Arbeiderpartiets sekretær Martin Kolberg sa for et par dager siden at han ville flå den nye vulgære overklassen i Norge. Han mener at de nyrike kaster seg inn i politiken på en vulgær måte. Han mener at vi i Norge står foran et tidsskille der overklassen  mener at pengemakt  er en demokratisk legitim makt. Det som fikk Martin Kolberg til å se rødt, var finsansmannen Ola Mæhles refs av regjeringen gjennom norske medier fra sin fødselsdagsfest i St.Tropez. Ola Mæhle betaler selv 200kr i skatt, men sitter på en forume og mener det norske samfunnet er skakkkjørt.

Altså, unnskyld meg. Det kan være at jeg  har fått for mye innflytelse fra venstresia nå, men om noen bare betaler 200kr i skatt (og har en inntekt/formue på flere millioner) så syns jeg faktisk ikke at de skal få lov til å få ta så stor plass i samfunnsdebatten som de gjør. Visst, de skal få lov til å ha meninger, det har jo alle rett til, men kom ikke her og si at regjeringen prioriterer dårlig eller skakkjører Norge. De borgelige partiene, og de vulgære rike, argumenterer for at de skaffer arbeidsplasser. Det er jo vel og bra, men hvor hjelper det når vi skal bygge nye sykehus, skoler, sykehjem og utbygge kollektivtrafikken? At kritikken derimot kommer fra et Arbeiderparti medlem forundrer meg. Dette er jo partiet med flest gründere og nyrike som medlemmer. Arbeiderpartiet er jo dessuten bestevenner med pampene i sossefagforbundet LO.

Siv Jensen, formann for Fremskrittspartiet mener at Kolberg tar i bruk "Zimbabwe-metoder" for å få vekk politiske motstandere. " – Kolberg bruker Zimbabwe-metoder – det kan se ut som om dette er det eneste virkemidlet han har for å true på plass et flertall for regjeringen" sa Siv Jensen da hun skulle oppsummere FrPs arbeid under første halvdel av 2008. Statsminister Jens Stoltenberg mener at Siv Jensen har manglende dømmekraft

Siv, jeg vet ikke om du vet noenting om situasjonen i Zimbabwe, men hadde Mugabe holdt seg til å bare kommentere sine motstandere så hadde situasjonen der nede vært helt annerledes. Å sammenligne Kolbergs kritikk av de rike med Mugabes metoder er jo å gjøre Kolberg om til en maktsjuk diktator som gjør hva som helst for å fortsette som makthaver. Det er faktisk litt drøyt. En skal kanskje forvente seg så mye av et parti som FrP?  Det er jo tross alt partiet som vil senke skatt på alkohol, at Norge skal ta imot max 1000 flyktninger per år,  at kirkeasyl skal være ulovlig og innføre karakterer i femte klasse

Les andres intressante blogger om FrP, norge, politik, zimbabwe, mugabe, skatt, arbeiderpartiet, siv jensen, demokrati

- Jeg hiver meg ikke ut fra vestre tårn i Rådhuset selv om det skulle være bred enighet om å fortsette å marsjere i Karl Johans navn. Men vi bør ta debatten.

Kanskje litt slemt, jeg burde heller startet en folkeaksjon som viet tiden sin til å finne på aktiviteter for sånne som ham så de ikke får så mye tid til grublerier. Eller, det er jo litt gøy når de gjør. Kanskje vi kan isolere ham sammen med Morten Harket og Tom Cruise, det hadde blitt tenking og sitater, det!

Haha!

Fremskrittspartiet opplever selvsagt rykk og napp, som alle de andre partiene, men har vokst seg store over lang tid. I dag kunne de altså skilte med tittelen Norges største parti, i alle fall på NRKs meningsmåling.

Det er nok ingen hemmelighet at bensinprisdebatten til dels har spillt inn i resultatet, men det gjør ikke Frps store oppslutning mindre imponerende.

DYKTIGE: Hvordan vi enn snur og vender på det så er Fremskrittspartiet et parti som vet hvordan de skal fenge velgere og behandle media. Vi kan gjerne kalle dem korttenkte og fordomsfulle taskenspillere som mangler en og annen dimensjon, men de er fremdeles forbasket dyktige. Et parti som vet å leve i tiden.

Jeg tror det er få av oss som kan benekte at både Siv Jensen, Carl I. Hagen og flere andre toppolitikere fra Frp rett og slett er forbannet dyktige politikere som kan sitt virke til det fulle. Den lite glamorøse baksiden av Frps blanke medalje er de tross alt utrolig flinke til å skjule.

IMPONERENDE: Derfor vil jeg rett og slett benytte anledningen til å gratulere Fremskrittspartiet som organisasjon med et imponerende stykke arbeid. De har vært flinke, og det skal de krediteres for.

Å vokse fra å være et lite outsiderparti, til å bli en stor og skremmende utfordrer til Arbeiderpartiet, er en bragd de skal ha honnør for, selv av en slik en som meg.

Nå er det sagt, så nå skal jeg tilbake igjen til kritikk og surmuling. De må tross alt ikke få glede seg for lenge over alle prosentene sine.

Jeg har aldri tatt meg bryet med å egentlig sette meg inn i regler for forkortelser, og jeg er usikker på om reglene egentlig er entydige, men at p-en i Fremskrittspartiet i følge partiet selv skal være kapitelert strider egentlig mot logikken som vises gjennom de andre partienes forkortelser:

• Ap, Arbeiderpartiet
• Sp, Senterpartiet
• KrF, Kristelig folkeparti
• SV, Sosialistisk venstreparti

Det er tydelig at et nytt ord vises med stor bokstav, mens en bokstav innad i et ord vises med liten bokstav. Men hvis denne logikken er riktig, skulle det da ikke vært:

• Frp, Fremskrittspartiet

Etter Fremskrittspartiets egen logikk, ville det vel het:

• FrP, Fremskritts partiet

hvilket selvsagt er helt feil, siden ord skal samskrives, og ikke særskrives, i norsk. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som bryter med denne logikken, bortsett fra når de forkorter ungdomsorganisasjonen sin: FpU (Fremskrittspartiets ungdom).

Men det hadde jo selvsagt vært festlig hvis Fremskrittspartiet har en skrivefeil i sin egen logo.

Det skal samtidig nevnes at for eksempel NRK egentlig etter denne logikken burde forkortes NRk (Norsk rikskringkasting), hvilket ikke er tilfelle.

OPPDATERING: Fant dette på Korrekturavdelingen.no:

FrP Fremskrittspartiet (I partiets vedtekter står det at forkortelsen skal ha stor P, selv om sunn fornuft tilsier at det burde ha vært Frp). Genitivsformen blir da FrPs.

Jaja, hvem kan vel klandre Frp for å ha tradisjon for sunn fornuft?

Slik kan veinettet bli i 2010 med Arbeiderpartiet

Med den nedbyggingen og forfallet av landet som nå Arbeiderpartiet har drevet helt siden de kom til makten, tilsier at nå må folk stemme for ny regjering i 2009.

AFP er en ting, men hva med det som er det viktigste?

Dette forfallet vi ser, er helt unødvendig for uansett hva Arbeiderpartiet og de sosialistiske partiene påstår, så har landet god råd til å bygge ny infrastruktur og oppfordrer folket til å stemme borgerlig neste år uansett hvilket parti dere stemmer på av de borgerlige.

Bare på den måten kan vi ha et håp om at infrastruktur og vedlikeholdet av veinettet kan bedres og komme på et tilfredsstillende nivå. Aldri før har vel landet hatt slik nedprioritering av veiene i Norge som nå og er en stor skam og ikke minst en gambling med liv og helse til landets befolkning.

Og kaste dritt i ansiktet på godt voksne folk, om at de tenker på kommende generasjoner er bare drittpreik fra regjeringen. Hadde det vært en virkelighet, hadde de sørget for en veistruktur vi kunne vært stolt over. Hva slags veinett er det, de vil overlevere de neste generasjoner?

Med den farten av nedbryting av veiene nå, er det kun få år vi har mulighet til å komme frem overhodet, da alt vil være nedbrutt og de må bruke mer penger på å få skikk på det, enn hva det koster med godt vedlikehold nå.

Veiene var mye bedre på 50 og 60 tallet enn de er i dag. Men etter at vi ble en oljenasjon, har vi ikke råd til noe. Dette er å spare seg til fant for kommende generasjoner og er lite sympatisk.

Ikke bare veinettet, men hva med skolene som vi bygde opp på 50 og 60 tallet?

I dag forfaller alt og skoler legges ned over alt. Alt skal sentraliseres også av sykehus og leger på landbygda er snart ikke å få fatt i.

Anbudene må også gjennomgås og taes opp til revurdering. Her blir anbudene satt bort til de billigste entreprenørene, til en pris de faktisk ikke kan makte å gjøre jobben sin med tilfredsstillende og derfor er de heller ikke ute så mye.

Men vår og sommerpatruljen har de od råd til, når det trengs minst med brøyting og strøing. Da feies det og freses til og med i grøftene for å få brukt opp siste rest av budsjettet.

Nei folkens, vi har ikke annet valg enn å stemme på et borgerlig parti om vi skal ha noe håp.

Stoltenberg med pampene sine, bør snarest ta sin hatt og frakk og forsvinne. Aller helst til månen.

Videre bør LO og arbeiderpartiet ta ut skilsmisse snarest mulig.

INTERNASJONALEN

Internasjonalen er arbeidernes internasjonale kampsang fremfor noen. Den ble skrevet av en franskmann under Pariserkommunen i 1871, og er senere oversatt til utallige språk. I 1904 oversatte Olav Kringen Internasjonalen til norsk.

Tekst: Eugéne Pottier
Oversettelse: Olav Kringen

Historien i tekst og årstall:

http://www.dna.no/dna.no/Historien/Hva-historien-forteller

Det stormer som kjent rundt Ramin-Osmundsen for tiden etter at hun blir anklaget for å ha vært inhabil i ansettelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud. Frps Siv Jensen mener ministeren bør vurdere sin stilling, og Høyres Per-Kristian Foss stiller spørsmålstegn ved ryddigheten i ansettelsesprosessen.

FERSK: Det er ikke overraskende at Siv Jensen og sytekoret hennes bruker mye energi på å komme den ferske statsråden til livs. Likevel er det ikke å komme utenom at Manuela Ramin-Osmundsen nok har tråkket i salaten i denne saken.

At statsministeren vil strekke seg langt for å beholde Ramin-Osmundsen som statsråd er ikke overraskende, siden han har nedlagt en viss prestisje i å ansette en person med innvandrerbakgrunn i en sentral ministerposisjon.

PINLIG: Ramin-Osmundsen er uansett en statsråd uten videre politisk erfaring, og dermed er det naturlig at hun på ett eller annet tidspunkt trår feil. Det er bare så synd at dette måtte skje så tidlig i hennes karriere. Å måtte avskjedige ministeren så snart ville vært svært pinlig for regjeringen.

Det er nok tvilsomt at barne- og likestillingsministeren trekker seg eller "blir trukket" fra sin stilling, men det vil være politisk klokt av henne å legge alle kortene på bordet så fort som mulig.

Det har vært delte meninger om hvorvidt Norge bør kaste seg på kjernekraft. Bellona mener dette er et blindspor i klimadebatten, mens den tidligere våpeninspektøren Hans Blix oppfordret Norge til å bygge atomkraftverk og beskyldte miljøbevegelsen for å være "teologisk negative" til kjernekraft.

THORIUM: Fremskrittspartiet har lenge vært blandt de største tilhengerne av thoriumkraft, mens SV har vært lite positive til kjernekraftverk i norske nærområder. Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at han "følger spent med", men korrigerte senere seg selv med å fastslå at "atomkraft er uaktuelt i Norge".

Thoriumreaktoren ble oppfunnet av nobelsprisvinner i fysikk Carlo Rubbia, som tidligere var direktør ved det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk CERN. Fordelen med å bruke thorium i atomkraftverk fremfor uran, er at ved å bruke thorium forsvinner faren for nedsmelting og stråling. Faren for våpenproduksjon blir også langt mindre.

PROBLEMATISK: Dette gjør med andre ord interessen for kjernekraft i Norge langt større. Problemet er bare at det økonomisk sett blir vanskelig å gjennomføre. Som kjent har Norge store thoriumforekomster, sjuende største i verden, spesielt i Fensfeltet i Telemark, så alt skulle ligge forholdsvis godt til rette.

Problemet er bare at densiteten er lav, med små korn som senker produktiviteten betraktelig. I praksis, slik geologiske undersøkelser fra NGU fastslår, blir det billigere å importere thorium fra utlandet enn å utvinne den her hjemme.

USIKKERT: Fremfor å kaste seg på thoriumkraft er det nok mer matnyttig å bruke midler på videre forskning på thoriumbasert kjernekraft, og først og fremst effektive måter å utvinne thorium fra norske felt.

Statsministeren mener det vil ta mellom 40 og 50 år før alle forhold rundt thoriumbasert atomkraft vil være avklart. Andre mener derimot at 10 til 15 år er mer sannsynlig. India og Kina har sagt de vil utvikle thoriumkraftverk i løpet av 15 til 20 år.

Jeg kan ikke si jeg er like entusiastisk som Fremskrittspartiet og Hans Blix, men å sky kjernekraft bare fordi det heter kjernekraft blir tåpelig. Hvis farene knyttet til atomkraft kan elimineres, og ikke minst hvis problemene rundt lagring av kjernefysisk avfall kan opphøre, ser jeg ingen grunn til å være "teologisk negativ" til kjernekraft.

Men la oss nå først "følge spent med" i noen år til før vi bestemmer oss.

FRPs Høyborg, TV2, fortsetter propagandakjøret, denne gang med en spekulerende BI-Professor Ole Gjems-Omstad på laget.

Noen ganger blir man så provosert av enkelte mediehus gjennomskinnelige politiske agenda at man får lyst til å rive av seg høyrefoten i ren frustrasjon. Nå presterer altså denne journalistikkens "høyborg" nok en gang å presentere et oppslag som ville medført stryk på enhver journalisteksamen. Jeg vet at jeg ikke burde være sjokkert, men jeg orker virkelig ikke mer grøt fra disse overbetalte noksagtene. Kan dere ikke bare fortsette å skrive om Aylar og Lene Alexandra TV2? Det er dere jo virkelig gode til.

Under overskriften "VIL TA FRA FOLK FLEST" (Nå skal jeg ikke engang gå inn på bruken av ordet "ta" i denne overskriften. Jeg kunne skrevet en bok om retorikkens makt, men i min nåværende grad av sinne, har jeg mine sterke tvil om at TV2s journalister ville vært i stand til å lese noe som krevde mer enn 5 minutters konsentrasjon.) har de visstnok allerede skaffet seg full tilgang til en eventuell rød-grønn regjerings skattepolitiske finjusteringer for 2010. Oi, tenkte jeg da jeg leste overskriften. Har vi faktisk sagt noe om dette FØR vi i det hele tatt har hatt en debatt om det i partiene?

Men, nei, oppslaget var ikke slik jeg hadde tenkt meg. Riktignok hadde de film av både Statsministeren og SVs finanspolitiske talsmann som begge åpnet for en økning i skattetrykket, MEN INGEN AV DEM SA HVORDAN DETTE SKULLE GJENNOMFØRES. Ideen om at "Folk flest" (Hvem pokker er egentlig det? Hva i all verden forventer TV2 å oppnå ved å videreformidle slike håpløse stereotypier?) igjen skulle "ranes" av den røde fare hadde tydeligvis journalisten gulpet fra egen mage.

Som "sannhetsbevis" for denne tesen om et kommunistisk troll som kommer å river tusenlappene ut av hendene på "folk flest" presenterer de altså Professor Gjems-Onstad, som bombastisk slår i bordet at det kun er ved å øke skattene hos, je nettopp, "folk flest" at man oppnår den nødvendige økningen i den samlede skatteinngangen.

Det er alltid trist med journalister som ikke har den minste innsikt i de fagfeltene de skriver om, men det er faktisk enda tristere med en Professor som viser den samme haltende kjennskapen. Ikke fortvil Professor, jeg skal herved gi deg noen hint:

1. For å få de ekstra midlene en rødgrønn regjering ønsker å bruke på utjevning og velferd (Forbausende nok virker det som om professoren kjenner de eksakte tallene, selv om budsjettet for disse ennå er nærmere to år unna. Har han en krystallkule?) må man OM MAN IKKE ENDRER DAGENS SKATTESYSTEM I NOEN GRAD, helt korrekt måtte pålegge de brede lag av folket mer i skatt. 1 poeng til Professoren der altså.

2. Dog har det seg slik at det fins utallige muligheter for å ENDRE DAGENS SKATTESYSTEM. Herunder kan vi nevne mine egne tre "hjertebarn". Alle tre er lett gjennomførbare, har store inntektspotensial, og kommer FOLK FLEST TIL GODE.

- Innføring av skatt på rene aksjetransaksjoner på Oslo Børs. Pr. Promille vi pålegger i skatt her vil vi få 3 MRD kroner. De fleste store børsene i verden har allerede en slik ordning på plass. Ekstra bonuser oppnår vi ved at vi legger bånd på turbokapitalistene, og oppfordrer til mer ansvarlig bedriftseierskap blant norske investorer.

- Gi kommunenes mulighet til å diffrensiere eiendomsskatten. Om vi gjør det mulig for kommunene å kreve diffrensiert eiendomsskatt, kan vi lette trykket fra de som kun eier egenbolig, og øke trykket på de som eier flere eiendommer. Ideer her: dobbel eiendomsskatt for bolig nr. 2, dobbel eiendomsskatt for hytte nr. 2, dobbel eiendomsskatt for garasje nr. 2 osv... lavere eiendomsskatt for enslige forsørgere, pensjonister, osv... Et godt sosialt verktøy som gir god klingende mynt i kommunekassa.

- Innføring av skatt på aksjeutbytte fra en bedrift til en annen. At dette ikke allerede er på plass er idiotisk, da denne ordningen så og si KUN brukes som smutthull av bedriftseiere som ikke ønsker å bidre til fellesskapet. (Merkelig nok setter disse menneske stor pris på helsestellet, skolen, brannvesenet, politiet, militæret, og alt annet av velferdsstaten som de ikke er med på å betale for.)

Summa Sumarum:

1. TV2s evner strekker seg kun til å dekke glamourmodeller.

2. Dagens journalistikk eter sjelen.

3. BI-professorer eier ikke evnen til å tenke utenfor Høyre-boksen.

4. Stem SV, så skal vi sette igang en skatterevolusjon som fillerister Gutteklubben Grei i grunnvollene.

En trøtt.... Hedgard

Regjeringen har kommet med nye veiledende satser for sosialhjelp for 2008. Satsene innholder kun en prisjustering på 2,5 %. Dette i ett år der Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå spår en lønnsvekst for resten av samfunnet på rundt 6 %. Det vil si at regjeringen ikke vil at sosialklienter skal ha mer å rutte med i år enn i fjor og at de sammenlignet med resten av samfunnet vil få mindre. Norge går så det suser, og rikdommen øker for hvert år. Men en gruppe får ikke delta i velferdsøkningen og dansen rundt gullkalven. Fra 1993 til 2006 har normallønningene, regulert for prisvekst, gått opp med 48 %. I samme periode har sosialhjelpssatsene gått ned med 6 %. (Tallene er hentet fra Aleneforeldreforeningens pressemelding den 03.01.08) Med andre ord et vannvittig inntektsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.  Jeg har som leder av Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) i flere år fulgt utviklingen i sosialhjelpen fordi AFO har vært spesielt bekymret for denne gruppen. AFO er spesielt bekymret for barn i familier som mottar sosialhjelp, disse er svært utsatt for tilleggsproblemer som følge av dårlig økonomi. AFO er også bekymret for sosialhjelpsmottakere som bor i kommuner som pr dato ikke har opprettet fullverdige NAV-kontorer, disse får ikke det samme tilbudet fra det offentlige som de som har slike  NAV-kontorer.  Dette medfører at de dette gjelder kan bli gående på regjeringens veiledende livsoppholdssatser i mye lengre tid enn det denne type hjelp er beregnet for.
Regjeringen bidrar på denne måten til å øke de økonomiske forskjellene mellom sosialhjelpsmottakere og det store flertallet av befolkningen. Resultatet av dette er at oppvekstvilkårene blir både dårligere og stadig verre for de barna som i utgangspunktet er mest utsatt. Tar vi en titt på de satsene til livsopphold som nå regjeringen anbefaler som veiledende satser overfor kommunene så krever det ikke stor innsikt for å forstå at denne delen av sosialpolitikken fortsatt styres etter ”god” gammeldags moralisme, bestående av tre S-er, Skyld, Skam og Straff!Satsene regjeringen foreslår ser slik ut, tall i parentes er tall gjeldende for 2007.Enslige  kr 4 720 (kr 4 600)
Ektepar/samboere kr 7 840 (kr 7 650)
Personer i bofellesskap kr 3 920 (kr 3 825)
Barn 0-5 år kr 1 800 (kr 1 760)
Barn 6-10 år kr 2 390 (kr 2 330)
Barn 11-17 år kr 3 000 (kr 2 390)Den rød-grønne regjeringen har tydelig gitt utrykk for at de skal fjerne fattigdommen i Norge i løpet av inneværende stortingsperiode, dessverre er det slik at regjeringen overhodet ikke lever opp til løftene sine på dette punktet heller. De fattige har all grunn til å føle seg ført bak lyset av den sittende regjeringen og jeg er sikker på at de har merket seg dette og at det vil straffe seg for denne regjeringen når de stevner fram på denne måten i forhold til fattigdomsbekjempelsen her i landet.De er faktisk på vei til å gjøre lederen av Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, sine påstander fra kommunevalgkampen til sannhet. Han påsto at regjeringen var mer opptatt av å drive rikmannsbekjempelse enn å drive fattigdomsbekjempelse. Det er en merkelig dreining i den rød-grønne politikken når det er KrFs Høybråten som ser ut til å få rett i forhold til regjeringens såkalte fattigdomsbekjempelse.Det er en sannhet at antallet arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere har blitt redusert betraktelig i det siste året, men det er nå slik at de som nå står igjen i disse køene ofte har en mye lengre vei tilbake til arbeidslivet enn de som nå har forlatt disse køene, om de skal tilbake i ordinært arbeid i det hele tatt da. Mange av de som nå står i køene har en helsetilstand, som gjør at de ikke skal ut i arbeidslivet i det hele tatt.
Disse skal nå leve på de lave livsoppholdssatsene nå regjeringen foreslår ovenfor kommunene. Det gjenstår å se om kommunene vil øke satsene slik regjeringen vil at de skal gjøre. Erfaringsmessig er det mange kommuner som ikke kommer til gjøre det.Det er med beklagelse jeg må konstatere at regjeringen fullstendig mangler troverdighet i sosialpolitikken når de fører en politikk som skaper stadig økte forskjeller mellom de som har minst og det store flertallet.

Øverigheta skal ikke få fred i 2008 heller!

Skolen, og ikke minst de norske lærerne, får mye pepper for tiden. Til tross for at om lag femti prosent av kritikken baserer seg på kunnskapsløshet og vill synsing, er det likevel mye å ta tak i for å bedre den norske skolen.

PRIORITERING: Venstres forslag om å utvide lærerutdanningen er selvsagt ikke totalt idiotisk, men det er ikke så langt ifra hvis man drar det inn i en prioriteringsdebatt. Det Venstre ikke forstår er at mer ikke nødvendigvis betyr bedre.

For å øke kompetansenivået hos lærerne etter endt lærerutdanning hjelper det minimalt å bare slenge på et ekstra år. Dette er mer eller mindre som å kaste penger ut vinduet, i mangel på et bedre uttrykk.

Det Venstres skolepolitiske ideologer bør gjøre er å ta seg en tur innom en norsk høgskole og bla litt i utdanningsløpet som norske lærerstudenter gjennomgår.

ALLMENNLÆREREN: Feilen med den norske allmennlærerutdanningen er at, ja... det er en allmennlærerutdanning. Man forventer at en gruppe mennesker skal være flinke til absolutt alt. Det er nemlig sjelden slik at noen er like flinke i alle fag. Resultatet blir at studentene sliter ræva av seg for å få en brukbar karakter i et fag hun sliter i, og det går naturlig nok på bekostning av en utmerket karakter i et fag hun er dyktig i.

Det burde ikke være vanskelig å forstå at å bli tvunget til å undervise i et fag man hater som pesten ikke resulterer i særlig engasjerende undervisning.

FAGFORDELING: Allmennlærerutdanningen prioriterer også de obligatoriske fagene helt feil. Studiets oppbygning er slik at man først tar to år med obligatoriske fag, for så å studere fag etter egne valg og ønsker i de to påfølgende årene. Personlig setter jeg da et stort spørsmålstegn ved at KRL er et obligatorisk fag, mens for eksempel samfunnsfag eller naturfag ikke er det.

Man blir også plassert i en forvokst matematikkmodul som legger sin tyngde på å undervise i matematikk på et nivå som ingen lærere, som ikke senere velger fordypning i matematikk, kommer til å være i nærheten av å undervise på engang. Det samme gjelder norsk, spesielt på fordypningsnivå. Og hvorfor skal man tvinges gjennom et obligatorisk spesialiseringsfag for småskoletrinnet (GLSM), mens interesse for ungdomstrinnet er nærmest totalt fraværende?

SPESIALISERING: Den norske lærerutdanningen trenger ikke reformer, den trenger en revolusjon. Da hjelper det lite med et ekstra år av den samme suppa. Lærerne må spesialiseres, men det er det dessverre bare Høyre som har forstått. En god lærer er en engasjert lærer; og engasjement skapes av interesse, ikke av tvang.

Kvassheim er ikke nådig når han beskylder regjeringen for å bløffe etter endringene i planene om CO2-deponering fra testanlegget på Mongstad. Spesielt karakteriserers SVs rolle oppi dette som et svik. Imidlertid er det en kjent sak at Venstre alltid har prøvd å konkurrere med SV om å være det fremste, norske miljøpartiet.

LANGSIKTIG: Venstre har frontet denne kritikken etter at det ble kjent at testanlegget på Mongstad likevel ikke skal deponere CO2. Hele "Månelandingsprosjektet" blir derfor av dem ansett som en eneste stor bløff. Denne kritikken er ekstremt lite nyansert og vitner først og fremst om en tynnslitt opposisjon som bruker en liten fillesak for alt det den er verdt.

I den store sammenhengen er perioden med utslipp fra testanlegget en bagatell. Regjeringen har slått fast at alle utslippene skal dekkes inn, og vel så det, med kvotekjøp. Fullskala CO2-rensing i 2014 er et mål som ikke er rikket en millimeter, og det er strengt tatt dette som betyr noe. Poenget med Månelandingen er teknologiutvikling som ikke bare skal brukes i Norge, men eksporteres og brukes i andre land også som en del av en global klimastrategi.

KRAMPESPARK: Fangst og deponering av CO2 fra det ferdige gasskraftverket vil bestå av en mengde på én million tonn årlig. Testanlegget vil i en periode på fire år slippe ut om lag ett hundre tusen tonn, som i tillegg blir kompensert for med kvotekjøp.

Kvassheims krampeaktige spark i alle retninger den siste tiden ligger med andre ord i nærheten av det patetiske og smålige. Heldigvis klarer SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet å se miljøkampen i et mer langsiktig perspektiv, i motsetning til Venstre. For oss andre, i motsetning til for Gunnar Kvassheim, er klimaet viktigere enn å komme et konkurrerende parti til livs.

SV og Ap er så godt som sikre på at det blir flertall i Stortinget for en felles ekteskapslov. Men Sp holder fremdeles kortene tett til brystet.

- Jeg har svært god tro på at lovforslaget vil gå gjennom, sier barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen til NTB.

Sammen med Lars Peder Brekk (Sp), May Hansen (SV) og Gunn Karin Gjul (Ap) opplyste hun onsdag om at lovforslaget om en felles ekteskapslov for heterofile og homofile vil legges fram for Stortinget rett over nyttår.

Lovforslaget innebærer blant annet at lesbiske og homofile skal få tilgang til å bli vurdert som adoptivforeldre og at lesbiske ektefeller og samboere skal få samme adgang til assistert befruktning som heterofile. Kirke og trossamfunn får videre en rett til å vie lesbiske og homofile.

Les resten på Dagbladet.no

Her er bloggen jeg skrev 18. september i år:

Det er en kjensgjerning at det å havne i klørne på et inkassobyrå her i landet ikke bare ”koster skjorta”, men faktisk så koster det ”hele garderoben”!

Gjennom mitt virke som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har jeg sett hvordan gebyrer og salærer bidrar til at enkelte aldri vil klare å løse sin økonomiske situasjon på en slik måte at de kan fortsette et verdig liv.

I disse dager har forbrukerrådet gått ut og kritisert det høye nivået på inkassogebyrene her i landet. Jeg er enig i at gebyret for å få behandlet en sak i forliksrådet er høyt, i dag er gebyret på kr 860,00 pr sak uansett størrelsen på det kravet en klager mener seg berettiget til. Dette samt at klager kan kreve kr 860 for å skrive klagen påfører en innklaget en utgift på kr 1 720. Dette er et skyhøyt beløp om en innklaget skylder kr 500 etter for eksempel et parkeringsgebyr, som innklagede mener er feilaktig ilagt.Parkeringsklagenemda kan behandle disse sakene, men det er slik at langt i fra alle p-selskaper er medlem der og de behøver ikke å rette seg etter en avgjørelse der.

Beløpet er allerede kommet opp i kr 2 220 før inkassoselskapet skal ha sitt, i dette tilfellet krever et slikt selskap kr 560 for den jobben de utfører. Pengekravet i dette tilfellet er da kommet opp i kr 2 780 + den alminnelige forsinkelsesrente, som i snitt de siste to årene er på om lag 10 %. Kravet kommer da raskt opp i over kr 3 000.

Det er svinaktig dyrt å komme i fella til inkassoselskapene i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Lever du på grensen av hva økonomien din tåler kan en ubetalt regning få fatale følger. Har du for eksempel en regning på 5500 kroner du ikke får betalt, kan inkassogebyrene i Norge komme opp i over 8000 kroner. Ii verste fall må du ut med et beløp mange ganger dette, samt at du må tvangsselge bolig eller eiendeler. I Sverige vil en ubetalt regning på 5500 kroner maksimalt gi gebyrer på snaut 2000 kroner. Altså under en fjerdedel av det en skyldner må betale i Norge. I Danmark vil en tilsvarende regning kunne gi gebyrer på maksimalt 3500 kroner.

Samtidig er det en himmelvid forskjell når det gjelder inkassosalærer disse landende i mellom og Norge topper som det absolutt dyreste landet å komme i disse firmaenes klør.

Som det fremkommer her så er det underlig at de store inkassoselskapene finner det lønnsomt å drive sin virksomhet for eksempel i Sverige. Der kan de kun ta kr 160,00 i inkassosalær uansett beløp.

Jeg finner det rimelig sikkert at selskapene tjener godt også i både Danmark og Sverige.
Det er mange som vil hevde at det er opp til den enkelte å sørge for å betale sine regninger i tide og på den måten sørge for å ikke komme opp i en slik situasjon som nevnt over.
Jeg er delvis enig i dette, men det er slik at det er mange som kommer opp i en slik situasjon uten at de kan noe for det. Noen mister arbeidet, andre blir langtidssykemeldt, andre blir skilt osv. og det er alt forhold som plutselig kan sette en i en umulig økonomisk situasjon.
Til dette vil mange hevde at det bare er å ta kontakt med kreditor, så er det fullt mulig å komme til en ny avtale for å få løst en slik situasjon. I den forbindelse vil jeg si at dette slettes ikke er så enkelt som mange mener. Dette har jeg forsøkt både sammen med og på vegne av medlemmer i AFO forsøkt og det viser seg at det ofte ikke er så enkelt å få til.
Har saken gått til inkasso så viser det seg at i de aller fleste tilfeller så er det ofte ikke mulig å komme til en avtale i det hele tatt. Inkassoselskapene ønsker å tjene mest mulig på en sak og ser seg tjent med at saken går til forliksrådet for behandling der. Da slår det store salæret inn og kronene renner inn i kassa til selskapene.

Ikke mer effektivt

Til tross for at det norske systemet er mye dyrere enn det svenske, er ikke vårt system noe mer effektivt for å drive inn regninger.Tidligere har vi hørt bransjen i Norge skryte av god løsningsgrad som begrunnelse for de høye inkassosalærene. Dette viser seg ikke å holde stikk. Undersøkelsen viser at man ikke kommer oftere frem til en løsning i Norge, sammenlignet med Sverige, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet.

Jeg undres stadig over at mange av dem jeg kommer i kontakt med kan få innvilget kreditt i det hele tatt, mange har betalingsanmerkninger fra tidligere og noen har også dommer i mot seg fra forliksrådet de siste tre år før kreditten ble innvilget. Noe helt annet er at verken banker eller andre utlånere har plikt til å låne ut penger/eller gi kreditter. Bankene har en frarådings plikt i henhold til loven, men jeg har knapt hørt at noen blir frarådet å ta opp lån.Der i mot har jeg hørt at enkelte har gått innom banken sin for å få hjelp til å sette opp et budsjett og at banken når de ser at kunden har en meget anstrengt økonomi har blitt tilbudt lønnskontokreditt og/eller et kredittkort for å løse problemene. Dette er uforståelig for meg og må etter min oppfatning stride mot gjeldende lovverk.

Mine forslag til myndighetene er følgende:
1. Pålegg kredittselskapene samme frarådingsplikt som for bankene.
2. Innfør sanksjoner overfor de selskaper/banker som ikke oppfyller denne
frarådingsplikten
3. Dokumentasjonskravet for å få innvilget et lån/kreditt må heves betraktelig – minste
kravet må være at den enkelte søker må dokumentere sin inntekt på søketidspunktet og
forta en kredittsjekk av vedkommende lånesøker.
4. Under behandlingen av en søknad må bank/kredittgiver vedlegge dokumentasjon for
vedkommendes inntekt og innhentede kredittopplysninger til lånesøknaden når den blir
arkivert – slik at eventuelt forliksrådet, om det skulle bli nødvendig, kan forsikre seg om
at långiver har utført en forsvarlig behandling av søknaden i etterkant.
5. Sette et tak for maksimal avtalt rente i forbindelse med forbrukslån, slik det er i dag
kommer den effektive renten ofte opp i både 25 og 30 %. Kredittkort selskapene opplyser
ofte kun om månedlig rente.
6. Sett gebyrene til forliksrådet og for skriving av klage til maksimalt kr 300,- pr sak.
7. Gjør om systemet med inkassosalærene til det samme som i Sverige – et salær uansett
beløpets størrelse – sett salæret til maksimalt kr 300,- pr sak.

Når en innklaget erkjenner at denne skylder klager et beløp, men at vedkommende ikke har betalingsevne for øyeblikket. Da må inkassoselskapene la vedkommende få være i fred inntil de registrerer at vedkommendes inntektssituasjon har endret seg. Det jeg ofte har sett er at inkassoselskapene fortsetter sin inndrivning av en skyldig beløp gjennom namsfogden umiddelbart etter at en dom er rettskraftig. Dette til tross for at de er klar over at namsfogden vil konkludere med at det ikke er noe å hente. Det eneste som er oppnådd er at innklagede har fått økt sin gjeld tilsvarende gebyret til namsfogden.

Etter min mening er dette helt unødvendig i.o.m. at inkassoselskapet er inneforstått med den innklagedes økonomiske situasjon og den dommen som er avsakt er gyldig som tvangsgrunnlag i 10 år!

Hele dette systemet slik det fungerer i dag med denne størrelsen på gebyrer til forliksrådet og ikke minst salærene til inkassoselskapene er med på å sementere situasjonen for folk som er kommet ut i et økonomisk uføre, samt at det også er en pådriver til å skape flere fattige. Alle gebyrene og salærsatser er et resultat av vedtak gjort i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet vært år.

En oppfordring til alle som eventuelt er kommet så langt at de blir innkalt til møte i forliksrådet – MØT OPP!

Litt orientering om hva forliksrådet er og ikke minst forklaring på en del ord og utrykk finnes her.

Justisdepartementet v/lovavdelingen svarte på denne bloggen og svaret ser slik ut:

Vi viser til Deres e-brev 18. og 25. september 2007, der De bl.a. tar opp størrelsen på de norske inkassosalærene. Justisdepartementets lovavdeling er bedt om å besvare henvendelsen.Vi vil først benytte anledningen til å takke for Deres innspill. Dette er et viktig problemområde som departementet er opptatt av. I den forbindelse kan det nevnes at departementet allerede har avtalt et møte med Forbrukerrådet der et hovedtema vil være forbrukerutfordringer på inkassoområdet.

De har blant annet kommet med forslag om å pålegge kredittselskapene den samme frarådningsplikten som bankene. Vi kan opplyse at departementet allerede har sendt et slikt forslag på høring. Vi viser til følgende nettside.Når det gjelder kostnadene ved rettslig inkasso, vil vi bemerke:

Dette er langt på vei et "god dag man økseskaft svar" etter min mening. Samtidig må jeg si at jeg har vært i kontakt med statsekretæren og han har nok et noe mer nyansert syn på denne problematikken og det kommer frem i det han sier i Dagbladet den 30. november;

Nå varsler Justisdepartementet at de kommer til å gjøre en slik gjennomgang. Mens man i Sverige har flat sats på 160 kroner per sak, kan man i Norge kreve helt opptil 14.000 kroner.- Det er rart at det er så store forskjeller, sier statssekretær ved Justisdepartementet Terje Moland Pedersen til Dagbladet.no. Han sier de kommer til se nærmere på hele ordningen.
- Vi ønsker å se på hvordan det fungerer. Ofte blir inkassosalærene en veldig stor andel av det folk skylder. Men det er for tidlig å si hva vi kommer til å konkludere med, sier Pedersen til Dagbladet.no.

Det er helt nødvendig å foreta en slik gjennomgang og ikke minst er det helt nødvendig at inkassosalærene står i forhold til det arbeidet inkassoselskapene utfører, i forhold til arbeidsinnsats, og for ike å glemme at satsene må være lett tilgjengelig for folk flest - systemet med økende satser etter beløpets størrelse er meget uoversiktelig for de som rammes. Det er både enklere og mer oversiktelig både i Sverige og Danmark.

Dersom Regjeringen mener noe med at de vil bekjempe fattigdom, så er det både billig og enkelt for dem og gjøre noe med disse satsene - de er regulert gjennom en forskrift og den kan endres langt raskere enn en lov og det er vel bare inkassobransjen som vil komme til å hyle over seg over en dårligere inntjening. Skipsreder Fredriksen er en av eierene av et inkassoselskap, og det er vel ingen som tror at han vil lide noen nød om salærene blir redusert dramatisk?

Leder Jan Bøhler er ikke fornøyd med pressemeldingen som Ali sendte ut sent torsdag kveld.

– Som jeg sa til media torsdag, måtte Ali avklare at han tar avstand fra dødsstraff for homofile straks og senest i løpet av kvelden, hvis ikke ville jeg innkalle han fredag og iverksette tiltak. Etter at jeg snakket med media torsdag kveld sendte han endelig ut pressemelding om at han tar avstand. Dermed har han forholdt seg til vårt krav innen fristen, skriver Jan Bøhler i en tekstmelding til NTB.

Bøhler er likevel ikke fornøyd med reaksjonen til Asghar Ali, og vil ta opp saken på et møte tirsdag.

– Vi vil likevel drøfte videre oppfølging av saken i partistyret i Oslo Ap på tirsdag, fordi vi ikke er fornøyde med at et medlem i AP bruker tid på å svare på et slikt spørsmål, skriver Jan Bøhler i tekstmeldingen.

Les resten på Aftenposten.no

Asghar Ali er også nestleder i Islamsk Råd, og deltok i en debatt om homofili og islam i regi av studentforeningen «Skeivt forum» onsdag.

Iran praktiserer dødsstraff for homofile, og under debatten var Alis kommentar til dette følgende:

«De er sjiamuslimer. Jeg vil ikke ta stilling til det, for jeg vet ikke hva de begrunner disse lovene med.»

Dette ble oppfattet som om han ikke tok avstand fra dødsstraff for homofile, men i en pressemelding han sendte ut sent torsdag kveld mener Asghar Ali at uttalelsen hans er tatt ut av sin sammenheng og derfor har blitt feiltolket.

Les resten på Aftenposten.no

(iOslo.no) Asghar Ali, styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn og nestleder i Islamsk Råd, nektet på en debatt i går å ta avstand fra dødsstraff mot homofil, noe som har vakt sterke reaksjoner.

Den ferske barne- og likestillingsministeren Manuela Ramin-Osmundsen har lite til overs for partifellens opptreden:

- Jeg tar sterk avstand fra uttalelsen. Jeg er imot dødsstraff, og dette er en farlig holdning å legitimere. Spesielt ille er det å legitimere en slik holdning overfor homofile. Vi vil skape et samfunn som har plass til alle, og dette er et dårlig bidrag, sier hun til iOslo.no.

Les resten på Nettavisen.no

Under et debattmøte om homofile muslimer på Humanismens hus i går kveld (onsdag), uttalte Asghar Ali flere ganger at han ikke kunne svare på spørsmålet om dødsstraff for homofile. Ali er nestleder i Islamsk råd og styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn, som er det største lokallaget i Arbeiderpartiet.

- Han sa han ikke kunne svare fordi det var et teologisk spørsmål. Jeg syntes det var provoserende og oppsiktsvekkende, sier førsteamanuensis i flerkulturell forståelse ved Høgskolen i Oslo og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Lars Gule til iOslo.no.

Sjokkerte publikummere så hvordan Ali gjentatte ganger fikk spørsmål om dødsstraff for homofile. Alle gangene svarte han «jeg vet ikke» eller «det kan jeg ikke svare på», ifølge personer som var til stede under debatten som ble arrangert av studentgruppen Skeivt Forum.

Oslo Arbeidersamfunn, hvor Ali er styremedlem, er ifølge Wikipedia det største lokallaget i Arbeiderpartiet. Asghar Ali tar heller ikke avstand fra dødsstraff for homofile da iOslo.no snakker med ham torsdag.

Les resten på Nettavisen.no

Dette er simpelt hen så klisjémessig at jeg har problemer med å ikke trekke på smilebåndet. Landet får sin første minister med innvandrerbakgrunn, og med det samme er Frp i fyr og flamme. Jeg lurer på om Frp forstår hvor latterlige de fremstår.

USKIKKET: Bakgrunnen for kritikken er UDI-skandalen hvor Osmundsen måtte gå av. Det finnes imidlertid ingenting avdekket i den påfølgende granskningen som tilsier at den nye statsråden ikke er skikket til sin nye rolle i rikspolitikken.

Fremskrittspartiets formann (!) Siv Jensen og innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen var raskt på pletten og erklærte Osmundsen uskikket til å være minister. Dette er strengt tatt ikke riktig og er kun basert på rasistisk synsing fra Frps toppolitikere.

USAKLIG: Videre går kritikken på at Osmundsen fikk innvilget statsborgerskap to uker før den nye ministerposisjonen ble offentliggjort i går. Derfor mener Frp at Osmundsen har fått posessert et statsborgerskap i ekspressfart kun fordi hun vil ha regjeringsmakt.

Det som imidlertid er saken er at statsminister Jens Stoltenberg selv ønsket Osmundsen som ny barne- likestillings- og diskrimineringsminister og rådførte seg hos arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen om en mulig utnevnelse.

Osmundsen er derfor utnevnt til statsråd dels fordi Jens Stoltenberg lenge har ønsket seg en statsråd med innvandrerbakgrunn, og dels fordi Bjarne Håkon Hanssen, som lenge har arbeidet med Manuela Ramin-Osmundsen, har anbefalt henne som en svært dyktig politiker.

STØTTE: Manuela Ramin-Osmundsen har full støtte fra Regjeringen, og får også støtte av Høyres tidligere finansminister Per Kristian Foss som tar statsråden i forsvar. Han mener at en minister i denne posisjonen med innvandrerbakgrunn er en styrke for Regjeringen.

Men for Frp er det nå en gang slik at en innvandrer med makt representerer en trussel, samme hvem hun måtte være.

De mest opplagte forandringene var jo selvsagt kunnskapsminister Øystein Djupedal og Miljøvernminister Helen Bjørnøy. Jeg er på ingen måte i tvil om at begge har gjort en formidabel innsats i sine departementer, men det er ikke alle forundt å bære en bør på denne størrelsen.

OVERRASKELSE: At Karita Bekkemellem sier takk for seg i barne- og likestillingsdepartementet var noe mer overraskende. Til nå har Bekkemellem gjort en formidabel innsats for likestilling, og er definitivt en både sterk og dyktig politiker på alle måter.

Karita Bekkemellem har tatt kraftig til orde for økt bruk av kjønnskvotering på mange samfunnsområder og satt mannens posisjon oppi likestillingsspørsmålet på dagsorden. Feminisme handler tross alt ikke bare om kvinnen.

Jeg er likevel ikke det minste i tvil om at Manuela Ramin-Osmundsen, som tar over ministerposisjonen, kommer til å gjøre en god innsats. Men det er det nok flere på den ytterliggående høyrefløy som vil være uenige i.

RINGREV: Veteran Erik Solheim utvider sitt ansvarsområde til å også omslutte miljøspørsmål. Han tar over miljøverndepartementet etter Helen Bjørnøy og beholder sitt ansvar for utviklingsarbeid.

Den tidligere partilederen er et kjærkomment gjensyns i norsk rikspolitikk og jeg håper det nå virkelig kan bli litt sving på miljøvern både nasjonalt og internasjonalt.

OPPDELING: Etter kunnskapsminister Øystein Djupedals avgang blir ministerposten for kunnskap delt i to ansvarsområder; et for skole og barnehage, og et for høyere utdanning og forskning. Regjeringen har innsett at det totale ansvaret i denne sektoren blir for mye for en minister.

Ansvaret deles mellom SVs nestleder Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland, hvor Solhjell tar seg av skole og barnehagesektoren og Aasland tar seg av forskning og høyere utdanning.

SMEKK PÅ PUNGEN: Miljø, forskning og utdanning er de viktigste områdene for SV, og har vært nettopp den politikken som SV har vunnet velgere på til alle tider. At SV-velgerne føler at partiet svikter i hjertesakene er forståelig. Jeg håper de nye omrokkeringene kan hjelpe til å snu tendensen og heve det synkende skipet.

SV har utvilsomt fått seg en smekk på pungen etter det elendige resultatet etter årets kommunevalg. Det er viktig nå at partiet setter inn alle krefter de kan og de beste politikerne de kan oppdrive for å snu den negative utviklingen. Det meste som er ødelagt kan repareres, men jeg håper at SV nå utfordrer Arbeiderpartiet noe mer og radikaliserer politikken sin igjen. Noe som i alle fall er sikkert er at Arbeiderpartiet ikke kommer til å gjøre det for dem.

Norge har en av Europas desidert mest radikale regjeringer, men alt kan bli bedre.

Sist torsdag brøt Oslo KrF og Oslo FrP ut av forhandlingene mellom de borgerlige partiene i Oslo fordi de mente Oslo Venstre ikke var villig til å gi nok i forhandlingene. Venstre ville bare ha posisjoner og ikke gi noe politisk i de forhandlingene.
De ville bare ha posisjoner til sine fremste tillitsvalgte, Kjell Veivåg ville de ha som ordfører og Ola Elvestuen skulle bli leder av byutviklingskomiteen. Dette er to tunge verv i bystyret og alle de tre andre borgerlige partiene var enig i dette i utgangspunktet. Det at Venstre ikke var villig til å gi de andre partiene noen politisk ”gevinst” ble for mye for både KrF og Frp og de fant ikke å kunne fortsette forhandlingene med Venstre.

Når forhandlingsbruddet ble kjent inviterte selvfølgelig AP og SV, Venstre til forhandlinger om posisjoner i bystyret. Venstre vinglet gladelig de to sosialistiske partiene til forhandlinger, de fikk aksept for sitt krav om ordføreren og lederen av byutviklingskomiteen. Aps Nina Backhe skulle i denne avtalen bli varaordfører. Når Ap og SV ville ha en gjenytelse i denne forbindelse, de ba bare om at Venstre skulle si seg enig i en visjon for ordførergjerningen og ikke noe av dette burde være politisk kontroversielt for partiet Venstre!

Mildt sakt oppsiktsvekkende er det at vingleparitet Venstre i det hele tatt innlot seg på forhandlinger med AP og SV. Ola Elvestuen garanterte i valgkampen at de overhodet ikke ville ha noe med partiene på den sosialistiske siden å gjøre i det hele tatt. Hvordan han kan se velgerne sine i øynene etter dette krumspringet er det ikke lett å forstå, men han kaller det jo bare sonderinger da. Det ville ha medført at han støttet Nina Backhe fra AP som varaordfører, noe som må være å støtte en sosialist fram til en fremtredende rolle i bystyret.
Det er ganske oppsiktsvekkende at han allerede før valget signaliserte at han ville forhandle og presse de andre borgerlige partiene til innrømmelser i forhold til Venstres politikk, men samtidig gjorde han det altså klart at Venstre ikke ville støtte et byråd med AP og SV.

Ja, Venstre vil ikke sitte i et byråd der FrP er med heller og i hele valgkampen har Venstre blånektet for at de er et aktivt støtteparti for det sittende FrP/Høyre byrådet, selv om all praksis fra bystyret viser det motsatte.
Egentlig er tragikomisk det Venstre nå gjør, vingler tilbake til Høyres bord for å forhandle videre og later som ingen ting – verden har ikke endret seg tror de nok. I Venstres verden er det jo bare vinglemennene selv som kan endreverden og slik tror de nok at det er i virkelighetens verden også.

La meg gjøre en ting klart, jeg har ingenting i mot at politikere søker makt på vegne av partiet sitt, men det kan de gjøre uten å lage dette til en såpeopera uten sidestykke i Oslos historie om ikke i landet også.

Det må være lov og stille seg noe undrende til om Oslo Venstre kan ha forstått forhandlingskunsten også. Det de gjorde i valgkampen når de gikk ut og garanterte at de aldri ville støtte AP og SV slik at de fikk byrådsmakt, er egentlig å kaste det beste forhandlingskortet de hadde når det gjaldt å presse de andre borgelige partiene til politiske innrømmelser og flere heltidsstillinger i Oslopolitikken enn det de har krav på i forhold til valgresultatet.
Dette er jo en ”tradisjon” Venstre har da, å få større innflytelse enn det de har krav på i forhold til valgresultatet. Vi husker fortsatt Bondevik 2 regjeringen der Venstre hadde 3 statsråder og ikke hadde mer enn to representanter på Stortinget. En kan jo gjerne si at dette var dyktig gjort av Sponheim å få til den gangen, men egentlig var det kun en KrF-leder som var villig til å gjøre hva som helst for å komme tilbake som statsminister den gangen.

Personlig kan jeg ikke helt forstå at AP og SV kastet bort tid med å forhandle med vinglemennene, men jeg forstår jo også at de ville forsøke å fiske i rørt vann når anledningen bød seg, men vinglemennene sviktet ikke sin egen virkelighetsoppfatning – de er så små at de skal bestemme hvordan verden skal se ut og fungere.
Dette tragikomiske skuespillet fra Venstres side, med deres ordførerkandidat Kjell Veivåg og Ola Elvestuen er kun egnet å sørge for at folk mister respekten for politikerne generelt og spesielt i Oslo.

Nå blir riktignok begge fylkespartiene godt støttet/kommandert fra sine landspartier, med Sponheim på Venstres side og Siv Jensen og Carl I. Hagen for FrP på den andre siden. Der disse sentrale politikerne bruker fylkespartiene til å videreføre krigen dem i mellom fra rikspolitikken.

Toppen av lykke for Venstre er vel om ordføreren i Oslo blir valgt ved loddtrekning! Jeg håper endelig at ikke det blir resultatet, for heldigvis finnes det fortsatt et flertall av ansvarlige politikere og partier i Oslo som skjønner viktigheten av å avslutte denne såpeoperaen på en mest mulig verdig måte.
Om det er mulig da, men da må det bli uten Venstre i nærheten av noen posisjoner!
Kanskje et byråd bestående av AP/Høyre eller AP/FrP kommer til å bli resultatet, høres utvilsomt umulig ut – men i de forhandlingene som går på kryss og tvers i rådhuset om dagen så tror jeg snart ingen ting er umulig.

Det er vel ingen av disse partiene som for øyeblikket bærer noe nag til AP, så hvorfor ikke? Da får det ikke hjelpe at partisekretær Martin Kolberg har gitt sin anbefaling om ikke å samarbeide med FrP – i Oslo er det nå snakk om å etablere et styringsdyktig flertalls byråd uten at Venstre kommer i noen posisjoner.

Tålmodigheten til AFO er nå blitt blitt strukket alt for langt og de har kommet til at det må komme endringer i regjeringens sammensetning for at det skal være mulig å ha tillit til den når det gjelder fattigdomsbekjempelsen. AFO har i dag sendt ut følgende pressemelding:

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) krever Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sin avgang.
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) takker statsråd Bjarne Håkon Hanssen for en ualminnelig klar og utvetydig uttalelse om at regjeringen ikke vil øke sosialhjelpssatsene i budsjettet for 2008 og heller ikke i 2009. Dette er ikke bare en glideflukt bort fra det som er nedfelt i Soria Moria erklæringen (side 36) men det er en offentlig vraking av den inngåtte felleserklæringen mellom AP, SV og SP.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) kan heller ikke forstå dette annerledes enn at statsråd Bjarne Håkon Hanssen med dette leverer en klokkeklar avskjedssøknad til statsminister Jens Stoltenberg. Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har inntil nå hatt tillit til at Soria Moria erklæringen og det som står der om fattigdomsbekjempelse skulle være regjeringens politikk, men vi konstaterer at Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) ikke vil leve opp til intensjonene i erklæringen.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har ved flere anledninger gitt utrykk for at tilliten til statsråd Bjarne Håkon Hanssen ikke er den største, for å si det mildt, men etter dette har Arbeidssøkerforbundet i Norge ingen tillit til han. Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) oppfordrer statsminister Jens Stoltenberg til å godta statsråd Bjarne Håkon Hanssens avskjedssøknad og foreta en rask utskifting av Arbeids- og inkluderingsministeren.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) krever også at statsminister Jens Stoltenberg klargjør om Soria Moria erklæringen fortsatt er verdt det papiret den er trykket på og spesielt å klargjøre punktet om sier at sosialhjelpssatsene skal heves og om når dette løftet vil bli innfridd. Dersom det er så at Soria Moria erklæringen fortsatt gjelder på dette feltet.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) oppfordrer regjeringspartiene om å vise ved aktiv handling og at de virkelig mener alvor når de sier at de skal bekjempe fattigdommen her i landet. Slutt å krangle dere i mellom, det er nok fattige i Norge, så det er nok til dere alle! Dere behøver ikke å krangle om dem.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO)
Harald Trulsrud
Forbundsleder