What a good word Agility is!  You are agile only when you are alert and adaptable, both. Hats off to the wise soul - whoever it was - that discovered its utility in ever-wavering frames of Information Technology practices. In any case, it was just a matter of time since its possible coinage before we started seeing its decisive presence in a gamut of IT methodologies and standards - Agile Programming, Agile Design, Agile Application Development and of course Agile architecture.

Why should architecture be agile? Is it advisable to see something that is to be rightly regarded as an authentic reference/blueprint of action to be as a variable in itself? Is it just about architecture change management?

Or to ask more directly- how important is the concept of agility in architecture?

One plain (and proper) definition of agility is as the ability to react to upcoming changes effectively and efficiently (Ambrose, Morello, 2004). In this sense, each architecture effort, if it is not done as a part of a fresh full life-cycle project, is meant to deliver exactly this purpose. It is so important that one can even argue we do architecture for agility rather than with agility.

Implicit and Explicit Agility

We need to know what we have and how it all add up in order to be able to assess the impact of a change so much as to know what is going to change, when, where, how and why it changes. We also need to know the architecture of our systems to know what each change will cost us in terms of money, time and effort. So to have a good architecture is the undoubtedly the first step of being agile. In other words, the greatest objective of Enterprise Architecture is to assist agility. Going by this logic, one may tend to think that Agile Enterprise Architecture is badly phrased; if not that it is an absolute oxymoron. And believe me – this is not entirely wrong. Agility is implicit in IT architecture.

But intention of this being regarded as a major EA topic is good. We normally say Agile Architecture to stress the importance of an architecture that is optimized for changes. So, while capturing the "As-Is" architecture is implicitly and arguably agility-driven, defining the 'To-Be' state is much more than that. In the latter case, we strive to devise an architecture that is to respond to changes 'effectively and efficiently', rather than to pull the current architecture together to fine-tune our understanding of the system(s) to handle potential changes ’effectively and efficiently'. We should therefore rather focus on this future-state modeling when we talk on Agile Architecture.

Focus On Agility: Agility Requirements

Agility is the conceptual parent of many best-loved architecture features like dynamism, vibrancy and some most popular paradigms like SOA. They all deal with agility in their own ways. Agility is everywhere; though it is important to know how much is present where.

We have just seen how architecture can be implicitly and/or explicitly agile. But what do we normally do for making architecture agile? A good enterprise future-state architect definitely keeps the big agility factor in mind, but how often do we address agility factor upfront? Many architecture frameworks overlook considering agility in scoping and planning phases. We need to aim directly at the bull’s eye to increase the probability of striking it - we need to treat agility as the foremost success-criteria upfront for an architecture undertaking to make the implemented system agile. The first and most important step in this direction is to understand the organization's 'agility requirements'. When we gather architecture requirements, we normally tend to neglect the need of capturing a set of requirements under the head 'agility requirements'. But the challenging question is how we can identify our 'agility requirements'. How can we put down something that is uncertain and fluid? And most important of all, who is going to provide agility requirements?

We will see this in detail in later sections soon, and for the time, we only need to understand that agility as an architectural characteristic that is worth getting prime attention - expressly and systematically.

If we can actually expect changes, we would respond to them more effectively. And this simple logic makes a powerful case for gathering, organizing and representing agility requirements as one separate part of requirements collection phase of the architecture effort. Not only that it saves time, money and efforts, it also places the change in a politically and strategically favorable zone now that the change was an anticipated one. But is it about predicting changes, really? And if so it is, is it practical?

Science and Methods of Agile Requirements

Deductive Method

One way of identifying agility requirements is to understand the actual pattern of the our business and technology changes. In most enterprises, there could be a significant degree of commonality across 'System Change Events' (SCE, if you like). Presenting a full- fledged methodology for identifying the SCEs is beyond the scope of our present discussion, though I would wish to rake up the applicability of some of the classic methods of pattern identification in this area - such as statistical approaches and data mining.

It is quite possible for a good enterprise to keep a history of their key business, application, data and technology changes, which I prefer to classify as System Changes (yes – I understand ‘system’ is a subjective term). In some cases though, the changes would be captured at a very granular level and without any proper plan to place the changes in context with each other to make it architecturally significant. The changes in Network topologies , changes in CI configurations and resources, applications patching and upgrades, adding new types of users to an application or configuration items are all System Changes but not with much use until they are rolled up to a proper higher level. Either way, with a focused and scientific approach, it is possible not only to conform these changes to a certain desired level of abstraction, but also to 'make sense' of this data.

So the ‘deductive method' of agile requirement capture include mainly 2 steps :

      (1) To Prepare: To collect, organize, level-up the System Change Events in order to dress them       up for analysis.

      (2) To Analyze: To apply mathematical-statistical data mining techniques to draw    inferences that are direct inputs to Agile Requirements capture process.

What we look out for in an organized set of historical change records is a pattern of occurrence of various categories of changes, so as to be able to make sensible prediction and projections..

Let's see some examples: 

Result of SCE analysis:

      There is a pattern in which a particular technology component 'x'  is rolled out in a particular  geographical entity 'y'.

The agility requirement corresponding to this finding would be something like:

      'To anticipate the implementation of upcoming releases or versions of 'x' in 'y'.

Another One:

      'There are cases of recurring failures of implementing a certain strategic directive /standard 's' in     certain client account 'y' '.

This translates into an Agility requirement statement that goes like:

      'To anticipate implementing an alternative to 's' in account 'y' ; to keep an alternate blueprint of       implementation just for this account.'

In some cases, the ROI can be found significantly higher with specific changes, which would make way to repeat similar changes in future. Cases like this enable us to make fair, rather direct predictions.

Analysis and consultation

The most obvious method of gathering agility requirements is to do that in a requirement gather session from business representatives and stake-holders as ‘parking lot’ buy-ins. It is not recommended to get very formal with the process, though – as it may sound to be a rather speculative business. There should be enough transparency while asking for expectations. The ‘donor’ of a strategic tip-off may not be ready to own it or vouch for it , and rightly so. But it may prove to be valuable when you do agility requirements analysis.

Another important option is to seek internal or external professional assistance to do keep a tab on industry trends and developments. Agility of the enterprise is proportional to its foresight substantiated by quality trend-analysis, and the architecture responsive to the industry developments always identifies and assimilates trend data in consultation with business experts and analysts who can make quantified predictions as to which business and technology components can undergo changes in a certain period of time.

Next: Agility Requirements: The Groundwork of Agile Architecture Part-2 : Real Actions, Range of Change, Cost , resources and risk

[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=4995606950860918421&hl=en]

Rowan is still a young dog in lots of ways and we will take forward building steps to get us back there next year! Her overall performance and work ethic in the Advanced runs on both days were wonderful... she's such a good girl! You will note that I did choose to run off the line with her in most runs... I have found that she has lost some confidence coming up to the line in competition and I want to build that confidence. So we are back to the games up to the line and I am getting toys back into training. She is very receptive!

Here are some more of our weekend runs:

Standard

[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=-2620201058258292495&hl=en]

Jumpers - 3rd place an a Q

[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=9096565173729551452&hl=en]

And Pairs... my half and I think we qualified!

[googlevideo=http://video.google.com/videoplay?docid=925725183635890196&hl=en]

i just can't believe what a beautiful and wonderful dog he has become. he was a terror as a puppy!

i walked him by some exercise equipment and he practiced his agility jumps:

as you can see he was having fun. but it was only 7:30 and already too hot. and the sound of the locusts was almost deafening. i told him to put his paws up onto this 3.5 foot fountain and he jumped all the way up and stood there sipping water and looking at me like, "this is what you meant, right?"

he looked so happy on the way home!

content....

loved.

Så må vi selvsagt ha noen cavaliernurk!

Mandag 30. juni: Gikk vi tur med Inger Johanne og hundene i skogen bak liertoppen.  Vi gikk litt over 1 time og Aqua fikk badet i myr og gjørme, hun ble veldig fin :)

Tirsdag 1. juli: Juni har gått utrolig fort, synes ikke det er lenge siden jeg begynnte å jobbe 04 og nå har jeg gjort det i en månde.  Vi gikk en kjempe hyggelig tur med Nina og Chivas.  Vi gikk fra semsvannet opp til gupu og ned og rundt semsvannet, tok ca 2 timer og vi gikk i et hurtig tenpo hele veien.  Nina har lange ben :p

Onsdag 2. juli: Jeg å Aqua gikk en kortere tur i skogen før trening på skui.  Hun fulgte bra med på trening og tok feltene greit.  Hoppet på mellom høyde og hun rev ingen ting.  Krysset endel bak og det gikk veldig bra.

I dag 3. juli: I dag har vi vært på tur med Nina, Zorro, Bika, Inger Johanne, Channah, Isa og Yasmin.  Vi gikk ved dikemark.  Vi brukte vel 3 timer og vi gikk hele tiden utenom en svømme pause som tok 1 time.  Jeg badet også (første i år) Jeg var ute i vannet i en halv time og Aqua svømte sammen med meg.  Og hun svømte før og etter meg så hun fikk bra trening

I morgen: skal vi gå tur med IJ og Nina W. igjen i Holmenskogen også skal vi trene litt freestyle etter på.

På lørdag drar jeg til Gjøvik med Nina M. for å konkurrer så det blir spennende.  Håper veldig på det siste nappet i agility.  Vi har 2

Håper at det blir like mye fine turer i neste uke,

God helg alle sammen.

Jeg havde tilmeldt Kopy i to dage - på klasse 1-2 hunde kurset. Egentlig synes jeg kurset var lidt dyrt, men da det er sjældent jeg kommer med på kurser, tog jeg chancen og håbede på, at Ann's handlingsmetode ville være i overensstemmelse med min opfattelse af "arbejdsfordelingen" på banen. Måden jeg gerne vil handle min hund, er at give den nogle signaler til, hvad den skal efter en forhindring, og så er det op til hunden selv at tilpasse sig afsæt og fart - ikke noget, jeg skal styre - og altså slet ikke noget med at skubbe den ud i buer, nødvendigvis være fysisk tæt på den eller have den til at fokusere på mig. Ann har samme synsvinkel - endda lægger hun mere ansvar ud på hunden - ved at lære hunden selv at færdiggøre feltforhindringer, slalom, m.v. selvom man bevæger sig væk fra forhindringen, samt en større distance til hunden, når det er muligt.
Så for mig var det et super fantastisk godt kursus :-D

Ann lærte os, hvordan vi kunne give hunden ledetråde (cues) til, hvor den skal hen efter en forhindring. Det er væsentlig anderledes end vi er vant til at gøre (og se andre gøre). Det kræver hunden har en vis fokus på forhindringerne (obstacle focus) og ikke kigger på os handlere. Ledetråden til hunden er, at vi stiller og tæt på den forhindring, de skal dreje hen og tage efter de har taget de forhindringer lige foran den, og det er så ved forhindringen, at vi tager imod hunden (front cross). Med disse ledetråde kan hunden tydeligt se, hvor den skal hen efter den forhindring foran den, og kan så afpasse sig fart og afsæt derefter.
Jeg var egentlig ikke rigtig klar over, hvor meget 'obstacle focus' Kopy har, men han har væsentlig mere end jeg umiddelbart troede han ville have :-)
Ved at stille mig ved den forhindring Kopy skulle dreje hen imod efter de forhindringer foran ham, og så bare pege ham ud over de forhindringer foran ham, fik ham til at lave de mindste buer og med en rigtig tilpasset fart - nøj, hvor Kopy gjorde det godt - han er mere dygtig end jeg troede :-D

Ann lærte os at læse en bane, og tilpasse handlingen efter vores hunde. Kopy kunne flere vanskelige handlingsmomenter end jeg troede (ja, det er gået op for mig nu, at Kopy er lidt ud over begynder-stadiet ;-) ) og baneforløbene gik fint - dog skulle noget finpudses, og at høre Ann sige: "det var flot, men det kan gøres bedre" - fik mig til at grine, for det er sådan jeg også altid siger, når jeg underviser andre :-D

Måden Ann anbefalede at træne kontaktfelter er at dække hunden efter feltet, for det skulle få hunden til at lægge vægten bagud, så man undgår den hårde belastning på skulderpartiet, hvis hunden står og har lagt vægten på forpartiet. Hun indlærer det at dække med en lille måtte, og man giver godbidder med den hånd tættest på hunden og fra ydersiden af hunden - det får den til at lade være med at dreje sig om mod en, for at få godbidderne - smart :-) Senere lægges legetøjet efter måtten, og når hunden ligger på måtten og får fri kommandoen, vil den løbe frem og tage legetøjet.
Kopy er ikke spor selvstændig på felterne, for jeg skal være ved ham. Så det er da absolut en måde jeg vil overveje at bruge fremover.

De ting jeg ellers fik af gode råd var, at jeg skulle presse Kopy noget mere med mit kropssprog og ikke med lyd (hun synes jeg snakker for meget til ham), for hunden skal koncentrere sig om de forhindringer foran den og ikke førerens snak. Vi prøvede en sektion, hvor vi skulle lave flere kryds bag hunden (rear cross), og første gang gjorde Kopy det udemærket, hvor jeg snakkede til ham. Så skulle jeg prøve at presse ham mere med kropssproget og tie stille - og sørme om Kopy ikke satte mere fart på!
Det var tydeligt at se, at når vi kiggede på det næste spring, når hunden var ved springet lige for den, så havde den en meget bedre afsæt og dermed også en fin linie mod næste spring.

Et andet råd hun gav mig, var at være fokuseret hver evig eneste gang, jeg skulle løbe en sektion. Jeg har det med, at når vi har løbet noget, og det gikfint, så bliver jeg mere sjusket med handlingen den efterfølgende gang - og det kan straks ses på resultatet.

Og så skulle jeg genindlære slalom (hvilket jeg også har været lidt igang med). Kopy lavede en fin slalom, men træpindene bryder han sig ikke om, så han gik over til en trippen - og her risikerer han at miste rytmen og dermed en port.

Vi skulle alle huske at rose hunden undervejs i baneforløbet - Kopy lavede en rigtig flot start, men senere fik jeg ham trukket forbi et spring. Og hvornår skulle Kopy så have ros for det flotte arbejde i starten - vel ikke når han er løbet forbi et spring?! Så, når hunden har lavet et godt stykke arbejde, så stop og ros den :-)

Ja, alt i alt fik jeg rigtig mange gode fif, så nu håber jeg bare, at jeg kan huske dem alle ;-)
Lidt ærgerligt, at Ann bor på den anden side af kloden, for det ville være fantastisk med et opfølgende kursus - og gerne med de samme kursusdeltagere, for vi havde det så hyggeligt :-D

Burleker

Susi stikker til buret hver gang det blir litt vanskelig, det er ganske irriterende. Entusiasmen er tilstedet, men problemet er at hun går inn i buret når hun ikke skal. Får sette "buret" på sk og heller lukke døra de 3 minuttene vi skal trene...

Springe rett frem

Susi hadde kongefart idag og jeg klarte ikke å holde følge, dette resulterte i at hun kom 3-4meter foran meg og ikke ante hva hun skulle gjøre. Må trene mer one-jump med større avstand. Ellers søker hun ok til neste hinder etter å ha hoppet et.

Bremse over hinder

Her tar hun lange svinger og er treg. Kanskje fordi det var varmt og hun sliten? Tror nemlig at hvis hun hadde vært skikkelig giret på leking som hun pleier

270 graders

Dette hadde jeg planlagt å trene. Men må tilbake på one-jump for Susi sprang ikke over vegringslinja i det hele tatt. De siste ukene har jeg trent veldig masse fri ved foten og utg.stilling, det virket som om hun helst ville inn ved siden av min venstre fot. Ved litt mer trening på one-jump, sende fra lengre avstand osv vil dette løse seg fint opp regner jeg med.

Så videre

Videre må jeg altså trene mer på one-jump og våge å sende Susi fra lengre avstand og kaste leken fra meg. Dette er bra trening frem mot 2x2 slalomen vi skal begynne på til høsten. Jeg tror jeg også vil trene mer på lydighet for å nå målet å debutere til høst/vinter i klasse 1.

r. says, "let's see if she'll go down the ramp!"

swings the ramp out.

without a second thought and without any coaxing, pickle, and her new drain toy, head down the ramp.

sure footed as a seasoned agility dog!

that's my girl!

Most dogs love to work, and agility gives them a challenging and fun “job” to do. It can be a casual way for you and your dog to have fun in the backyard, or an intense activity performed on an official course against other competitors. In either case, you will need obstacles that your dog can jump over, jump through or climb on. That’s what we’re here to help you with.

Vi startet med litt hoppteknikk og Aqua hoppet helt greit

Så trente vi litt slalåm innganger og det gikk bra, hun gjorde feil noen ganger, men den jeg trodde hun ikke skulle klare var jo ikke noe problem.  I dag var hun veldig ivrig, vi har ikke trent siden vi var på sommerstevne forrige helg, så tror det var derfor

Noen bilder, takk til Karine som tok dem for meg:

Lassie

http://www.vimeo.com/1252966

Med Netti trente jeg en liten kombinasjon med hopp og tunneler, for å øke fart. Samt å øve på bytter og handling. Vi har nemlig meldt oss på til midnattsolhoppet i åpen klasse.:) Kjørte 7-8-9-10-A-9, og 7-8-9-B-6 og 7-8-B-1.

Sara fikk trene velodrom på banen, med høyden på liten. Det gikk veldig bra!:) Øker hele tiden intensiteten når hun går rett, for å øke farten ennå mer.

Nå har hun virkelig mistet lysten på draleke.. Dvs. at hun har sluttet å knurre, og kamper ikke like hardt som før. Hun legger vekten bakover, men har mistet litt kraft. Jeg skylder på den orange leken som jeg er overbevist om at er vond å bite i. Den egentlige grunnen er vel at jeg har kastet baller alle veier de siste ukene. Fant en myk og fin pølseformet leke gjemt vekk i en krok på en dyrebutikk i byen, som jeg er nødt til å kjøpe.

Nå bruker jeg nesten ikke kragen på dagen. Det fører til at jeg blir mer sliten enn tidligere, når alt var stabilisert. Derfor blir nok Pappa å trene mest med Sara i noen uker fremover. Jeg må fokusere litt på Netti, siden vi skal konkurrere. Ellers får det bli noen får rusleturer med hele gjengen innimellom. Må hvile meg ofte i løpet av dagen, og orker ikke mer en 1-2 små "happenings" per dag.

Krysser fingrene for at formen bedres raskt, og at stemmen snart er tilbake! Det er jo bare å ta tiden til hjelp...

Følte meg litt "rusten" siden det er så lenge siden jeg har fått trent, men Shanto sin motivasjon og fart var definitivt på plass!!

Virkelig et kjempebra kurs som virkelig motiverte! Morten er kjempeflink til å forklare og vise og til å komme med alternative løsninger! Supert!! Vi startet med bare en boks for å trene svinger. Kjempenyttig!! Etterpå trente vi stjerne og det er ingen tvil om at vi må sette opp den på flere treninger og trene den på samme måte! Fungerte kjempebra! Det eneste "problemet" i dag var vel meg ( som vanlig) hihi!. Er ikke alltid like lett å gjøre det man blir fortalt. Man vet det, men gjør det ikke.....satte så opp serpentiner og jeg må her huske på å være tettere på for å få kortere svinger!

Lærte også en veldig nyttig føringsteknikk i dag, som jeg rett og slett bare er nødt til å benytte meg mer av og skal heretter forsøke å trener mer på den!! Å vende seg mot med armen opp. ( ja, jeg er elendig til å forklare, men så lenge jeg skjønner det selv, så er jeg fornøyd). Fungerte iallefall fantastisk bra bla på den lille banen vi gikk der det sto et hoppehinder rett etter røret, mens han skulle egentlig inn i slalomen som var litt mer til høyre. Det funket HVER gang når jeg gjorde det på den måten!! Nå er det bare å få dette litt inn i kroppen!

Vi avsluttet dagen med en veldig morsom variant av fartssirkel som kunne gåes på flere måter. Den så ut som en løkke.

En hyggelig dag med flott vær og godt selskap!! Kan det bli bedre? Så vel litt ut som en kokt hummer når jeg kom hjem pga sterk sol, men skitt au!

Slapp Shanto og Chivas litt sammen etterpå og det gikk veldig bra!

You remember those two films by Quentin Tarantino? Kill Bill Vol 1 and 2?
David Carradine (as Bill) mentions Superman in comparison to Uma Thurman's character. He states not only that he likes comics and is fascinated by the lore, he mentions that Superman is his favorite.

Now, I like David Carradine, he's a helluva actor and if you don't know what "Kung Fu" the series is, you should be shot.

2 things to keep in mind:
1. He's playing a "Murdering bastard" who by nature or otherwise, feels that he is above everyone / everything
2. Because he feels that he's above everyone / everything, he proves my point even more!

He starts off saying that when superman wakes up, he's superman. Not Clark Kent. Talks about how the suit he wears and his glasses as Clark Kent are the disguise. The Fluorescent blue, red, and gold underoos are HIS clothes; They're the stuff the Kents found him wrapped in.

Exactly what he says:
"Clark Kent is how Superman views us. And what are the characteristics of Clark Kent? He's weak, he's unsure of himself…he's a coward. Clark Kent is Superman's critique on the whole human race"

I don't know about you, but the first thing I think is "who the hell does he think he is?" Superman's statement to the world is "You're weak" Notice that this is in the same universe that "Batman, Lobo, Wonder Woman, Green Lantern, Green Arrow, Hawkman, The Flash, Etc." exist in. Not even mentioning the crossovers they've done with Marvel comics and Image comics. As if HE's the only answer to helping us "weak" humans out. To a point, that attitude just about craps on the Justice League which he's a member of.

Going back to Kill Bill; I'm not suggesting that this is the reason why the story played out and finished how it did, but kind of interresting how not long after "Bill" says his Superman bit, he winds up like this:

Mere moments away from having an exploded heart!

I was going to compare movies between Superman/Batman, but I think it's unnecessary and frankly, no contest. Batman wins, every time. Prove me wrong. I DARE YOU! Box-Office sales alone should be enough info for you. Not to mention that Superman 3 had Richard Pryor in a starring role. If that's not clown shoes, the badguy from Superman 4 "Nuclear Man" should be, but if that's not either, I guess I don't know what clown shoes is! ("It's pronounced nucular ya idiot, the 'T' is silent" - Peter Griffin)

Reasons why kids have inferiority complexes later in life.

Funny review about the toys that have come out for the travesty they called a "movie." (Superman Returns? are you kidding me? they couldn't come up with a more original title than that?)
http://www.i-mockery.com/shorts/superman-returns-toys/

Det vi hovedsakelig skulle trene på i kombinasjonen med oxeren var å snu slik at du får hunden på motsatt side etter en tunnel. Er det det som heter "frembytte"?
Det virket vanskelig til å begynne med, men den tredje gangen greide jeg det nokså bra. Man vil spare en del tid i konkonurranser gjennom å lære seg dette. Det krever at man løper meget fort, men man kommer i forkant på neste hinder.

I dag ble vi rådet til å prøve en ny innfallsvinkel på vippa: Jeg satte Lucky på hinderet, og belønnet han for å gå ned fra det. For så vidt det samme prinsippet som å legge bommen på bakken, men siden den her står skrått ligner det litt mer på hinderet, slik det skal være i virkeligheten. Til slutt satte jeg ham på toppen, men Nina holdt, slik at vippa ikke skulle gynge. Det gikk veldig fint, men har vi egentlig kommet videre?
Jeg frykter at vi ikke har det, fordi det er åpenbart ut fra forrige ukes testing på flytebrygger og lekeapparater at det ikke er dette hinderet, men ustabilt underlag generelt, Lucky er redd for.
Jeg tror dette må jobbes med fra flere innfallsvinkler.

Dessverre var dette siste agilitytrening før sommeren. Er det mulig; akkurat nå som jeg har tid til å trene! Juli er en håpløs måned å ta ferie i; ingenting skjer...
Bestilte noen agilitybøker fra Canis på fredag, og de er ikke sendt ennå!? Har de tatt ferie allerede kanskje?! Elendig service er det i hvert fall.