Antakeligvis er alle disse hundevalpene i den trange pappeska hele dagen i flere dager, helt til noen vil kjøpe dem. Antakeligvis må de små musene løpe i sine hjul i mange mange dager.

Og du synes dyra i dyrebutikker i Norge har det ille?

Det har jeg aldri tenkt over før, at fuktighetskrem ikke er så vanlig å si. Eller er det kanskje det? Venninna mi hadde ihvertfall aldri brukt ordet før. Ho kunne ikke fatte og begripe hvorfor jeg sa det.

Det er mange ord som henger igjen fra barndommen. Fuktighetskrem er en av dem. Det er jo klart at orda foreldra dine bruker, begynner du å bruke også. Og selv om klassevenninnene mine på barneskolen snakka aldri så mye om truser, dukka automatisk ordet underbukse opp i munnen min hver gang jeg skulle nevne undertøyet. Jeg har snakka med søstra mi om det. Underbukse sitter.

Det samme gjør olabukse. Hvor mange 20-åringer i Norge bruker ordet olabukse?! En svært liten andel, kan jeg tenke meg. Det går vel for det meste i jeans. Søker man på jeans eller olabukse på wikipedia, kommer dette opp: En dongeribukse (også kalt jeans eller olabukse) er en bukse framstilt av dongeri, også kalt denim, et grovt bomullsstoff.

Litt googling:

ca. 8,670 sider på norsk (bokmål) for olabukse
ca. 11,900 sider på norsk (bokmål) for olabukser
ca. 5,720 sider på norsk (bokmål) for dongeribukse
ca. 169,000 sider på norsk (bokmål) for jeans

"Norges befolkning" har talt. Men jeg klarer ikke å gå over til jeans, uansett hvor mye jeg hører ordet. Det høres feil ut i mine ører. Akkurat som da jeg gjennom både barne- og ungdomsskolen prøvde å venne meg til å si truser. Umulig!

En ting jeg derimot HAR slutta å si er mave. Da faren min her for litt siden sa "mave", reagerte jeg, selv om jeg gjennom hele oppveksten var vant til å høre mora mi uttale mage sånn. Dette er kanskje en så liten vri på ordet at det ikke festa seg så godt? Nå sier man jo mage, ikke mave, i hjemtraktene mine også.. Det er litt synd, egentlig, at mammas innflytter-dialekt nesten har utviska pappas originale sør-østfold-dialekt. Dialekta er jo en del av identiteten, og jeg prøver så godt jeg kan å holde på den her i finspråkets hjemtrakter.

Men jeg klarer bare ikke å få meg selv til å si høl istedenfor hull når jeg ekspederer vestkantmenneskene...

Men jeg må ha gjort noe riktig, for jeg fikk gode tilbakemeldinger på mine få sider. Joda, jeg fikk kommentaren "du kunne godt ha skrevet litt mer" noen ganger, men ikke alltid. Slett ikke alltid. Innholdet veiet opp. Sekseren in your face, lizm.

Så jeg er vel en av få ord da. Jeg trenger ikke bruke hundre tusen ord på å si noe. Og når noen legger ut i det vide og det brede, lytter jeg. Og tenker på hvordan jeg kunne sagt det mye kortere. Eller skrevet. Det beste er å skrive. Det er en grunn til at jeg skriver meldinger isteden for å ringe noen, og jeg holder meg innafor de 160 tegna 99,8 % av tida.

Det er en grunn til at mine blogginnlegg ikke er så fryktelig lange.

Jeg prøvde å skrive lenger. Før. På skolen. På universitetet. I bloggen. Forresten, på universitetet prøver jeg fortsatt. Men ikke i bloggen. Jeg prøvde å skrive lenger, men så leste jeg dette. O LYKKE.

For det er jo min blogg, og jeg bestemmer, gjør jeg ikke? Jeg skriver kort, fordi jeg ikke har noe mer å si, fordi jeg sier det jeg har å si med få ord, fordi det passer meg utmerket. Jeg er en av de som sjekker lengden på blogginnlegga før jeg leser dem. Vil jeg lese mye, leser jeg en bok. Vil jeg skrive mye, har jeg antakeligvis slått hue mitt i noe hardt.

Nå ble det faktisk ikke så verst lengde på dette innlegget. I min skala altså (jeg klarer ikke å overvinne det for lengst dypt innprenta "jo lenger, jo bedre" riktig enda). Jeg har vært borti ti ganger så lange blogginnlegg. Minst. Dem leser jeg somregel ikke igjennom. Mitt tap? Det får så være. Jeg har sittet gjennom hele kvelder med skravlekjerringer før, og selv om det kanskje er bedre enn at jeg selv må skravle (oh, the horrible forbidden silence), sier noe klikk inni hjernen min, og jeg skrur over på automatiske "ja", "mhm" og "hahah". Jeg får ikke noe ut av det. (Hvor ble av den kvinnelige stereotypien?)

Så tilgi meg om du syns jeg skriver for kort. Jeg trenger ikke mer plass til å si det jeg har å si.

Kan du lese mine tanker? Kan du kjenne mine følelser? Kan du vite hva jeg skal gjøre og hvordan jeg vil reagere til enhver tid?

Du tror kanskje at du kjenner meg, men kjenner du ikke egentlig bare illusjonen jeg har lagt fremfor deg? Som jeg har skapt, som jeg bruker til å uttrykke meg. Som jeg kanskje ikke alltid står for heller. En illusjon av meg selv jeg kan gjemme meg bak, om jeg vil.

Fordi jeg ikke alltid vil vise verden hvem jeg er. Fordi jeg er sjenert? Flau? Beskjeden? Redd? Ydmyk? Skeptisk? Pessimist? Hvem vet?

Eller fordi ditt inntrykk av meg ikke stemmer, siden din historie og dine referanser gjør at du ikke oppfatter meg som jeg tror du gjør, eller som jeg ville ha oppfattet meg selv?

Kristine:
er du der eller

Siri:
nei, er ikke her

Kristine:
hvorfor ikke

Kristine:
jeg ser deg

Siri:
jeg er bare en illusjon av meg selv

Kristine:
mens jeg er en vrangforestilling av din underbevissthet

Hvorfor ikke?

Selve opplegget med å skrive fra venstre til høyre er helt klart høyrehendt-favoriserende. Prøv å skrive med blekk som ikke tørker med ÉN gang - det ender med at du drar utover det du nettopp har skrevet. Fordi du skriver med feil hånd. Du er en av disse ca 10 prosentene som har overlevd fordi du har et overtak i en slosskamp, men møter motgang i omtrent alt annet.

Det er en grunn til at pianotagenter og gitarstrenger har den rekkefølgen de har. For at det skal legges mest mulig til rette for majoriteten, de høyrehendte. Etter pianoeksamen sa min sensor til meg: er du venstrehendt? Hun kunne høre det, at min høyrehånd egentlig ikke er sterk nok til å spille Grieg, egentlig ikke har finmotorikken som trengs når man spiller Mozart. Jeg har gitt opp å prøve meg på plekter på gitaren, jeg klarer ikke å styre hånda.

Tenk på ark i en perm. Du skriver somregel på høyre side. Prøv å skrive på venstre side, det er vel ikke lett? Det er noe i veien  for hånda, ikke sant?

Hva gjør du hvis noen vil bryte håndbak med deg?

Hva gjør du hvis du sitter i en forelesning med sånne små halve bord festa på stolen på høyre side?

Har du tenkt over hvor mye du gjør med høyre hånd i forhold til venstre når du kjører bil?

Jeg liker å være venstrehendt. Jeg er ulik 9 av 10 andre. Det kan bare være litt vanskelig noen ganger..

BTW: noen har skjønt det!

Left Hand Scandinavia

Anything Left Handed

Vi har en liten bror

Som er litt anderledes

Enn andre barn på jord

.

De kom til denne verden

- det vanskelige sted -

Med mindre håndbagasje

Enn vi er utstyrt med

.

Vi voksne er så kloke

I mening og i ord

Vår lille bror og søster

Blir aldri riktig stor

.

Vi har vår eng og åker

Vi har vårt kjøpmannskap

Og vi beregner livet

I vinning og i tap

.

Det er så lett å skubbe

De små og svake vekk

Og la dem stå tilbake

Med hjelpeløse trekk

.

Det er så lett å glemme

Når siste båt skal gå

Må alle passasjerer

La all bagasje stå

.

(Inger Hagerup)