”Det er bare den som har opplevd det selv som vet hva det å ha psykiske lidelser i hverdagen er”, hører man ofte.

 

Jeg synes det er en sannhet med visse modifikasjoner.

Å leve med MIN angst og depresjon er det nok bare jeg selv som kan sette meg inn i – og ofte kommer til og med meg jeg selv til kort. Angsten og depresjonene lever sine egne liv og rammer ofte da du minst forventer det. Uavhengig av situasjonen – uavhengig om du befinner deg alene eller sammen med andre og ikke minst hvem de andre er. Sånn sett er også angst og depresjon en ”lidelse” – fordi den ofte rammer i situasjoner hvor man ikke venter seg at den skal ramme. Men angst og depresjon vil jeg si også er en del av livet mitt som jeg har fått lære mye av. Etter å ha levd mange år med denne ”diagnosen”, har jeg lært meg å leve med den og jeg har lært meg å ofte takle den. Slik sett er jeg heldig.

Nå håper jeg leseren forstår at jeg ikke mener jeg er heldig som har levd med angst og depresjon. Men når man er kommet så langt som jeg har at jeg kan klare å være ”herre over” denne såkalte lidelsen – så innser man også at å leve med angst og depresjon har vært med å skape meg som det menneske jeg er. Den har – tror jeg – gjort meg mer ydmyk, medfølende og åpen for hva andre mennesker gjennomgår i ulike faser i livet sitt. Ja for ALLE har vi nok opplevd det – det å være redd, engstelig, deppa og umotivert.

Det er jo også her at mange mennesker misoppfatter den som er syk av angst og depresjoner. Det å leve med angst og depresjoner kan ikke sammenlignes med å grue seg til noe, eller føle seg trist i enkelte situasjoner, eller redd og engstelig. Det forunderlige med å leve med angst og depresjoner ligger nettopp i det jeg skriver: ”man lever med det”. Stort sett hele tiden.

Jeg har mange ganger i livet mitt blitt møtt med holdninger at jeg er stakkarslig. Det er kanskje i de situasjoner hvor jeg har trekker meg vekk – kanskje i de situasjoner hvor jeg kan kjenne kanskje særlig angsten tar overhånd og hvor jeg ikke mestrer å styre den. Det kan også være i perioder hvor depresjonen er særlig ille og hvor jeg kanskje finner det best å være alene. Man blir ofte møtt med: ”skjerp deg”!

Man oppleves i veldig mange situasjoner som negativ og kjedelig. Man vil jo gjerne ikke være sånn – og ofte reddes man av å ta medisiner eller bruke alkohol som medisin. Eller leke klovn. Det har jeg gjort mange ganger. Inni meg raser det med følelser, angst og redsel – men jeg overdøver det med å spille klovn, en slags hyperaktiv klovn.

Det finnes selvfølgelig grader av angst og depresjon. Noen lange perioder i livet mitt har jeg levd godt og følt meg fri. Jeg tror jeg kan si at det er i de perioder i livet mitt hvor jeg har opplevd stabilitet. Stabilitet og ro. Trygghet og sikkerhet. Det er ikke til å komme utenom at vi her også snakker veldig ofte om trygghet og stabilitet når det gjelder jobb, skole og selvfølgelig økonomi. Dette gjelder for min situasjon – men for andre kan det jo også handle om stabilitet når det gjelder kjærlighetsliv eller endringer i familiesituasjoner for eksempel.

Bare det.. – vil kanskje noen si. Det er jo slik livet er! Ups and downs. Alle er vi der. Ingen går gjennom livet uten å støte på problemer. Det er sant. Jeg føler ofte at det handler om utgangspunktet. Hvordan du er som mennesketype og hva det er livet ditt som har gjort deg til den du er. Vi er ikke alle like sterke. Vi har ikke samme livshistorie alle sammen. Vi er unike individer med hver vår oppvekst og bakgrunn.

Jeg skal være forsiktig med å si noe om hvorfor jeg har levd med angst og depresjoner mange år av mitt liv og sette dobbelstrek under – ”DETTE er årsaken!”. Det er i tilfelle privat og jeg vet jo ikke helt selv heller hva som er hovedårsak. Men jeg må jo si at det å ha en annen legning enn ”normalen” har vært med på å gjøre livet mitt, oppveksten min – i beste fall annerledes. Her vil nok også mange si at DET kan vel ikke være så stort problem – homofili er ok! Jeg er jo selvfølgelig enig. Jeg har selvfølgelig aldri hatt noe imot homofili. Jeg er glad for at jeg er homofil! Men det er noe helt annet å være i den situasjon å oppleve deg annerledes, nesten ulovlig – når du som liten gutt opplever å være betatt av en av samme kjønn. Man vet ikke alltid at ”dette” har et navn – homofil – men man skjønner fort at dette ikke er noe man skal utbasunere eller noe din familie eller dine venner vil bli særdeles glad for å få høre om. Å vokse opp som homofil på syttitallet var nok også ganske annerledes enn det er i dag. Jeg visste jo knapt nok at det fantes. Jeg var alene om dette – på mer enn en måte.

Løgnene. Fortielsen. Ensomheten rundt de ulovlige tankene. INGEN å snakke med. Man tør nesten ikke si ordet selv engang i redsel for at da er du DET da jo. Det er klart at å kanskje leve med denne fortielsen i mange år vil prege deg som menneske i fremtiden. Selv også når du endelig har stått frem og til og med fått aksept av de som er viktige for deg. Annerledesheten og fordommene lever der ute allikevel og man må leve med det og støte på det OFTE. Det har jeg jo fått merke – ikke minst her på bloggen.

Vel, jeg er glad for at det i dag er lettere å stå frem som homofil. Samfunnet aksepterer oss lettere når vi endelig står frem som det 100 % menneske vi er. Jeg tror bare ikke at vi er kommet så langt i dag heller, at tanken og opplevelsen av å føle seg annerledes, ER særlig annerledes. Jeg tror i alle fall at det i mange tilfeller er i slike situasjoner at man utvikler angst og depresjon. Når man er i situasjoner hvor man ikke styrer selv det man utsettes for. Når man føler seg annerledes og oppleves annerledes enn dette NORMALE – det vanlige. Fasitmennesket har jeg ofte kalt det.

Å leve opp til idealene – eller fasitmennesket – er en tøff kamp som preger livet til veldig mange av oss i dag. Slik har det jo også vært opp gjennom historien. Med moter, trender, religioner, og forventninger man får gjerne skapt av mediaer, kanskje særlig gjennom tv.

Jeg må være litt humoristisk og si at her har jeg vært særdeles uheldig.

Jeg har hele mitt liv vært tykk. Jeg er litt femi. Jeg er homo. Jeg er enslig. + + + Og ikke minst: Jeg har levd med angst og depresjoner. Man kan jo le litt av dette. Og her igjen vil vel kanskje noen si at: Herregud så stakkarslig! Jeg er enig – men motsatt. Jeg synes det er stakkarslig av samfunnet å ikke godta at vi alle er født ulike og at det ikke finnes noen fasiter. Men alle disse faktorene spiller inn på livet mitt og avgjør hvem jeg er og hva jeg skal oppfattes som.

Det snakkes så ofte om livsstilssykdommer. Skylden på livsstilsykdommene legges ofte på den enkelte. DU er tykk – du må slanke deg!. Det er alvorlige beskyldninger å komme med overfor en jente som sitter over doskålen og spyr for å få opp maten hun har overspist for å bli som sangidolet sitt, eller som samfunnet forventer av henne. Det er ikke farlig å være tykk. Det farlige er å lage tanker inni hodene på folk at du ikke er normal.

Samfunnet må ta denne skylden. Kravene vi stiller, ikke bare overfor oss selv men faktisk i mange tilfeller enda mer overfor andre, er så skyhøye at folk ikke mestrer det. I vernet for kravene blir vi faktisk kjempeegoister. Fornuften bukker under. Resultatet tror jeg havner ofte med ensomhet, individualisme og der igjen kommer angsten og depresjonene.

Hvor ble det av FORNUFTEN? – spør jeg meg selv om mange ganger. Det er for eksempel i tilfeller der jeg ser at lekestativer for barn ikke blir godkjente fordi barnet kan falle ned og slå seg. Eller når jeg som lovlig røykende blir bedt om å gjemme meg så ikke foreldre eller barn ser at jeg røyker. (Tobakk er fortsatt lovlig her i landet) Ja – det er kanskje skadelig. Det er klart at barnet slår seg når det detter ned. Og jeg VET det er skadelig å røyke, ikke bare for meg selv men også for de som er i nærheten av meg. Jeg tror jeg lærer best ved å bruke fornuft. Et barn lærer når det detter ned og slår seg. Årsaken til at han datt ned bør han lære av og ikke gjøre en gang til. Jeg må også lære meg at det er fornuftig å vise hensyn når jeg røyker – til tross for at jeg ikke helt skjønner hvorfor det reageres så sterkt på at et barn ser jeg røyker, mens det sitter foran tv og ser film med mennesker bli drept – uten at noen reagerer på det. (vel,,, her kunne jeg sagt mye kjenner jeg… ;-)))

Livet handler mye om å slå seg. Slå seg – stå opp igjen – og å lære av det. Det er gjerne meg selv som må lære av de feilene jeg gjør. Selvfølgelig er det også ofte greit at andre kan lære av de feilene jeg gjør. Og hva er feil? Vel, det er i de fleste tilfeller der jeg selv innser at jeg skader meg selv eller andre. Så skal man jo også tenke over hva andre mener er feil med deg. Men de andre har ikke alltid rett! Jeg pleier ofte å si at jeg gjør så godt jeg kan – og bedre kan jeg ikke gjøre det. Det burde faktisk holde.

Angst og depresjoner tror jeg handler i stor grad om de kravene som blir stilt til oss. Kravene som blir stilt oss allerede fra dagen vi blir født og får tildelt en blå lue fordi du er gutt. Ofte begynner det allerede der. Kanskje enda mer hvis du er født jente. Fra 5 års alder går du vekk fra en stort sett sorgfri barndom og inn i skole, institusjon, jobb. Fra første skoledag kreves det noe av DEG. Fra denne dag kan du ikke lenger bare si at; - jeg er bare et barn; eller: - jeg er bare et menneske.

Jeg prøver å si til meg selv hver dag: Jeg ER bare et menneske. Jeg vet jeg alltid gjør mitt beste. Det innebærer at jeg gjør mye feil, men også mye som er veldig bra. Jeg har lært av livet mitt og jeg er glad for at jeg har følelser som jeg kan gå å kjenne på. Angsten og depresjonene har også lært meg masse. Jeg er ikke stakkarslig. Jeg betyr noe. Jeg kjenner godt at jeg lever og i dag vil jeg gå ut og leve igjen – med alt det måtte innebære.

Det er jo det livet handler om. Å kjenne at man lever. Og å kjenne på alt det innebærer. Men det er tøft. Jeg prøver å lære meg at angsten og depresjonen skal jeg selv styre – ikke la de styre over meg. Det er tøft – og det er dessverre veldig ensomt.Og jeg vet alt om hvor vanskelig det er.

I stedet for å ta opp aktuelle saker så er det nok viktigere for Krf å ta opp sine vervede medlemmer og hva de gjør under dynen natterstid. Denne uken hadde styret og bystyregruppa i Sarpsborg KrF et møte der medieomtalen av Grønns legning og hans opptreden i homopolitiske saker var hovedtema.

Krf-lederen i Sarpsborg Inger Marit Sverresen - som nok har sitt privatliv i orden, gir nesten et uttrykk for å være storsinnet når Grønn får lov å fortsette for Krf.

- Ole Henrik Grønn lever alene. Da er det ikke noe problem at han har det vervet, selv om han har stått fram som homofil, sier Sverresen. Krf har bibelen som grunnlag for sin politikk og da må partiet gjøre det som er rett, hevder Sverresen videre.

Nå er jeg ikke videre sjokkert over at Sverresen svarer det hun svarer. Jeg forventer jo ikke noe overveldende nestekjærlighet fra en dette "folkepartiet" som hevder seg kristent. Verre synes jeg det er om Grønn velger å fortsette vervene sine for dette partiet, eller være medlem der overhode..

Det kan da umulig være veldig givende at sine partifeller letter på dynene hjemme for så å skvise deg ut når de ser det ligger en annen mann der!

les mer i SA.no

Generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Karl Johan Hallaråker, seier dette om liberale prestar:

– Vi tilrår at ein ikkje går til deira gudstenester, og at ein ikkje lar slike rettleie barn og unge. Det gjeld konfirmantundervisninga spesielt.

Hallaråker sier videre at han vil gi menigheten som har denne liberale presten alternativ hjelp

– ImF vil ikkje berre seie nei til noko, vi vil samstundes aktivt seie ja til alternativ hjelp. I bedehushandboka har vi mal og rettleiing for eit fullstendig alternativ både med gudstenester/samlingar, gravferd, konfirmasjon og dåp. Vi er klar til å kunne gje hjelp i samråd med det lokale kristenfolket og andre bedehusorganisasjonar, seier Hallaråker.

Det var da enda godt at Hallaråker viser slik storsinn å komme med alternativ hjelp, så ikke menigheten selv blir ført i villfarelse med en prest som er LIBERAL! Liberal er visst blitt det nye bannordet i den norske kirke det. Og menigheten er visst begynt å blitt sett på som så dumme at de ikke selv kan klare å velge hvilken prest de vil gå og høre på. Her opptrer Hallråker og indremisjonen som Gud selv. Det er DE som sitter med sannheten gjeldende for folket. Og her igjen: Dette må vel da gå inn under den moderne kristendom - å oppfordre folk å holde seg vekke fra Kirken. Kom til meg i stedet - høres det ut som. Ja, det er som om djevel og Gud sloss om bakkemannskapet sitt. Jeg bare lurer på hvem som tilhører djevelen i dette tilfelle.

Hadde det ikke vært for at denne presten var liberal til nettopp den nye ekteskapsloven og vielsen av homofile og lesbiske, så hadde vel Hallaråker knapt reagert. Feks med hensyn til gjengifte. Det er vel også en synd - like stor? Men nei. De homofile skal tråkkes ned og jages ut. De vil ikke engang høre snakk om det. Snakkes det om må de komme med alternativer og de som snakker må fryses ut...

Uhørt. Frekt. Maktmennesker. Og umenneskelig - og derfor anser jeg det også som ukristelig.

les mer her

For Er du skeiv, så ja: hva så?
Du er jo ett menneske i ett og alt
Da skal du elske hjertet i alt.
Og hjertet er likt i alle som en.
Vær ditt hjerte nærmest i gleden så ren

Hvem du da velger i stilling og kjønn.
Det er ditt hjerte som viser dets bønn

Du er unik, gå veien du føler
Den som vil glede seg selv, er den som på sitt
hjerte hører

Ha tillitt til at din bevissthet er perfekt
Du har en kraft så skinnende frekt

Si fra i tide, si ja!
Åpne ditt hjerte og la andre få føle at du har det bra.

Vær taus mot de gamle som frykter sin fryktelige gud.
Gå stille inn i ditt hjerte og finn dine egne sosiale bud

Sannheten i legning og status og slikt,
er at vi alle i kosmos er skapt ganske likt

Det er med en kropp, en sjel og en ånd.
I ånden vi har alle ett bånd

I ånden vi kan danse vår frie dans.
Vi har alle i oss vår egen ressonans

Det er gjennom gleden vår framtid skal måles
Det er via vårt jeg våre gaver er lagt.

Du er unik, gå veien du føler
Da er det mest viktige sagt

Trond Theodor

KLOVN UTEN MASKE

 Klovnen har tatt av maska han nå
applausen har stillna...
han kan enda høre de le..
Maska har gjemt på et ansikt-
når han tok den av-
kunne han endelig se...

Ansiktet er merka av furer
smilet! - det er der ikke mer...
Bare litt merker etter gjenglemt sminke
kan minne om den klovnen
som engang var høyt oppe
men som fallt ganske fort ned...

Øynene er triste og såre
En tåre er tegnet med hvitt..
en ekte drar med seg den andre
renner ned hans kinn...litt... etter litt...

Scenen er blitt byttet ut
som i en gapestokk han bøyer hodet ned...
Slagene som kommer de smerter!
Han ynkes og klager for det...

Men disse han knapt nok merker
smertene før var det verre med...
De kom et sted fra hans indre
sprengte seg ut og han SKREK!

Livet er for de fleste en dans på roser -
en lek..
Denne klovnen har tatt av masken
for det publikum som han svek--

Kjell Morten Bråten

GRATULERER MED DAGEN ALLE STOLTE FLOTTE HOMOFILE

STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN

SKEIVE DAGER / PRIDE PARK
Fire Club @ Pride Park
Kl 12: Parade Pre-Party med dj Pjotr
Kl 14: Chill Out med dj Andre A:M
Kl 16: Parade Party med dj Deadswan
Kl 20: Dj Andre A:M

Pride park
Kl 13: Zenzi kokkekamp
Kl 17: Paradeshow og prisutdeling med Dean & The Great Garlic Girls
Kl 18: DJ Mortyboy

Kl 15: Parade
Paraden starter på Prinsessens plass inne ved Festningsområdet i Rådhusgata. Paraden går Rådhusgata opp til Akersgata, inn bak Stortinget og inn på Karl Johan til avslutning ved Rådhusplassen.
Paradeprisen kan bli din dersom deres eller ditt innslag viser kreativitet, fantasi og skaperevne. Prisen deles ut hvert år for å bidra til en spektakulær parade med farger, liv og røre.

Kl 21: Melodi Kvasi Grand Prix
Da er sommerens schlagereventyr igang igjen!
I år har Madam la Comtesse alliert seg med performancegruppen The Hungry Hearts, og ryktene skal ha det til at dette blir et megamalistisk show. Med eget kringkastingsorkester ledet av kapellmester Tomas Heggdal deltar 10 bidrag, nye og gamle Melodi Grand Prix hits fra Nord, Sør, Vest og Øst Europa, om å bli «The winner of Eurovision Fake Song Contest 2008». Info: mkgp.no

Kl 22: Pervosirkus
PervoSirkus er en fetisjfest med sirkustema og et karneval for fordomsfrie, frigjorte skeive og streite. Festen skal være et fristed for kreativ perversitet, og sunn holdning til seksualitet og fargerikt mangfold. Kr 260/300, aldersgrense 20 år. Info: pervosirkus.no
Månefisken
Sagveien 23A

Kl 22: Skeiv natt på Rockefeller
Fire Club avslutter Skeive dager med årets største Fire Party, Fire@Skeiv Natt. Vi inntar sammen med Iconoclastic Rockefeller. Fem klubbrom, 8 barer og stort utendørs røyketerrasse med bevilling.
Rockefeller: Dj Pjotr og dj Andre A:M
John Dee: Iconoclastic: Deadswan og dj KYM.
Slager & Pop Rom
PinkPlanet Rom
Rockefeller

Mer info: skeivedager.no

OSLO MARDI GRAS
Mardi Gras Festivalplass på Seheststeds plass
Kl 15: Plassen åpner
Plassen er fylt med musikk fra forskjellige djs.

Kl 18: Gatefest
Etter paradeshow på Rådhusplassen smeller vi i gang med tidenes gatefest som vorspiel til årets klubb happening inne på teatret senere på bilden. Dagen vil stå i festens tegn, det blir ellevill mardi gras stemning i hovedstaden og for å pumpe ut publikumsvennlig elektronika har vi fått med oss: Dj Burlesk, Upopulær og No Dial Tone.

Kl 22: Jenter, jenter, jenter
DaKings avslutter Mardi Gras for jentene med gamle og nye numre.

Mardi Gras Kulturslott (Det norske Teateret)
Kl 23: Sunkissed
Lineup: Carl Craig. I tillegg Sunkisseds egne g-Ha og Olanskii, med Diskjokke, Vinnyvillbass og Nils Noa. Avslutningsfesten arrangeres på Det norske teatret.

Mer info: oslomardigras.no

I dag feires det med rosa sjampagne Norge rundt. Endelig er det oppnådd full likestilling for lesber og homser. Bare Kongen kan ødelegge denne gleden og vi vet alle at det ville aldri vår kjære Konge gjøre. Jeg har gått og vært nervøs i hele dag. Endelig kan vi slippe jubelen løs - HELT! Det tok 30 år... minst...

 Vårt Land: "Sæle: Det nytter å be"

Du kan skrive dine gratulasjoner til alle stolte skeive her:

les også: Tanker dagen etter

Det er rart med det når man er over 40 og har opplevd utviklingen og alt som har skjedd i forhold til holdninger til oss homofile. Det er rart for meg - men selvfølgelig oppleves det sikkert enda tydeligere for de som eldre enn meg, og igjen så tenker jeg på Kim Friele som jo var den første her i Norge som turte å stå frem med ansikt og stolt fortelle at hun var lesbisk.

For bare 36 år siden var det forbudt å være homofil i Norge. I går kunne vi feire at vi får lov å gifte oss med den vi elsker og at vi også kan få trygge gode rammer rundt en egen familie, enten denne nå består av bare to eller det er barn involvert.

Det har vært en enorm urvikling, og særlig det siste tiåret. I 1993 måtte jeg flytte fra hjembygda mi og bedriften min pga at jeg ikke lenger klarte å leve med mobbingen og sjikaneringen fra bygdefolket. I dag møter jeg de samme menneskene som mobbet og de ber om unnskyldning for oppførselen sin. Det er i slike tilfeller det er godt å kunne tilgi. For jeg tror vi som er homofile forstår at det kan være rart å forstå homofili. Mange av oss har gått i årevis og vært redde å godta oss selv. Mange har tenkt at da kan man heller ikke forvente at andre skal forstå oss over natten. Heldigvis - i dag er det mer opplyst. Jeg levde opp med homofile følelser som barn og visste ikke engang hva jeg var. Jeg trodde jeg var den eneste i hele verden som var “sånn”. Ja for man lærte tidlig at man ikke var “normal”, selv om man ikke visste hva man var.

Opplysning, opplysning, og atter opplysning er det som må til. I skoler og bedrifter og i organisasjoner - ikke minst innen idretten. Heretter må det jobbes med holdninger. Det MÅ BLI SLUTT PÅ MOBBINGEN! Det må bli slutt på ALL mobbing - ikke bare mobbing av homofile. Vi må lære oss å ha respekt for hverandre og opptre redelig overfor hverandre. Folk må ikke dømmes fordi man er tykk, rødhåret eller er homofil eller andre teite grunner. Dette gjelder selvfølgelig også at man ikke skal mobbes om man har en tro.

Religiøs og all fundamentalisme er og blir farlig. Det er farlig fordi det er en svart/hvitt tenking og tanker om et fasitmenneske som ikke eksisterer. Vi er alle ulike og har alle ulike forutsetninger i våre liv. Vi er skapt unike og forskjellige. Selv hårstråene er unike og forskjellige. Fundamentalister får lage så mange regler de vil for meg - MEN da må det bli regler for seg selv, sitt liv. De har ingen rett til å bestemme over meg, eller andres liv. Jeg skal ha respekt for tro - men da må de også ha respekt for at jeg ikke tror - eller tror noe annet. Deres tro er ikke mer beviselig enn noe annet. Deres liv er ikke bedre nødvendigvis enn mitt. Jeg er også født i denne verden. Jeg har også rettigheter. Og jeg har også rett til å være lykkelig og elske hvem jeg vil. Jeg skader ingen med å elske noen. Jeg skader bare når jeg tvinger noen til noe eller forgriper meg mot noe eller noen. Den forskjellen bør fundamentalister lære seg. For de fleste andre er dette elementært.

Skal man bedømme et menneske så må man se på hva mennesket gjør og ikke hva det er. Homofile er også bare mennesker. Det finnes både gode og dårlige homofile. Dette er også elementært for de fleste. Men fundamentalister har altfor lett for å dømme alle. Ikke døm folk for å elske - å elske noen kan ALDRI bli galt.

Når vi nå feirer den nye ekteskapsloven - og det skal vi virkelig gjøre - så håper jeg at vi i feiringen også husker på alle dem som fortsatt sliter og alle de som har slitt. Noen av de som har slitt lever ikke blant oss lenger og det finnes skjulte homofile i dag som sitter og planlegger å gjøre slutt på livet sitt. Det er alvorlig. Selvmord er alvorlig - uansett grunn. Leste et sted at det er flere som tar selvmord enn det er mennesker som dør i traffikken. Jeg leser ofte om trafikkdøden, faktisk hver dag - men sjelden om selvmordene. Vi må begynne å snakke sammen. Vi må begynne å bry oss om hverandre igjen. Ingen har så dårlig tid at vi ikke har tid til hverandre. Der har jeg selv masse å lære.

Jeg har ønsker om at et slikt engasjement og et slikt håp som denne ekteskapsloven har gitt så mange skal åpne øynene våre for flere ting. Denne loven handler ikke bare om homofili - men den handler om mennesker. Veldig mange mennesker.

Gi en klem til noen i dag - en rose - eller gi et kompliment. Det er småtingene i hverdagen som kan være nok til at vi kjenner oss verdsatt som mennesker.

Jeg skal ha det fokuset i dag. Smile og være glad mot alle. Det får bli min feiring i travle festivaltider ;-))

T A K K igjen til alle godord. Spre dem!

What the hell is going on?

where are we? what the hell is going on?
the dust has only just began to fall
crop circles in the carpet, sinking, feeling
spin me around again and rub my eyes
this can’t be happening
when busy streets a mess with people would stop to hold their heads heavy

hide and seek
trains and sewing machines?
all those years they were here first

oily marks appear on walls
where pleasue moments hung before
the takeover, the sweeping insensitivity of this
still alive

hide and seek
trains and sewing machines? oh, you won’t catch me around here
blood and tears they were here first

mm what you say
oh that you only meant well, well of course you did
mm what you say
mm that it’s all for the best, of course it is
mm what you say
that IT’S JUST what we need, you decided this
mm what you say
what did she say?

ransom notes keep falling at your mouth
mid-sweet talk, newspaper word cut outs
speak no feeling no i don’t believe you
you don’t care a bit you don’t care a bit

you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit

så denne videoen hos Trond

Legend

██ No information

Homosexuality legal

██ Same sex marriages

██ Same sex unions

██ No same sex unions

██ Foreign same sex marriages recognized

Homosexuality illegal

██ Minimal penalty

██ Large penalty

██ Life in prison

██ Death penalty

Det finnes fortsatt en rekke land i verden hvor det å være homofil er grunn nok til å bli kastet i fengsel.

Her har vi kikket på NOEN av de landene som har lover som forbyr den slags.

Mange tror kanskje at det er bare i Arabiske land homofili er forbundet med straff, men slik er det ikke…

På flere av de karibiske øyene er det strenge straffer for å være homofil.

De fleste straffer kun menn, men enkelte straffer kvinner like strengt…

- På cuba risikerer man ett år i fengsel dersom man er homfil mann.

- Barbados har ett forbud mot homofili som rammer både menn og kvinner.

- Grenada har ett forbud mot homofili blant menn

- Guyana straffer homofile menn med livstid i fengsel

- Jamaica har satt ti år med straffearbeide som straff for homfile menn.

- St Lucia: 25 år i fengsel, uansett om man er mann eller kvinne

- Trinidad og Tobago 10 år i fengsel, både for menn og kvinner

Andre ferieparadis har også strenge straffer.

-          Maldivene: livstid i fengsel både for menn og kvinner

-          Fiji øyene: 14 år i fengsel, men kun for menn

-          Kiribati har også en fengselstraff på 14 år (for menn)

-          Marshall øyene har 10 år som strafferamme for menn

-          Papua New Guinea: 14 år

-          Solomon Islands: 14 år

-          Tuvalu: 14 år

-          Tonga: 10 år

-          Vest Samoa: 7 år

-          Cook øyene: 14 år

-          Niue: 10 år

Kanskje verdt å sjekke ut gjeldene lover før man bestiller billett?

Følgende land har dødsstraff for å være homofil:

Yemen.

De arabiske emirater

Saudia Arabia

Iran

Pakistan

Afghanistan

Sudan

Nigeria (forbudet gjelder kun menn)

Mauritania

Følgende land har svært strenge straffer for homofili (minimum 4 år i fengsel, maksimum livstid, noen har også pisking eller straffearbeide som en del av straffen).

Algeria, Angola, Benin, Botswana, Egypt, Enitrea, Etiopia, Gambia, Ghana, Guinea, Kenya, Liberia, Libia, Malawi, Mali, Marokko, Mosambik, Namibia, Sierra Leone, Somalia, Tanzania, Tunisia, Uganda, Zambia, Zimbabwe, Bangladesh, Bhutan, Brunei, Burma, India, Kiribati, Malaysia, Nepal, Singapore, Sri Lanka, Tonga, Usbekistan, Bahrain, Kuwait, Oman, Palestina og Qatar.

Å liste opp alle de land som har mindre straffer, dvs. bøter eller fengsel i under fire år er en nesten umulig oppgave

Dersom du er homofil eller bifil, nøyer vi oss med å anbefale deg å sjekke hvilken lover som gjelder før du reiser.

Det er nemlig skremmende mange land som har ett strengt syn på slikt…

Kilde:

Sexuality.org og sodomylaws.org

wikipedia.no

Når du skriver om motforestillinger så behøver jeg ikke gå lenger tilbake enn til i natt for å finne eksempler. På (navnet er fjernet) sin blogg blir det slettet alle innlegg som HAN mener er personangrep og sjikane - leserne av bloggen får aldri sett om det faktisk er det. Mange av mine innlegg (og Teo & Tao..) blir slettet. Han kaller homofili for vederstyggelig og perverst, selvfølgelig med bibelen i sin hånd. Det er “sannheten” til (navnet er fjernet) og Gud og som er så viktig for han å få formidlet. Jeg har tidligere ville formidlet en artikkel “Når en kristen homo tar sitt liv” på bloggen til (navnet er fjernet). Jeg tror han hadde hatt godt av å lese den. Han slettet selvfølgelig denne også. Det var homopropaganda. Altså lukker han øynene for at selvmord blant homofile er veldig utbredt. Homofile selvmord er homopropaganda. Men ........  har selv opplevd selvmord i nær familie. La meg med en gang få si at han har min dypeste medfølelse. Selvmord er tragisk UANSETT grunn eller hvem det skjer. Det som er så fryktelig trist da at på ....... sin blogg så slettes alt som han finner ubehagelig og så står det igjen det som gir et dårlig bilde av meg. Og her fikk han frem at jeg var ufølsom. Ufølsom fordi jeg ber han slutte med de stygge ordene sine om at mitt og andre liv er perverse og avskyelige og hvor både ord og handlinger fra kristne faktisk er med på å ta menneskeliv.

Ser dere bildet? Kristenpropagandaen TAR liv - homopropagandaen redder liv.

Homopropaganda handler aldri om at å være homo er det eneste riktige vei å gå. Det handler om likeverd, respekt og toleranse.
Dessverre handler altfor mye kristenpropaganda om selvforherligelse, dømming, og hets - ja også skråsikkerhet…

Når en kristen homo tar sitt eget liv 

Skrevet av Bjorn Lecomte (20.07.06) www.gaysir.no

Alessandro, en italiensk-belgisk ung mann, tok for noen dager siden sitt eget liv. Han var ensom, kristen og homofil. Han fikk valget mellom å glede Gud ved å bli heterofil, eller å bli utstøtt. For Alessandro var det et tredje valg: selvmord. Gaysir har møtt en belgisk, kristen homofil som fortsatt kjemper.

Cedric utenfor menigheten. Foto: Bjorn Lecomte

Når et menneske tar sitt eget liv, så blir det tungt og meningsløst å snakke om homokamp. For de familiene som knuses og overøses av selvbebreidelse, er det ingen ting i denne verden som gir mening når det kjæreste i verden dør. Det som skulle bli en sommerreportasje fra Belgia, ble en vond oppvekker. 

Jeg er på vei fra Brussel til Mons når en venn av meg ringer for å fortelle at en kamerat har tatt livet sitt i den bygda jeg er på vei til. Plutselig blir notatene om kafeer og kunst i Mons uviktige.

Orket ikke leve

Alessandro tok sitt liv. Han orket ikke gjøre skam på sin kristne omgangskrets og familie. Han var italiensk, og vokste opp i La Louviere i Sør Belgia, hvor det er en høy konsentrasjon av italienske familier. En dag klarte han ikke å leve lenger, som kristen homofil.

I frykt for å støte familien til Alex, kontakter jeg dem med stor forsiktighet. Ingen der vil snakke om det som skjedde, men så begynner dattera til pastoren i menigheten til Alessandro å snakke til meg.

- Han var helt alene. Det var ingen ting homo der han bodde. Han fikk et valg: enten gjorde han Gud glad ved å vende seg bort fra homofili, eller så.. mumler hun. Så blir hun stille, og en mann forteller meg at hun ikke kommer til å si noe som kan virke negativt for den evangeliske kirken.

Folk beskriver Alessandro som en ensom gutt. Alle gjentar at han var helt alene. Likevel forteller andre kristne homofile i regionen at de visste godt hvem han var, og at han var homofil.

- De tok fra meg alt

Cedric utenfor menigheten i Soignies. Et sted ingen snakker til ham lenger. Foto: Bjorn Lecomte

Jeg sitter i nabobygda Soignies, og snakker med en annen kristen homofil som heter Cedric. Cedric jobber for Frelsesarmeen i Belgia, men har vært sykmeldt i snart to år, på grunn av psykiske skader etter en arbeidsulykke. Han husker ikke den nå døde gutten i La Louviere så godt, men husker at han var en fysisk veldig sterk ung mann. Bortsett fra det, er det at de begge var italienske, det eneste han vet.

- Fundamentalismen til den evangeliske kirken gjør at de unge i de miljøene som er berørt av homofili, mister respekten for sitt egentlige liv, sier Cedric.

Stengt ute

Cedric jobbet med barne- og ungdomsarbeide i menigheten i ti år. Foto: Bjorn Lecomte

Cedric har brukt ti år på å lede ungdoms- og barneaktiviteter i en evangelisk menighet i Soignies. En dag får pastoren i menigheten hans en mann på besøk som forteller pastoren at Cedric er homofil.

-  En søndag var jeg på vei frem for å motta nattverd, og da sier pastoren plutselig, foran alle: Cedric, vil du vennligst sette deg ned igjen? Jeg skjønte ikke hvorfor han sa det, og jeg ville bare løpe ut derifra. Men etter møtet sa han at han ikke kunne gi nattverd til homser. Det endte med en lang diskusjon om teologi; en diskusjon som bare skapte panikk hos meg.

Teologisk debatt forsterket hatet

Cedric gikk inn i en lengre teologisk debatt, men det førte bare til at holdningene til menigheten forsterket seg, og ingen tok kontakt lenger. Barna ble beordret til aldri å hilse på ham, og han fikk beskjed om å flytte ut av leiligheten han leide gjennom menigheten.

-  De knuste familielivet mitt, de ringte alle foreldrene til barna jeg jobbet med og sa at de måtte fjerne barna fra meg, de ringte jobben min og fortalte at jeg er homo, de gjorde det de kunne for å kaste meg ut av leiligheten min, og nå har jeg tapt den kampen også.

Tilbudt heterokurs

Mange menigheter og trossamfunn har tilbudt homofile kurs i "hvordan omvende seg til heterofili" i flere år. Menigheten til Cedric sendte en "spesialist" i dette for å se om ikke de kunne løse denne konflikten ved å gjøre Cedric heterofil.

-  For en stund siden kom det en mann til meg og spurte om jeg ikke kunne tenke meg et omvendelseskurs, slik at jeg kunne bli helbredet for homofili. Han selv mente at han hadde gått gjennom denne prosessen og var nå heterofil. Jeg takket selvfølgelig nei, for jeg hadde det fint med min homoseksualitet, sier Cedric med et ironisk smil.

Hver tredje homofile er ikke åpen på jobben, og hver fjerde blir utsatt for diskriminering. Åpenhet dreper fordommer og frykt, men den homofile blir i stor grad overlatt til seg selv.  

En undersøkelse utført av Norsk institutt for oppvekst velferd og aldring (NOVA) i 2005 omfatter hele 3.000 homofile lesbiske og bifile. Den forteller at terskelen for å være åpen fremdeles er høy: 35 prosent av kvinnene og 39 prosent av mennene lever skjult eller så godt som skjult på arbeidsplassen.

NOVA-forsker Bera Ulstein Moseng som har ledet undersøkelsen mener mange homofile prøver å mestre et problem som ikke eksisterer ved å leve skjult.

– Frykten for å oppleve fordommer og ikke bli akseptert sitter mye i de homofiles hoder. Jeg ser at det ikke er mye uvilje mot homofile i arbeidslivet men fordi homofile er så usynlige tenker ikke arbeidsgiver og kollegaene på homofili som et tema og slik kan diskriminering oppstå sier Moseng.

Undersøkelsen avdekker at 20 prosent av mennene har vært utsatt for trakassering mobbing og baksnakking 16 prosent av kvinnene oppgir det samme. Forskeren ser en klar sammenheng mellom åpenhet og mindre diskriminering men peker på at homofile og lesbiske i altfor stor grad blir overlatt til seg selv i sin streben for å være åpen om legningen og bygge gode holdninger til homofili.

Fordommer trakassering og dårlig sosial støtte på arbeidsplassen gjør at homofile og biseksuelles helserisiko øker radikalt – nærmere bestemt med femti til sytti prosent.

– Det finnes også en tydelig kobling mellom helse og i hvilken grad homofile og biseksuelle er åpne om sin seksuelle legning på arbeidsplassen. De som ikke er åpne har tretti prosent høyere risiko for å utvikle dårligere helse forklarer Carina Bildt forsker ved det svenske Arbetslivsinstitutet på instituttets nettsider.

Møter fordommer

Bildts rapport «Fackmedlemmers uppfattningar om diskriminering på grund av sexuell lägning på arbetsplassen» er basert på en enqueteundersøkelse blant ni tusen personer. Medlemmer i alle de store svenske fagforbundene er representert.

Carina Bildt er forundret over at så mange homofile og biseksuelle rapporterer om fordommer på arbeidsplassen.

– Om lag halvparten av alle homofile og biseksuelle opplevde at kollegene hadde fordommer. Om lag tjuefem prosent sa at det forekom trakassering mot de homofile og biseksuelle refererer hun.

Mindre åpne

Fordommene og trakasseringen antar ulike former: Alt fra stillhet når en person som er åpent homofil snakker om partneren sin til åpen avstandstaken.

Ifølge Bildt viser undersøkelsen at heteroseksuelle personer oppfatter sine kolleger som mindre fordomsfulle og trakasserende mot homofile og biseksuelle enn de som selv har en slik legning.

– Tendensen er dessuten at homofile og biseksuelle oftere rapporterer fordommer trakassering og lav sosial støtte i mannsdominerte fagforbund. Der er også de homofile og biseksuelle mindre åpne om sin legning sier hun. (dagsavisen)

Diskriminering av homofile på jobben er ikke erkjent som et problem i Norge. Vi har en rangordning når det gjelder diskriminering som plasserer kjønn øverst. Deretter følger diskriminering av etniske minoriteter, så funksjonshemmede, og til sist kommer homofile, sier nestleder Inger Lise Blyverket i Utdanningsforbundet.

Faglig nettverk for lesbiske og homofile i arbeidslivet

Faglig nettverk for homofile i arbeidslivet ble etablert i 1998 og består av representanter og kontaktpersoner fra arbeidstakersammenslutninger (LO, YS, UHO, Akademikerne) og forbund. Formålet er å sette homofile og lesbiske i arbeidslivet på dagsorden, spesielt i arbeidstakerorganisasjonene, men også på arbeidsgiversiden og hos offentlige myndigheter.

Det materiellet vi har produsert, og som nå publiseres på denne nettsiden, er ment å kunne brukes i mange sammenhenger der temaet ”lesbiske og homofile i arbeidslivet” blir tatt opp, det være seg som selvstendig tema eller som del av jobbingen med det psykososialt arbeidsmiljøet. Enhver som skal skolere/informere må velge sin vinkling ut fra målgruppe. Derfor, bruk materialet eller deler av det i den sammenhengen du finner naturlig.

Sentrale målgrupper er tillitsvalgte, arbeidsgivere og verneombud. Disse er mennesker som har innflytelse og er viktige premissleverandører for miljøene på arbeidsplassene.

Å være lesbisk og homofil betyr at du tilhører en seksuell minoritet; en minoritet som ikke er synlig. Seksualitet er svært personlig og har for mange vært vanskelig å snakke om, særlig fordi det å være lesbisk kvinne eller homofil mann ofte er tabubelagt. Å være seg selv som fullt og helt menneske er viktig – også i arbeidslivet. Det gir trygge kolleger/arbeidstakere som dermed kan være i stand til å yte sitt beste i jobben. 

Nettverket ledes av et arbeidsutvalg og dersom du ønsker mer informasjon eller vil bidra i nettverkets arbeid kan du kontakte arbeidsutvalgets koordinator:
 

Karin Enderud

Tlf. 23 06 11 60 eller 45 45 14 28

e-post kenderud@fobsv.no

(KILDER LLH.NO OG DAGSAVISEN)

Det var tidligere i uka at Agder og Telemark bispedømmeråd vedtok med fem mot to stemmer at «det etter arbeidsmiljølovens paragraf 13.3 stilles særlige krav til at den som tilsettes ikke lever i et homofilt partnerskap».. Dette er en tekst som nå skal inn i alle utlysninger av stillinger i bispedømmet.

Vedtaket innebærer i praksis at homofile prester som lever i partnerskap kan glemme å søke på stillinger i Agder og Telemark.

- Det er i alle fall ingen vits i å søke så lenge vi har dagens sammensetning av bispedømmerådet, sier biskop Olav Skjevesland til Fædrelandsvennen. (Av Lars Løkkebø TA 08.12.07) http://www.ta.no/nyheter/article3178197.ece

Skjevesland stenger ikke med dette ute bare de homofile prestene - men ALLE homofile. Han gjør oss til annenrangs mennesker hvor Kirken er et FOR bra sted for oss å være og delta i. Med dette støtter han alle andre som driver mobbing av homofile, trusler av homofile som deltar aktivt i menigheter. Han driver selv med mobbing og forskjellsbehandling og diskriminering som aldri ville vært lovlig i det vanlige arbeidslivet. Men det skjer i det vanlige arbeidslivet også denne diskrimineringen og slik jeg ser det så støtter Skjevesland også disse. Han gjør det jo selv.

Jeg setter ikke mine bein i en Kirke igjen FØR jeg føler meg velkommen der igjen. Og velkommen føler jeg meg ikke før Kirken slutter med sin diskriminering av mennesker ut ifra en legning de har og behandler oss som likeverdige mennesker. Sikkert ikke noe stort tap for Kirken det at jeg ikke setter mine bein der. og det er heller ikke noe stort tap for meg å la vær. Jeg har mitt forhold til Gud og jeg trenger  ikke gå i en hyklersk kirke for å  ha et forhold til Han. Jeg skal ikke oppfordre andre til å gjøre det samme engang. Folk får ha frie valg til hva de måtte mene og foreta seg i en slik sak som dette. Jeg gidder bare ikke sitte i en Kirke og se på hykleriet og en prest eller en biskop som hevder seg så mye bedre enn andre mennesker. Kom til meg, sa visstnok Jesus - jommen sa jeg smør! Kirkens porter er så trang at jeg får ikke inn hånda så jeg får vist fingern en gang! (Jepp, jeg er rasende!) NOK ER NOK!

Jeg har forsøkt å skrive litt her om hvordan JEG har opplevd kristenblogg og hva som gjør meg så fortvilet over Hesselberg og hans "klan".

Det står iallefall ikke i bibelen at homofili (ordet homofili er ikke nevnt engang) er kreftsvulster på samfunnet som binger bare død, skam og fordervelse. Det står derimot at

menn som ligger med menn slik de ligger med en kvinne er avskyelig og de må DØ.

Så da får heller de bibeltroende mene det; at vi må dø. Men det er vel å anta at det er de for feige til. Og akkurat dødsdommen er vel en av de tingene i Bibelen som ikke skal gjelde lenger - for NOE er oppdatert må vite.

Det er en del uvitenhet rundt begrepene om homofili. Hvis man ser på overskriften til TA så står det at homoSEKSUELL raser mot kristenblogg. Jeg er ikke homoseksuell - jeg er HOMOFIL. Dvs at jeg føler meg ikke tilknyttet menn bare seksuellt men med hele meg. Jeg forelsker meg også i menn og vil leve sammen med en mann - IKKE bare ha sex med en mann.

Dette er nok neppe oppklarende for de kristne riktignok - men det er viktige skiller for meg.

Uvitenhet er stikkordet her og det beviser alle de fundamentalistiske kristne som ikke klarer å skille homofili fra feks pedofili eller sex med dyr. De synes alt er like avskyelig men klarer ikke se at homofili handler om frivillig kjærlighet mens de to andre er snakk om overgrep - GROVE overgrep. Jeg blir ofte møtt med at: hvis vi godtar homofili så må vi godta pedofili og sex med dyr også da?
NEI! Overgrep uansett hva må aldri godtas. Overgrep er det som ligger i ordet - at man tvinger noen og bruker makt over noen for å oppnå en tilfredsstillelse selv.

Det er nesten litt for utrolig at jeg må sitte her og beskrive forskjellene på disse to tingene overfor moderne såkallt intelligente mennesker, men det må man altså. Og selv om jeg har forsøkt forklare dette mange ganger på kristenblogg så går det tydeligvis ikke inn. Allikevel kommer disse sammenligningene - og det er i de tilfellene det skjer ALDRI noen av de andre såkallte kristne som går inn og forklarer forskjellen. Og slike påstander blir heller ALDRI sensurert av Hesselberg. Og i de tilfellene jeg har sett sånt og prøvd å forklare forskjellen - blir som regel JEG sensurert eller han stenger tråden osv…

Nå er det jo viden kjent at overgrep er noe som i særlig grad har blitt brukt og skjedd i Kirken. Det er mange overgrep som skjer i Kirken. Selv misjonering er et overgrep etter mitt syn. De vil ikke godta at mennesker tror noe annet enn dem selv og de pusher på deres egne bedretro over på andre - splitter kulturer og tradisjoner som mennesker kanskje har levd i fred med i alle år. Og metoden er klar: TRUSSEL OM HELVETE - hvis man ikke blir som dem og tror som dem. Og Gud blir også brukt som våpen. Det er Guds vilje at….osv osv.. Historien er full av eksempler på overgrep fra kirken og kirkens menn. Det skjer den dag i dag. Utnyttelse av gamle for å skaffe seg selv rikdom feks. Du skal gi penger og du bedrer sjansen til å komme til himmelen - hvis IKKE - vel… helvete lurer..

Hesselberg er et godt eksempel på at Gud blir brukt når alt skjer han godt og alle spiller på hans lag. På hans blogg ber han folk gå i forbønn for seg fordi han er blakk… Når han eller kristenblogg er godt omtalt så er det Gud som er skyld idet at han selv er så bra. Hvis noen går imot han eller kristenblogg så er det djevelen som påvirker.

Hesselberg sier alltid VI I KRISTENBLOGG akkurat som at kristenblogg nærmest består av flere personer - nærmest som at det er et firma som står bak bloggen. Men egenltig er Hesselberg alene om dette bloggsamfunnet. Det er bare en 10-12 personer som jevnlig sitter og kommenterer og “krangler” seg imellom. Bloggen har en profil som sier for kristne av alle slag. Men stakkar den liberale kristne som vil kommme inn der og mene noe annet enn dem selv. Han blir der aldri lenge.

For å skrive artikkel på kristenblogg må du være kristen. Ikke vet jeg hvordan kriteriene på å vise at man er kristen er. Det er ikke bare å brett ned buksene og si at se jeg er kristen. Det er Hesselberg som sitter og avgjør om man er god nok kristen til å skrive på kristenblogg!

Jeg har sett eksempler på mange kristne som ikke holder ut å delta på kristenblogg. Det er mennesker som kanskje har et annet kristent syn enn den faste gruppen der inne. De blir fryst ut ganske fort.

Kristenblogg er ikke for ALLE kristne. Det er for de kristne som blir godtatt av Hesselbergklanen. Jo mer ekstrem jo bedre! Jo mer du roser Hesselberg jo bedre beskyttet er du. Og for å rose Hesselberg må du være like ekstrem og fundamentalistisk som han og klanen hans er. DA først blir du godtatt. Da blir du innskrevet i Hesselbergs bok. Da er du nærmest godtatt i himmelen også.

Jepp - slik har jeg opplevd kristenblogg - og slik tror jeg det fungerer. Tror ikke jeg har overdrevet engang, etter å ha deltatt der mye over tid. Jeg har ikke bare stått og sett på utefra - jeg har vært inne der.. Derfor kan jeg uttale meg…

Nå er Unitarkirken å finne på Facebook. Gruppen finner du her; http://www.facebook.com/group.php?gid=6402658994 eller søk på Unitarforbundet.

Unitarismen representerer en kristendom uten dogmer og trosbekjennelser.

Frihet, toleranse og respekt er stikkord som alltid karakteriserer unitarismen.

Den første unitariske kirke ble til i 1568.

Andre kjennetegn:

-feirer både jødiske og kristne høytider
-har ingen dogmer eller trosbekjennelse
-betrakter Jesus som læremester (ikke som gud)
-tror at Gud er én (avviser treenigheten)
-betrakter Bibelen som menneskeskapt litteratur
-legger vekt på det moralske budskap i Bibelen
-legger vekt på sabbatsfeiringen i familien
-legger vekt på at fornuften styrer troen
-bygger bro mellom vitenskap og tro

Vi hevder ikke å ha svarene, men mener at troen er en gave fra Gud som gir oss et ansvar for selv å utforske troen. Unitarer pleier å si at man ikke behøver tro det samme for å være medvandrere.

Sist vil jeg tillegge: DU ER HJERTELIG VELKOMMEN SOM HOMOFIL ;-)))

Du kan også besøke hjemmesiden til UNITARFORBUNDET på linken på høyre side på bloggen min og lese masse mer om dem.

Dette skrev jeg i september i år på min forrige blogg:

Jeg ble født naken jeg - ble ikke du også?
Jeg ba ikke om å bli født - men jeg må anta at jeg var velkommen!
Jeg må anta at jeg er et produkt av min mor og fars kjærlighet til hverandre og en del av deres planlegging av livet sammen.

Jeg ble født uten baggasje jeg - ble ikke du også?
Jeg har visstnok en halvpart hver av genene til min mor og far - men mange mener jeg ligner mest på min far.
Fra dag 1 fikk jeg tildelt en blåfarge - et blått armbånd, en blå lue - noe som skulle vise: Se dette er en gutt! Det ble min første “baggasje”. Jeg var en gutt. Det var ikke nok at jeg hadde en penis som synlig bevis på dette. Jeg var gutt og skulle derfor ha blå klær, blå barnevogn, få gutteleker og leke gutteleker.

Apropos gutteleker. Jeg fikk masse gutteleker.
Jeg husker jeg fikk en fin lastebil av min far,
rødlakkert og blank. Tror den er like blank og nylakkert den dag i dag. Den var så fin på hylla mi på rommet mitt der den fikk stå til pynt sammen med de andre guttelekene. Jeg fikk etterhvert bøker også. Hardy-guttene! Frank Hardy hadde kullsvart hår, så svart at det nesten skinte i blått. Joey var blond tror jeg. Jeg husker ikke så godt for jeg syntes ikke han var så kjekk. Frank var tøff!

Jeg lekte i sandkasse jeg også. Lagde flotte veier så harde og fine og med vakre veikanter med hvite steiner og litt blomster. Jeg ble sinna når kameratene “brummet” for hardt med lekebilene og ødela og lagde spor i veibanen min som inntil da hadde vært som et nyskurt gulv. Steinene i veikanten som i den voldsomme, bråkete leken trillet ned “skråningen” og ødela de fine blomstene jeg hadde plukket og som så så triste ut i mangel på vann der de sto med beina i sanden. Var det nødvendig å bråke så fælt når man lekte med biler? Kunne de ikke late som at de var på en rolig søndagstur i stedet. Hvorfor var det nødvendig med all den brummingen? Gutter altså!!!

Jeg er født på landet og jeg elsket dyr. Jeg elsket å pusle rundt kaninene. Gi de nyplukket gress og rent vann i rene kopper. Fikk kaninunger også! Tror nok at det må skyldes en “arrangert” parring med nabokaninen. Iallefall forsto ikke mine foreldre hvordan den kunne få kaninunger der den sto alene inne i buret sitt. Jeg så min første og egentlig eneste fødsel. Jeg så moren som lagde rede noen dager i forveien. Jeg så hvor redd hun var og hvordan hun beskyttet sine små nøster.

Jeg har alltid likt rolige leker jeg. Vi hadde fotballag i grenda jeg vokste opp i og vi spillte kamper mot nabogrenda. Jeg var lubben og litt lat og likte ikke så godt å bli skitten - og jeg likte ikke så godt denne voldsomheten, brutaliteten når gutta spillte fotball. Løsningen var at jeg ble passiv kaptein fra sidelinjen. Jeg var da fortsatt med på laget! Og all min sympati lå da fortsatt hos det beste laget i bygda! Vi hadde en borg også. Med harde bråkete kamper også med nabogrenda. Indianer og cowboy. Jeg var selvfølgelig Høvding!

Jeg elsker brudepar! Ja jeg synes fortsatt det er noe av det vakreste jeg ser. Da jeg var liten klippet jeg ut bilder av brudepar fra ukebladene og festet dem opp på veggen på rommet mitt. Jeg husker også at jeg noen ganger lekte jeg var brud selv. Jeg var så fasinert av de lange kjolene som akkurat skulle dekke skotuppen. Jeg brukte mors gardiner og kreerte de lekreste kreasjoner. Hmm Noe måtte ha sagt meg at dette var en aktivitet som ikke tålte dagens lys - de ble iallefall gjort i dypeste hemmelighet.

Brudebuketten var et kapittel for seg. Jeg tegnet fantastiske buketter på papiret. Jeg elsket å se på familiens takkekortalbum og studerte de ulike brudebukettene. Ga de poenger og vurderte om den var for stor eller for liten i forhold til kroppsform til bruden eller fasongen på kjolen.
Blomster er jo fortsatt min store lidenskap.

Jeg ble født naken…

Jeg ble født i 1965 i en liten bygd i Gudbrandsdalen.

Jeg ble tildelt en blåfarge ved fødselen. Jeg var gutt og alle skulle se at jeg var gutt.

Baggasjen jeg etterhvert fikk var vel ikke preget av typiske gutteting.

INGEN snakket dengang om homofili. Når noen kommenterte at jeg var “femi” så gikk det mere på det at jeg var lat, spesiell, ville ikke være med på typiske bråkete gutteting. Jeg likte bedre å sitte sammen med min mor når hun fikk besøk av damene. Gå ut og lek!! I dag kan jeg nesten huske det som: Gå ut og vær normal!!

Jeg husker jeg hadde både guttekjærester og jentekjærester på barneskolen. Den mest naturlige ting det! Jeg likte jo like godt “Per” som “Kari”. Tror “Per” visste at jeg likte han godt også. Men mer på det plan at han oppnådde fordeler av det. Det var jo jeg som hentet ballen hvis han sparket den langt vekk. “Per” likte nok det. Men så begynte jo barna å kalle meg femi og femidott. Jeg begynte å forstå at jeg ikke skulle hente ballen til “Per” hver gang. Han fikk jammen hente den selv noen ganger også. Men han var jo søt da… Men jeg holdt DET for meg selv.

Jeg tror nesten jeg kan huske første gang noen gikk etter meg på hjemveien og skrek HOMO! Jeg tror endatil jeg lo litt sånn usikkert første gang. Hva var det? Homo? De gjorde rare bevegelser med hånden foran buksa.. Idag vet jeg at det var “runkebevegelser”. Homo ja.. Jeg ante ikke hva det var. Og når de sa at jeg var homo så skjønte jeg jo at det ikke var akkurat noe bra egenskap å inneha. Tror i dag at det ikke var alle andre heller som visste hva det var. Men homo skrek iallefall alle etterhvert. Etterhvert skjønte jeg hva det betydde også. Å være forelsket i “Per” eller Pål eller Espen var altså feil. VELDIG feil!

Jeg hadde fått en baggasje som ikke var så bra å ha. Baggasjen ble etterhvert gjemt innerst inne i skapet. Der det var mørkest. Der det var kaldest. På øverste hylle. Langt, langt inne i skapet.

Tror ikke jeg tenkte så mye på hvem som hadde gitt meg denne baggasjen da. Jeg trodde etterhvert at jeg var den eneste i hele verden som hadde den. Jeg trodde jeg kom fra en annen planet. Jeg trodde det var meg mot dem. Dem? Jo det var alle andre det. Foreldre, søsken, venner, skolekamerater, lærere, naboer, ALLE. Men jeg tror jeg var underdanig. Det var jo meg som var feil og alle andre var riktige.

Jeg tenker i dag også hvem det er som har gitt meg denne baggasjen. Og jeg ser jo at dette diskuteres i media, blogger, forskere, blant mennesker.

Hva inneholder så denne baggasjen? Er denne baggasjen så fryktelig å eie?

Jeg hadde en lykkelig barndom. Det er helt sant! Jeg levde i en verden som ikke var bare blå. Den inneholdt masse farger. Flere farger enn alle brudebukettene jeg tegnet inneholdt.

Skolen var også bra. Inntil… Men innimellom var den allikevel bra. Kameratene likte meg jo! Jeg har alltid hatt masse venner. Men jeg også hatt mest jentevenner.

Jeg var morsom! Det ble masken jeg tok på meg. Jeg ofret min homofili - den var jo godt gjemt - og ble morsom i stedet. Morsom og snill.

Folk har alltid utnyttet meg. Det skjer den dag i dag.

Baggasjen jeg fikk har kostet meg mye. Hvem søren ga meg den??

Det tok mange år før jeg skjønte at denne baggasjen var en gave. Tok sikkert 30 år!

Etterhvert som årene gikk har jeg jo turt å ta frem denne baggasjen - sånn litt forsiktig i begynnelsen. Sånn kjapt ut av skapet og fort inn igjen - i begynnelsen.

Jeg husker ikke dagen jeg forsto at flere hadde samme baggasje. Men jeg husker godt de årene jeg sammen med alle andre forbannet de som hadde slik baggasje. Jeg husker godt homoen i bygda som alle snakket om. Hvordan går det an? - kunne jeg si. Forferdet over at noen kunne ha sex med en av samme kjønn. Forelske seg i en av samme kjønn.. “Per…” Joda.. jeg visste det. Og jeg forsto denne homoen så altfor godt. Jeg forsto denne homoen bedre enn alle andre.
Denne homoen er i dag en av mine beste venner. Takk ! Du vet hvem du er…

14 A4 håndskrevne ark. Hele livet mitt. Alle tankene mine. Tatt ut av baggasjen. Åpnet og lagt ut. Skrevet, lest, gang etter gang. Hele livet mitt. Hele sannheten. Nå eller aldri. Hele livet mitt. All min baggasje. Brettet ut. Like nakent som den dagen jeg ble født.

Gitt mine beste venner.

Svaret som jeg ble så forbannet på.

Hva så? - svarte de.

Hva så?????

Jeg snakker om Hesselbergbloggen eller kristenblogg om du vil.

Deltagelsen i denne bloggen gjør meg rett og slett syk og jeg må sette en grense for meg selv. Jeg har prøvd å forklare og forsvare homofile der inne men det er som å stange hodet i (hva er hardest av betong og mur?) vel den hardeste vegg...

Og kommer nå Hesselberg enda en gang og sier jeg er satansisk så er det helt ok.

Jeg får si som jeg sa til en viss predikant i homoparaden i Porsgrunn i sommer:

DET VERSTE ER IKKE AT JEG SELV KOMMER I HELVETE - DET VERSTE ER AT JEG MEST SANNSYNLIG MÅ SLITE MED DISSE KRISTENFUNDAMENTALISTENE DER OGSÅ...

Dette er antageligvis det sterkeste jeg klarer å uttrykke meg om dette i dag. Jeg er dødsliten av hele Hesselbergklanen. Og jeg er sint! - så sint som jeg kan bli. Det betyr at tårene bare renner.

Føl dere fri til å si dere enig med meg her vær så snill: Ut med kristenhesselbergblogg uten dott og hjerne enno!!!! (jeg mener egentlig UT med kristenblogg med EN GANG!!!)

I et intervju med BBC går erkebiskop Desmond Tutu særlig ut mot den anglikanske Kirke og sier;

– Det gjør meg trist og skamfull å se hvordan kirken behandler spørsmålet om homofili. Hvis Gud var homofob slik de sier, ville jeg ikke kunne tilbe Gud.

Erkebiskopen gikk også ut mot konservative kristne som hevder homofili er et valg.

– Man måtte jo være gal for å velge en livsstil som utsetter en for så mye hat. Det er som å si at det er et valg å være svart i et samfunn med rasediskriminering, sier han.

 Han mener Kirken er besatt av homofili og synes de burde bry seg om langt alvorligere ting i verden.

Så da er Desmond og jeg veldig enig. Kirkens menn er homofobe. Gud er ikke homofob, Mens er verden trues av krig og terror, sult, nød og fattigdom og stadig større klasseskiller og ikke minst alvorlige miljøproblemer som holder på å ødelegge Jorden - sitter Kirkens menn og gjør kjærlighet mellom mennesker til et "hovedproblem" .

Heia Desmond Tutu - Du er en fredens mann og setter nok kjærligheten høyest av alt. Det har du vist mer enn èn gang!

 se også Vårt Land: http://www.vl.no/kristenliv/article3134179.ece

(les også Undreverset glimrende artikkel om sammen emne ;-) http://undreverset.wordpress.com/2007/11/18/homofobofilistanwegen-en-slags-s%c3%b8ndagspreken/

Vi tenker kanskje at dette kan høres unikt ut for muslimer, men dette ligner veldig hva som ofte skjer blant frikirkelige og kristne i Norge også. Mange norske kristne hevder fortsatt at man kan bli kvitt dette "vederstyggelige" "perverse", ved bønn om helbredelse. Altså er man syk hvis man er homofil. Man er ikke som "de andre".

Pastor Torp hevdet en gang på sin blogg at han hver uke har besøk av 2-3 homofile som ber om hjelp til å bli kvitt sin legning. Torp legger sine hender på dem og ber og vips - så blir de som han! Altså "normal".  For de som ikke oppsøker Torp og andre helbredere, vet vi at ekteskapet er "redningen" for veldig mange. Homofile som lever under "falske flagg" - gifter seg og får barn og lever "normalt" - mens inni de enkelte lever den fryktelige sannheten - de er egentlig homofile! 

Jeg har mottatt telefoner fra flere og snakket med flere  - til og med mennesker som har blitt besteforeldre som lever på denne måten. Besteforeldre som har levd et helt liv i løgn, for seg selv, for sin kone og barn, foreldre, søsken, venner - ALLE - ikke minst ofte seg selv. Jeg vet ikke om noen kan forestille seg hvordan dette kan oppleves. Jeg kan iallefall ikke. Mange forteller om utroskap med mennesker av egne kjønn - redselen for å bli oppdaget, en oppdagelse som nok vil ramme mange ganger verre enn om det var "vanlig "utroskap".

Det er ikke første gang jeg forundres over hvor likt muslimer og kristne egentlig tenker. Synden homofili likestilles all annen synd - uten tanke om at homofili egentlig handler om kjærlighet. Frivillig kjærlighet mellom to mennesker.

Når vi finner det nødvendig å forandre mennesker som ikke er så normale som oss selv så handler dette om egoisme. Vi er normalen og alle andre bør leve som oss. Har vi en homofil i familien er vi redd for vårt EGET rykte. Jeg har snakket med mange unge homofile som til dels har klart å få akksept for sin legning i familien - under det vilkår at de ikke skal gå ut med det offentlig. Jeg har snakket med lesbiske som har blitt tvunget til å gå i kjole i familiebrylluper for å understreke evt rykter om at "vår datter er ikke lesbisk".

I Norge nektes homofile å få gifte seg i Kirken. Homofili er synd! En drapsmann kan få gifte seg i Kirken. Det blir ikke krevd av en drapsmann eller en utro, eller en løgner. eller en konemishandler, at han må¨slutte med sin "praksis" for å få lov å gifte seg med den vedkommende elsker. Jeg er derimot ganske så¨sikker på at en homofil fikk lov å gifte seg med en av motsatt kjønn hvis han lovte å "slutte med den andre praksisen - den syke praksisen". At løgnen også er en synd, hoppes galant over.

Muslimer er ikke ekstreme når de sender sine homofile ut av landet for å bli "riktige". Det samme ekstreme skjer hver dag i Norge.

1 av 4 unge homofile forsøker å ta sitt eget liv i Norge i dag. Det er alternativet til ikke-akksept av deres legning. Mange lykkes. Mange dør.

(Bildet er tatt av Joakim Knudsen selv)

Mange som har blogget om sine opplevelser, rundt det å komme ut av skapet, så nå kommer min lille historie.

Jeg gikk første året på videregående, på helse og sosial grunnkurs. En utrolig koselig gjeng med jenter, noen jeg faktisk har kontakt med ennå. Siden begynnelsen av ungdomsskolen, hadde jeg hatt min legning hengende over meg, og jeg skammet meg faktisk veldig over det. På grunnkurs prøvde jeg å gjøre alt, for at ingen skulle gjennomskue meg, skjønt jeg klarte det veldig dårlig. En dag kom ei i klassen bort til meg, og spurte rett ut. Jeg ble vel mildt sagt overrasket, overrasket over at noen hadde gjennomskuet meg og min fasade. På en måte ble jeg lettet, men samtidig ble jeg litt redd. Redd for at alle andre også hadde skjønt det, for jeg ville jo ikke at noen skulle vite om det. Jeg valgte å svare ærlig, samtidig som jeg var litt redd for reaksjonen til klassen.

Men til min store overraskelse, ble reaksjonen mer positiv enn jeg våget å håpe på. Det var vel faktisk ingen som reagerte negativt, og det var mye med hjelp av klassen min at jeg stod frem. Jentene i klassen min tok så godt vare på meg, i grunn ganske rørende når jeg tenker meg om. Jeg stod frem for hele skolen, og det tok ikke lange tiden før alle viste det. Det skjedde jo at noen slang kommentarer, men da tok det ikke lange tiden før ei i klassen var fremme å forsvarte meg. Jeg savner i grunn den tiden, for det året på grunnkurs var på mange måter, det fineste året i mitt liv.

Idag er jeg mer eller mindre åpen, men jeg skal ærlig innrømme at det har vært, og sikkert kommer situasjoner jeg ikke direkte innrømmer min legning. Hvorfor lurer du sikkert på nå, og svaret er i grunn ganske enkelt, jeg er fortsatt redd for reaksjonene til folk. Og etter å faktisk ha blitt forfulgt pga legninen min, har jeg vegret meg for å innrømme det til alle. Nå kan du jo enten mene at jeg er feig, som ikke innrømmer hvem og hva jeg er, eller du kan prøve å gå inn i mine sko. Men jeg prøver som oftest å være åpen angående min legning, og med god støtte fra noen fantastiske venner blir det lettere og lettere.

Vel, denne debatten er ikke startet av meg - heller ikke av den homofile bevegelse, egentlig. Debatten er i det store og hele skapt av kristne. Kristne som ikke klarer å se på homofiles liv som likeverdige deres eget. De sier nei til homofile prester, de sier nei til samboende homofile i Kirken, de sier nei til homofile som foreldre og de sier nei til at homofile skal få gifte seg. Dette blir behørig debattert og konkludert i utallige kristne blogger og menigheter.

Jeg leser og hører om meg selv og andre homofile at vi er kreftsvulster på samfunnet, bringer død, skam og fordervelse på samfunnet. Og når jeg roper NEI! - så sier de slutt med denne evigvarende homodebatten!

Jeg lurer på hvilke andre menneskegrupper som ville funnet seg i slike beskrivelser! Joda, det har vært menneskegrupper som har opplevd lignende. Svarte og jøder feks. Heldigvis har situasjonen bedret seg for oss alle - men mye gjenstår. Jeg lurer på hvilke reaksjoner det ville blitt hvis noen i dag sa til en svart at: Ditt liv er en kreftsvulst på samfunnet, ditt liv bringer bare skam, død og fordervelse! Du egner deg ikke som forelder og du bør ikke få gifte deg i kirken.

Homofili er en stor synd, sier kristne. Å elske et annet menneske er synd. OK - la oss si at det ER en stor synd. Det er å drepe også. Men nekter kirken en som har drept å gifte seg med den han elsker i kirken, løgnere?, utro?, ranere? Setter Kirken krav til mennesker som vil gifte seg at de må slutte å synde?

Jeg synes nesten det er ufattelig at ikke homofile ikke reagerer sterkere mot "hetsen" de kristne fører mot oss. Ikke så mange andre grupper ville godtatt dette i dag. Jeg nekter å godta et samfunn med benker der det står oppslag "kun for gode kristne". Jeg vil ikke sitte rolig å oppleve at jeg ikke får sitte på samme benk som andre.

Jeg er homofil. Jeg er et menneske. Jeg er like god / like dårlig som alle andre. Jeg er også født.

Mislik meg hvis du synes jeg er et dårlig menneske - men ikke mislik meg fordi jeg elsker!

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: 

Han har følt seg hetset på kristne blogger pga sin legning, og blitt truet med at han kommer til å havne i Helvete på tlf og mail, av kristne som åpenbart mener at de kan dømme hvor mennesket kan ende. Nå har han opprettet sin egen blogg med dype og reflekterte tanker. Man trenger ikke å være enig i alt, men han er en mann som burde bli hørt til, for det å forstå andres synsvinkler er viktig. Kjell Morten (bildet) er en sympatisk og interresant fyr som jeg ønsket å intervjue.

Martin:Hei Kjell Morten, hva ga deg lyst til å komme inn i bloggosfæren, og hvor lenge har du hatt din egen blogg?

Kjell Morten:  Jeg har alltid forsvart min legning så lenge jeg har hatt overskudd til det. Dvs etter at jeg merket at det å stå frem som homofil ikke skapte problemer for mine venner eller familie. Siden da har jeg sett på det å forsvare meg selv som en selvfølge. forsvare meg og å forklare meg fordi jeg mener at mange meninger om homofili handler om uvitenhet. Jeg deltok først aktivt i avisblogger - som igjen brakte meg over til kristne blogger. De var jo mine motstandere. Der ble jeg først og fremst kjent med pastor Torp sin blogg og siden kristenblogg.no. Bloggen min har jeg holdt på med siden våren 2006. jeg startet blogg fordi Torp kritiserte at jeg skrev kommentarer hos ham som anonym faktisk.  Jeg fikk trusler om at jeg kom til å ende i Helvete fra folk på mail og telefon etter flere av disse debattene. Jeg fikk blant annet flere trusler på mail etter jeg deltok på Torp sin blogg. De presenterer seg som kristne. Jeg har også vært kontaktperson for LLH i telemark og mange har kontaktet meg som er blitt truet av folk i menigheter. Jeg kjenner også til en diakon som ble truet med drap om han gikk ut å sa at han var homofil. Ellers kjenner jeg flere homofile som har blitt bedt om å holde kjeft om sin homofili av kristen familie, eller støtt ut.

Martin: Jeg blir så utrolig oppgit over å høre sånt at jeg ikke vet hva jeg skal si. En ting er å sette seg over Gud å tro at en vet hvem som ender hvor. En annen ting er at disse foreldrene og kristne som støter vekk homofile ikke kan være kjærlige personer. Tro uten kjærlighet er en død tro, mener jeg ganske bestemt.  I disse hete diskusjonene du har hatt med flere kristne i forhold til din legning, hva er det verste du har opplevd? Og har det bare vært negative opplevelser?

Kjell Morten: Torp sin blogg har helt klart vært det verste jeg har opplevd... Før det brydde jeg meg ikke. Men å lese at sitt liv er en kreftsvulst på samfunnet er vondt å lese.. Jeg ble sint, skuffet og lei meg. Uforståelig at mennesker kan klare å si dette. Jeg kunne aldri sagt dette om andre mennesker - selv ikke om de har drept. det er alltid en grunn for synd. Synd begås med vilje eller uten vilje. Det er en forklaring bak det meste. Det er ikke mange onde mennesker. Jeg har ikke valgt selv å være homofil. Torp velger å kalle mitt liv for en kreftsvulst på samfunnet. Han sier det uten å kjenne meg. Det er en synd. Det er å lyve. Jeg har selv jugd store deler av mitt liv. Jeg jugde og viste alle at jeg var heterofil. Det har jeg aldri vært. Jeg er av den mening at jeg kan lære noe av alle mennesker - også kristne. Jeg skulle ønske at de ville prøve å lære av meg også, Jeg har ikke hatt mange gode opplevelser av kristne på blogger. Men jeg har hatt noen VELDIG gode. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg ikke brydd meg for å delta på kristne blogger. Disse er Ivar Kvistum, deg og Per Arne på Kristenblogg. Og så har jeg fått mange henvendelser på mail som har støttet meg men som ikke vil stå frem eller vise at de støtter meg.

Martin: Kan du nevne kort hvorfor jeg og de to andre har gitt deg gode opplevelser? Er glad for å høre det forresten.

Kjell Morten: Ivar er tøff. Han setter Gud og menneskers ulikheter høyest. Han har forsvart meg uten å ha en grunn til å forsvare meg - bare at jeg er et menneske. Og derfor er jeg like mye verdt som alle andre. Ivar er ikke sexfiksert som mange kristne er. Han forstår at legning er noe man er - ikke noe man bare gjør om natta under en dyne i mørket. Dette jeg sier nå er ikke Ivars ord men slik jeg oppfatter han. Og jeg tror det er riktig oppfatning. Deg er jeg uenig med, men vi respekterer hverandre. Det er noe av det viktigste jeg kjemper for. AT vi kan være uenige men vi må allikevel respektere hverandre. Jeg er den første til å forstå at det ikke er lett. Jeg har også veldig vanskelig for å forstå kristne. Jeg er forbannet på mange kristne. Kristne er ikke "forbannet" på meg, Men jeg forstår ikke det å elske meg men hate livet mitt. Jeg er livet mitt. Du er flinkere enn mange andre til å prøve å forstå. Per Arne kjenner jeg ikke. Vet bare at jeg liker mye av det han skriver.

Martin: Selv om du generelt har fått et negativt bilde av flere kristne, noe jeg forresten synes er forferdelig synd (med trykk på ordet synd), så er det jo gledelig at du har kristne forbilder blant profilert kristne. Kan du nevne noen av disse?Og hvorfor?

Kjell Morten: Min bestemor er nr 1 fordi hun var ydmyk, fordi hun var opptatt av mennesker og at de skulle ha det bra uten vilkår. Min bestemor var litt anonym men jeg blir glad for at jeg får nevne henne nå. Det gjør minnet om henne sterkere. Hun hjalp mange i sitt liv men mer enn det folk fikk vite om. Hun satte ikke seg selv først. Nr 2 er Rosemarie Köhn. Rose Marie er et homoikon. Alle homser elsker henne - var det ikke for henne var det heller ikke så mange homser som elsket Gud - tror jeg. Og sist men ikke minst, nr 3, Gunnar Stålsett. Han er ærlig, menneskelig, folk kjenner seg igjen i han. Videre er han mild. Rettferdig. Vel, jeg sa det først men sier det igjen: MENNESKELIG. Jeg tenker på de to biskopene som mennesker som har fred med Gud. De sloss ikke, - ikke om de uviktige tingene. Guds skaperverk vil alltid stå øverst på deres liste. Guds skaperverk er ikke synd, helvete, og mørke ting.

Martin: Hvordan stiller du deg selv til kristen tro?

Kjell Morten: Jeg er ikke kristen, men jeg tror på Gud. Jeg KAN ikke kalle meg kristen. Mitt forhold til Gud er privat. Gud snakker til meg hver dag og jeg snakker til ham..."snakke" er feil å si forresten - jeg hører ikke stemmer. Men han viser meg hva han synes at jeg skal gjøre og ikke gjøre. Vet ikke om det heter sjel eller samvittighet. Men sier Gud at noe er feil - får jeg dårlig samvittighet. Det tror jeg alle mennesker gjør. Jeg tror ikke mennesker er onde. Jeg tror alle har en samvittighet. Kall den Guds stemme. Men denne stemmen gjelder bare meg selv. Jeg har mer enn nok med meg selv.

Martin: Men tror du alle er villige til å høre etter Guds stemme da?

Kjell Morten:  Jeg tror ikke folk har noe valg. De lytter til denne stemmen enten de vil eller ikke. Det er det som skaper vonde og gode følelser i oss. Gjør vi gode ting får vi gode følelser. Gjør vi dårlige ting så får vi vonde følelser. Hvis jeg gikk ut og sa at noen var kreftsvulster på samfunnet ville jeg fått en fryktelig følelse inni meg. Da ville jeg følt Gud protesterte veldig. Jeg skjønner ikke at noen mennesker kan si sånnt og så ha det godt med seg selv. Og i tillegg sier de at de snakker på vegne av Gud. Eller feks si at homofili bringer bare død, skam og fordervelse. Det er jo løgn! Det er ingen mennesker som bringer bare død, skam og fordervelse. Utgangspunktet mitt er at alle mennesker er gode, men så er det noen som uheldige og som blir "onde". Men det er sjelden vi spør om bakgrunnen for det. Det kan være en vanskelig barndom, usikkerhet. En "ond" gjerning kan være en hevn på dette. et resultat av andre faktorer som vi ikke ser.

Martin: Jeg har stor forståelse for at en må legge merke til slike faktorer, men er det ikke skremmende om man umyndiggjør mennesket og nedvurderer dets valgfrihet, ved å si at det gjorde slik og sa slikt bare fordi det var påvirket av omgivelsene rundt det, og oppveksten det fikk?

Kjell Morten: Det er ikke å nedvurdere eller umyndigjøre - heller må man ikke skylde på foreldre. Det kan være f.eks være media, samfunnskrav, at man er annerledes osv. de fleste klarer seg godt allikevel og klarer å ikke la seg påvirke. Og det er jo galt å gjøre gale ting. Men straff er ikke nødvendigvis løsningen. Det er mer det at de trenger hjelp. De trenger iallefall ikke høre at de ikke er gode nok for Gud. Alle er gode nok for Gud. - jeg er fristet til å si - t,o,m kristne.....for MEG er mange kristne, iallefall de fundamentalistiske kristne store syndere. Vel, du ser ikke syndene deres så godt. Du ser når noen stjeler eller dreper. Men du ser ikke så godt skadene holdningene til fundamentalistiske kristne gjør med medmennesker. Jeg har blitt syk av kristne fundamentalister. Jeg har gått på medisiner pga kristne fundamentalister og jeg er egentlig sterk i forhold til angrepene de gjør på meg som homofil. Jeg har et problem og det er at jeg ikke KLARER å godta at mennesker som ikke kjenner meg snakker så stygt om meg. snakker de stygt om homofili så snakker de også stygt om meg som menneske. Homofili er en del av mitt liv.

Martin: Trist at det har påvirket deg så sterkt, men bra det går bedre nå. Det er igrunn naturlig å spørre: Jeg har jo, som du vet, holdninger du ikke helt liker og er glad i. Hva skyldes det at jeg for deg ikke passer å settes inn i båsen "kristenfundamentalist"?

Kjell Morten: Du lytter. du har ikke alltid svaret klart og du svarer med egne ord. Du kaller deg ikke bibeltro og du har en evne til å forstå. Jeg tror også på Bibelen, - bare i den tid den var skrevet.

Martin: Hva legger du i det?

Kjell Morten: Jeg tror at boken bibelen er skrevet av mennesker slik de har oppfattet at Gud ville at de skulle leve på den tiden den var skrevet - litt blandet med gammel "overtro" fra den tiden og litt slik den er blitt fortalt gjennom generasjoner og århundrer og også oversatt mange ganger og i mange språk. Slik er den i dag blitt en regelbok få kan klare å følge. Selv en munk i et kloster kan ikke klare å leve etter en bibel skrevet for 2000 år siden. Masse nye ting har kommet i ettertid, ikke minst teknologi. Hvis disse menneskene hadde sett vår teknologi og skulle skrevet om det så ville de trodd vi allerede var i Helvete. Jeg tror ikke på profetier heller eller drømmer som sies å være stemmer fra Gud. Gud lever i deg når du er våken tror jeg, jeg tror heller ikke på helvete eller satan. Jeg tror bare på det gode i mennesket.

Martin: Det er mange som har liknende tanker til deg....jeg har selvsagt forståelse for at tanken om f.eks bare to veier: himmel eller helvete kan virke skremmende. Men hva mener du om kristendommens opphavsmann selv egentlig? jeg synes forresten det viktig å påpeke at selve kjernen i det kristne Gudsforholdet, går jo ut på at vi ikke klarer å leve opp til Guds standard. Der er du altså enig med Kristendommen. Det er jo derfor kristne mener at man trenger Guds nåde.

Kjell Morten: Gud har ikke noen standard, mener jeg. Vi skaper selv standarden, fordi vi er skapt forskjellig. Hva ville Gud ment hvis han skapte oss helt like alle sammen? Da ville det jo ikke vært noe vits i kjønn eller alder eller utseende eller noen ting. Da kunne han jo bare nøyd seg med å skapt ett eller to mennesker.

Martin: Hehe, det tror jeg ikke var hans intensjon. Det hadde vært kjedelig. Det kristne poenget er vel at ingen av oss klarer å være ren i vår ferd, i våre gjerninger, i våre tanker og ord, slik vi kristne mener at han klarer.

Kjell Morten: Vi er skapt av en misjon og misjonen tror jeg er at vi skal utvikle oss. derfor blir det så meningsløst av vi skal følge en bibel skrevet for flere tusen år siden også. Hvis vi ikke utvikler oss så blir jo også livet meningsløst. Gud har jo ikke bare skapt oss for at vi skal bli født,spise, sove og så dø.

Martin: Livet skal jo føles som en stadig utvikling...og det tror jeg Gud ønsker for oss! Så der er vi enige. Men jeg lurer litt på om du kan si noen ord om hva du mener om Kristendommens opphavsmann, Jesus? Siden det er  ham Kristendommen handler om.

Kjell Morten: Jesus tror jeg på men bare som at han var en bra filosof. Jesus var Guds sønn og det er jeg og du også. Jesus var et bra menneske som vi kan lære masse av. Jeg tror ikke Jesus ville sagt at jeg skulle avstå fra livet mitt som homofil. Da jesus døde tok han med sine synder.. det vil sikkert jeg gjøre også, og jeg dør for andre. Livet går videre uten meg, men de rundt meg er en erfaring rikere pga meg, - det er jo hele vitsen med at jeg har levd. Jeg har ikke levd forgjeves. Jeg har bidratt på min måte og mennekser rundt meg har lært av meg. Om jeg hadde vært et menneske som ble født uten å "bidra" hadde jeg allerede bidratt fordi jeg ble født. Jeg hadde allikevel vært noen. Jeg tror Gud har en mening med alt. Det er ikke for meg å si hva det er jeg skal bidra med, - det er ydmykhet.

Martin: Jeg kan nok ikke si jeg er enig i alt her for å si det sånn ;P Jeg er ihvertfall enig i at Jesus ER er bra menneske (+ mer!). Det er godt vi kan enes om han er god ihvertfall, selv om jeg skulle ønske vi var enige om mer rundt Jesu person. Men nå har jeg stillt deg så mange spørsmål om tro og legning, at vi får skifte kurs. Favorittmat? ;P

Kjell Morten: Alt som ikke er røkt! Det er sikkert fordi jeg selv er innrøket, siden jeg røyker så mye selv =P

Martin: Hehe, favorittmotto?
Kjell Morten: Størst av alt er kjærligheten?

Martin: Godt motto, dèt. Favorittfilm?
Kjell Morten: Kramer mot Kramer. Jeg liker dype filmer som får meg til å tenke...uten at Kramer mot Kramer var dèt da. Hehe.

Martin: Favorittartist?
Kjell Morten: Artist? Jeg liker alt unntatt jazz og hardrock..Jeg er forresten forelsket i Olivia Newton John, om noen husker henne.

Martin: Ok da er jeg ordløs. noe mer du vil si? the word is yours.
Kjell Morten: hehe... da vet du ikke hva du tillater...men jo.. jeg skulle ønske at jeg slapp å føle at kristne var dårlige mennesker... Det er slik jeg føler det ofte. Men jeg tror det er fordi at de alrighte kristne er de som sitter hjemme og som ikke blander seg med annet enn sin Gud. De dårlige kristne er de jeg møter på kristenblogger og som stort sett er uenig, eller hvis de er enig så tør de ikke si de er enig. Det er sikkert ikke lett å være tro både mot den Gud de tror på og de menneskene som snakker på Guds vegne.

Martin: Takk for intervjuet ;)

Jeg har lenge fornektet meg selv, og min legning. At jeg sier det kommer sikkert overraskende på enkelte, men det tok lang tid før jeg tilslutt fullt ut aksepterte alle sider ved meg selv. Jeg trenger ikke gå lengre tilbake enn sommeren som var, der jeg gikk inn i skapet igjen. Jeg slettet alle mine spor på nettet, alle profiler og bilder som kunne spores tilbake til meg og min legning. Hvorfor vil mange spørre, hvorfor var jeg så feig som gjorde dette?. I sommer gikk jeg på en psykisk knekk, som følger av lengre tids forfølgelse fra mennesker fra min fortid. Jeg begynte å hate meg selv, og den jeg hadde blitt. Jeg hatet mest av alt det faktum at jeg er homofil, og at det er ingenting jeg kan gjøre med det.

For mange virket jeg som en person som var sikkert på seg selv, og som var stolt over sin legning. Men det var ikke tilfellet. Jeg har en mor som ikke klarer å akseptere min legning, en mor jeg egentlig skulle ønske jeg hadde et mye bedre forhold til. Jeg begynte på en jobb der mine kollegaer tydelig viste sin avsky mot homofile, en jobb jeg følte meg tvunget til å slutte i. Jeg havnet i en dyp depresjon, der jeg utestengte meg fra alt sosialt samvær med andre mennesker. Jeg nærmest tvang meg selv til å like det motsatte kjønn, uten at det ble noe suksessfullt.

Sommeren er nå over, og jeg har innsett flere ting. Man er den man er, på godt og vondt. Jeg er en homofil mann, og dette kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg kan nå med hånden på hjertet, si at jeg er stolt over å være homofil. Jeg skulle fortsatt ønske mitt forhold til min mor var mye bedre, men jeg er ganske rådvill og hvordan jeg skal få til det.

Gud har visstnok snakket til denne kvinnen og gjennom andre fra 15 juni og til 23 juli. Ordrett har hun gjengitt advarslene fra Gud. Hun takker pent til pappa Gud for at "..... Du har lovet å gjøre nye ting i Norge".

Hun mener hun uttaler på vegne av Gud ,en ADVARSEL til alle som går imot Guds Ord og Hans vilje for ISRAEL og for NORGE!

Og selvfølgelig er homofili og den nye ekteskapsloven det det advares mot. Og igjen er det helvete som er resultatet hvis vi ikke følger hennes ord - som hun så gavmildt har formidlet oss på vegne av Gud selv.

I tillegg til advarselen du kan lese på hennes hjemmeside kan du også

"Bli fast støttepartner med Tienden (10% av din inntekt, som i følge Guds Ord tilhører Herren), og opplev Herrens velsignelse strømme inn i ditt liv, der du gir Tienden og Hellige Gaver."

Og selvfølgelig: Gir du penger, holder Gud løftene. Jeg antar at jo mer du gir jo mer får du igjen - ja under visse vilkår da selvfølgelig.

Hmm.. Har du ikke råd å gi 10 % av din lønn til kristne TV-stasjoner sier du?? 

Du sier kanskje, jeg har ikke råd til å gi?  Men nettopp derfor skal du gi.  Gud har lite velbehag i den som gir smuler av sin overflod, men han har stort velbehag og velsigner rikt den som gir førstegrøden til Herren og som mindre har tilbake til seg selv."

Jeg antar at jo mer de som er redde helvete gir. jo mer kan denne kvinnen og tv-stasjoner og andre som har direkte linje til Gud advare mer om at man må vende om å bli som dem. Jo raskere bli kvalifisert til å uttale deg på vegne av Gud.

Om du selv har syndet aldri så mye før i ditt liv så er du tilgitt , (denne kvinnen har selv syndet mye i sitt liv og er bl.a skilt) - det koster ikke så mye - og du kan bare kalle deg frelst og så er du tilgitt det meste. Gud er tydeligvis glad i penger! Gud har kontonr; 2120 oo oooo (obs! pengene går via en pastor - noe provisjon kan påregnes..)

Dette kvinnemennesket spår en ny reformasjon! Det er visst håp for oss alle! Gi penger og be litt - og for Guds skyld skriv under på underskriftskampanjer som sier NEI TIL KJÆRLIGHET (homofil praksis) OG EKTESKAP MELLOM HOMOFILE og det vil gå oss godt i Norge - og Israel også!

Vil ikke dine medmennesker følge ditt eksempel sier du? Vel, slå folk i hodet med Bibelen. Der står det skriftlig!

ps: med vilje oppgir jeg ikke nettadressen til denne kvinnen sin hjemmeside -Det jeg har skrevet her og gjengitt er den oppmerksomhet jeg ønsker å gi disse stakkars mennesker. Jeg antar at i ren "pastor Torp-stil" er det oppmerksomhet de vil ha og dermed et ønske om penger i kassen. Å forkynne drømmer og profetier er kostbart - likeså trusler om helvete.

Jeg drømmer hver dag om at STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN - det er en drøm og en profeti jeg TROR på. Jeg håper jeg er kvalifisert til å formidle den drømmen. Jeg er jo et menneske.