målgruppen.

Vi kan for eksempel lage et kurs som et spill der vi gjennom interaktive oppgaver samler poeng ved å avgi riktig svar. Et slikt konsept vil kanskje passe for en målgruppe med unge deltakere i et kurs om å bruke mobiltelefoner. Det ville være feil å bruke det samme konseptet i et læreprogram om hjertetransplantasjon der kirurger er målgruppen.

Grensesnitt
Med grensesnitt menes elementer som er faste i hver sekvens i kurset. Grensesnittet blir laget spesifikt til det aktuelle kurset og inneholder navigasjonsknapper som f.eks. frem og tilbake, tilbake til hovedmeny, hjelp, lyd av og på, og diverse menyer.

Når vi designer grensesnittet til en e-læringsproduksjon, fokuserer vi på tydelighet i forhold til forståelse av funksjonalitet. Designet må gjenspeile kursets oppbygning og struktur, slik at brukeren av kurset til enhver tid kan vite hvor han er.

Navigasjonsknappene og tilhørende tekst må være så store at kursdeltakeren enkelt både kan lese hva som står og treffe knappene med musepekeren. Grensesnittet blir utformet slik at det er med på å understreke konseptet både i form og farge. På denne måten får kurset en helhetlig innpakning.

Noen kurs gjennomføres i klasserom og skal vises med projektor. Dette er det viktig å ha informasjon om før vi begynner å designe. Her må vi huske å bruke kontraster. Problemet med projektorer og klasserom er at nyanser ofte forsvinner på grunn av at fargene svekkes. Lysforholdene i klasserommene kan ofte være vanskelige, og det er derfor viktig at teksten er lesbar også fra bakerste rad.

Innholdsdesign
I en e-læringsproduksjon er det lærestoffet som er vesentligst. Alt annet skal være med på å gjøre formidlingen så pedagogisk, spennende og effektivt som mulig. Vi velger å kalle visualiseringen av lærestoffet for innholdsdesign.

Innen e-læring bruker vi både tekst, foto, illustrasjon, video, animasjon og lyd for å kommunisere lærestoffet. I en multimediaproduksjon spiller designen en viktig rolle uansett hvilke virkemidler som er brukt. Utfordringen er å skape en helhetlig stil der de ovennevnte ingredienser ”spiller” sammen på en estetisk god måte.

Innenfor all design kan form, farge og plassering av designelementene være med på å klargjøre og forsterke budskapet. Feil bruk av dette kan være med å forvirre brukeren. I e-læringsproduksjoner er det viktig å være klar og tydelig i forhold til budskapet. En feil mange gjør er å formidle for mye på en gang. Det er bedre å fordele lærestoffet med tilhørende grafikk over flere sider, slik at brukeren lettere kan fordøye det, enn å gape over for mye på i en og samme kursdel.

I motsetning til grensesnittet vil innholdsgrafikken stå oppe bare en kort stund. Denne blir skiftet ut med annen grafikk etter hvert som personen går videre i programmet. Det vil være hensiktsmessig å utforme grafikken så forenklet og lettfattelig som mulig. Ved å unngå uvesentlige detaljer og heller fokuserer på visualisering av poenget i lærestoffet, vil brukeren lettere kunne oppfatte og forstå innholdet.

Design som skal fungere over nettet blir ofte begrenses av kapasiteten i nettet den skal spilles på. Det hjelper ikke hvor fint og flott det visuelle er - dersom brukeren må vente lenge på nedlasting av lyd og bilde. Dette er irriterende og vil ta fra kursdeltakeren motivasjon for å gå videre og fullføre kurset. Det er derfor viktig å tilpasse design til nettet kurset skal spille på.

Når det gjelder innholdsdesign, er det ikke bare viktig med god design, men vel så viktig er det hva du designer. Visualiseringen av lærestoffet bør gi det en ny dimensjon.

Design skal gi aha-opplevelser, være øyeåpner og formidle mer enn det tekst og lyd kan bidra med. Et virkemiddel kan være å bruke visuelle metaforer som belyser lærestoffet fra en annen side. Humor er et annet virkemiddel som er hyppig brukt innen illustrasjon og animasjon.

En av de største fordelene ved e-læring er at design og visualisering kan simulere reelle situasjoner på skjermen. Dynamisk design gir kursdeltakeren mulighet til å jobbe interaktivt med reelle oppgaver. Hvis design blir brukt på denne måten, vil det være et godt pedagogisk virkemiddel som gjør e-læring til en effektiv, morsom og fleksibel læreform.

--

Av Terje Sæther, Art Director Mintra AS

Under kan du se innloggingssiden (home) i New Facebook:

Du kan selv teste det ved å logge deg inn på: http://www.new.facebook.com. Her kan du også være med på å gi feedback til Facebook på hvordan du likte det nye utseende.

Den populære bloggen Allfacebook.com har skrevet blogginnlegget: The unofficial guide to the new Facebook, som er verdt å se nærmere på.

Utseende er uten tvil forandret, og det vil mest sannsynlig være en utfordring for de fleste å venne seg til det nye designet. Etter første øyekast, kan jeg ikke se at brukervennligheten er blitt noe særlig bedre, men det kan også ha noe med at dette er annerledes enn hva man har blitt vandt med etter hundrevis av timer på Facebook.

Den kanskje mest spennende og kanskje mest kontroversielle funksjonen er at Facebook nå har utviklet en funksjon for bruk av webkamera i Facebook. Denne funksjonen lar brukeren ta bilder med sitt webcam, som legges direkte inn på Facebook. Man kan også legge igjen videobeskjeder(vlog) på wall'en, a la YouTube fra webcam'en.

YouTuberen brkress kommenterer det nye Facebook-designet i videoen under:

Les flere norske artikler om nye Facebook:

• TV2 Nyhetene - Facelift for Facebook
• DinSide - Her er Facebooks nye drakt
• Teknisk Ukeblad - Lanserer tiltak mot spam
• Computerworld - Facebook i ny drakt
• Nettavisen - Slik er nye Facebook

Disse bloggerne har også skrevet om nye Facebook:

• Eksentrisk - Facebook i ny drakt; endelig!
• Mashable - Facebook's Beta Re-Design Officially launches at new.facebook.com'
• Charlestlee - New Facebook Design
• Profy -The Worst Thing About Facebook Redesign: It Does Require a Tour
• StartupMeme - Breaking news: Facebook's redesign is out
• ReadWriteWeb - Facebook Redesign To Go Live Tomorrow
• Techcrunch - The Friendfeedization of Facebook

Hvordan tror dere at det nye designet kommer til å bli tatt imot av majoriteten? Blir dette Facebooks bane, eller vil det forlenge suksessen?

"Tre av fire ungdommer deltar daglig i nettsamfunn, i gjennomsnitt er ungdom med i 3,4 slike fora.

Det bør få konsekvenser for hvordan offentlige etater skal informere oss, særlig ungdommen, mener forsker. [...]

- Det viktigste er ikke at statsråder har profiler på Facebook. Det vår rapport viser, er at hvis staten og andre organisasjoner i større grad skal treffe ungdommen, så bør informasjonen gjøres delbar. Altså at det for eksempel på regjeringen.no er mulig å trekke informasjonen inn på nettsamfunn.

Det sier førsteamanuensis Tanja Storsul ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Hun viser til at mange nettmedier allerede har en knapp knyttet til artiklene sine som for eksempel sier "del på Facebook" eller "legg til på Nettby"."

Jeg har ingen problemer med å stille meg bak Storsuls uttalelser. Det var i samme ånd jeg la noen av de digitale historiene vi har laget på Lillegården kompetansesenter ut på You Tube.

Takk til Vibeke for tipset!

En gang i det oppringte internettets tid var Googles enkle, minimalistiske brukergrensesnitt tjenestens store fortrinn. En av selskapets tidlige investorer mener nå at tiden er inne for å fornye seg.

Engangsbeløp gir ubegrenset musikk
Mark Kvamme fra Sequoia Capital lanserer nå betaprosjektet Searchme, en søkemotor som sorterer søkeresultatene visuelt, noe lignende det Apple gjør i iTunes.

- Etter å ha prøvd Searchme, er det vanskelig å gå tilbake til Google. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt gjør det er dekningsgraden, fortalte Kvamme en gruppe investorer på en presentasjon.
Fra sak d. 19. mars på It-avisen.

Investorene bak prosjektet Searchme Inc. mener at det er på tide med en mer visuelt orientert søkemetode. Jeg vet ikke helt om jeg er klar til å svelge denne, men ettersom en stor del av Internettbrukere er dyslektikere vil dette sikkert være en god ide. Jeg synes ideen er super, som et supplement til tekstbasert informasjon. Se demovideo her og kom med din mening.

Med dette som et veldig sannsynlig scenario ser det ut til at jobben til søkemotoroptimaliserer og Internettmarkedsførere blir ennå mer hyggelig og spennende, for da handler det ikke blott om å utvikle sider som er tilpasset algoritmer og tekster, men også om å tilpasse et visuelt tiltrekkende blikkfang til landingsidene sine.

Men egentlig - hvis man skal følge gestaltlovene og overholder de formatregler som er fremkommet ved hjelp av fMRI-teknikken som også Per O. Asplund har skrevet om på Informasjonsdesign.no, så er visuelt design også bare basert på matematikk og geometri. Så statistikere og analytikere forblir vi nok en stund ennå. Uansett om Google eller andre implementerer dette konseptet eller ei.

Men I DK er det helt bananas med SEO spam og keyword-harvesters og alt mulig ikke relevant for akkurat mitt søk på ordene:
"kalundborg bolig hus"

Prøv selv og kikk f. eks på denne her www.skodecentret.info/uy/hus-paa-landet-Kalundborg.html

Er dette relevant for de som søker? Derfor har jeg tagget brukervennlighet under dette innlegget...

Hvor er de danske SEO spam Cops?
Er det slikt her i Norge?

Huset som er til salg kan finnes her http://www.edc.dk/Bolig/Case/?Pid=44120225&res=6b66b854-45a3-45fc-afe9-0906671f7ae5

Teksten som beskriver huset er følgende:

Hvis man kører ud af Kystvejen i Kalundborg, fortsætter denne i Klintedalsvej der går hen over jorden til en landbrugsejendom, der ligger midt i et attraktivt boligområde på Røsnæs. Øverst oppe på kanten af marken ligger denne ejendom med en utrolig smuk udsigt mod øst og syd ud over fjorden og det omgivende landskab. På den anden side af den lille private vej Nobisvej ligger en lille skov, der giver mulighed for dejlige gåture i området. Stor lukket have. Ejendommen er opført i træ og ligger på en sydøstskrånende grund, således at man foran huset går direkte ind i husets underetage og derfra videre op i boligen. Samme underetage gennemgik for 5 år siden en gennemgribende modernisering med samtidig etablering af omfangsdræn. Fjernvarme og Genvex-anlæg.

Følg denne lenken hvis du vil kjøpe huset eller på visning:

Hus i kalundborg - bolig til salg

Se dette eksempelet fra Aftenposten 25. februar i 2008.

Når en mann dør av skal vi kalle det en grådighetskonkurranse for å bruke et veldig bibelsk uttrykk så passer det dårlig å appellere til "deg som krever litt mer".

Coca Cola har lenge hatt den policy at de ikke skal vise reklamen sin mellom programmer som har med krig, elendighet, katastrofer etc. De vil ha en positiv assosiasjon til merkevaren sin. Og her har DnB Nor gått i nettopp den fellen. De skaper med denne reklamen en negativ assosiasjon til merkevaren sin - som kanskje ikke får umiddelbar målbar effekt men som kan få effekt på sikt.

Det er på tide at man som annonsør stiller krav til hvordan reklamen skal vises på en side. Det er jo en tanke å leke med at om alle annonsører hadde satt som krav at de ikke skal vises på sider som har med "negative" temaer å gjøre så ville heller ikke avisene tjene penger på å skrive om disse tingene og vi ville få et mer positivt nyhetsbilde. Ja, det er tragisk for denne mannen, hans familie og venner, men det er ikke noe som jeg har noe med og jeg trenger ikke vite dette.

Samtidig så burde også eierne av websiter stille krav til hvordan reklamen skal fungere på en side. På Opplysningen 1881 så har man en hestesko med reklame rundt innholdet og på en (u)heldig dag så kan reklamens intense grafikk og animasjon fullstendig overskygge innholdet.

Det er på tide at vi våkner opp nå både som innholdsleverandører men også som annonsører og forbrukere. Det er mye å lære av dette - og det er så enkelt å få gjort noe med det.

Dette er nok et eksempel på produkter som ikke blir laget for brukeren men for produsenten. PDF-leseren har vel egentlig bare gått nedover i kvalitet sett fra en brukers perspektiv.

Så hva er egentlig funksjonaliteten til pdf og hvorfor kommer ikke Microsoft eller andre med en løsning på dette?

Funksjonaliteten er for min del:

1. et dokument som ser likedan ut på skjerm som på papir,
2. låst for editering slik at ingen kan gjøre endringer,
3. kan distribueres over flere plattformer (leser installeres på klient),
4. har høy troverdighet og seriøsitet.

Det er det siste punktet som nå blir utfordret. Og med tanke på den synkende brukervennligheten til Acrobat reader så er dette et godt tidspunkt for en alternativ løsning fra de som ønsker å satse på brukerne og tilby dem funksjonalitet som i listen over uten å sette det kommersielle i førersetet. Første mann til mølla...

Jeg har fått i oppdrag å hjelpe Burson-Marsteller med deler av en stor kampanje de utarbeider for Senter for seniorpolitikk. Målet med kampanjen er blant annet å få arbeidsgivere i Norge til å legge bedre til rette for mennesker som ønsker å stå lengre i jobb. Min oppgave i prosjektet er å designe kampanjeweb, være bindeledd til utviklerne og rådgiver på brukeropplevelse, funksjonalitet, innholdstyper etc. Fra før har jeg designet kampanjens logo og utviklet en liten grafisk profil for «vinnvinn» som er kampanjens navn.

"In analyzing 56 intranets, we found many common top-level categories, labels, and navigation designs, but ultimately, the diversity was too great to recommend a single IA."

I et forsøk på å se om det finnes en felles arkitektur for 56 intranett slik at de som ikke har "råd" til en arkitekt kan få en del raske løsninger basert på hva alle andre gjør.

Hva i all verden er det folk har begynt å tenke?!? Har vi i vårt firma samme grunnlaget for et intranett som du har i ditt firma; med grunnlag mener jeg strategi og verdier? Nei, selvsagt ikke. Et intranett må bygges opp ved hjelp av f.eks. intensjonsmatrisen som deler inn i hva brukerne vil gjør og se og hva firmaet ønsker at brukerne skal gjøre og se på nettet. Disse bør jo være forskjellig fra firma til firma. Klart noen fellestrekk kan det være, men vi (arkitekter) strever jo etter å finne det unike og særegne i hvert firma.

Ut i fra strategi og verdier identifiserer man de data og funksjoner som kreves for tilfredstille brukerne og firmaet. Disse vil jo også være forskjellige fra firma til firma. Og det vil være forskjellig vektlegging av data og funksjoner.

Ja man skal selvsagt følge standarder og normer for navigasjon på nett men innholdet og strukturen reflekterer jo behov, strategi og verdier som ligger i hver enkelt organisasjon. Ved å bruke samme struktur og innhold i navigasjonen som andre så fjerner du deg mer og mer fra dine egne brukere og ender opp med et fullstendig ubrukelig nett.

Hvis du tror at det koster å bruke en arkitekt så prøv å regne på hva det koster å ikke bruke en arkitekt. Det er faktisk ikke så dyrt som du tror, og det koster ingenting å ta kontakt med en og få vite hva du tjener på det.

Ikke det at jeg vil prøve å ta fra Nielsen inntekten hans, men å kjøpe en rapport som anbefaler hvordan intranettet ditt skal se ut vil ikke føre deg frem til riktig struktur, riktig innhold og riktig design, navigasjon og brukeropplevelse for dine brukere. Bruk pengene dine på å få kartlagt din egen riktige arkitektur.

At de også fronter ( ;-) ) LMS-et som skandinavisk design, er interessant. Jeg kommer i farten ikke på annen programvare som gjør dette. Design er jo viktig - også på datamaskiner, så det er spennende at noen prøver å posisjonere seg med denne spesifikke designsjangeren.
Design er et vidt begrep, men ut fra beskrivelsen synes det klart at det her i stor grad refererer til form og utseende?

Ingredienser som skandinavisk design, brukervennlighet, avanserte samarbeidsverktøy og sterk pedagogisk innflytelse, fungerer sammen for å skape en uovertruffen læringsarena for både lærere og lærende.

Myndigheten för nätverk och samarbete inom högre utbildning (NSHU) skal for øvrig legges ned.

Brugere bruger nettet bevidst og ignorerer fyldet.
Mange brugere har erfaring med at de spilder tiden på nettet. De bruger derfor nettet til at sikre sig et telefonnummer og vælger derefter at ringe. De kan godt surfe, men de gider ikke. De er færdige med at lade sig drage.

Brugernes vilje til og glæde ved at arbejde på nettet bliver større, hvis mediet bliver brugt til det, som det er bedst til - og ikke mere. Midlet er: Reducér, sortér og redigér.
Fremover skal der mere fokus på hvad et websted bør indeholde – og hvad det ikke bør indeholde. Nu gælder det brugerrelevans på højere niveau. Det betyder med andre ord at fedt og fyld skal væk.

De 3 vigtigste opgaver bliver fremover at reducere, sortere og redigere i indholdet på et websted. Når dette er sket, træder de ting, som brugerne primært lægger vægt på, tydeligere frem, og det er der behov for(...)
Udviklere, informationsarkitekter og designere skal fortsat være opmærksomme på at et godt forløb af udviklingsprocessen kræver at:
De skal inddrage brugere.
Inddragelse af brugere er et værktøj til at producere bedre websteder. Det nytter ikke at undlade at bruge værktøjet, bare fordi det er lidt ”besværligt”.

Design af gode websteder er en holdindsats. Design af et godt websted kræver ud over teknisk og faglig indsigt både sproglig fornemmelse, intuition, evne til at tale med brugere. Sådanne evner er næppe forenet i én person.

(Sitat: Rolf Molich, Webrapport, desember 2001)

Jeg deltok i et par workshops med Rolf Molich under studietiden og må si at ordenes hans fortsatt gjelder uansett hvilken innpakning de får og hvilke tekniske muligheter som finns. Medmindre man er ute etter å fange surfere -og folk som vil underholdes - det finnes unntak. Håper det er greit at jeg bruker danske sitater?

Ellers vil jeg gjerne ha lov å tilføye at jeg er lei meg over ikke å kunne ta del i arrangementet webdagene 2007 - jeg tror at det fagligt kunne være spennende, men især tror jeg at et slikt arrangement kan være med på å knytte gode kontakter som har stor verdi.

Brugere bruger nettet bevidst og ignorerer fyldet.
Mange brugere har erfaring med at de spilder tiden på nettet. De bruger derfor nettet til at sikre sig et telefonnummer og vælger derefter at ringe. De kan godt surfe, men de gider ikke. De er færdige med at lade sig drage.

Brugernes vilje til og glæde ved at arbejde på nettet bliver større, hvis mediet bliver brugt til det, som det er bedst til - og ikke mere. Midlet er: Reducér, sortér og redigér.
Fremover skal der mere fokus på hvad et websted bør indeholde – og hvad det ikke bør indeholde. Nu gælder det brugerrelevans på højere niveau. Det betyder med andre ord at fedt og fyld skal væk.

De 3 vigtigste opgaver bliver fremover at reducere, sortere og redigere i indholdet på et websted. Når dette er sket, træder de ting, som brugerne primært lægger vægt på, tydeligere frem, og det er der behov for(...)
Udviklere, informationsarkitekter og designere skal fortsat være opmærksomme på at et godt forløb af udviklingsprocessen kræver at:
De skal inddrage brugere.
Inddragelse af brugere er et værktøj til at producere bedre websteder. Det nytter ikke at undlade at bruge værktøjet, bare fordi det er lidt ”besværligt”.

Design af gode websteder er en holdindsats. Design af et godt websted kræver ud over teknisk og faglig indsigt både sproglig fornemmelse, intuition, evne til at tale med brugere. Sådanne evner er næppe forenet i én person.

(Sitat: Rolf Molich, Webrapport, desember 2001)

Jeg deltok i et par workshops med Rolf Molich under studietiden og må si at ordenes hans fortsatt gjelder uansett hvilken innpakning de får og hvilke tekniske muligheter som finns. Medmindre man er ute etter å fange surfere -og folk som vil underholdes - det finnes unntak. Håper det er greit at jeg bruker danske sitater?

Ellers vil jeg gjerne ha lov å tilføye at jeg er lei meg over ikke å kunne ta del i arrangementet webdagene 2007 - jeg tror at det fagligt kunne være spennende, men især tror jeg at et slikt arrangement kan være med på å knytte gode kontakter som har stor verdi.

Mens tidligere generasjoner kjempet for muligheten til å realisere seg, står dagens generasjoner (især de unge) overfor et ubønnhørlig krav om å realisere seg selv.

Tidens melodi, uansett yrke og fartstid, er "livslang læring": Det lærte må avlæres. Nytt er alltid å foretrekke over gammelt, unge over eldre, det raske over det langsomme, det enkle over det komplekse, det synlige over det subtile. Hvilket kan kalles vår kulturs infantilisering av sine medlemmer.

Han skriver at frihet har antatt karakter av individets rovdrift på seg selv, på egen personlighet i vid psykologisk forstand.

Utviklingen er sterkt teknologidrevet; jevnfør dingsene folk har koblet til øret, eller mobilen, eller e-posten. Stikkord: "tilgjengelighet". Å være avvisende her er å be om å bli avvist. Dessuten, din selvrealisering og bedriftens lønnsomhet er to sider av samme sak; konflikten mellom arbeid - mennesker - og kapital er opphevet.

Dermed mister vi også en frihet:

friheten fra dobbeltrollen som konsument og som vare, altså fra en rolle vi påføres snarer enn er frie til å velge - eller velge bort, si nei til - på område etter område innen vår livsverden.

Han gir to eksempler på betydningen av denne tapte friheten:

Det ligger et enormt kulturtap i den utarming av språkbruk, forestillings- og væremåter som følger av at kvantitative og pekuniære kriterier for hva som er godt og dårlig blir dominerende. Vi ser ikke hele mennesket; vi ser hos andre, og står under tvang om å rendyrke hos oss selv, det som er "vellykket" ifølge nevnte målestokk; det ikke-vellykkede står språk- og verdiløst tilbake. Kulturens enøyde dyrking av frihet i forvandlet forstand arter seg som et opprør mot grenser, indre som ytre, intrapsykiske som kollektive; opprør mot ufravikelige grunnvilkår som avhengighet, sårbarhet, dødelighet, våre relasjoners skjørhet og eksistensiell ensomhet. Det som definerer vår menneskelighet.

Valgenes paradoks

En annen som tar opp paradoksene med mange valgmuligheter, er Professor Barry Schwartz. I en god Google TechTalk video presenterer han sin siste bok "The Paradox of Choice - Why More Is Less".

Der viser han blant annet til at for mange valgmuligheter kan få oss til å tvile på valgene vi gjør, gjøre oss misfornøyde og selvbebreidende. Mange valg fører til spill av tid og at folk nekter å velge (eksempelvis intet salg).

Han trekker også fram plikten til selvrealiseing:

And in a culture that tells us that there is no excuse for falling short of perfection when your options are limitless, too much choice can lead to clinical depression.

Det kommer jo an på det da... Hva du vil oppnå.

For oss som har jobbet med interaksjonsdesign siden vi hadde bare DOS og Windowsapplikasjoner så er det moro å se at web endelig kommer etter og kan tilby noe som har manglet på web så altfor lenge. Det tok sin tid kan du si!

Jeg ringte politiet 028000 og fikk beskjed om at det var mange som ringte akkurat nå, ble satt på hold. Etter noen minutter brytes forbindelsen og jeg må prøve igjen. 3-4 ganger før jeg gir opp. Får ikke noen alternative måter å ta kontakt på.

Så oppsøker jeg skolens websider og finner en side som heter Ansatte. Der er det navn på rektor, ass. rektor osv. Men ingen mobilnummer eller hjemmenummer. Jeg slår opp i www.opplysningen.no men finner ikke personene der. Min kone antyder tørt fra sidelinjen at det er fordi de har skjult nummer slik at ingen skal plage dem med telefonterror.

Så "terrorfrykten" er blitt så stor i dag at man stenger muligheten for å få kontakt med de som har behov for det. Litt typisk norsk. Man sikrer seg mot et fåtall uærlige jævler ved å stenge for flertallet som har ærlige behov. Er det ikke bedre å bare legge på røret om en tulling ringer 1-2 ganger i året da og så heller være tilgjengelig for alle andre?

En annen styrkegrad for å utheve tekst finner vi mye brukt i aviser nå. Det er bruk av skriftstørrelse. Ofte så finner man tag-clouds som består av noen små og noen store ord. Jo større dess mer synlig. Men jeg ønsker å kombinere sparklines med tag-clouds. Dette kan se slik ut:

"There is a great need for running an information architecture (IA) process in this project. We have earlier said that there is no time for a pervasive IA process that covers the entire project. We have agreed upon that we will address the unanswered questions from the development team."

En annen styrkegrad for å utheve tekst finner vi mye brukt i aviser nå. Det er bruk av skriftstørrelse. Ofte så finner man tag-clouds som består av noen små og noen store ord. Jo større dess mer synlig. Men jeg ønsker å kombinere sparklines med tag-clouds. Dette kan se slik ut:

"There is a great need for running an information architecture (IA) process in this project. We have earlier said that there is no time for a pervasive IA process that covers the entire project. We have agreed upon that we will address the unanswered questions from the development team."

Jeg tenker på alle de som jobber med regnskap som sitter på en virtuell PC med windows og kjører DOS-applikasjoner. Jeg tenker på timeregistrering som vi konsulenter må forholde oss til. Jeg ble minnet på dette i dag da jeg mottok et skjema i Excel som jeg skulle fylle ut. På en uke (som har 7 dager hvorav 5 er arbeidsdager) kunne jeg fylle inn tall i 11 celler. Og dette var gule felter som jeg fikk beskjed om var trygge å bruke, samtidig med en formaning om å ikke legg til nye kolonner eller rader da dette ville ødelegge formelene. 

Det er som et solid hopp tilbake i tid. Og hvorfor? Penger, uvitenhet, uvilje til forandring og ikke minst en årsak som jeg tror er sterke enn noen tør innrømme: de vil ikke at systemene skal være lett å bruke for da kan nemlig hvem som helst gjøre jobben!

Se på bankene som nå begynner å slippe folk (som deg og meg) inn i bankdomenet. Før så gikk man med luen i hendene og ba på sine knær til en bankfunksjonær om å få opprette en konto. En veldig høytidlig stund. Nå ser man at det å opprette en ny konto i Skandiabanken f.eks. er et par tastetrykk og så er alt gjort. Og uten å gjøre noe mer så blir renter og saldo rapportert inn til skattemyndigheter og andre med rett til å snike i økonomien din.

Og hva skjer med banker som slipper oss vanlige folk inn i domenet deres? Jo, de går så det kviner etter og ikke minst de kan bruke tiden sin på å videreutvikle sitt eget domene og gi imøtekomme oss kunder på et langt høyere nivå i verdikjeden.