At the time I wrote on my twitter page that any startup with an interesting yarn to tell could contact me. And Plugger.com.au did. They had an interesting yarn which was appropriate for the AFR audience; you can read the story on MISAustralia.com here. It ran in this morning's AFR.

The lesson here: mainstream media does listen to Australian startups, if they talk to it.

I also had a story resulting from an interview with Shell Australia's country IT manager, Morgan Hurwitz. You can find that story here.

Η δραστήρια Κινηματογραφική Λέσχη της Ηλιούπολης προβάλλει σήμερα Τρίτη 1η Ιουλίου την ταινία «AFR» του Μόρτεν Χαρτς Κάπλερς, παραγωγής 2007 (9.00 και 11.00 μ.μ. στον Δημοτικό Κινηματογράφο Ηλιούπολης «Μελίνα Μερκούρη», Λ. Ειρήνης 50).

AFR είναι τα αρχικά του ονόματος του Δανού πρωθυπουργού Anders Fogh Rasmussen. Η ταινία είναι ένα «ψευδοντοκιμαντέρ», δηλαδή δραματοποιημένο ντοκιμαντέρ, με χρήση αρχειακού κινηματογραφικού, τηλεοπτικού υλικού και ηθοποιών, όπου «απεικονίζεται» η δολοφονία του πρωθυπουργού της Δανίας.

Το «AFR» επικρίθηκε προτού ακόμη βγει στις αίθουσες από όσους θεώρησαν το θέμα κακόγουστη καπηλεία και το παραλλήλισαν με το αντίστοιχο βρετανικό πόνημα «Death of a President» που παρουσιάζει την υποτιθέμενη δολοφονία του απερχόμενου προέδρου των ΗΠΑ Τζορτζ Μπους. .

Το ψευδοντοκιμαντέρ αφορά τη μυστική σχέση του πρωθυπουργού και του ομοφυλόφιλου εραστή του Εμίλ (Morten Hartz Kaplers) ως τη δολοφονία του πρώτου. Παρ’ όλο που ο Ρασμούσεν ήταν αρκετά δεξιός σε θέματα πολιτικής (υποστηρικτής των πολέμων του Μπους σε Αφγανιστάν και Ιράκ)

και οικονομίας (νεοφιλελεύθερος), σε διάφορα κοινωνικά θέματα ήταν ριζοσπάστης. Έτσι, π.χ. προσπάθησε να προωθήσει την υπόθεση του γάμου ομοφύλων (όχι μόνο τον πολιτικό αλλά και τον θρησκευτικό).

Η ταινία σχολιάζει μέσα από τη δική της οπτική την διεθνή πολιτική σκηνή και την πραγματικότητα των σύγχρονων media

Μολονότι εξετάζει όλες τις πιθανές εξηγήσεις της απόπειρας, που ποικίλλουν από την πολιτική συνωμοσία ως το έγκλημα πάθους, δεν ενδιαφέρεται τόσο για την πραγματική αλήθεια αλλά για να μας δείξει πώς όλοι αυτοί που διαθέτουν εξουσία και δύναμη –πολιτικοί, μεγαλοεπιχειρηματίες των ΜΜΕ, σκηνοθέτες- μπορούν να κατασκευάσουν και να επιβάλουν όποια εκδοχή της αλήθειας επιθυμούν.

Fredag starta med tur i regnet med Marielle og en liten søt hund, før jeg dro til Maria, planla og vi dro til meg. På veien stoppa vi for å handle øl. Hjem å rydde, siden en del av planen var at mine stavangerske nesten-naboer også skulle komme. Riktignok dukka de ikke opp, så det ble bare meg og Maria, men det var utrolig kos for det :) Dro på byen og etter det er det ikke så mye jeg husker (a). Jeg husker vi fant Sjarm i øl-teltet og dro han med på Kongens. Jeg husker at jeg ble overfalt av en Linda og at jeg snakka masse med Svendsen. Takk for at du backa meg opp! Så dansa jeg og Sjarm. På scena. Jadda. Jeg hadde glemt det helt til nå i kveld (a). Jeg husker jeg satt på fanget og fikk masse klem. Jeg husker at vi plutselig var på Krogs og det ble bestemt nach hos meg. Sjarm, de stavangerske nesten-naboene og meg på vei hjem. Jeg vet vi gikk tom for øl, at vi begynte på gin og at noen sovna på do. Det var IKKE sjarmerende! Vi bar han i seng.

Våkner av fyllasnorkinga til Morten dagen etterpå. Sykt dårlig og skulle på jobb som støttekontakt. Ute skinner sola litt for mye og jeg tenker at jeg ikke kommer til å orke å drikke på cowboyfesten jeg var invitert til seinere på kvelden. Sykler for å møte brukeren min, sitter på Mat & Trebåtfestivalen, tester en elgburger og den funka! Ble dårlig av å se på øl, kjøper cowboyhatt. Videre på Dickens, møter kusine, spiser, følger bruker til taxi hjem. Tar følge med kusine hjem, stopper opp for å kjøpe øl. Endelig begynt å bli bedre og det er under to timer til festen starter. Andre steder har festen alt vart i et par timer. Hjem å dusje, fikse seg og bli henta. Cowboyfesten var ikke den med mest liv i, men tok seg opp den siste halvtimen pga shotting av mystisk sak (A) Sitter på med Kristina ned igjen, hjem til meg. Batman og jeg kaster fra oss cowboyhattene og tømmer et par øl, så er man klar for byen! Jeg vet jeg hilste på mange på Krogs, at jeg fikk evig mange klemmer, at på Kongens var det kø og at Fredrikshall var tomt for alkohol rundt halv ett. Og jeg rakk ikke en mongoshot engang. Muligen like greit :P Møtte min ubiologiske mor, Gry, på O'Brians, før jeg og Batman stakk på Privat. Skuffende sted. Rømte tilbake til O'Brians, før jeg plutselig befant meg på Kroghs og det ble påspandert øl og møte med gamle kjente. Det var drita folk, grinene folk og sure folk over alt. Det var også garantert mange happy folk ute, jeg så bare ikke så mye til de :P Så var det å ta fatt på veien hjem, som egentlig var veien til nach hos nesten-naboene. En viss person ville sove, slåss, klemme, pisse og diverse annet, så tok minst 40 min å komme seg hjem. Vel hjemme for å hente øl slukna Morten på sofaen. Batman lå allerede å sov i senga. Dro på nach og endte med å sove hos en kompis pga støynivået på snorkinga til Morten :P

I dag har jeg i grunn mest vært fyllesjuk. Jeg trodde jeg kom til å dø :P Etter å ha sittet i dusjen å latt glovarmt vann bare strømme nedover, mens man tenker på hva man i all verden gjorde i går, og fikk i meg mat forsvant hodepinen. Beste kom, og vi dro på Dickens. Ble sittende når hun dro på jobb og møtte på Glen og etterhvert resten av folka på Dickens som var ferdig med skiftet. Når Maria kom fra jobb, do vi å leide film. Mein Fürher. En komedie som handler om at Hitler er for deprimert til å holde en propogandatale, så de henter en jødisk skuespiller for å få hjelp til teknikken. Ikke såååå morsom, men helt grei. Ble sittende å snakke i flere timer, før jeg syklet bort å tok en kopp te på O'Brians, siden Robert var på jobb. Å le sammen med Steiner kan være ganske så morsom. Han kan i grunn minne litt om Torgrim på AFR (for dere som vet hvem det er). Jeg tenker mer på måten å være da, enn utseende.

Det er i dag jeg hadde trengt den klemminga di....

Dagens spørsmål: Hva trenger du akkurat nå?

Edit: Retta opp diverse skivleifer ;) La ut innlegget nærmest i søvne i går.

Deasemenea Scrisoarea a inceput sa faca ecou international. Va trimitem comentariul alaturat al unui serviciu media britanic si canadian.

Strasbourg ne informeaza ca dezbaterile privind rezolutia vor avea loc probabil in septembrie. Pina atunci trebuie sa stringem numarul maxim posibil de semnaturi care vor fi inaintate Adunarii Parlamentare cu acea ocazie.

Semnarea petitiei implica doua stagii. Primul este semnarea petitiei iar al doilea validarea semnaturii. Doar semnarea petitiei nu e destul. Pentru ca semnatura sa fie inclusa in lista, ea trebuie validata intrind pe mesajul care i-l primiti inapoi din partea PetiiOnline dupa semnarea petitiei. E important deasemenea ca fiecare semnatar sa i-si dea numele intreg, deoarece numele partiale nu sint luate in considerare.

Petre Costea

Consiliul Director, AFR

Semnarea petiţiei

Comentariul LifeSiteNews

Not quite sure I'm that -- just a normal journalist :)

You can read the full story here.

In the wake of her departure the Northern Territory has replaced her role with a whole of government chief information officer position, similar to other states such as Queensland, New South Wales and South Australia.

You can find the full story here on the MIS Australia web site.

It's basically a report card about the project halfway through its four-year timeframe. You can read the story on the MIS Australia web site here.

It's been a fantastic job working at The Australian Financial Review and MIS Magazine as a technology reporter for the last year, and I can't speak highly enough of these publications and Fairfax Business Media in general.

I have especially enjoyed working with great colleagues like Josh Gliddon, Ben Woodhead, Emma Connors, Paul Smith, John Davidson, Julian Bajkowski, Chris Jenkins, Michael Crawford and many more. These guys are some of the best technology journalists in Australia and it's been a privilege to be working with and learning from them.

However when the ZDNet position came up shortly after I came back from my honeymoon this year, I knew it was the right move for me to make. I haven't been an editor in the Australian technology media yet, and I couldn't pass up the chance to oversee my own technology news team and move back into the dynamic online environment.

Of course, I came from ZDNet before I joined the Financial Review, and I am looking forward to working with great journalists there again such as Munir Kotadia, the Editor of ZDNet Australia. In addition, it'll be good to catch up with the whole CNET Networks Australia team.

CNET Networks is one of the leaders in the online media space in Australia and internationally, and their sites just keep on breaking new ground. Of course, ZDNet Australia is one of the premier business technology titles in Australia, with a long history.

Thanks to everyone who has supported me in my career!

Bildet er tatt i hagen til den norske ambassaden i Serbia.

Yes, there isn't much funding around, but people are getting on with the job and pulling in revenues anyway.

This article generated a lot of discussion within the local startup scene, including on the 2Web podcast, on the TechNation Australia web site, and on Feedcorp co-founder Ben Barren's blog. I'm sure it is being discussed on other sites I don't know about, and in addition there has been a health discussion on Plurk Twitter.

Thanks for your help everyone, and I look forward to working with you in the future.

Læs her

Hvis man ikke må ændre holdning, hindrer man jo egen udvikling og ender som en vis religion, der ikke har gennemgået en reformation. Holdningsændringer sker jo typisk fordi man er blevet klogere, verden har ændret sig eller man vil opnå et mål gennem samarbejde?

Congratulations must go to everyone who won awards; despite the fact that we all work for different companies and publications, we are all engaged in a noble endeavour, bringing quality information andentertainment to our audiences.

I currently work for the Australian Financial Review newspaper and MIS Magazine. MIS won Best Business Technology title, while the AFR won Best Industry Title.

This year, I didn't win a coveted Lizzie (the first place prize for the various categories), but I was:

• Highly commended for the Best Business Technology Journalist award
• Commended for Best Article award

Før:
I fjor på denne tiden nøt jeg varmen i Dubrovnik, Kroatia. Jeg var på en spennende to-ukers rundreise på Balkan med en haug med venner og klassekamerater fra folkehøyskolen. Vi var klare for å se massegraver, være med på minerydding via Norsk Folkehjelp. Vi var klare for å smake masse nye smaker og ikke minst oppleve enorme forskjeller. Det var under en måned igjen av skolen og for første gangen gruet jeg meg til å slutte. Hvordan ville det bli å ikke se alle disse menneskene som jeg hadde bodd så tett innpå i nesten ni måneder? Å ikke lenger se Endre sove i peisestua, spill mørke-biljard med Bernhard, lage skoleavisa Solidaritet med Mads, timeslange samtaler med Hanne og Kaja eller å suge på oppdrag med Marthe. Vi var jo et team vi to. Eller alle gangene klassen lo av Lærer-Stines fortellinger om lågasildfiske, vente på dagens sitat fra Torgrim eller bare breke til Espen. Hvordan blir det å møte alle disse menneskene igjen? Jeg har forandret meg siden AFR. Mye kanskje nettopp på grunn av AFR. Det er sant som det er sagt. Et år på folkehøyskole er absolutt et år du ikke glemmer. For hvordan kan vi glemme alle historiene til Erling, utenlandsreisene, Røros-turen der vi laget skrekkhistorier om at Rolf Joar kom til å drepe oss, fredagsvasken til Kari, vorspill på stranda eller ulovlige vorspill på skolen og alle kveldene på Café 108. Hmm.. Dette ble litt vel idyllsert , for vi kjedet oss jo. Alt var ikke fryd og gammen. Det var f. eks fantastisk å ta en dagstur til "storbyen" Gjøvik. Til tider var det krangling, diskusjoner, hatblikk, rykter og baksnakking. Man kommer ikke overrens med hundre mennesker man bor sammen med. Det er ikke naturlig. Men for å fokusere på det positive. For det var jo et bra år. Såpass må du innrømme?

På grunn av avstanden har jeg ikke lenger kontakt med disse menneskene, sånn utenom msn og facebook innimellom. Vi er spredd utover Norge, og verden. Det siste året har gått veldig fort og uendelig sakte på en og samme gang. Jeg har vært igjennom masse og blitt kjent med en hel haug bra (sånn som f. eks Kristin og Stine) og et par dårlige mennesker. Nå sitter jeg med en stor bag i sola utenfor Oslo S, mellom spor 11 og 12, mens jeg venter på toget til Moelv. Det er klart for AFR-reunion og jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg. Nå kommer toget. Og der er jammen Maren!

Etter:
Etter en to-timers togtur møtte jeg og Maren Jeanette på togstasjonen og hun kjører meg til campingplassen. Vi er uønska på skolen. Ledelsen er redd for at det skal bli fyllefesten fra helvete. Stine er allerede innkvatert på hytta vi har leid for natten. Sola skinner og den første pilsen åpnes på en hytte lenger bort. Der sitter Eirik, Linda, Ida, Anne-Marthe, Therese, Amund, Katrine, Even og en del andre. Folk er forandret, men likevel seg selv. Vi tar en runde å spør hva folk driver med nå. Noen går på BI, andre NTNU, en går frisør noen er i militæret. Tid for litt mat. Tilbake til hytta. Skifter. "Kommer dere snart til stranda?" Kaja sitter alt der og griller med Mads og Silje. Vi tusler bort til stranda. Isen ligger fortsatt kritthvit på Mjøsa og på Gjøviksiden er det fortsatt snø. Vel fremme på stranda sitter det omlag tredve mennesker. En bomblaser står for musikken, øl jekkes, pølser grilles. Folk ler og mimrer. Oi, der er Eli! Og Tora har kommet helt fra Kabelvåg. Flere kommer til og der kommer det jammen en liten gruppe førstiser. Bål tennes i midten av den store sirkelen. Alt brennbart og ikke brennbart legges på. Ingar kaster vedkubber over hodet mitt. Føler meg ikke helt trygg. La oss likegodt hive på hele pallen. Espen kommer og det mimres mer. "Husker du den gangen da..?" Slik starter samtaler. Vi snakker med de som går der i år. Spør hva de syns om skolen, hvem ha mitt gamle rom? Solen har gått ned og klokken nærmer seg halv ti. Jeg fryser i tærne til tross for ullsokker. På tide å ta fatt på veien til 108. Vi møter Hanne på veien. Klemmer. Tusler videre. Vi rekker Happy Hour og mugger med øl blir bestilt og betalt. Tragisk musikk spilles, bilder knipses og folk danser, drikker og ler. Mads headbanger. Espen på luftgitar. Eli fyller alles glass med en mugge hun fant stående på et bord ensom. Allsang til "To fulle menn" av Jokke og Valentinerne. Alt er med andre ord ved det samme gamle, men likevel så fullstendig feil. Det er førstisene som har tatt over nå. Det er deres sted, ikke vårt lenger. Jeg og Espen begynner å bli slitne idet folk begynner å danse på bordene. Tusler småfulle mot taxien med Stine. Deler taxi med to til Shell. Her er det ikke en kebabsjappe i mils omkrets. Dermed blir pølse i brød før vi går til hytta. Den er glovarm, men alle slukner rimelig fort. Nå sitter jeg på toget og tenker at jeg hadde rett. Hele dette møtet ble idyllisert. For all del, det var en superbra kveld, men la oss drøye den et par år til neste gang. 108 vil aldri bli "vårt" igjen uansett.

Dagens spørsmål: Hvis du fikk gjenoppleve en ting i livet ditt, hva ville du gjenopplevd? Og ville du gjort noe anderledes?

[Ben] Woodhead was a frequent visitor to the winner's podium, collecting individual honours as Best Industry Journalist and the top gong of Best Journalist. While he collected those awards for his work at The Australian, he also represented Fairfax Business Media, who had another successful night with MIS Magazine winning Best Business Technology Title while the Financial Review won Best Industry Title. Paul Smith was also judged to be the Best Business Technology Journalist while Julian Bajkowski won Best News Journalist.

Also, congrats to all the other winners. I was one of the judges in the "Best New Journalist" category, and it was really interesting to read around 12 nominations from this year's crop. The winner, Elissa Baxter, is a worthy winner, and it will be interesting to follow her career.

And beyond Elissa, there's some incredible talent out there. In my humble opinion, it bodes well for the future of IT journalism in this country.

Det var først da det gikk opp for meg at jeg ikke hadde tenkt på deg et par dager at jeg begynte å tenke igjen. Det plager meg noe inn i helsike i grunn. Sånn for å være helt ærlig. Hadde jeg ikke kommet til å tenke på det, ville jeg kanskje latt være å tenke på deg. Egentlig vil jeg bare snakke om det. Snakke meg tom, sånn at jeg ikke har noe mer å si. For nå går jeg bare rundt å tenker og legger skylda på deg om at du dukka opp som intet. Jeg tenker at du må holde deg borte, slik at jeg ikke skal tenke på deg. Men du holder deg jo borte, så det er jo ikke det som er problemet heller. Problemet er bare at det er deg. At det er nettopp deg. Du er hele problemet. Eller problemet er vel heller som sagt at det er nettopp deg. Vi har vært igjennom så enormt mye og lite på en og samme tid.

Jeg har den følelsen av at du lever to liv. Et med meg og et uten meg. Du er veldig glad i å fortelle om deg selv. Og det virker som det livet uten meg er enormt mye bedre. Så hvorfor orker jeg å bruke så enorme mengder energi på å tenke på deg? Tja, jeg aner ikke. Har i bunn og grunn ikke peiling. Jeg vet bare at det ikke kan fortsette sånn. Jeg er på vei til et stadie jeg ikke vil være. Jeg tok en u-sving på en vei der jeg skulle fortsatt rett frem. Jeg har begynt å finne ut en del ting. Ting jeg har visst ganske lenge, men som jeg nå har begynt å sette ord på. Iallefall i tankene mine. Og det er jo bra! (Dæven! Kan du lukte den svake luften av positivitet som nettopp fløy igjennom bloggen?)

Jeg er ganske lei, men hey! Tanken på at jeg om et halvt år forhåpentligvis befinner meg på et totalt annet kontinent er ganske så behagelig. I heart Afrika. Det finnes andre fine tanker i hodet mitt også. Som at jeg gleder meg til den første utepilsen, varme sommerkvelden med grilling og gode venner.  Eller at jeg skal på Norwegian Wood og treffe Camilla igjen og at jeg har sommerferie fra og med 21. mai. Eller at jeg gleder meg til å se folka fra folkehøyskolen på reunion neste helg.

The project commenced in 1999 but had run aground after UK-based firm Anite failed to deliver on its contract. You can read the full article here.

You can find my complete article on this scoop here on the website of MIS Magazine.