Nedlastbare redigerbare skjemaer og maler er kun tilgjengelige i Microsoft Words doc-format, med unntak av et mindretall som kan lastes ned som rikt tekstformat (rtf). Mens et søk i Google etter dokumenter med doc-formatet gir ca. 9990 treff, gir open document formatet (odf) null treff.

Han viser til at dette er i strid både med UiBs gjeldende IKT-strategi (2003-2006) og det statlige kravet om at statlig informasjon på nettet skal være tilgjengelig som html, pdf eller odf fra januar 2009.

Gjennom å ha et ubevisst forhold til tilgjengelighet opptrer derfor UiB som et «lukket» universitet.

skriver Markussen, og frykter at UiB fortsatt vil være "lukket" i 2009.

- Kan det være så vanskelig å enes om et åpent format for alle dokumenter, spør hun.

.. jeg produserer dokumenter i et ganske stort omfang. Disse dokumentene er mitt levebrød. Og jeg ønsker dem på et filformat jeg føler meg trygg på, i dag og i fremtiden.

.. de som er med på viktige avgjørelser - og bestemmer - må ha ryggrad til å stå imot press fra interessegrupper.

Selv om vi ikke er statlige, bør vi likevel følge disse standardene. Før eller siden, kommer også kommunene til å måtte følge standarden.  Formatene HTML, PDF og ODF er typer alle kan laste ned og lese uavhengig om de har spesifikke operativsystemer eller programvare installert. Fordelen med åpne standarder er at informasjon kan utveksles med andre programmer. På denne måten sikrer man konkurranse ved at brukerne ikke blir låst til en bestemt programvare eller en bestemt leverandør.

Du kan allerede nå lære hvordan du lagrer dokumentene dine riktig. Bloggeren Martin Bekkelund har laget en guide.

- Mildrid

I første omgang har Kunnskapsdepartementet gitt Norges forskningsråd i oppdrag å kartlegge status i Norske forskningsmiljø, når det gjelder 13 prinsipper for regulering av tilgang til data.

Retningslinjene skal:

• Skape en kultur for åpenhet og deling av data
• Stimulere til utvikling av best mulig praksis for datadeling
• Skape bevissthet om fordeler og ulemper ved datadeling
• Skape bevissthet rundt behovet for å vurdere konkret regulering av datatilgang
• Skape et felles rammeverk for datatilgang og datadeling

13 prinsipper vedrørende åpenhet, fleksibilitet, gjennomsiktighet, juridisk tilpasning, beskyttelse av åndsverk, formelt ansvar, profesjonalitet, interoperabilitet (inkl. standarder), kvalitet, sikkerhet, effektivitet, etterprøvbarhet og langtidslagring, ses i lys av, og skal anvendes på følgende hovedspørsmål når det gjelder tilgang til data:

• Teknologiske spørsmål
• Institusjonelle og ledelsesspørsmål
• Finansielle og budsjettmessige spørsmål
• Juridiske og policy-spørsmål
• Kulturelle spørsmål og belønningssystemer

Artsdatabanken imøteser iverksettingen av prinsippene og vil anvende dem i avtaler de inngår med forskningsinstitusjoner.

Retningslinjene gjelder hovedsakelig digital eller digitalisert informasjon som kan formidles over Internett. Både begrunnelsene for deling av data og problemstillingene i arbeidet for å få det til, samsvarer med de vi har innen deling av digitale læringsressurser.

Den inneholder virkelig mange tankevekkende observasjoner og konklusjoner, særlig i de ikke-teknologiske delene!

skriver Tore. Han kritiserer likevel prosessen, og mener rapporten og resultatene kunne blitt bedre om SKG-en hadde fått til en bredere faglig diskusjon under veis, og engasjert fagmiljøet rundt utvikling av læringsteknologi.

På seminaret ble det fremmet ønske om å utvikle rapporten i fellesskap, som en wiki. Det ble en mellomløsning, der vi la den ferdige rapporten ut for kommentarer etterpå.

Etter noen dager er det bare kommet én kommentar, fra Tore Hoel på estandard.no. Som vanlig har han sterke meninger, og innspill fra relevante aktiviteter i utlandet.

Når det gjelder diskusjonsprosessen, viser Tore til aktive og nyttige blogg-diskusjoner i Storbritannia/Europa. Han kritiserer at det kreves registrering for å skrive innlegg i gruppebloggen "Fleksibel læring", og mener folk heller vil skrive i sine egne blogger. Ved å bli enig om en bestemt tagg, kunne vi samlet alle innlegg om dette seminaret.

Dette er jeg selvsagt helt enig i. Spesielt kunne det være nyttig å prøve hvis vi husker å gjøre det både før og etter et seminar/konferanse. Det er flaut å innrømme, men vi vurderte å oppfordre til bruk av en felles tagg i blogger, men droppet det fordi ingen av arrangørene har en teknisk løsning for filtrering og visning av taggede innlegg. I tillegg regnet vi med at det ville bli svært få innlegg i alle fall, og at det å be om tagging ville oppfattes som kompliserende.

Merk også at man ikke må registrere seg eller bruke gruppebloggen. Kommentarer krever ikke registrering, og vi oppfordrer til å skrive i egne blogger. Men dette kommer ikke klart fram overalt, og uten en felles tagg, må man kanskje legge en lenke i et kommentarfelt for å være sikker på at innlegg i personlige blogger vises.

At de også fronter ( ;-) ) LMS-et som skandinavisk design, er interessant. Jeg kommer i farten ikke på annen programvare som gjør dette. Design er jo viktig - også på datamaskiner, så det er spennende at noen prøver å posisjonere seg med denne spesifikke designsjangeren.
Design er et vidt begrep, men ut fra beskrivelsen synes det klart at det her i stor grad refererer til form og utseende?

Ingredienser som skandinavisk design, brukervennlighet, avanserte samarbeidsverktøy og sterk pedagogisk innflytelse, fungerer sammen for å skape en uovertruffen læringsarena for både lærere og lærende.

Informasjonspolitikken for statsforvaltningen skal fornyes og omdøpes til kommunikasjonspolitikk. Universitetet i Oslo ved Institutt for medier og kommunikasjon og ITU har fått kr 500 000 til å lage en rapport om hva det offentlige kan lære av nye nettfenom som YouTube, MySpace, Facebook og Wikipedia. Rapporten skal leveres til FAD i mars 2008.

29. oktober inviterer statsråden til Rundebordskonferanse om ny statlig kommunikasjonspolitikk. Blant annet står "Offentlig kommunikasjon sett fra forskerens ståsted" på programmet.

6. november arrangerer Standardiseringsrådet åpen workshop om semantisk interoperabilitet i offentlig sektor. Utdanning er ikke med. Helse- og sosialsektoren, Geodatasektoren, Skatt, Brønnøysundregistrene, IKT-Norge og Norstella er der.

I går laserte FAD (og SSB) "StatRes" et verktøy som skal vise hvor gode statlige virksomheter er. Der er høyere utdanning en av sektorene som måles først.

Svenskene ønsket også samarbeid om implementering av metadata for kursinformasjon, dvs den norske CDM og svenske EMIL spesifikasjonen. Et samarbeid på dette området kan også omfatte koblinger til yrkes- og karriæreinformasjon samt til studenters kursevalueringer og annen kvalitetsinformasjon om studier og kurs.

13. november arrangerer svenske Verket för högskoleservice (VHS), NSHU, Skolverket og Högskoleverket et seminar i Stockholm, om lærestedenes metadata-merking av informasjon om sine studietilbud, og hvordan teknikken fungerer på nettstedene www.studera.nu, www.utbildningsinfo.se, www.netuniversity.se og www.amv.se

Norgesuniversitetet er invitert, og jeg regner med at Utdanning.no også kan stille.

Norske FS og Utdanning.no hadde 24 september et høstseminar i Oslo med tilsvarende tema.

Svenske EMIL versjon 1.1 kommer i februar. Norge (med CDM) og Sverige var partnere i et CEN/ISSS WS-LT prosjektforslag om utvikling av en internasjonal spesifikasjon på området, men dette fikk etter lang ventetid, ikke finansiering fra Europakommisjonen.

Et samarbeid med svenskene på dette området kan passe bra nå, jfr følgede avsnitt fra statsbudsjettet for 2008:

I 2008 skal ein sluttføre arbeidet med innhenting av studiedata frå universitets- og høgskolesektoren, starte arbeidet med ein spesifikasjon for yrkes- og karriereinformasjon og arbeide for auka internasjonalt samarbeid om studieinformasjon.

Merk at i sverige har EMIL-ballen gått på rundgang mellom "myndighetene" etter hvem som hadde finansiering. Det startet med Högskoleverket i førersetet, så overtok NSHU og nå ligger ledelsen hos VHS, som tilsvarer norske Samordna opptak.

Når det gjelder yrkesinformasjon koblet til studieinformasjon, leverte Utdanning.no på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i januar 2006 et forslag til prosjektplan for samling av yrkesbeskrivelser i Norge på nett. SANU har også gitt departementet et innspill om dette, se referat fra SANU møte 21.05.07.

Jeg merker meg at National University of Singapore tilbyr hver ansatt 10GB lagringsplass for epost. Ti ganger så mye som jeg har. ;-)

Bangkok University har visst åpent innhold (og sentral sensur):

We believe learning and research need to be totally open. We want to create an environment that encourages information flow and collaboration. We have a totally open environment, gaining access is relatively simple, and we don't have any website restrictions, besides what the MDA [Media Development Authority in Singapore] blocks.

Mens Singapore's Nanyang Technological University (NTU), har lagt ressursene bak VPN. Fem andre universiteter omtales også.

Ellers nevner MIS at Gartner anslår det globale markedet for IT i utdanning til rundt 50 milliarder kroner i år, med en årlig vekstrate på 5,5 prosent til 2010. Det virker veldig lite: Global Industry Analysts anslo nylig at markedet når 290 milliarder kroner i 2010. I dot-com perioden (2002) spådde IBM at e-læringsmarkedet skulle være på 350 milliarder kroner i 2004.

Noen som husker den norske Næringslivets kompetansenett (Verdens største nettskole) og SABA-løsningen der?

Møtet blir fredag 9. november 2007 i Forskningsparken, Oslo. Invitasjon går bla. til alle UH-institusjoner.

Kunnskapsdepartementet blir også representert, med en status om Digitale læringsressurser - strategier og oppfølging. Vi forsøker også å få med Uninett abc/uninett fas og NSSL, og kanskje teria.

Dette er en oppfølging av blant annet rapporten læringsteknologi i høyere utdanning, Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling, vedtak i SANU og i UHRs utdanningsutvalg, samt drøfting på Norgesuniversitetets nettverkskonferanse forrige uke.

The Consortium consists of three Universities (Universitat Oberta de Catalunya, University of Göteburg and Homi Bhabha Centre for Science Education) with specific knowledge and expertise on Research and Education. A second group of entities consists of NGO's active as Free Software advocates (Internet Society Netherlands, Free Software Foundation Europe, Internet Society Bulgaria and Fundación Via Libre in Argentina) with a huge experience of raising awareness on the use of Free Software.

Den tekniske utviklingen er gjort av den indiske partneren. Videoer fra lanseringskonferansen er tilgjengelig.

GRDDL Use Cases provides insight into why this is useful through a number of real-world scenarios, including scheduling a meeting, comparing information from various retailers before making a purchase, and extracting information from wikis to facilitate e-learning.

Kanskje noe å hente bla. for SANU-prosjektet om hvordan nettbasert kalenderinformasjon for arrangement/kursvirksomhet i utdanningssektoren kan utveksles og aggregeres til samlede kalendere for ulike nivå eller tema.

.. Det er sterke teikn i tida til at den nye teknologien styrkar utviklinga av ein kommunal- og fylkeskommunal (arbeidsgjevarstyrt) pedagogikk som svekkjer den profesjonelle autonomien.

.. For eventuelle despotiske leiarar er lms eit freistande panoptikon: dei kan sitja på sine kontor og overvaka alle med enkle tastetrykk.

.. Erfaringane med innføring av ikt i dei siste tiåra er at det er teknikken som avgjer pedagogikken, og ikkje omvendt.

.. Berre ved valet av Lms har ein laga eit system som ligg til rette for administrasjon og kontroll, og som kan avgrensa ei frigjerande og spennande bruk av ny teknologi i det pedagogiske arbeidet.

.. Ei læringsplattform er det som står att når toget er gått. Ein byggjer inn gammal teknologi som ikkje har grensesnitt mot opne kjelder og nyare programvare.

Han er skeptisk til begrepsbruken på læringsområdet:

.. Lærande organisasjon, digital kompetanse og tilpassa opplæring er tre stikkord i denne samanhengen.

Og han er usikker på konsekvensene av NDLA-prosjektet som lanserer frie digitale læringsressurser på fredag:

.. Kva gjer dette med opphavsrett og lærarane sin rett til fritt å velja lærebøker og andre læremiddel? Er dette monopolisering? Kva med kvalitetskontrollen?

Når det gjelder personvern, har blant andre datatilsynet advart mot dette mange ganger.

TENCompetence Personal Competence Manager (PCM) klient og server kan lastes ned fra https://sourceforge.net/projects/tencompetence/

De forventer størst markedsvekst i Asia, med 25-30 prosent årlig til 2010, mens det globale markedet vil vokse mellom 15 og 30 prosent årlig.

Siden markedet i store amerikanske bedrifter er ganske dekket, forventes mye av veksten å komme i skole- og universitetssektoren.

Men rapporten advarer om at mangel på interoperabilitetsstandarder kan hindre veksten.

Wikia.com har kunngjort hvordan de vil lage en søkemotor basert på fri programvare, sosial interaksjon og deling av ledig prosessorkapasitet fra personlige datamaskiner. (Med teknologi bla. fra grub.org, Lucene og Nutch.)

Uten gigantisk inntjening, er det vanskelig å etablere gode konkurrenter til de tre store kommersielle amerikanske søketjenestene Google, Yahoo og MSN. Google alene har trolig mer enn en million servere til å tråle etter nettsider. Og slik inntjening er vanskelig uten å gå på akkord med personvern og objektivitet.

Deling av prosessorkapasitet kan være en løsning.

Kontroll over søkemotorene er i dag kontroll over tilnærmet all informasjon og en enorm maktposisjon. Blant annet har flere europeiske nasjoner ønsket å etablere alternativ til de amerikanske gigantene. Såvidt jeg vet, har det vært stille om disse initiativene en stund nå.

De peker på fem Web 2.0 trender de mener vil forme e-læring framover:

• Patterns
• Dynamicness and interoperability
• Open source
• Social networking and tagging
• Self publishing

- Morsomt at standarden har blitt til på ITFornebu. Det viser forvandlingen fra flyplass til IT og innovasjonssenter, sier Harald Skinnemoen fra AnsuR Technologies til Computerworld

Innholdet synes åpent for alle, og TU Delft vil blant annet bruke det i eksisterende samarbeid med andre universiteter om felles mastergrader.

Her er sakset fra Autonomys pressemelding:

With Collegerama, students can follow, search and review various classes, lectures and research presentations online. Additionally, lecturers and students can now download, process and upload educational material themselves.

The system satisfies the new learning requirements encouraged by the Dutch government, whereby teaching material is provided digitally wherever possible, thus optimizing remote knowledge sharing and knowledge exchange.

TU Delft is using Virage's rich media offering to automatically link metadata to all uploaded files on Collegerama.nl. The Virage technology analyses, encodes and indexes audio and video material from various sources and automatically allocates metadata to those files, removing the need for manual tagging.

Jeg vet ikke hvordan det er med NRK nå? Det er ihvertfall noen sendinger tilgjengelig for andre enn Microsoftkunder.