En av de tre jentene som er pågrepet i Bolivia for forsøk på smugling av 22.5 kilo kokain har hittil hatt sin 2 år gamle datter sammen med seg i fengselet. Meningen var at datteren skulle reise hjem med slektninger førstkommende mandag, da de fleste vel er enige i at et fengsel ikke er noe sted for et lite barn.

Plutselig har kvinnen, også omtalt som 21-åringen, ombestemt seg, og vil nå ha jenta hos seg i fengselet. Hun uttaler at “Det er jeg som bestemmer om hun skal sendes hjem. Ingen kan ta henne fra meg”.

Selv tror jeg at hun har forstått at det er datteren som gir henne muligheten til lettere soning i fengselet, og ved å gi opp dette “trumfkortet” vil hun bli behandlet som alle de andre kvinnene i fengselet, altså soning i fellesceller osv. Det som slår meg er den grenseløse kynismen og egosentriske holdningen dette avslører hos henne. Jeg har ikke vært spesielt imponert over hennes konsekvensanalyse fra tidligere, men dette er i overkant. Ønsker hun at datteren skal vokse opp innelåst i et fengsel i Sør-Amerika fremfor å være omgitt av familie i Norge og ha tilgang til sosiale tjenester, utdannelse osv?

Jeg er ikke kjent med hva andre personer i Norge kan gjøre for å ev. overprøve denne beslutningen, men håper at barnevern, barnefaren, andre familiemedlemmer eller øvrige myndigheter kan ta tak i dette. Jentungen er norsk statsborger, og vi bør absolutt ta vare på et uskyldig barn som har havnet i en håpløs situasjon som følge av hennes mors ekstremt dårlige vurderingsevne.